Vedlegg
Jeg viser til brev fra Stortingets energi- og miljøkomite av 11. februar 2016 vedrørende representantforslag fra Ola Elvestuen og Ketil Kjenseth om mikroplast, der de ber regjeringen om å fremme et forslag om å forby mikroplast i kroppspleieprodukter i tillegg til å fremme en handlingsplan mot mikroplast. Det foreslås også at EUs rammedirektiv for marin strategi implementeres og at en plan for kunnskapsinnhenting knyttet til mikroplast fremmes.
Tilførsel av mikroplast til det marine miljøet er bekymringsfullt. Det er positivt at forslagsstillerne tar opp dette spørsmålet. Miljømyndighetene arbeider aktivt med å følge opp problemstillinger rundt mikroplast. På nasjonalt nivå har vi fått økt kompetanse om kilder som bidrar til mikroplastforurensning. Miljødirektoratet gjennomfører nå en tiltaksanalyse på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet der tiltak rettet mot ulike kilder til mikroplastforurensning vurderes. Eksempler er tiltak for å redusere mikroplastforurensningen fra bildekk og veimarkering samt fra maling, tiltak for å hindre utslipp av mikroplast fra vask av tekstiler, tiltak i forhold til avfallshåndtering og avløpsrenseanlegg og tiltak rettet mot mikroplast i kosmetiske produkter. I tillegg vurderes ikke-kildespesifikke tiltak som kompetanseheving, regelverksendringer, overvåking, forskning og utvikling samt internasjonale tiltak. Gjennom arbeidet med tiltaksanalysen vil miljømyndighetene få et viktig grunnlag for samlet å kunne vurdere hvilke tiltak og virkemidler vi skal prioritere fremover. Denne tiltaksanalysen er ventet å være ferdigstilt i løpet av 2016. Jeg ser derfor ikke at det er behov for en egen handlingsplan mot mikroplast nå. Når tiltaksanalysen foreligger, vil vi ha et bedre grunnlag for å vurdere hva som er den best egnede oppfølgingen, herunder en egen handlingsplan for mikroplast.,
Når det gjelder å forby mikroplast i kosmetiske produkter har jeg med interesse merket meg at USA vil forby mikroplast i "rinse-off" produkter fra henholdsvis 2017 for tilvirkning og 2018 for salg, og at Sverige vurderer et nasjonalt forbud mot mikroplast i tilsvarende kosmetiske produkter fra 2018. Disse prosessene kan gi oss nyttige erfaringer og inspirasjon til eget arbeid. Jeg vil vurdere et eventuelt norsk forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter sammen med andre tiltak mot mikroplast og i lys av tiltaksanalysen vi skal få fra Miljødirektoratet.
Mikroplast i kosmetiske produkter utgjør i dag en liten kilde til mikroplastforurensning til havmiljøet. Jeg har også merket meg at det er tatt frivillig initiativ for å fase ut bruken av mikroplast på det europeiske kosmetikkmarkedet på sikt. Ved vurdering av et nasjonalt forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter må vi vurdere Norges handlingsrom til å innføre et slikt forbud. Norge er omfattet av harmonisert EU regelverk både spesifikt på kosmetikkområdet og generelt på kjemikalieområdet gjennom EØS-avtalen. Jeg merker meg imidlertid at Kemikalieinspetionen (KEMI), på oppdrag av den svenske regjeringen, har vurdert relevant EU-regelverk på området, og mener at det finnes et handlingsrom for å innføre et nasjonalt forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter utfra miljøhensyn. Virkeområde for et eventuelt forbud vil også måtte vurderes nærmere.
Når det gjelder kunnskapsbehov er det en prioritert oppgave for miljøforvaltningen å bedre kunnskapen om effekter og spredning av mikroplast, så vel som å styrke kunnskap om mulige tiltak for å redusere tilførsler. Kunnskapen innhentes gjennom overvåkning, kartlegging, utredninger finansiert av forvaltningen og gjennom forskningsprogrammene under Forskningsrådet. Strategiske instituttsatsinger (SIS) ved miljøforskningsinstituttene er en annen kilde til innhenting av kunnskap og oppbygging av kompetanse på nye områder.
Mulige tiltak knyttet til forskning og utvikling på mikroplastområdet vurderes i tillegg av Miljødirektoratet i det pågående arbeidet med tiltaksanalysen for mikroplast. Jeg ser det dermed ikke som hensiktsmessig å ha en egen plan for kunnskapsinnhenting nå, men mener dette må vurderes helhetlig og sammen med andre tiltak mot mikroplast, slik vi er i gang med gjennom arbeidet med tiltaksanalysen.
EUs havstrategidirektiv (Marine Strategy Framework Directive) ble vedtatt i 2008. Norge og EØS-/EFTA-landene anser at direktivet ikke er EØS-relevant fordi direktivet i hovedsak faller utenfor det geografiske virkeområdet for EØS-avtalen. Dette ble formelt formidlet fra EFTA til EU høsten 2013, og saken har siden ligget til vurdering i EU. Direktivet legger i stor grad til grunn samme tilnærming og metodikk som de norske forvaltningsplanene for havområdene. Selv om direktivet ikke anses relevant for innlemmelse i EØS-avtalen, deler Norge de overordnede målene i direktivet og har en direkte interesse i at EU-landene ved gjennomføringen av direktivet oppnår en god miljøtilstand i sin del av våre felles havområder.
Det er et krav i direktivet at medlemslandene skal koordinere sine nasjonale strategier for å nå målene i direktivet seg imellom og med tredjeland som deler samme havområde. I våre havområder skjer dette gjennom OSPAR-konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren. Gjennom deltakelse i OSPAR har Norge derfor anledning til både å følge tett med på utviklingen i EU og også til å påvirke gjennomføringen av direktivet.
Internasjonalt samarbeid er avgjørende siden marin forsøpling og utslipp av mikroplast kommer fra kilder i mange land, og fordi plasten spres over store avstander med havstrømmene. Internasjonalt er Norge allerede en pådriver i arbeidet mot marin forsøpling og mikroplast gjennom arbeid i FNs miljøforsamling (UNEA). Norge arbeider her for at vi skal få global enighet om en rekke konkrete tiltak for å redusere plastsøppel og mikroplast i havet. I mitt svar på representantforslag 48 S fra Rasmus Hansson gis mer utfyllende informasjon om arbeidet som pågår i UNEA som også vil være viktig for å vurdere det videre internasjonale arbeidet på området.
Utfordringen fra mikroplast er en omfattende og kompleks problemstilling som jeg mener vil kreve tiltak på mange områder, både nasjonalt og internasjonalt. Vi må redusere mengdene plast som havner i havet i tillegg til at det må ryddes opp. Tiltak vil være nødvendig i ulike sektorer og i forhold til ulike produktgrupper. Det er også store kunnskapsbehov knyttet til mikroplast. Jeg er derfor opptatt av at tiltak for å håndtere utfordringen fra mikroplast må vurderes samlet og på en systematisk måte. Internasjonalt bidrar vi til viktig arbeid blant annet i UNEA, og nasjonalt vil tiltaksanalysen fra Miljødirektoratet gi et viktig grunnlag for de videre prioriteringer i arbeidet med mikroplast.