Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alex-androva, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstre-parti, Bård Vegar Solhjell, deler den oppfatning at internasjonalt arbeid for økonomisk åpenhet er svært viktig for å bekjempe skatteunndragelser og bruk av skatteparadiser. Komiteen viser til at det i seinere år, og ikke minst gjennom avsløringen av de såkalte «Panama Papers», er kommet fram ny og omfattende dokumentasjon av problemets omfang og utbredelse.

Komiteen mener Dokument 8:84 S (2015–2016) klart får fram hvordan manglende økonomisk åpenhet, kapitalflukt og skatteunndragelser har en rekke samfunnsskadelige virkninger. Blant annet svekkes statsoppbyggingen, de offentlige institusjonene og derigjennom tilliten til og kvaliteten på de offentlige institusjonene. Skatteparadiser har bidratt til å hemmeligholde reelle eiere av store formuer og hindre innsyn i hvordan store ressurser gjemmes gjennom komplekse finansstrukturer.

Komiteen er enig i at problemet gjelder langt mer enn at penger unndras beskatning og at det offentlige inntektsgrunnlaget dermed uthules. Mang-lende innsyn og åpenhet gjør samfunnet sårbart for grupper involvert i internasjonal kriminalitet som narkotikahandel, menneskesmugling, våpensmugling, terrorfinansiering og andre former for grense-overskridende kriminalitet.

Komiteen er klar over at kapitalflukt er et ekstra stort problem i fattige land med relativt svake statssystemer. Fattige land med relativt svake statssystemer mister store ressurser som kunne vært brukt til å overvinne den ekstreme fattigdommen som millioner av mennesker lider under.

Komiteen mener manglende økonomisk åpenhet, kapitalflukt og omfattende bruk av skatteparadiser representerer internasjonale utfordringer. Nasjonale tiltak alene er utilstrekkelige. Internasjonale – og helst globale – tiltak må til for å få nødvendig innsyn og dermed grunnlag for å løse utfordringene effektivt.

Internasjonalt arbeid for politiske og juridiske tiltak mot skatteparadiser og økonomisk hemmelighold.

Komiteen har merket seg at Dokument 8:84 S (2015–2016) munner ut i et omfattende forslag til vedtak. Det innledes med en generell del hvor det foreslås at «Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt, i samarbeid med likesinnede land, for å bygge internasjonal støtte omkring konkrete politiske og juridiske tiltak for å bekjempe problemer knyttet til skatteparadiser og økonomisk hemmelighold».

Komiteen vil stille seg bak en slik anmodning til regjeringen og leser finansministerens svarbrev til komiteen som en bekreftelse på at dette er i samsvar med gjeldende norsk politikk og vil følges opp videre. Komiteen har merket seg at finansministeren i brevet til komiteen refererer til representantforslagets beskrivelse av kapitalflukt og skatteunndragelser som store samfunnsproblemer som krever globale løsninger, og at selv om nasjonale tiltak i seg selv er positive, er de ikke tilstrekkelige til å bekjempe denne typen problemer. Komiteen merker seg videre at finansministeren i brevet skriver: «Jeg slutter meg til representantens vurderinger av dette.» Finansministeren bekrefter også at «Regjeringen prioriterer derfor arbeidet for økt åpenhet høyt, og deltar aktivt i relevant internasjonalt samarbeid for å motarbeide hemmelighold».

Komiteen vil understreke nødvendigheten av aktivt norsk engasjement internasjonalt for å bygge internasjonal støtte omkring konkrete politiske og juridiske tiltak for å bekjempe problemer knyttet til skatteparadiser og økonomisk hemmelighold.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det pågående arbeidet mot hemmeligholdsjurisdiksjoner i flere internasjonale fora og organisasjoner, som for eksempel OECD, G20 og EU. Dette medlem mener disse prosessene ikke går på bekostning av, men komplementerer hverandre. Videre mener dette medlem at også en prosess mot en global konvensjon for økonomisk åpenhet vil komplementere og forsterke effekten av disse prosessene framfor å svekke dem. Dette medlem viser til at utviklingsland er de som rammes hardest av skatteunndragelse, aggressiv skatteplanlegging og hemmeligholdsjurisdiksjoner. I de nevnte prosessene er disse landene på sidelinjen, og dette medlem mener dette av åpenbare grunner er uheldig.

Dette medlem mener videre at det trengs insen-tiver for land som i dag ikke samarbeider, til faktisk å innordne seg og ikke undergrave andre lands skattegrunnlag. Dette medlem ser derfor for seg at en prosess opp mot sanksjonsmuligheter gjennom WTO mot ikke-samarbeidende land på økonomisk åpenhet, kan ha betydelig potensial.

Komiteen viser til at det både i representantforslaget og i brevet fra finansministeren vises til en rekke internasjonale fora hvor det pågår et viktig arbeid for å sikre økt økonomisk åpenhet slik at myndighetene kan få innsyn i og kontroll med disse kapitalbevegelsene.

Komiteen merker seg at finansministeren i sitt svar til komiteen opplyser at:

«Nylig tok Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania, i brev til G20-finansministrene, initiativ til et prosjekt for utvikling av en global standard for utveksling av opplysninger om reelle rettighetshavere, som registrert i nasjonale selskapsregistre mv. Periodisk og standardisert informasjonsutveksling om reelle rettighetshavere mellom myndighetene i de enkelte land, vil bidra til å gjøre etterforskning av økonomisk kriminalitet, hvitvasking, skatteomgåelse og skatteunndragelse enklere enn hva som er mulig under dagens ordninger for utveksling av denne typen informasjon. Initiativtakerne ser for seg at standarden for informasjonsutveksling utarbeides av OECD og FATF, hvor også Norge deltar. Det er allerede en rekke land som støtter opp om dette initiativet.»

