Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til den framlagte proposisjonen om ratifikasjon av avtalen mellom EØS/EFTA-statene og EU om en EØS-finansieringsordning for 2014–2021, avtale med EU og en norsk finansieringsordning for 2014–2021 og en tilleggsprotokoll til frihandelsavtalen mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap om handel med fisk, alle av 3. mai 2016.

Komiteen viser til at det ved EØS-avtalens ikrafttredelse i 1994 ble opprettet en låne- og tilskuddsordning med sikte på å bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS, at bidragsforpliktelsene skulle vare fra 1994 til1998 og at ordningen skulle opphøre etter 1998. EU-siden fremmet imidlertid krav om forlengelse for en periode fra 1999–2003 og senere i forbindelse med utvidelsene i 2004 og 2007.

Komiteen viser til at den inngåtte avtalen innebærer at EFTA/EØS-partene skal stille 1 548,1 mill. euro til rådighet for perioden 1. mai 2014 til 30. april 2021 i EØS-finansieringsordningen og 1 253,7 mill. euro i den norske finansieringsordningen for samme periode. Norges andel i EØS-finansieringsordningen utgjør 1 486 mill. euro, etter den avtalte fordelingen mellom EFTA/EØS-landene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet,viser til at regjeringen, i likhet med tidligere regjeringen, ved tilsvarende korsveier, vurderer det slik at det er i Norges interesse å medvirke til den sosiale og økonomiske utviklingen i de økonomisk svakere medlemslandene i EØS-området, og gjennom slik bidrag også fremme de bilaterale forbindelsene. Flertallet støtter dette, men vil understreke at Norge ikke er rettslig forpliktet til å videreføre finansieringsordningene ved den nye avtalens utløp, slik også regjeringen peker på. Den inngåtte avtalen forplikter bare avtalepartene til å vurdere behovet for fortsatt bistand til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller innenfor EØS.

Flertalletviser til at regjeringen vurderer forhandlingsresultatet «høyt, men akseptabelt», hensyntatt forventet inflasjon og forlengelse av avtaleperioden til syv år. Resultatet innebærer en nominell økning på 11 pst., om lag tilsvarende inflasjonen i EU de siste fem årene. Flertalletdeler denne vurderingen, men vil understreke viktigheten av regjeringens utgangspunkt, at dette er frivillige bidrag og at nivået også må stå i forhold til EUs egen innsats overfor de samme mottakerstatene.

Flertallet viser til Europaparlamentets «in-depth analysis» om Norge fra mars 2016, hvor det heter om EØS- og de norske finansieringsmekanismene:

«Norway has contributed generously towards the economic and social cohesion of the expanded EEA, allocating EUR 939 million for 2009-2014».

Flertalletviser til at kommende avtaleperiode skal videreføre ordningene med at midlene skal kanaliseres gjennom programmer, ikke enkeltprosjekter. Hovedprioriteringene i kommende periode er de samme i EØS-finansieringsordningen og den norske ordningen. Hovedområdene er:

• 1. innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft

• 2. sosial inkludering, ungdomssysselsetting og fattigdomsbekjempelse

• 3. miljø, energi, klimaendringer og lavutslippsøkonomi

• 4. kultur, sivilt samfunn, godt styresett og grunnleggende rettigheter og friheter

• 5. justis- og innenrikssaker.

Flertallet ser positivt på at miljø og klima videreføres som et hovedprioritetsområde i kommende programperiode og at det i lys av migrasjonssituasjonen i Europa er lagt vekt på å styrke samarbeidet på dette området, særlig overfor Hellas. Dette er i tråd med tidligere signaler fra Stortinget.

Flertalletser det også som positivt at tiltak knyttet til et anstendig arbeidsliv vil fortsette i den nye perioden og at det fortsatt skal avsettes én pst. av midlene under den norske finansieringsmekanismen til dette, i tråd med ønsket fra arbeidslivets parter.

