Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Torhild Aarbergbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:124 S (2014–2015) som tar opp flere tiltak med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift som en oppfølging av rovviltforliket i 2011. Det er i forslaget vist til de store utfordringene med tap av dyr på grunn av rovdyr, og at det er behov for økt kunnskap om rovdyrpolitikkens følger for reindriftsnæringen.
Komiteenvil påpeke at den rovdyrpolitikken som føres i Norge skal være i samsvar med rovviltforlikene fra 2004 og 2011, og innenfor rammen av Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og den todelte målsettingen om at vi skal ha rovdyr og beitedyr i Norge. All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet. Det er viktig å arbeide videre med målet om reduserte konflikter.
Komiteen vil videre vise til Dokument 8:163 S (2010–2011), pkt. 2.2.8, som sier:
«Det skal iverksettes nødvendige tiltak både innenfor rovdyrforvaltningen og reindriften med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift.»
Forslagsstillerne peker på behovet av økt kunnskap om rovdyrpolitikkens følger for reindriftsnæringen, og effektive tiltak for å redusere rovdyrkonfliktene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er enig i dette. De siste årene er det igangsatt flere prosjekter med mål om å få mer kunnskap om denne problemstillingen. I 2014 ble et nasjonalt overvåkningsprogram for tamrein startet opp med formål å overvåke og beregne produksjon og tap i reindriften som følge av rovvilt. Videre har Landbruks- og matdepartementet igangsatt en vitenskapelig gjennomgang av rovviltbestandenes betydning for ulike deler av landbruket, inkludert samisk reindrift, og som forventes ferdig i juni 2016. Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen av 9. oktober 2015, som er vedlagt, at det ikke bør settes i gang en ny evaluering av samisk reindriftsnæring før de allerede igangsatte prosjektene er sluttført og vurdert. Flertallet er enig i disse vurderingene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at alt for lite er gjort for å oppfylle rovviltforlikets pkt. 2.2.8 – om å hensynta den samiske befolkningens interesser i rovviltforvaltningen. Mange steder i landet opplever reindriftseiere et sterkt rovdyrpress blant annet fordi de driver reindrift i kjerneområder for flere av de store rovdyrene.
Dette medlem vil videre vise til at i kalvingsperioden opplever reindriften store tap av dyr på grunn av angrep fra rovdyr. Dette medlem er av den oppfatning at de konsekvensene som rovviltforliket har, særlig for den sørsamiske befolkningen, må gjennomgås.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kombinasjonen av rovdyrangrep og tap på grunn av kongeørn gjør situasjonen for samiske næringsutøvere ekstra vanskelig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at dette ikke kan fortsette slik som i dag dersom reindriftsnæringa, og i særdeleshet den sørsamiske reindriften, skal kunne overleve.
Dette medlem registrerer at storsamfunnet synes å ha vanskelig for å ta disse problemstillingene inn over seg, og at lite blir gjort for å forebygge og å redusere rovdyrangrep i reindriftsnæringa. Dette medlem mener en rekke tiltak kunne vært iverksatt for å oppfylle rovdyrforlikets pkt. 2.2.8 – om tiltak for å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift. Slike forebyggende tiltak vil ligge innenfor rovdyrforlikets byrdefordelingsprinsipp.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå rovdyrpolitikkens virkninger for samisk reindriftsnæring.»
«Stortinget ber regjeringen stille midler til rådighet for ekstraordinære forebyggende tiltak under kalvingsperioden for rein.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå antall ynglinger for de fire store rovdyrene i samiske områder og vurdere en reduksjon basert på byrdefordelingsprinsippet.»
Komiteen vil peke på at det brukes betydelige midler over statsbudsjettet for å forebygge skade på husdyr og tamrein, og for å dempe konflikter. Hoveddelen av disse midlene fordeles til nemndene i de 8 rovviltregionene, og både privatpersoner, organisasjoner og kommuner kan søke om støtte til tiltak. Det er de regionale rovviltnemndene som prioriterer bruken av midlene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at Stortingets føringer for en tydelig soneforvaltning er fulgt opp gjennom at alle rovviltnemndene er blitt bedt om at soneinndelingene skal forvaltes enda tydeligere. Etter rovviltforliket skal det være en lav terskel for å ta ut skadegjørere i prioriterte beiteområder, samtidig som det skal være en høyere terskel i yngleområder for rovvilt. Lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av rovvilt, herunder jerv. Videre utføres det hvert år skadefelling på jerv som et skadereduserende tiltak.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at det de siste årene har vært vanskelig å holde jervebestanden på det vedtatte målet, og er fornøyd med at regjeringen har gjort forskriftsendringer som åpner for nye virkemidler for å effektivisere jakten.
