1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Samferdselsdepartementet foreslår med denne proposisjonen endringer i luftfartsloven som gjennomfører i norsk rett europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 376/2014 av 3. april 2014 om rapportering, analysering og oppfølging av tilfeller innen sivil luftfart, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 996/2010 og om oppheving av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/42/2003 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1321/2007 og (EF) nr. 1330/2007 (rapporteringsforordningen). Selv om den umiddelbare årsaken til lovforslaget er gjennomføringen av rapporteringsforordningen, foreslår departementet at en annen forordning, som allerede er gjennomført i norsk rett ved forskrift, også gis lovs status som følge av nær saklig sammenheng med rapporteringsforordningen. Denne andre forordningen er (EU) nr. 996/2010 av 20. oktober 2010 om undersøkelse av ulykker og hendelser innen sivil luftfart og om oppheving av direktiv 94/56/EF.

EØS-komitéen vedtok 30. oktober 2015 (beslutning 275/2015) å endre vedlegg XIII til EØS-avtalen, slik at rapporteringsforordningen blir innlemmet i avtalen.

Gjennomføringen av rapporteringsforordningen i norsk rett gjør det nødvendig med lovvedtak. Derfor ble beslutningen i EØS-komiteen gjort med forbehold om samtykke fra Stortinget. Den foreslåtte omdannelsen av undersøkelsesforordningen fra forskrift til lov forelegges ikke Stortinget som traktatsak, bare som en ordinær lovsak.

Gjennom denne proposisjonen blir Stortinget invitert til å gi sitt samtykke til å godkjenne beslutningen i EØS-komiteen. Det vises til egen innstilling om dette.

Formålet med både rapporteringsforordningen og rapporteringsdirektivet er å forebygge flyulykker ved å lære av opplysninger som samles inn for å danne seg et stadig klarere bilde av hva som forårsaker ulykker. Forordningen styrker dette arbeidet på flere måter. Det gjøres i proposisjonen rede for hvordan arbeidet styrkes.

Forordninger må gjennomføres ord for ord. De kan ikke transformeres, slik som direktiver. Rapporteringsforordningen og undersøkelsesforordningen inneholder bestemmelser som krever samordning med andre norske lovbestemmelser. Som en følge av dette mener departementet det er nødvendig å gjøre rapporteringsforordningen til lov, ikke bare forskrift. Regelteknisk foreslås det gjort ved en ny inkorporasjonsbestemmelse i luftfartsloven kapittel XII. Resultatet er at store deler av luftfartslovens kapittel XII må skrives om fordi bestemmelser som i dag finnes i den ordinære lovteksten, flyttes til forordningstekster med lovs status.

I proposisjonens kapittel 2 gjøres rede for bakgrunn og høring.

I kapittel 3 gjøres det rede for hvilke problemstillinger som vil bli drøftet i denne proposisjonen.

I kapittel 4 gis en systematisk gjennomgang av problemstillinger ved gjennomføringen av rapporteringsforordningen. Her gjennomgås gjeldende rett og eksisterende rapporteringssystem. Håndheving og sanksjonering av regelverket vurderes.

I kapittel 5 drøftes noen problemstillinger knyttet til forståelsen av undersøkelsesforordningen.

I kapittel 6 vurderes de økonomiske og administrative konsekvensene av å gjennomføre rapporteringsforordningen. Her gjengis uttalelser fra høring om forordningen. I avsnitt 6.3 gir departementet sin endelige vurdering av konsekvensene.

I kapittel 7 gis det særskilte merknader til de enkelte bestemmelsene i forslaget.