Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av
7. april 2016 vedlagt representantforslagene 70 S (2015–2016), 73
S (2015–2016) og 75 S (2015–2016) til uttalelse.
Vedlagt følger uttalelsen til forslag 73 S –
"Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
for implementering av mobil helseteknologi. Stortinget ber regjeringen
så raskt som mulig tilrettelegge for bruk av nye verktøy og metoder
for pasientkontakt som en formalisert del av primær- og spesialisthelsetjenesten.
Stortinget ber regjeringen utarbeide en teknologinøytral finansieringsmodell som
gir nye insentiver til bruk av ulike typer helseteknologi i helsetjenesten".
Satsing på IKT er én av seks bærebjelker for
å skape pasientens helsetjeneste. Tilrettelegging for økt og sikker
elektronisk kommunikasjon med brukere i helsetjenesten er viktig
i dette arbeidet. Nye teknologiske verktøy gjør at det åpner seg
andre behandlingsmuligheter, både i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Jeg er opptatt av at vi bruker disse mulighetene på en god måte.
Det er tatt nasjonale grep om IKT-utviklingen
i sektoren. Det langsiktige målbildet er én innbygger – én journal.
For å sikre bedre nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen, opprettet
jeg Direktoratet for e-helse 1. januar i år. Direktoratet skal samarbeide
med helseforetakene, kommunene og øvrige relevante fagmiljøer. Jeg
vil også bruke regelverket som virkemiddel for å sikre nasjonal
koordinering, innføring, bruk og standardisering av IKT-løsninger.
Forskrift for IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren er allerede
innført. Forskriften stiller krav til alle virksomheter i helse-
og omsorgstjenesten som yter helsehjelp, herunder sykehus, kommunal
helse- og omsorgstjeneste, fastleger, tannleger mv. Jeg vil løpende
vurdere om dagens hjemler er tilstrekkelig for å oppnå målet om
felles IKT-funksjonalitet i helse- og omsorgssektoren.
Mobil helseteknologi og velferdsteknologi er viktig
for å styrke pasientens/brukerens mestring i hverdagen og gi bedre
utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser. Slik teknologisk assistanse
bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og den enkeltes
evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for nedsatt funksjonsevne.
Velferdsteknologi, og som en del av dette, mobil helseteknologi,
inngår i dag i nasjonal handlingsplan for e-helse (2014–2016). Det
pågår arbeid med utarbeidelse av ny nasjonal handlingsplan for e-helse.
Mobil helseteknologi vil være et innsatsområde i den nye handlingsplanen.
Mobil helseteknologi er en del av Nasjonalt
velferdsteknologiprogram. Programmet består av flere prosjekter
hvor kommuner prøver ut teknologi for trygghet og mestring. Blant
annet brukes velferdsteknologi og mobil helseteknologi i oppfølging
og behandling av personer med kroniske sykdommer på avstand. Hovedmålet
er å sikre best mulig grunnlag for nasjonal utbredelse, slik at
velferdsteknologi og mobil helseteknologi blir en del av det ordinære tjenestetilbudet
i fremtiden.
En viktig del av programmet er følgeforskning. Oslo
kommune deltar i det nasjonale prosjektet, og har dokumentert store
besparelser ved bruk av velferdsteknologi for oppfølging og behandling
av personer med kroniske sykdommer. Dette omfatter også mobilteknologi
som nettbrett og tilhørende sensorer for måling av vekt, blodtrykk,
pust mv. Resultatene viser store samfunnsøkonomiske gevinster. Bruk
av sykehus og hjemmesykepleietjenesten sank blant brukerne som tok
teknologien i bruk. Samtidig får brukeren en merverdi gjennom mestringsfølelse
og frihet til å kunne ta ansvar for eget liv og helse.
Norge deltar også i et prosjekt under Verdens helseorganisasjon
og Den internasjonale telekommunikasjonsunion, Be He@lthy – Be mobile.
Formålet med prosjektet er å benytte mobilbaserte verktøy som et
virkemiddel i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer.
Prosjektet startet opp høsten 2014 og vil vare i 3–4 år. Direktoratet
for e-helse har det operative ansvaret for prosjektet i Norge, og
har bl.a. etablert et nasjonalt prosjekt for utprøving av mobile
helseløsninger.
Digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse-
og omsorgstjenesten enklere og gi nye muligheter for å involvere
pasienter på en annen måte enn i dag. Arbeidet med å etablere digitale tjenester
til innbyggerne er et prioritert område, og den nasjonale helseportalen,
helsenorge.no, utvikles kontinuerlig med nye tjenester. I år utvikles
og testes digital dialog mellom innbygger og fastlege, der innbyggerens
skal kunne bestille time hos fastlegen, stille spørsmål til legen
og fornye resepter. Pasienten får tilgang til tjenesten via helsenorge.no
og fastlegen får tilgang til dette via sin elektroniske pasientjournal.
Tilsvarende prosjekter finnes også i andre kommunale helse- og omsorgstjenester
og i spesialisthelsetjenesten. Dette vil forbedre og forenkle kommunikasjonen
mellom innbygger og helsepersonell.
Det er også utviklet et personlig helsearkiv
som del av helsenorge-portalen. Intensjonen er at innbyggerne skal
gis mulighet til å lagre egne helseopplysninger og sensitiv helseinformasjon som
kan brukes i dialog med helsetjenesten. Samtidig gir det helsetjenesten
mulighet til å levere fra seg informasjon som enkelt kan gjøres tilgjengelig
for pasienten via helsenorge.no. I første omgang skal løsningen
brukes for å understøtte løsning for digital dialog mellom innbygger
og fastlege. Dette vil også kunne brukes for tilsvarende kommunikasjon
mellom innbygger og spesialisthelsetjenesten, og mellom innbygger
og kommunale helse- og omsorgstjenester.
Tilgang til gode, brukervennlige og sikre IKT-løsninger
er viktig. Like viktig er det at disse løsningene faktisk brukes.
Telemedisinske løsninger, med enkelte forbehold, inngår i ordningen
med innsatsstyrt finansiering. Fra 2016 er det også innført aktivitetsbasert
refusjon for sykehusene for nettbaserte behandlingsprogram innen
psykisk helsevern.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag "å utrede
videreutviklingen av finansieringsordningen med sikte på å understøtte
medisinsk praksis som følger av teknologisk innovasjon. Herunder
ligger problematikk knyttet til definisjon av aktivitet: hvordan
denne skal registreres, måles og telles; samt hvordan aktiviteten
best kan inkluderes (pasientforløp eller enkelthendelser) i aktivitetsbasert
finansiering". Oppdraget har frist i 2017.
Som et ledd i arbeidet med at helse- og omsorgstjenesten
blir mer digital, vurderes det hvordan finansieringsmodellene og
økonomiske virkemidler skal innrettes slik at de understøtter nye
arbeidsformer og bruk av digitale løsninger, jf. Meld. St. 26 (2014–2015)
Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
For å stimulere til å ta i bruk nye løsninger
og nye arbeidsmåter, ble det i 2013 etablert en egen takst for e-konsultasjon
mellom innbygger og fastlege. Vi vurderer hvordan legenes takstsystem
skal utvikles videre etter hvert som nye løsninger nå utvikles og
tas i bruk.
En viktig del av arbeidet med velferdsteknologi og
mobil helseteknologi er at både pasienter, pårørende og helsepersonell
skal ha tillit til at opplysninger blir behandlet på en trygg og
sikker måte. Helseopplysninger skal være tilgjengelige for helsepersonell
med tjenstlig behov. Samtidig skal opplysningenes konfidensialitet
og integritet ivaretas.
IKT-løsninger blir viktige for å styrke personvernet.
Løsninger for sikker identifisering av helsepersonell, tilgangsstyring
og loggføring av oppslag sikrer kontroll over hvem som har vært inne
og sett på dine helseopplysninger. Innbyggeren sikres innsyn og
kontroll via helsenorge.no.
Som en del av arbeidet med mobil helseteknologi,
arbeider Direktoratet for e-helse med å utrede godkjenningsordninger
for mobil helseteknologi. I første omgang arbeides det for å utvikle
en selvdeklareringsordning for helseapper. I første fase ønskes
det å satse på utvikling av kvalitetskriterier, slik at leverandøren
selv kan verifisere at programvaren/appen tilfredsstiller krav til
informasjonssikkerhet, personvern og andre funksjonskrav.