Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til forslaget i Prop. 78 L (2015–2016) om å utvide muligheten til å gjennomføre sikkerhetskontroller i det psykiske helsevernet. Forslaget har to sider: Innføring av muligheten til å gjennomføre rutinekontroller og utvidelse av dagens mulighet i loven til å kontrollere med bakgrunn i begrunnet mistanke.

Komiteen viser til at forslagene gjelder for pasienter som er under frivillig psykisk helsevern, tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. Komiteen viser til at lovforslaget har vært på høring og at flertallet av høringsinstansene støtter forslagene om muligheten for utvidet kontroll i psykisk helsevern. Blant høringsinstansene som støtter forslaget er alle helseforetakene og de regionale helseforetakene som har uttalt seg om forslagene, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Fagforbundet, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Sivilombudsmannen. Helseforetakene og de regionale helseforetakene mener at forslagene vil bidra til økt trygghet for både pasienter og ansatte.

Komiteen viser også til Innst. 236 L (2015–2016), jf. Prop. 40 L (2015–2016) hvor komiteen har sluttet seg liknende hjemler for rutinekontroll i rusinstitusjoner.

Komiteen viser til at forslagene tar sikte på å avverge situasjoner som kan bli farlige for pasienten, medpasientene eller ansatte og der det kunne vært nødvendig med mer inngripende tvangsbruk. Komiteen viser til at flere har påpekt at rutinekontroller blir opplevd som mindre stigmatiserende enn kontroller basert på konkret mistanke. Formålet med rutinekontroller er å forebygge handlinger som kan få negative konsekvenser for behandlingsmiljøet for alle pasientene i institusjonen. Samtidig understrekes det at det ikke er foreslått at institusjonen skal innføre rutinekontroll, men at man kan innføre dette om det er nødvendig for å ivareta sikkerheten eller om det er nødvendig av hensyn til helsehjelpen som skal gis.

Komiteen mener det er behov for en grundig gjennomgang av bruken av tvang i hele helse- og omsorgssektoren. Komiteen mener at når en lovhjemmel åpner for at det kan innføres rutinekontroll, så blir det viktig at mindre inngripende tiltak skal ha vært vurdert, og at det skal kunne dokumenteres at vilkårene er oppfylt. Komiteen vil også understreke behovet for at institusjonene må ha tilstrekkelig bemanning og høy faglig og relasjonell kompetanse, for å sikre gode og riktige beslutninger både for ev. innføring og gjennomføring av rutinekontroller og ved kontroll ved grunngitt mistanke, for å sikre at dette skjer med så lite bruk av tvang som overhodet mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre merker seg at forslagene gir hjemmel til økt tvangsbruk, samtidig som det er en generell interesse for å redusere tvangsbruk. Disse medlemmer vil vise til de høringsinstansene som er skeptiske til forslagene, og understreke at økte muligheter til å gjennomføre sikkerhetskontroller skjerper det faglige ansvaret. Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av å utvikle og spre god praksis og systematisk arbeid for å redusere tvangsbruk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre har fremmet Dokument 8:90 S (2015–2016) om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren. Dette medlem er bekymret for tvangsbruken innenfor psykisk helsevern, og at Norge er blant landene i Europa som har høyest andel tvangsinnlagte i institusjon.

Rutinekontroll i institusjoner for døgnopphold

Komiteen ser behovet for å kunne utføre kontroll av person (kroppsvisitering) og eiendeler rutinemessig, men understreker det som proposisjonen også sier: Rutinekontroll skal kunne innføres når det er nødvendig og for å ivareta sikkerheten. Formålet med kontrollen skal være å hindre innføring av legemidler, rusmidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler og farlige gjenstander. Komiteen har også merket seg at de høringsinstansene som gikk imot forslaget om rutinekontroll, uttrykker bekymring for økt stigmatisering av mennesker med psykiske lidelser, og at pasienter vil vegre seg mot å søke hjelp og at de dermed vil kunne bli sykere. Komiteen deler også denne bekymringen, og vil derfor understreke at det ikke foreslås at institusjonene skal innføre rutinekontroller. Det understrekes tvert imot at det i kravet om at rutinekontroll skal være nødvendig for å ivareta sikkerheten eller hensynet til helsetjenesten, ligger at institusjonen må ha vurdert andre tiltak som er mindre inngripende for pasienten.

Rettslig grunnlag for rutinekontroll

Komiteen viser til at muligheten til å innføre rutinekontroller foreslås lovfestet. Sikkerhetskontroller i psykisk helsevern er inngrep i integriteten til pasientene, og komiteen støtter derfor at dette reguleres i lov.

