Vedlegg
Jeg viser til brev av 18. februar 2016 fra Stortingets helse- og omsorgskomité hvor det bes om min uttalelse til Dokument 8:42 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Olaug V. Bollestad om å utarbeide en nasjonal alkoholstrategi.
Representantforslaget lyder som følger:
"Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt sammensatt utvalg som skal utarbeide et forslag til nasjonal alkoholpolitisk strategi for å sikre at Norge når den vedtatte målsettingen om minst 10 prosent reduksjon i det skadelige alkoholkonsumet innen 2025."
Representantene Toppe og Bollestad tar opp et viktig tema. Alkohol er bl.a. sammen med tobakk, usunt kosthold og fysisk inaktivitet en risikofaktor for ikke-smittsomme sykdommer som fører til for tidlig død. I tillegg til skadevirkninger for den som drikker selv, kan alkoholbruk også medføre negative konsekvenser for pårørende og andre personer rundt og for samfunnet generelt. Alkoholbruk kan i tillegg til helsemessige konsekvenser, også ha andre typer skadevirkninger, som for eksempel utrygghet i samfunnet og økonomiske kostnader for enkeltpersoner, virksomheter og samfunn.
Vi vet at det er sammenheng mellom det totale inntaket av alkoholholdig drikk og det totale skadeomfanget som følge av bruken. Vi vet også at alkohol er det rusmiddelet som er mest brukt og som forårsaker størst skader i Norge i dag. Dette viser at det er viktig å begrense forbruket av alkoholholdig drikk. Norge har derfor sluttet seg til WHOs mål om redusere skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025.
Vi har en helhetlig og restriktiv alkoholpolitikk i Norge. De grunnleggende regulatoriske virkemidlene vi vet virker, som bevillingsordningen for salg- og skjenking, aldersgrenser, monopolordningen, reklameforbudet og avgifter, skal videreføres for å nå målet. Den gode effekten av disse virkemidlene viser seg i at vi har et lavt forbruk av alkohol i europeisk sammenheng. Det er også en positiv trend at ungdom drikker mindre alkohol enn tidligere.
I tillegg til de over nevnte grunnpilarene i alkoholpolitikken, må vi hele tiden være på utkikk etter andre typer virkemidler som kan bidra til en fornuftig og redusert alkoholbruk. Regjeringen har for kort tid siden lagt fram både en folkehelsemelding og en opptrappingsplan for rusfeltet. Her er det flere tiltak som vil kunne bidra til redusert alkoholbruk. Som eksempel nevnes:
Styrke arbeidslivet som arena for rusmiddelforebygging.
Komme tidligere inn på sentrale arenaer for å forebygge uheldig rusbruk, for eksempel på svangerskapskontroll og etter ulykker og vold
Utviklingsarbeid for å etablere program for folkehelsearbeid i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid.
Fastsette indikatorer for å følge utviklingen i målet om å redusere for tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer.
Jeg er videre kjent med at Helsedirektoratet har utarbeidet en intern strategi for sitt alkoholforebyggende arbeid hvor bl.a. WHO-målet om reduksjon av forbruket ligger til grunn. Jeg vil også vise til at taxfree-ordningen allerede er under utredning, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 71 (2014–2015).
Jeg har forståelse for at det kan framstå som ønskelig med en omfattende alkoholstrategi for å nå WHO-målet. Samtidig er jeg skeptisk til hva en slik strategi kan tilføre ut over de godt etablerte tiltakene som vi i dag har iverksatt på alkoholområdet, og de nye tiltakene som vi bl.a. gjennom folkehelsemeldingen og opptrappingsplanen for rusfeltet, skal iverksette. Jeg mener at det ikke er hensiktsmessig verken faglig eller ressursmessig å sette i gang en slik prosess i en situasjon det vi nettopp har foretatt en vurdering av området og hvor det foreligger planer om nye tiltak som skal iverksettes og utredes framover.
Jeg vil på denne bakgrunn frarå at det fattes vedtak i samsvar med representantforslaget i Dokument 8:42 S (2015–2016).