Jeg viser til brev av 13.01.2016 fra Familie-
og kulturkomiteen med oversendelse av representantforslag Dokument
8:26 S (2015-2016) fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Line
Henriette Hjemdal, Kirsti Bergstø og Une Aina Bastholm om å forebygge
kroppspress blant barn og unge. Komiteen ber om departementets vurdering
av forslaget. Representantene har fremmet følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen
i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at
barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt,
og reklame i det offentlige rom spesielt.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
mer kunnskap om årsakene til at barn opplever kroppspress og sliter
med dårlig selvbilde.
3. Stortinget ber regjeringen foreslå endring
av markedsføringsloven i bestemmelsen om god markedsføringsskikk,
markedsføringsloven § 2, som presiserer at annonsører skal sørge
for at reklamen ikke viser et urealistisk eller usunn skjønnhetsideal,
blant annet gjennom retusjering.
4. Stortinget ber regjeringen foreslå endring
av markedsføringsloven § 21, som regulerer god marekdsførings skikk
overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og
motvirke kroppspress mot unge spesielt.
Jeg synes det er positivt at representantene
er opptatt av barn og unges psykiske helse, ogjeg vil først få presisere
at regjeringen er opptatt av å prioritere psykisk helse. Dette kommer
klart frem allerede i Sundvollen-erklæringen. Her slås det fast
at regjeringen vil bedre lavterskel og forebyggende tilbud til unge,
som skolehelsetjenester og helsestasjoner og bekjempe tabuer og
sørge for et bedre forebyggende arbeid mot selvskading og selvmord.
Regjeringen melder i Folkehelsemeldingen, jf. Meld.
St. nr 19 (2014-2015) at psykisk helse skal få en større plass i
folkehelsearbeidet. Flere skal oppleve god psykisk helse og de sosiale
helseforskjellene i psykisk helse skal reduseres. Regjeringen vil
skape et samfunn som i større grad fremmer psykisk helse gjennom
å legge mer vekt på forhold som fremmer mestring, tilhørighet og
opplevelse av mening.
I primærhelsemeldingen ,jf. Meld. St. nr 26 (2014-2015)
melder regjeringen at den vil bedre det forebyggende og helsefremmende
helsetilbudet til barn og unge i kommunene, og at helsestasjons-
og skolehelsetjenesten skal styrkes og videreutvikles ved å øke
antallet årsverk, skape mer flerfaglighet og å tydeliggjøre tjenestens
kjerneoppgaver. I 2014 ble helsestasjons og skolehelsetjenesten
styrket gjennom økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner.
Tjenesten ble styrket med ytterligere 270 mill. kroner
i 2015 gjennom vekst i kommunenes frie inntekter, til sammen 455
mill. 2015-kroner. Styrkingen innebærer om lag 400-450 årsverk,
dersom alle midlene ble brukt til økt årsverksinnsats i tjenestene.
Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016 vil
regjeringen ytterligere styrke helsestasjons og skolehelsetjenesten,
inkludert jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens
frie inntekter er grunngitt med en styrking av disse tjenestene,
jf. Kommunal- og modemiseringsdepartementet, Berekningsteknisk dokumentasjon
til Prop. 1 S (2015-2016), Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar
2016, Grønt hefte.
Ved å styrke kommunenes frie inntekter, slik
at kommunene for eksempel kan videreutvikle helsetjenesten til barn,
ungdom og vordende foreldre, vil regjeringen bidra til å løfte det
viktige arbeidet i kommunene. Kommunene står i en unik posisjon
til forebygging, helsefremmende arbeid og tidlig diagnostikk og
intervensjon, jf. Trygghet, deltakelse og engasjement -regjeringens
arbeid for barn og ungdom, utgitt av BLD.
Forslagsstillerne nevner «Reklameheftet» som Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet gav ut høsten 2013.
Dette er et konkret tiltak for å bedre de unges bevissthet og kritiske
tenkning knyttet til ulike former for reklame. Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet arbeider for at det skal være tilgjengelig
gode verktøy for å gi barn og unge god opplæring i forbrukeremner
og skape bevisste holdninger til reklame.
