Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til representantforslag fra Arbeiderpartiet om implementering av mobil helseteknologi. Representantforslaget viser til at det i dag finnes mobilteknologi som kan hjelpe pasienter med å generere, samle inn, sende og få kvalifisert tilbakemelding på data om egen helse. Forslagstillerne refererer til Teknologirådets rapport fra 2015 som fremhever hvordan mobil helseteknologi kan gi kronikere et bedre behandlings- og oppfølgingstilbud, samtidig som det er kostnads- og tidseffektivt for staten. Forslagsstillerne viser også til en rapport fra SINTEF som fremhever Norges gode digitale infrastruktur, som gir et større mulighetsrom for digitalisering av helsetjenestene. Forslagsstillerne mener at det i dagens situasjon, hvor infrastrukturen er til stede og mange pasienter allerede har tatt i bruk mobil helseteknologi, er nødvendig at myndighetene kommer på banen. Forslagsstillerne peker på at myndighetene bør stille personvernkrav til selskapene som leverer mobil helseteknologi, slik at pasientene har råderett over egne data.

Komiteen mener helsesektoren har uutnyttede muligheter når det kommer til mobilteknologi. Komiteen mener det er behov både for å identifisere sykdom tidligere, forebygge, for å styrke pasientmedvirkningen når sykdom inntreffer, og fjerne tidstyver og unødvendige kostnader i helsevesenet, og at økt bruk av mobilteknologi vil være én av løsningene på flere av disse utfordringene, spesielt for kronikere. Komiteen viser til SINTEFs rapport om Norges gode digitale infrastruktur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til regjeringens satsing på helseteknologi og viser til at dette blant annet er synliggjort gjennom det nyopprettede Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse har flere prosjekter gående under nasjonalt velferdsteknologiprogram, deriblant et nasjonalt velferdsteknologiprosjekt for behandling og oppfølging av kronisk syke. I tillegg er det et uttalt mål i Omsorg2020 at velferdsteknologi skal være en integrert del av omsorgstjenestene i 2020.

Komiteen peker på at målene for bruk av helseteknologi vil være vanskelige å nå uten en justering og modernisering av finansieringsmodellene i helsevesenet, slik at pasienter som benytter seg av mobilteknologi belønnes, og helsepersonell får insentiver til å ta det i bruk. Komiteen mener videre at det er nødvendig at myndighetene stiller personvernkrav til helseteknologien, da situasjonen i dag er slik at mange pasienter tar i bruk tjenester fra kommersielle leverandører uten å forstå implikasjonene det har for eierskap til data.

Komiteen er videre opptatt av å se på Norden som ett marked for mobil helseteknologi og velferdsteknologi. Ved å harmonisere lover og regler, samordne standarder, samarbeide om kompetanse og sørge for felles FoU-innsats vil det potensielt gi store besparelser og store gevinster, både for det enkelte land og for muligheten til å bygge opp en ny næring med globale muligheter. Komiteen vil på bakgrunn av dette be om en redegjørelse for status på det nordiske samarbeidet knyttet til denne teknologien.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støttet ikke oppretting av et nytt direktorat for e-helse, og mener at oppretting av nok et direktorat i statsforvaltningen bidrar til økt byråkratisering. Dette medlem viser til at det i dag er et nasjonalt helseforetak for IKT, i tillegg til de regionale helseforetakene for IKT. Dessuten har vi et helsedirektorat, og til sammen burde disse kunne sørget for utviklingen på e-helseområdet i Norge, uten at det ble opprettet et e-helsedirektorat på toppen.

Dette medlem viser til at nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi ble varslet av den rød-grønne regjeringen i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 477 S (2012–2013). I stortingsmeldingen ble det slått fast at det nasjonale programmet skal bidra til at velferdsteknologi er en integrert del av tjenestetilbudet innen 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at satsing på IKT er en av seks bærebjelker i regjeringens arbeid med å skape pasientens helsetjeneste. Disse medlemmer viser til helseministerens brev til komiteen av 25. april 2016 hvor han utfyllende beskriver de viktige nasjonale grep som er tatt om IKT-utviklingen i sektoren. For å sikre bedre nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen opprettet helseministeren Direktoratet for e-helse 1. januar 2016. Direktoratet skal samarbeide med helseforetakene, kommunene og øvrige relevante fagmiljøer. Disse medlemmer vil peke på at noe av det første regjeringen gjorde, var å få vedtatt ny pasientjournal- og helseregisterlovgivning i Stortinget i 2014. Lovendringene var tilpasset en moderne virkelighet og det reelle behovet for å dele informasjon for å kunne gi god helsehjelp. Den nye loven åpnet for bruk av nye teknologiske løsninger som både kan bidra til å gi pasientene bedre helsehjelp og bedre personvern. Nytt regelverk er et viktig virkemiddel for å sikre nasjonal koordinering, innføring, bruk og standardisering av IKT-løsninger. Forskrift for IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren er allerede innført. Forskriften stiller krav til alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som yter helsehjelp, herunder sykehus, kommunal helse- og omsorgstjeneste, fastleger, tannleger med flere.

