Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, mener at tilførsel av mikroplast til det marine miljøet er bekymringsfullt. Komiteen mener at utfordringen med mikroplast er en omfattende og kompleks problemstilling som vil kreve tiltak på mange områder – både nasjonalt, men ikke minst internasjonalt. Komiteen mener det er viktig å redusere mengden plast som ender opp i naturens kretsløp, og i tillegg må det gjøres mer for å rydde opp i eksisterende forsøpling. Komiteen mener det vil være nødvendig med tiltak i ulike sektorer og rettet mot ulike kilder til plast som ender opp i naturens kretsløp. Komiteen mener det er behov for mer kunnskap knyttet til mikroplast og hvordan dette påvirker miljøet.

Komiteen har merket seg at miljømyndighetene arbeider aktivt med å følge opp problemstillinger knyttet til mikroplast. Miljødirektoratet gjennomfører nå en tiltaksanalyse på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, der tiltak rettet mot ulike kilder til mikroplastforurensning vurderes. Komiteen har merket seg eksempler på tiltak for å redusere mikroplastforurensning fra bildekk og veimarkeringer, for å hindre utslipp av mikroplast fra vask av tekstiler, i avfallshåndtering og avløpsrenseanlegg og tiltak rettet mot mikroplast i kropps- og skjønnhetsprodukter. Komiteen har også merket seg at det i tillegg vurderes ikke-kildespesifikke tiltak som kompetanseheving, regelverksendringer, overvåkning, forskning og utvikling, samt internasjonale tiltak.

Komiteen har merket seg at flere av de største produsentene av ulike kropp- og skjønnhetsprodukter på eget initiativ har kunngjort at de vil fase ut bruken av mikroplast i det europeiske markedet på sikt. Komiteen har merket seg at USA har vedtatt forbud mot bruk av mikroplast i «rinse-off»-produkter fra henholdsvis 2017 for tilvirkning, og 2018 for salg, og at dette kan være noe av grunnen til at produsentene selv ønsker å gjøre endringer. Komiteen har også merket seg at Sverige vurderer et nasjonalt forbud mot mikroplast i tilsvarende produkter fra 2018.

Komiteen ber regjeringen følge med på de erfaringer som er gjort i USA og Sverige. Komiteen viser til at Norge er omfattet av harmoniserte EU-regelverk både spesifikt på kosmetikkområdet og generelt på kjemikalieområdet gjennom EØS-avtalen.

Komiteen viser til at det finnes mikroplastutredninger både i Danmark, Tyskland, Nederland og EU/OSPAR (konvensjonen for å beskytte det marine miljø i Nordøst-Atlanteren), som bekrefter at bildekk, maling og syntetiske tekstiler er blant de største kildene til mikroplast.

Komiteen viser til at USAs president Barack Obama ved årsskiftet signerte et forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter: «the Microbead-Free Waters Act of 2015». USA vil derfor forby mikroplast i «rinse-off»-produkter fra 2017. Komiteen mener det derfor finnes et godt grunnlag for å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.»

Komiteen viser til at EUs havstrategidirektiv ble vedtatt i 2008. Norge og EØS-EFTA-landene anser at direktivet ikke er EØS-relevant fordi direktivet i hovedsak faller utenfor det geografiske virkeområdet for EØS-avtalen. Dette ble formidlet fra EFTA til EU høsten 2013, og saken har siden ligget til vurdering i EU. Komiteen har merket seg at direktivet i stor grad legger til grunn samme tilnærming og metodikk som de norske forvaltningsplanene for havområdene.

Komiteen understreker at Norge deler de overordnede målene i direktivet, og har en direkte interesse i at EU-landene ved gjennomføringen av direktivet oppnår en god miljøtilstand i sin del av våre felles havområder. Komiteen viser til at direktivet stiller krav om at medlemslandene skal koordinere sine nasjonale strategier for å nå målene i direktivet seg imellom og med tredjeland som deler samme havområdet.

Komiteen mener at internasjonalt samarbeid er avgjørende fordi marin forsøpling og utslipp av mikroplast kommer fra kilder i mange land. Komiteen viser til at Norge allerede er en pådriver internasjonalt i arbeidet mot marin forsøpling og mikroplast gjennom arbeid i FNs miljøforsamling (UNEA), hvor Norge arbeider for å få på plass en global enighet om en rekke konkrete tiltak for å redusere plastsøppel og mikroplast i havet.

Komiteen legger til grunn at i våre havområder skjer dette gjennom OSPAR-konvensjonen om bevaring av det maritime miljø i Nordøst-Atlanteren. Gjennom deltakelse i OSPAR har Norge derfor anledning til både å følge tett med på utviklingen i EU og til å påvirke gjennomføringen av direktivet.

Komiteen viser til at det gjøres et betydelig arbeid med problemene knyttet til mikroplast til det marine miljø. Komiteen viser til at Miljødirektoratet gjennomfører nå en tiltaksanalyse, og gjennom arbeidet med tiltaksanalysen vil miljømyndighetene få et viktig grunnlag for samlet å kunne vurdere hvilke tiltak og virkemidler en skal prioritere fremover. Komiteen legger til grunn at tiltaksanalysen er ventet ferdig i løpet av 2016, og at når tiltaksanalysen foreligger, vil det finnes et bedre grunnlag for å vurdere hva som er den best egnede oppfølging.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan mot mikroplast etter at tiltaksanalysen er gjennomført.»