Psykiske helseplager er en av de store helseutfordringene
blant barn og unge i dag, jf. Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens
primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet har som kjent
igangsatt et arbeid med en ungdomshelsestrategi som skal legges fram
i 2016. Det overordnede målet i strategien er at ungdom og unge
voksne skal ha de beste forutsetninger for å leve gode liv og oppleve
mestring fysisk, psykisk og sosialt. Disse forutsetningene påvirkes
og skapes primært på andre arenaer enn i helsetjenesten; på skolen/universitet/høyskole,
i hjemmet, på fritidsarenaer og på arbeidsplassen, men det er også
viktig med tilgjengelige, gode og koordinerte helse- og andre tjenester,
når det er behov for det.
Strategien skal blant annet belyse hvordan man sikrer
tilgjengelighet, kapasitet og godt koordinerte tjenester til ungdom.
Problemstillinger knyttet til psykisk helse og samfunnets press
er to av flere sentrale områder som behandles i strategiarbeidet.
Strategien skal være tverrdepartemental.
I forbindelse med at det arrangeres Ungdoms- OL
på Lillehammer skal Helse- og omsorgsdepartementet arrangere et
toppmøte om ungdom og helse. Overordnet tema for toppmøtet er utfordringer
knyttet til ungdoms psykiske og sosiale helse. Det vil bli invitert
foredragsholdere som kan snakke om blant annet kroppsfokus i idretten.
Folkehelseinstituttet vurderer at det er en
økning i psykiske plager blant unge og at man trenger mer kunnskap
om årsakene til dette. Enkelte studier viser at det er sammenheng
mellom kroppspress gjennom media/sosiale medier og dårlig selvbilde,
men det er behov for mer sikker kunnskap om årsakssammenhenger.
I Folkehelsemeldingen, jf. Meld.St. 19 (2014-2015)
slår regjeringen fast at psykisk helse skal fi1 en større plass
i folkehelsearbeidet og at psykisk helse skal inkluderes som en
likeverdig del av folkehelsearbeidet. Den nye handlingsplanen om
kosthold som er under arbeid vil også inneholde kunnskapsstatu s om
kosthold og psykisk helse. Helsedirektoratet har bestilt rapporter
fra ulike forskningsmiljøer som blant annet retter seg mot stress,
press og psykisk helse, ensomhet og mobbing. Disse vil være viktige
kilder til kunnskap for å motvirke kroppspress og styrke barn og
unges psykiske helse.
I Tiltaksplanen En god barndom varer livet ut
– Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn
og ungdom (2014-2017), i tiltak 10 Livsmestring i skolen vil en
skape et rom for samtaler om psykisk helse, vold, overgrep, seksualitet, kroppspress,
prestasjonspress, digital mobbing, familieproblemer, omsorgssvikt,
kjønnsroller og kjønnsidentitet m.m.
Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU),
i samarbeid med organisasjoner som Barnevernsproffene, Mental helse
ungdom, Landsforeningen for barnevernsbarn, Ungdom og Fritid, Elevorganisasjonen
m.f" konkretiserer og videreutvikler disse signalene til et innspill
som kan vurderes brukt i skolen. Innspillet vil bli vurdert av Utdanningsdirektoratet
i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
anerkjenner at det er utfordringer knyttet til markedsføring og
kroppspress, og som nevnt over bør det iverksettes tiltak for å
søke å begrense dette. Departementet vurderer det imidlertid ikke
som hensiktsmessig, slik forslagsstillerne foreslår, å innføre et
forbud mot reklame som viser et «urealistisk eller usunt skjønnhetsideal»
i markedsføringsloven.
Reklame som skaper kroppspress kan allerede
i dag være forbudt etter markedsføringsloven § 2 forutsatt at tiltaket
også innebærer en krenkelse av grunnleggende moraloppfatninger eller
likestilling mellom kjønnene.
Å forby reklame med urealistiske eller usunne skjønnhetsideal
for å motvirke kroppspress vil skape store utfordringer knyttet
til den nærmere grensegangen.
Et annet spørsmål er om det er hensiktsmessig
å regulere dette i markedsføringsloven . Dagens markedsføringslov
skal først og fremst ivareta forbrukernes økonomiske interesser.
Forbrukernes helse er ikke et hensyn som markedsføringsloven skal
ivareta.
Når det gjelder forslaget fra forslagsstillerne
om gjennom lovendring å hindre all reklame rettet mot barn, vil
dette etter departementets vurdering neppe være i tråd med direktivet
om urimelig handelspraksis (2005/29), og dermed Norges EØS-rettslige
forpliktelser.