Kapitalflukt og skatteunndragelse er et stort samfunnsproblem. Det svekker statsoppbyggingen, de offentlige institusjonene og derigjennom tilliten til og kvaliteten på de offentlige institusjonene. Skatteparadiser legger også til rette for internasjonal kriminalitet som narkotikahandel, menneskesmugling, våpensmugling, terrorfinansiering og andre former for grenseoverskridende kriminalitet.

Kapitalflukt er et ekstra stort problem i fattige land med relativt svake statssystemer. Det er beregnet at ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland tilsvarer rundt ti ganger den bistanden de får gjennom utvik-lingssamarbeid. Fattige land med relativt svake statssystemer lider under dette.

Kapitalflukt og skatteunndragelse er ikke et nytt problem, men det har blitt aktualisert gjennom den siste tidens avsløringer. Panama-avsløringene viser at problemet med kapitalflukt og skatteunndragelse er større enn de fleste hadde forestilt seg. Statsledere går av og flere finansinstitusjoner enn DNB sliter nå med troverdigheten. Avsløringene har satt fokus på en utfordring for det internasjonale samfunnet – en utfordring som ikke bare gjelder Norge eller Europa. Skatteunndragelse og kapitalflukt er globale problemer.

Som for andre samfunnsproblemer, så krever globale problemer globale løsninger, i tillegg til nasjonale tiltak. For å øke den økonomiske gjennomsiktigheten har nasjonale regelverk vært utformet og internasjonale initiativ blitt iverksatt. Endringer av nasjonale regelverk, så som land-for-land-rapportering for selskaper og styrking av regnskapsloven, er i seg selv positive og nødvendige tiltak, men ikke tilstrekkelig for å bekjempe denne type aktivitet. De internasjonale initiativene som er iverksatt er også beheftet med svakheter ved at de ofte kun omfatter vestlige land og ofte er basert på frivillighet. Dette er ikke tilstrekkelig. Skal man lykkes med å redusere betydningen av skatteparadisene må det skje koordinert.

Mange av sakene som er avslørt den siste tiden, innebærer ikke nødvendigvis lovbrudd, men tilrettelegging for hemmelighold som har vist seg å være brudd på normer og forventninger i samfunnet. Reaksjonene viser at normer er viktige for å påvirke og endre adferd, også innenfor næringslivet. Men reaksjonene er også et tydelig uttrykk for at bedrifters samfunnsansvar handler om mer enn bare å søke maksimal profitt. Og til slutt viser reaksjonene at regelverket henger etter normene på dette feltet. Det er et tydelig behov for strengere regler og tettere internasjonalt samarbeid for å sikre økonomisk åpenhet.

Det finnes en rekke internasjonale fora hvor økonomisk åpenhet behandles, og en rekke retningslinjer om hvordan stater bør opptre og samarbeide. Disse er imidlertid sjelden globale av karakter. OECDs CRS-initiativ (the Common Reporting Standard) og avtalen om automatisk utveksling av finansielle opplysninger er et viktig skritt i riktig retning, men det er viktig å huske at dette er et OECD-ledet initiativ. Det er drevet frem av rike land med utgangspunkt i deres egne særinteresser. Den bidrar for eksempel lite til å hjelpe fattige land med å begrunne kapitalflukt.

EU-kommisjonen har fremmet et forslag om skjerpede åpenhetskrav. EU-parlamentsmedlem og korrupsjonsjeger Eva Joly kritiserer forslaget med at det unødig sporer debatten over på hva skatteparadiser faktisk er, uten at det i dag foreligger noen form for enighet om en slik svarteliste. Joly viser til at det er veldig enkelt å få til en ordning som forhindrer skatteflukt – nemlig at alle flernasjonale selskaper må rapportere fra alle land.

Det man trenger er en global avtale, som er juridisk bindende og der alle land har mulighet til å delta på likefot. Kun på den måten kan man tette flere av de hullene som har blitt avslørt. Man løser ikke prob-lemene knyttet til skatteparadiser og økonomisk åpenhet ved å la de som vil minst, bestemme mest.

Norge har vist globalt lederskap gjennom arbeidet med konvensjonen mot klasevåpen og de siste årene for å legge til rette for FNs arbeid med Financing for development. Norge er derfor kompetanse- og omdømmemessig i en svært god posisjon til å bygge internasjonal støtte omkring konkrete politiske og juridiske tiltak for å bekjempe problemer knyttet til skatteparadiser og økonomisk hemmelighold. Som vertskap for Extractive Industries Transparency Initiative, som en stor aktør i det globale aksje- og finansmarkedet gjennom Statens pensjonsfond utland, og ikke minst fordi landet har en rekke internasjonale selskap med stor statlig eierandel, har Norge en egeninteresse i å drive fram en diplomatisk prosess med mål om å fremforhandle en ny internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet på tvers av landegrenser, med forpliktelser til å følge et sett av minimumsregler for finansiell åpenhet og landspesifikk selskapsrapportering.

Avtalen må sikre at banker og næringsliv fra landene som signerer konvensjonen, ikke bruker banker i land som ikke har forpliktet seg til å følge et sett av minimumsregler for finansiell åpenhet og landspesifikk selskapsrapportering.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt, i samarbeid med likesinnede land, for å bygge internasjonal støtte omkring konkrete politiske og juridiske tiltak for å bekjempe problemer knyttet til skatteparadiser og økonomisk hemmelighold. Som ledd i et slikt arbeid ber Stortinget om at regjeringen tar initiativ til en diplomatisk prosess med mål om å fremforhandle en ny internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet på tvers av landegrenser, med forpliktelser til å følge et sett av minimumsregler for finansiell åpenhet og landspesifikk selskapsrapportering.»