Flertallet viser til at det nye i denne avtalen er opprettelse av et særskilt fond rettet mot regionalt samarbeid innenfor finansieringsordningene, noe som åpner for utvidet samarbeid med blant annet Ukraina og Moldova.

Flertallet viser til at avtalen inneholder detaljerte regler for gjennomføringen av finansieringsordningene som gir EFTA/EØS-statene gjennomføringsansvar, kontroll og ledelse, samt at også mottakerlandet har ansvar for ledelse og kontroll med at gjennomføringen skjer i tråd med avtalen.

Komiteenvil også understreke EFTA/EØS-landenes rett til å avbryte programmer, hvis forutsetningene for gjennomføringen av ulike grunner ikke lenger er til stede, og viser til regjeringens suspensjon av programmet overfor Ungarn da den ungarske regjering brøt forutsetningene for ett av programmene.

Komiteen vil understreke betydningen av at det både i Norge og mottakerlandene etterstrebes åpenhet og transparens i prosessene knyttet til tildeling, bruk og kontroll, og at det etterstrebes å involvere norske partnere der hvor dette er mulig og hensiktsmessig.

Det er etter komiteenssyn også viktig at befolkningen både i Norge og i de respektive mottakerlandene gjennom ulike informasjonstiltak gjøres kjent med programmene og resultatene av disse.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Riksrevisjonens rapport frå 2013, der Riksrevisjonen skriv at det er usikkert i kor stor grad det kan dokumenterast at dei norske EØS-midlane faktisk har medverka til sosial og økonomisk utjamning.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil understreka at norske styresmakter heile tida har presisert at Noreg ikkje har ei formell plikt til å vidareføre ordninga med EØS-midlar.

Denne medlemen noterer seg at løyvingane til EØS-midlar for perioden 2014 til 2021 er det høgaste nokon gong. Denne medlemen viser til at Senterpartiet over fleire år har føreslått å redusere løyvingane til EØS-midlar.

Denne medlemen understrekar at Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Denne medlemen viser til Europameldinga, NOU 2012:2, der det er nedfelt at store delar av det norske bidraget i EØS-midlar går til støtte av kulturarv og miljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt i kor stor grad det tener føremålet om utjamning i levekår.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på at det i innleiinga til EØS-avtala er slått fast at EØS-avtala skal opprettast «[…] på grunnlag av likskap og gjensidighet og ein samla balanse av fordeler, rettigheter og forplikting for avtalepartane». Noregs aukande utgifter til EØS-midlar og EFTA-organ ber ikkje preg av ein slik balanse.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil peike på at det finst få, truleg ingen døme på andre handelsavtalar der ein part blir pressa til å betale pengar til ein annan part, for at partane skal kunne kjøpe og selje varer og tenester til kvarandre. Denne medlemen vil her vise til ein analyse av professor i økonomi Carl Erik Schultz ved Universitetet i Tromsø, der det vert rekna ut at for å oppnå ei tollelettelse på ca. 360 mill. kroner, betaler Noreg ein kontingent til EU på fleirfaldige mrd. kroner.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det bryt med EØS-avtalas prinsipp om gjensidigheit og balanse av rettar og plikter at ein part må betale for ein gjensidig marknadstilgong.

Desse medlemene viser til at regjeringa, gjennom sitt forslag til statsbudsjett for 2016, tok til orde for omfattande kutt i norske bistandsløyvingar. Desse medlemene understrekar at norske løyvingar som skal utjamne fattigdom og sosial ulikskap, bør nyttast der ein får størst effekt av desse midlane.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det finst meir effektive måtar å motverke fattigdom på, enn å løyva millionar til føremål som kunstklubbar, flaggermusprosjekt eller landmerkar.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at regjeringa har varsla at ein vil auke bruken av EØS-midlar til å støtte migrasjons- og integrasjonstiltak i fleire av mottakslanda av EØS-midlar. Desse medlemene ser på styrking av mottakskapasiteten til fleire av EU-landa i sør som meir fornuftig bruk av midlane enn mange andre prosjekt som har motteke EØS-midlar. Desse medlemene oppmodar regjeringa om å følgje opp dette, og løyve ein større del av EØS-midlane til dette føremålet.

