Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til årsmelding for 2015 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Komiteen viser til at Stortinget 19. juni 2014 vedtok å opprette en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Institusjonen er organisatorisk underlagt Stortinget, men er for øvrig uavhengig. Lov og instruks for institusjonen ble vedtatt av Stortinget i april 2015.

Komiteen viser til at prinsipper om nasjonale institusjoners status ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1993, og stiller krav til slike institusjoner for at de skal kunne oppnå A-status, herunder at de skal være uavhengige, ha et bredt mandat, med hovedformål å fremme og beskytte menneskerettighetene.

Komiteen påpeker at målet for den nasjonale institusjon for menneskerettigheter er å bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge. Etter lov om nasjonal institusjon § 1 skal Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.

Komiteen viser til at institusjonen er i oppstartsfasen. Institusjonen ledes av et styre og en direktør. Stortinget har valgt Cecilie Østensen Berglund til styreleder og Knut Vollebæk til nestleder. Øvrige valgte styremedlemmer er Gro Dikkanen, Anne-Sofie Syvertsen og Jan E. Helgesen. Stortinget har oppnevnt Petter Fredrik Wille som direktør.

Komiteen merker seg at det er i gang arbeid med integrering av Gáldu, Kompetansesenter for urfolksrettigheter.

Komiteen påpeker at institusjonens hovedoppgaver er å gi råd og anbefalinger til ansvarlige myndigheter for å sikre respekt for våre internasjonale forpliktelser, bidra til informasjon om menneskerettighetene, samarbeide med mangfoldet av nasjonale aktører og internasjonale overvåkingsmekanismer, samt delta aktivt i det internasjonale nettverket av nasjonale institusjoner.

Komiteen merker seg at hovedtemaet i årets rapport er isolasjon i fengslene. Komiteen viser til at den nasjonale institusjon for menneskerettigheter også ser for seg å bidra med faglige råd og innspill i debatten om våre internasjonale forpliktelser på asyl- og flyktningrettens område, samt utrede temaer som utfordringer knyttet til rusomsorg, diskriminering på etnisk grunnlag, situasjonen for urfolk, nasjonale minoriteter, behandlingspraksis innenfor psykiatrien, menneskerettsutfordringer knyttet til religionsfrihet og menneskehandel.

Komiteen ser frem til arbeidet til den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter og dets bidrag i samfunnsdebatten, som kunnskapsbasert rådgiver og pådriver overfor nasjonale myndigheter.