Regjeringen ber i denne proposisjonen om Stortingets samtykke til å tiltre annen protokoll til Haag-konvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt av 26. mars 1999.

Utenriksdepartementet viser i proposisjonen til at norsk tiltredelse av protokollen vil gi et viktig internasjonalt signal om respekt for kulturverdier, også i væpnede konflikter. Det vil bli lagt merke til at Norge slutter opp om dette viktige og aktuelle arbeidet.

Haag-konvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle væpnet konflikt (Haag-konvensjonen) ble vedtatt etter erfaringene fra andre verdenskrig, der viktige kulturverdier ble ødelagt i et helt annet omfang enn tidligere. De statene som har sluttet seg til konvensjonen, har forpliktet seg til å beskytte kulturarven fra konsekvensene av væpnet konflikt og til ikke å eksportere kulturgjenstander fra okkuperte områder. Er gjenstander likevel blitt fjernet, skal de returneres. Konvensjonen forbyr også å bruke kulturgjenstander som krigserstatning, og den pålegger partene å arbeide i fredstid for å minske mulige framtidige krigsødeleggelser og å opplyse sine militære styrker om verdien av kulturarven og om innholdet i konvensjonen.

Departementet viser til at oppmerksomheten omkring ødeleggelsene av kulturarv i konfliktområder har vært økende de senere år. En rekke uerstattelige verdier – museer, arkiver og kulturminner – har blitt plyndret og ødelagt i nasjonale konflikter og i krigføring mellom parter som ikke nødvendigvis representerer anerkjente stater og lovlig valgte regjeringer. Dette har til dels også gått sterkt ut over kulturarv oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Per februar 2016 har 127 stater ratifisert Haag-konvensjonen, og Norge ratifiserte konvensjonen og første protokoll i 1961.

Annen protokoll til Haag-konvensjonen ble vedtatt på en konferanse i Haag 26. mars 1999. Denne forplikter partene til å utforme straffebestemmelser for brudd på protokollen og iverksette ulike tiltak som å identifisere og beskytte særlig viktige kulturverdier. I forhold til konvensjonen har annen protokoll fått klarere definisjoner av militær nødvendighet og en bedre beskyttelse av kulturarven. Konvensjonen og protokollen utfyller hverandre, slik at de sammen gir en utvidet beskyttelse av kulturarven under væpnete konflikter, både nasjonale og internasjonale.

Protokollen utvider kulturarvens vern i væpnede konflikter ved å pålegge partene å

• utforme straffebestemmelser for brudd på protokollen,

• identifisere kulturverdier som har behov for forsterket beskyttelse,

• sette opp kriterier for å hindre at militære styrker kan angripe kulturverdier,

• nedsette en internasjonal komité som bl.a. skal bestemme hvilke kulturverdier som har behov for forsterket beskyttelse,

• etablere et internasjonalt fond for å verne kulturverdier under væpnet konflikt.

Per februar 2016 har 68 stater ratifisert/tiltrådt annen protokoll. Protokollen trådte i kraft 9. mars 2004.

Norge har ikke undertegnet annen protokoll, og den er ikke lenger åpen for undertegning med påfølgende ratifikasjon. Norge må derfor tiltre protokollen i henhold til artikkel 42 i konvensjonen.

Departementet viser til at det har vært nødvendig med endringer i straffeloven for gjennomføring av protokollen. Stortingets samtykke til tiltredelse av protokollen er derfor nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Rapporten om gjennomføring av konvensjonen og protokollen skal legges til grunn i den videre oppfølgingen av de norske forpliktelsene som statspart til konvensjonen og protokollen. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser forutsettes dekket innenfor de berørte departementers gjeldende budsjettrammer.

Klima- og miljødepartementet er ansvarlig departement for konvensjonen og protokollen, og vil følge opp konvensjonen i samarbeid med berørte departementer.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere om de enkelte bestemmelser i protokollen.