Komiteen mener at velferdsteknologi ikke skal være et supplement til de ordinære helsetjenestene, men en naturlig og integrert del av tjenestene. Bruk av velferdsteknologi, herunder mobil helseteknologi, kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for nedsatt funksjonsevne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, deler Arbeiderpartiets syn på viktigheten av høyt tempo og sterk fremdrift i arbeidet med å ta i bruk ny teknologi i helsesektoren. Først og fremst til pasientenes beste, men også for å ivareta de ansattes behov for innovative, nye arbeidsmetoder som møter de ansattes krav til utvikling i tjenesten.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har fulgt opp og intensivert det arbeidet den forrige regjeringen startet hva angår digitalisering og teknologiutvikling i helsesektoren. Velferdsteknologi, herunder også mobil helseteknologi, inngår i dag i Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014–2016). Ny nasjonal handlingsplan for e-helse er under utarbeidelse, og mobil helseteknologi vil være et innsatsområde i den nye handlingsplanen.

Dette flertallet er glad for at regjeringen, med støtte fra samarbeidspartiene, har satt fart i arbeidet, og ser frem til at stadig nye løsninger implementeres i hverdagen for brukere og ansatte. Dette flertallet viser til de grep regjeringen tar for en mer digitalisert og moderne helsetjeneste og viser også til helseministerens tydelige ambisjoner for dette området, bredt redegjort for i statsrådens brev til komiteen av 25. april 2016. Dette flertallet viser til at regjeringen har prioritert og løftet arbeidet med digitalisering og e-helse, og ser derfor ingen grunn til å støtte Arbeiderpartiets forslag i denne saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at vi allerede i dag har mobil helseteknologi som kan gi bedre behandling og tettere oppfølging av norske pasienter. Pasienter og brukere har også betydelig kunnskap om hvordan man kan samle og få oversikt over egne helsedata. Den teknologien vi omgir oss med i hverdagen gir uante muligheter, og mange har allerede tatt slikt utstyr i bruk, i klokker, mobiler, armbånd – ting vi regner som en helt naturlig del av hverdagen vår. Slikt utstyr vil om kort tid kunne endre helsetjenestene fundamentalt, og gi den enkelte enestående kunnskap om og oversikt over egen helsetilstand.

Disse medlemmer har merket seg at viktige kompetansemiljøer på området kritiserer regjeringen for ikke å ha det trykket på denne saken som man kunne forvente. NHO-foreningen Abelia peker på at det har kommet både stortingsmeldinger og andre dokumenter fra regjeringen som peker på utfordringene, men at regjeringen ikke har handlet. Også andre teknologimiljøer mener at regjeringen ikke leverer på dette feltet, og at man heller ikke bevilger tilstrekkelig med midler for å nå målene.

Disse medlemmer peker på at de borgerlige partiene lenge var sterkt kritisk til å ta i bruk IKT og annen teknologi i helsesektoren. Det er først de siste årene man har kommet etter og sluttet seg til de rødgrønne partienes politikk på området. Disse medlemmer mener det på denne bakgrunn er overraskende og beklagelig at regjeringspartiene ikke vil støtte de forslagene som legges fram i dette representantforslaget.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en konkret handlingsplan for økt bruk av mobil helseteknologi.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en teknologinøytral finansieringsmodell som gir insentiver til bruk av ulike typer helseteknologi i helsetjenesten.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til statsrådens svarbrev til komiteen av 25. april 2016 der det fremgår at det langsiktige målbildet er én innbygger – én journal. Statsråden viser til at velferdsteknologi, og som del av dette, mobil helseteknologi, inngår i Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014–2016). Det pågår arbeid med en ny handlingsplan for e-helse, og ifølge statsråden vil mobil helseteknologi være et innsatsområde i den nye handlingsplanen. Flertallet støtter dette. Statsråden viser i brevet også til at mobil helseteknologi er en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram, der oppfølging og behandling av personer med kroniske sykdommer spesielt er i fokus. Det vises også til at Norge deltar i et prosjekt under Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale telekommunikasjonsunion, Be He@lthy – Be mobile, og at det i Norge er etablert et nasjonalt prosjekt for utprøving av mobile helseløsninger. Når det gjelder finansiering, merker flertallet seg at departementet viser til at telemedisinske løsninger, med enkelte forbehold, inngår i ordningen med innsatsstyrt finansiering, og at det i 2013 ble etablert en egen takst for e-konsultasjon mellom innbygger og fastlege. Det vises til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede videreutviklingen av finansieringsordningen med sikte på å understøtte medisinsk praksis som følger av teknologisk innovasjon. Oppdraget har frist i 2017. Flertallet mener at god finansiering er viktig for nye teknologiske løsninger og for deres inkludering i praksis, og ser fram til at utredningen ferdigstilles.

Flertallet mener ut fra dette at det ikke er behov for en egen handlingsplan for mobilhelse, da dette synes ivaretatt i handlingsplan for e-helse.

Komiteen vil understreke at det var i stortingsmelding om Morgendagens omsorg (Meld. St. 29 (2012–2013), jf. Innst. 477 S (2012–2013)), at Nasjonalt velferdsteknologiprogram ble foreslått opprettet. Stortinget fastla her målet om at velferdsteknologi skal være en integrert del av helsetjenesten innen 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at Stortinget bør bli bedre informert om status for velferdsteknologi- og e-helse-arbeidet, og at regjeringen må sikre at målet for velferdsteknologifeltet blir fulgt opp, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen årlig informere Stortinget om status for Nasjonalt velferdsteknologiprogram og Nasjonal handlingsplan for e-helse, og sikre at velferdsteknologi er en integrert del av helsetjenestene innen 2020.»