Dette flertallet mener det kan være rom for en enda tydeligere soneforvaltning enn i dag, men at dette ansvaret ligger hos de regionale rovviltnemndene. Nemndene fastsetter prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder, og har den nødvendige kunnskapen til å gjøre nødvendige avveininger mellom hensynet til beitenæringen og fastsatte bestandsmål.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at jerv er en totalfredet art i Norge, men at det eksisterer unntaksbestemmelser både i internasjonale forpliktelser og nasjonale lovverk for å tillate felling etter nærmere vilkår. Etter naturmangfoldloven kan felling av jerv tillates for å avverge skade på husdyr og tamrein, men at uttak ikke skal true bestandens overlevelse og at formålet ikke kan nås på annen måte. Flertallet mener av den grunn det ikke kan åpnes opp for en stående jaktlisens på jerv i sørsamiske reinbeiteområder utenfor yngleområdene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen utvide uttaket av jerv i reinbeiteområdene før kalving dersom kvotene på jerv i regionen ikke er tatt ut under den ordinære lisensjakten.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en stående fellingstillatelse på jerv i sørsamiske reinbeiteområder utenfor rovdyrsonen.»
Komiteen har merket seg at Stortinget i 2004 vedtok et bestandsmål for kongeørn på 850–1200 hekkende par, og at kongeørn fra 2012 er en del av det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt. Det er viktig å ha gode og dokumenterte tall på bestanden av kongeørn.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Rovdata i 2015 la frem nye tall, som viser at det de siste fem år har vært 963 hekkende par med kongeørn i Norge. Flertallet har merket seg at det oppdaterte bestandstallet viser at bestanden er innenfor det målet Stortinget har vedtatt, og mener at det derfor ikke er grunnlag for å vurdere et nytt bestandsmål for kongeørn. Flertallet viser til statsrådens svarbrev til komiteen av 9. oktober 2015, og tar dette til etterretning.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil også peke på de foreløpige konklusjonene i «Midt-Norge prosjektet på kongeørn som tapsårsak for sau og lam», gjennomført i regi av NINA i Rødsjø beiteområde i 2014 og 2015. Resultatene viser at kongeørn forårsaker betydelige tap av lam i området, og at 5–6 pst. av lammene som ble sluppet på beite, ble tatt av kongeørn.
Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at tidligere studier i Norge har funnet betydelige lavere tap til kongeørn (0–2,5 pst.).
Komiteen ber om at prosjektet på Fosen og i Troms videreføres. Dette for å sikre mer kunnskap om kongeørn som skadevolder på beitedyr.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at Klima- og miljødepartementet vurderer om det skal gjøres endringer i forvaltningen av kongeørn, og at det allerede er satt i gang en prosess der Kontaktutvalg for rovviltforvaltning er bedt om en uttalelse i saken. Flertallet er opptatt av at kongeørn er en fredet art, men at det er viktig å ha lave tap av sau og tamrein til kongeørn, og at det skal ytes full erstatning der beitedyr er tapt til kongeørn.
Flertallet ber Klima- og miljødepartementet sende på høring forslag til endringer av bestemmelsene om skadefelling, som målrettet kan bidra til færre tap av beitedyr til kongeørn i områder med særskilt skadeomfang.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ber regjeringen også igangsette en forsøksordning for forvaltning av kongeørn innenfor rammene av rovviltforliket. En ordning begrenses til områder på Fosen-halvøya og i Troms, hvor kongeørn er stedvis en stor utfordring for beitedyr. En slik forsøksordning vil bidra til verdifull kunnskap om forvaltningspraksis.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser positivt på et prøveprosjekt om kongeørn på Fosen og i Troms, men er overrasket over at det indirekte sås tvil om resultatene fra prosjektet i Fosen. Disse synes, etter dette medlems mening, å være udiskutable. Dette medlem mener et prosjekt om kongeørn også må omfatte Namdalen med særlig fokus på virkningene kombinasjonen jerv, bjørn og kongeørn har for reindriften.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at også Namdalen inkluderes i forsøksordningen for forvaltning av kongeørn, med særlig fokus på virkningene kombinasjonen jerv, bjørn og kongeørn har for reindriften.»
Dette medlem viser til at Fylkesmannen ikke kan gi fellingstillatelse av kongeørn utelukkende for å forhindre fremtidige skader ifølge rovviltforskriften § 12. Dette medlem mener at både de store utfordringene med tap av beitedyr, og bestandssituasjonen for kongeørn tilsier at fellingstillatelse må kunne gis før en skadesituasjon er oppstått.
Dette medlemfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å endre rovviltforskriften § 12 slik at fellingstillatelse på ørn skal kunne gis før en skadesituasjon er oppstått.»
Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er godt fornøyd med at antallet kongeørn har økt gjennom aktiv naturforvaltning, slik at vi i dag har en livskraftig kongeørnbestand. Disse medlemmer vil advare mot å gjøre endringer i skadefellingsbestemmelsene nå.