Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse ble opprettet våren 2014, og at meldingen således omhandler driften i første fulle, ordinære driftsår. Komiteen merker seg at arbeidet i 2015 har antatt større bredde enn bare besøk.

Komiteen viser til at forebyggingsenheten gjennomførte fem varslede, sju uvarslede og tre delvis varslede besøk, og merker seg at enheten planlegger å fortsette med en slik kombinasjon av metoder fremover.

Komiteen viser til at tvangsbruk er svært inngripende og alvorlig, og noterer at forebyggingsenheten har vært nødt til å påpeke flere forhold der det er formelle mangler, eller der tiltakene kan fungere som forsterkning av en allerede vanskelig situasjon. Enheten viser til at fare for selvskading og selvmord er en av de mest brukte begrunnelsene for sikkerhetscellevedtak, samtidig som nettopp bruken av slike celler kan føre til, og forsterke, sannsynligheten for selvmord og selvskading.

Komiteen understreker at enhetens observasjoner må tas på stort alvor, og viser til at det pekes på manglende dokumentasjon, og på flere former for tvangsbruk som kan være i strid med hva som er til beste for den som utsettes for tvang, og i strid med våre menneskerettslige forpliktelser.

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen skriver at «Utlendingsinternatet [Trandum] fremstod ikke som et egnet sted for barn.» Komiteen understreker at dersom barn skal oppholde seg på Trandum, må forholdene være slik at det er et egnet sted for barn.

Komiteen merker seg Sivilombudsmannens grundige vurderinger knyttet til helsepersonell og deres potensielle rollekonflikter i møtet med tvangsbruk, og er tilfreds med at meldingen understreker at dette arbeidet vil ha oppmerksomhet videre.

Komiteen viser til Sivilombudsmannens påpekning av at det, knyttet til norske fengselsplasser i Nederland, fortsatt ikke er klart hvordan Norges forpliktelser etter torturkonvensjonen overholdes, og hvordan forebyggingsorganene skal utøve sine mandater. Komiteen forutsetter at dette avklares.