Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, mener at mikroplast, plastavfall og plastgjenstander som kommer på avveie, er et alvorlig miljøproblem, og at marin forsøpling er en stor del av dette. Komiteen har merket seg at temaet har stor oppmerksomhet internasjonalt, og legger til grunn at mye av innsatsen må gjøres mellom landene.

Komiteen viser til at Norge i 2014 på FNs første miljøforsamling (UNEA) i Nairobi fremmet en resolusjon om marint plastsøppel og mikroplast som ble enstemmig vedtatt. Komiteen har merket seg at et sentralt element i resolusjonen var å få utarbeidet en bred internasjonal studie av best tilgjengelige kunnskap om effekter, kilder og mulige tiltak for å redusere tilførsel av plastsøppel og mikroplast i havet. Komiteen viser til at Norge har bidratt med 1 mill. amerikanske dollar til oppfølging av dette vedtaket.

Komiteen har merket seg at resultatet av ovennevnte arbeid skal legges frem på FNs andre miljøforsamling i Nairobi i mai i år. Komiteen har videre merket seg at Norge allerede har lagt frem forslag til en ny resolusjon med tiltak for å følge opp arbeidet, og at dersom denne blir vedtatt, vil det allerede være oppnådd en global enighet om en rekke konkrete tiltak for å redusere plastsøppel og mikroplast i havet.

Komiteen viser til at regulering, produksjon, bruk og håndtering av plast er et svært omfattende tema. Komiteen mener at kunnskapsgrunnlaget må være svært godt for å sikre en god prosess internasjonalt, som i tur kan føre til en eventuell konvensjon om plastsøppel og mikroplast.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at studien som nå utarbeides som følge av den norske resolusjonen i FNs miljøforsamling, vil være et viktig bidrag til å vurdere behovet for en konvensjon.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Norges internasjonale arbeid med dette temaet bør gjøres med sikte på en internasjonal konvensjon. Dette medlem vil peke på at minst fire områder peker seg ut som temaer for en slik konvensjon. For det første må plastforurensningen reduseres gjennom lavere plastforbruk, holdningsendringer og reguleringer. For det andre må det etableres systemer for resirkulering av plastavfall som også kan gi råstoff til nye produkter og skape nye næringer og arbeidsplasser. For det tredje må det stilles krav til biologisk nedbrytbarhet. For det fjerde må en konvensjon sikre finansiering av en storstilt global opprydningsinnsats for å fjerne eksisterende plastforurensing.

Dette medlem vil peke på at prinsippet om at forurenser skal betale, er et viktig prinsipp i det norske lovverket, som gjør det mulig å iverksette effektive tiltak mot plastforurensning. Vedtaket knesetter at det i utgangspunktet er forbudt å forurense, at all forurensning krever en utslippstillatelse og at det kan iverksettes sanksjoner mot aktører som forurenser uten å betale. Dette medlem mener dette prinsippet vil være viktig for å kunne iverksette effektive internasjonale tiltak mot plastforurensing. Dette medlem ber derfor regjeringen jobbe for at en eventuell internasjonal konvensjon mot plastforurensning bygger på dette prinsippet.

Dette medlem vil understreke at Norges internasjonale innsats mot plastforurensning må rettes mot både marin forurensning og plastforurensning på land.

Dette medlem tar opp forslaget som fremmes i representantforslaget.