Markedsadgang for fisk

Komiteen viser til at de frie kvotene som ble framforhandlet i 2009 og 2013 utløp sammen med finansieringsordningene 30. april 2014, og at Norge således har stått uten en slik avtale etter dette. Komiteen ser dette som uheldig. Den nye avtalen kan ikke tre i kraft før etter sommeren 2016, og komiteenmener EU-siden må bære mye av ansvaret for dette, på grunn av omfattende interne prosedyrer.

Komiteenviser til at regjeringen vurderer den inngåtte avtalen til å gi en betydelig bedring av markedsadgangen til EU. Det er foretatt omdisponeringen av en rekke tollfrie kvoter som ikke er utnyttet, mot åpning av store, nye kvoter for filetprodukter av makrell og sildeprodukter, som krydder og eddiksild, samt torskepulver.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, merker seg likevel at Norge heller ikke denne gang har fått gjennomslag for kravet om å fjerne en rekke ubetydelige tollsatser som ville forenklet handelsregimet mellom EU og Norge, og at det heller ikke denne gang ble enighet om permanente kvoteordninger.

Flertalletvil vise til Meld. St. 101 S (2015–2016) Globalisering og handel, hvor et flertall peker på at «markedsadgangen for norsk sjømateksport er basert på et lappeteppe av avtaler og tidsbegrensede kvoter.» Flertallet viser i innstillingen til at

«Norsk Sjømat under høringen med komiteen ba om nye initiativ som kunne sikre bedre markedsadgang, noe som vil være enda viktigere om TTIP-avtalen realiseres, og mener dette må være en høyt prioritert sak for regjeringen.»

Selv om avtalen om markedsadgang for fisk til EU vurderes som en forbedring fra den utgåtte avtalen, vilflertalletunderstreke bekymringen for at norsk sjømat kan stå overfor mer krevende markedsforhold, og igjen peke på behovet for å arbeide for tryggere rammebetingelse for sjømateksport gjennom bedre handelsavtaler, også i forhold til det europeiske markedet.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den sterke eksportveksten av norsk fisk til EU, både i kvantum og verdi, har skjedd trass i alle åtvaringar i over 25 år om at tollsatsar inn til EU ville kome til å ha ein sterkt handelshindrande verknad. Alle slike profetiar er gjort til skamme. Desse medlemene viser til at hovudproblemet for ferdigvareproduksjonen i Noreg har vore høge arbeidskostnadar, mykje høgare enn til dømes i Kina, Polen og Latvia. Null-toll har særs liten påverknad på produktgrupper som allereie i dag har tilnærma null-toll, slik som t.d. ferdigproduksjon (filet, grillettar, panettar, etc.) av torsk, hyse og sei. Både Frionor og Findus sin ferdigproduksjon i Noreg er nedlagt. Ikkje på grunn av tollsatsar, men trass i at dei ikkje møtte tollsatsar som hindra salet i EU. Desse medlemene viser til at Noreg har ei rekkje tollfrie kvotar som vi ikkje har nytta. At Noreg no har bytta desse bort, talar sitt klare språk. Dagens tollsatsar til EU representerer inga avgjerande handelshindring. Desse medlemene åtvarar mot at manglande analysar av korrelasjonen mellom tollsatsar og eksportert kvantum skal styre sentrale strategival i norsk handelspolitikk.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet fremjar på dette grunnlag følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide ein studie som viser den statistiske samanhengen mellom endringar i eksportert kvantum av alle relevante sortar norsk fisk og endringar i tollsatsane på desse fiskesortane, frå 1990 og fram til i dag, til følgjande marknader: Alle dei 28 noverande EU-landa, Sveits, USA, Russland og Kina.»