Nærmere om hvor og når rutinekontroll skal kunne gjennomføres

Komiteen vil understreke at virkeområdet må avgrenses til enheter og institusjoner som har et reelt behov for å gjennomføre rutinekontroller. Det må også understrekes at avgrensningen må være tydelig nok til at den kan praktiseres formålstjenlig. Komiteen støtter at muligheten for å innføre rutinekontroll skal gjelde for institusjoner og enheter for døgnopphold, og bare dersom det er nødvendig for å ivareta sikkerheten eller hensynet til helsetjenesten for pasienten selv eller medpasienter. Komiteen presiserer at forslaget om å innføre muligheten for rutinekontroller avgrenses til å gjelde pasienter, ikke ansatte og besøkende.

Utvidet mulighet til kontroll ved begrunnet mistanke

Komiteen viser til at kontroll ved mistanke om innføring av uønskede gjenstander i dag ikke gjelder pasienter uten døgnopphold. Psykiske lidelser blir i økende grad behandlet utenfor døgninstitusjoner ved poliklinikker. Det vurderes derfor som fornuftig at muligheten til kontroll utvides til også å gjelde poliklinikker.

Nærmere om gjennomføring av rutinekontroller

Komiteen merker seg at flere av høringsinstansene etterlyste mer detaljerte regler for gjennomføring av kontrollene. Komiteen vil framholde viktigheten av at kontrollen skjer så hensynsfylt som mulig, for at pasienten ikke skal oppleve kontrollsituasjonen krenkende.

Spesielt om barn og unge

Komiteen mener at barn og unge er en spesielt sårbar gruppe innen psykisk helsevern. Enkelte kontrolltiltak vil kunne virke mer skremmende på barn enn voksne, og man bør derfor være langt mer tilbakeholden med å ta dem i bruk. Barn og unge har andre behov enn voksne både når det gjelder informasjon og forståelse for helsetjenestens formål og gjennomføring av eventuelle kontroller.

Forholdene til menneskerettighetene

Komiteen viser til regjeringens vurdering av de foreslåtte kontrollene som ikke nedverdigende etter EMK artikkel 3 og CRPD artikkel 15, og at forslaget ellers er i tråd med menneskerettighetene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre viser til at denne lovendringen bare kan forsvares dersom den bidrar til færre uønskede hendelser og reduserer faren for farlige situasjoner, og dermed gir et bedre helsetilbud for pasienter med psykisk sykdom. Disse medlemmer merker seg at støtten til lovforslaget er sterk i fagmiljøene, med noen unntak, samtidig som det til dels er betydelig motstand fra brukerorganisasjoner. Disse medlemmer merker seg også at motstanden var til stede, men ikke like stor da lignende lovgivning ble innført for rusinstitusjoner gjennom Prop. 40 L (2015–2016) Endringer i psykisk helsevernloven mv. (rettigheter og bruk av tvang på rusfeltet).

Disse medlemmer mener at det er svært viktig med god informasjon i forkant og omsorgsfull gjennomføring med tanke på hvordan pasientene opplever kontrollen. Samtidig må brukerorganisasjonenes bekymringer om økt tvangsbruk og stigmatisering av personer med psykiske lidelser tas på alvor. Loven og praksisen bør etter disse medlemmers syn derfor evalueres etter noen års virke. At det gjennom media den siste tiden er avdekket mye større tvangsbruk i norsk helsevesen (VG gjorde en kartlegging av tvangsbruk i april 2016) enn det som det er meldt fra om, forsterker etter disse medlemmers syn behov for en slik gjennomgang.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en evaluering av endringene i lov om psykisk helsevern og eventuelle andre endringer i helselovgivningen som regulerer bruk av tvang, for å synliggjøre hvordan omfanget av tvangstiltak er og hvordan tjenestene/tiltakene oppleves av brukerne.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen før sommeren skal sette ned et nytt utvalg som skal se på tvangsregelverket i sin helhet, og foreslå modernisering. Utvalget skal også vurdere om det er behov for å tilpasse regelverket til ulike gruppers ulike behov – for eksempel barn og unge. Det nye regelverket skal støtte opp under målet om å skape pasientens helsetjeneste. Videre skal det nye regelverket legge til rette for samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, og mellom ulike institusjonstyper. Flertallet viser videre til at denne lovendringen er en av flere endringer og forbedringer som har blitt fremmet, eller som er under arbeid. Flertallet mener at det blir viktig med en evaluering av alle de lovendringer som blir vedtatt, og vil komme tilbake til omfang og form når disse endrede lovene er på plass.