Arbeid for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet

Komiteen viser til at andre del av forslaget til vedtak i Dokument 8:84 S (2015–2016) tar opp behovet for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet:

«Som ledd i et slikt arbeid ber Stortinget om at regjeringen tar initiativ til en diplomatisk prosess med mål om å fremforhandle en ny internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet på tvers av landegrenser, med forpliktelser til å følge et sett av minimumsregler for finansiell åpenhet og landspesifikk selskapsrapportering.»

Komiteen er kjent med at dette ble diskutert i Kapitalfluktutvalget i 2009 og at dette utvalget foreslo etablering av en slik konvensjon. Komiteen mener det ville vært en god løsning om det etableres en slik konvensjon med universell tilslutning. Komiteen er imidlertid kjent med at det foreligger ulike vurderinger av om dette sporet er det som i praksis vil gi best resultater.

I finansministerens brev til komiteen opplyses det at:

«På oppdrag fra Utenriksdepartementet utarbeidet International Law and Policy Institute (ILPI) i 2011 en rapport om mulig merverdi av en slik konvensjon. I rapporten vises det til at det allerede eksisterer en rekke internasjonale fora hvor problemstillinger knyttet til finansiell åpenhet er tema. Det konkluderes riktignok med at en konvensjon om finansiell åpenhet kan gi en merverdi i kampen mot de skader «secrecy jurisdictions» medfører, men det uttrykkes samtidig forbehold med hensyn til mulig verdi av en eventuell konvensjon. Blant annet vises det til at det virker lite sannsynlig at nasjoner som særlig legger til rette for hemmelighold og bruk av juridiske konstruksjoner som hindrer finansiell åpenhet, vil slutte seg til en konvensjon. Det uttrykkes videre skepsis til hvorvidt en konvensjon er et egnet virkemiddel for å oppnå større finansiell åpenhet.»

I ILPI-rapporten vises det også til at det i arbeidet med en eventuell ny konvensjon blant annet bør tas utgangspunkt i FATFs (Financial Action Task Force) anbefalinger mot hvitvasking og terrorfinansiering. Selv om FATF-anbefalingene ikke er folkerettslig bindende, eksisterer det også her mekanismer for å legge press på de om lag 180 land som er medlemmer eller på annen måte tilknyttet FATF.

Komiteen har merket seg at hvis en ny konvensjon skal etableres, framholder ILPI-rapporten at det blant annet bør tas utgangspunkt i Financial Action Task Force og FATFs anbefalinger mot hvitvasking og terrorfinansiering. Det anføres som en av fordelene med FATFs anbefalinger at de ikke er rettslig bindende på samme måte som en konvensjon. Det kan gjøre det lettere for den enkelte nasjon å inngå kompromisser og strekke seg lenger for å påta seg forpliktelser om finansiell åpenhet, enn hva tilfellet ville vært om disse hadde vært folkerettslig bindende, ifølge finansministeren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at det for tiden pågår et omfattende arbeid internasjonalt for å sikre økt finansiell åpenhet. Etter flertallets syn blir et strategisk spørsmål derfor hvilke spor det er mest hensiktsmessig å forfølge i arbeidet for faktisk å få gjennomslag for større økonomisk åpenhet. I sitt svarbrev til komiteen gir finansministeren uttrykk for sin vurdering av dette:

«…arbeid med og engasjement for økt finansiell åpenhet bør skje gjennom eksisterende internasjonale fora hvor vi allerede deltar, og ikke gjennom et eget, ressurskrevende arbeid for en mulig konvensjon om finansiell åpenhet. Erfaringene fra de foraene hvor vi deltar er gode, og det er her vi etter min vurdering kan få best gjennomslag for velbegrunnede synspunkter for økt finansiell åpenhet.»

Komiteenmener derfor at norske myndigheter fortsatt bør prioritere arbeidet i de internasjonale fora hvor det allerede pågår arbeid mot skatteunndragelser og kapitalflukt og for økt finansiell åpenhet.

Komiteen vil likevel ikke utelukke at det over tid vil lykkes å etablere et internasjonalt engasjement for en bindende konvensjon om finansiell åpenhet. Komiteen mener det er naturlig at også norske myndigheter bidrar til å fremme et slikt engasjement og berregjeringen holde Stortinget orientert om framtidig utvikling for et slikt konvensjonsinitiativ.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 420 S (2012–2013) jf. Meld. St. 25 (2012–2013) hvor en enstemmig komité uttalte:

«Komiteen slutter seg til regjeringens initiativer for å bekjempe ulovlig kapitalflyt, herunder opprettelsen av et sør-basert nettverk mot ulovlig kapitalflyt, initiativet til en åpenhetsgaranti for utviklingslands muligheter som vil gi bedre innsyn i utvinningsselskap, og å støtte enkeltlands arbeid med å etablere mer robuste skattesystem. Komiteen mener det er spesielt viktig at Norge tar en ledende rolle i å etablere en internasjonal dialog om økonomisk åpenhet, og mener at en internasjonal konvensjon eller avtale om økonomisk åpenhet er påkrevd.»

Dette medlem forutsetter at regjeringen arbeider aktivt med å følge opp den enstemmige innstillingen fra Stortinget. Dette medlem er klar over at det er blandede syn internasjonalt på prosessen rundt en slik konvensjon, og mener at et alternativ også kan være å utrede om en bør arbeide for et tillegg i FN-konvensjonen mot korrupsjon (UNCAC).