Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og leiaren Martin Kolberg, frå Høgre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, frå Framstegspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, frå Venstre, Abid Q. Raja, frå Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Rasmus Hansson, syner til grunnlovsforslaget.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, syner til at det i Noreg berre er tre prosent av landarealet som er dyrka mark, og det er langt mindre enn land det er naturleg å samanlikna seg med.

Vidare at i løpet av dei siste 50 åra har over ein million dekar (1 000 km2) dyrka og dyrkbar mark blitt omdisponert i Noreg. I den siste femårsperioden har nærare 15 000 dekar blitt omdisponert kvart år.

Områda rundt dei største byane og tettstadane har den mest produktive jorda (matkornjord). Det er også her nedbyggingspresset er størst.

Fleirtalet syner òg til at innan 2030 må verda produsere 50 prosent meir mat enn i dag. Da må Noreg ta vare på den matjorda som finst i dag.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne, meiner at det å ta vare på matjorda er å ta vare på jordas viktigaste ressurs for å sikra komande slekter mat.

Difor støttar dette fleirtalet forslaget om å få styrka vernet av matjordressursar i Grunnlova § 112 fyrste ledd andre punktum slik at føresegna på bokmål og nynorsk skal lyde:

«Naturens ressurser, herunder matjordressurser, skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

–

Naturressursane, medrekna matjordressursane, skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at dyrket mark er en knapp ressurs som følge av naturgitte forhold, som topografi og det faktum at vi ligger langt mot nord. Det gjør at kun tre prosent av Norges landareal kan benyttes som dyrket mark og at kun 30 prosent av dette igjen egner seg som kornarealer.

Disse medlemmer viser videre til at den beste matjorden ligger rundt tettsteder og byer, og at behovet for areal til boliger, industri- og næringsutvikling, jernbane og veier har medført at dyrket mark i disse områdene har blitt redusert over mange år.

Disse medlemmer vil fremheve at matjord har en stor verdi, men at matjorden må balanseres mot storsamfunnets behov. Viktige infrastrukturinvesteringer gir store gevinster for samfunnet, noe som også må tas hensyn til i spørsmålet om jordvern. Det finnes løsninger som ivaretar flere hensyn, for eksempel ved at god matjord flyttes fra anleggsområder til gårdsbruk. Denne ordningen bør videreutvikles, og det bør tas grep slik at matjord prissettes nærmere virkelig verdi i ekspropriasjonssaker.

Disse medlemmer mener at en slik interesseavveining fullt ut ivaretas av ordinær sektorpolitikk og lovgivning, og at det ikke er ønskelig eller naturlig å bringe Høyesterett inn i en konkret vurdering av areal- og landbrukslovgivningen opp mot en slik bestemmelse som den foreslåtte.

Hvis matjorden skulle vernes eksplisitt i Grunnloven, vil det etter disse medlemmers vurdering bli enda vanskeligere å løse viktige samfunnsoppgaver i fremtiden.

Disse medlemmer viser også til at jordressursene allerede er vernet i den forstand at de inngår som en naturlig del av «naturens ressurser» i nåværende Grunnloven § 112. Disponeringen av disse ressursene er balansert slik de er grunnlovfestet i dag ved at ressursene «skal disponeres ut i fra en langsiktig og allriktig betraktning».

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilrå at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener forslaget er en naturlig forlengelse av Grunnloven § 112 og viktig for en langsiktig forvaltning av en vesentlig nasjonal begrenset ressurs. Dette vil være en sterk stadfesting av betydningen av jordvernet i Norge.

Disse medlemmer viser til at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kommunene i 2015 rapporterte inn en omdisponering som var 1 056 mål større enn den var året før, til tross for at Stortinget har vedtatt at jordvernet skal skjerpes. Regjeringen skal følge opp Stortingets tydelige politikk på at matjorda skal vernes. Det er urovekkende at vi har et system som fører til nedbygging av matjord uten at Stortinget har fått vite konsekvensene og omfanget av det. Matjord er en viktig nasjonal ressurs som er vanskelig å erstatte så snart den er nedbygget. I tillegg til nedbygging er erosjon, redusert biodiversitet, flom og jordras, samt forurensning av jorda, blant de største truslene mot verdens jordbruksarealer.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at jordbruket ivaretar mange funksjoner i tillegg til den konkrete produksjonen – rekreasjon, økologiske funksjoner, dyreliv og fangdammer for flomvann. Vi kjenner betydningen jordbruksareal har for å binde karbon og den enorme betydningen jorda og grøntstrukturen har for å redusere flomskader. Ikke minst det siste vil kunne få økende betydning framover med klimaendringer og forventede større oversvømmelser og skader. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilrå at forslaget bifalles.

Komiteens medlem fra Venstre mener at jordvern er en forutsetning for fremtidig matproduksjon. Dette medlem vil derfor styrke jordvernet og sikre vern av produktiv matjord mot irreversible endringer. Dette medlem viser i så måte til Dokument 8:13 S (2013–2014) om en helhetlig jordvernplan hvor et enstemmig storting etter forslag fra Venstre vedtok å be regjeringen i egnet form fremme forslag for Stortinget om jordvernstrategi.

Dette medlem har imidlertid ingen tro på at forslaget om en presisering eller utvidelse av Grunnloven § 112 vil ha noen som helst betydning for jordvern og dyrket mark, men fremstår mer av kategorien «kjekt å ha». Dette medlem mener på prinsipielt grunnlag at Grunnloven skal være en lov der de ulike paragrafer og formuleringer skal ha en reell betydning, og vil således tilrå at forslaget ikke bifalles.