Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til at dette er en årlig melding fra Fiskeri- og kystdepartementet som legges frem for Stortinget og som gir nyttig informasjon om fiskeripolitikken.

Komiteen merker seg at fiskeriavtalene bygger på et langsiktig forvaltningsarbeid som gir grunnlag for at vi i dag kan høste fra robuste fiskebestander og drive lønnsom næringsaktivitet i havområdene våre. 90 pst. av norsk fanget fisk kommer fra bestander som vi deler med andre nasjoner. Komiteen ser på internasjonalt samarbeid som avgjørende for en vellykket og bærekraftig fiskeriforvaltning, samt for nedkjemping av fiskerikriminalitet og uregulert fiske. Komiteen viser til at det er viktig med en god ressurskontroll og en kompetent forvaltning. I tillegg viser komiteen til at det er viktig med omforente avtaler på bestander vi deler med andre land, men at man også må ivareta norske interesser. Komiteen legger til grunn at det arbeides for å oppnå best mulige avtaler for Norge.

Komiteen ønsker å trekke frem det vitenskapelige grunnlaget for avtalene. Både den nasjonale forvaltningen og de årlige forhandlingene Norge fører med andre land, er i all hovedsak basert på de faglige rådene fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Havforskningsinstituttet bidrar med store ressurser i ICES’ arbeid med bestandsvurdering og rådgivning.

Komiteen viser til at det generelt står bra til for mange av bestandene. I Barentshavet finner vi store mengder voksen torsk (skrei), selv om vi er over toppen, og mengden vil minke noe de kommende årene. Også hysebestanden står det godt til med. Rekrutteringen har vært mer normal i de siste årene, og størrelsen på bestanden er redusert fra det rekordhøye nivået vi har hatt de siste seks–åtte årene. I avtalen med Russland er torskekvoten ført videre på samme nivå som i 2015, og hysekvoten er økt med 9 pst. siden 2015. På grunn av lav gytebestand er det bestemt ikke å åpne for kommersielt loddefiske i Barentshavet i 2016.

Komiteen merker seg at Norge og Russland har vedtatt å videreføre kvotefleksibilitet mellom år i fisket etter torsk og hyse.

Komiteen viser til at Norge og EU har et felles ansvar for å forvalte fiskeressursene i Nordsjøen. I kvoteavtalen for 2016 er kvotene for torsk, hyse og sild økt, mens det er små endringer i de andre kvotene. Av fellesbestandene i Nordsjøen er det sild og sei som har den største kommersielle verdien for Norge. Norge har 29 pst. av sildekvoten og 52 pst. av seikvoten.

Komiteen viser til at i 2014 inngikk Norge, EU, Island og Russland en firepartsavtale med en kvoteavsetning til Færøyene basert på deres tradisjonelle del av silden. Komiteen merker seg at det ikke er inngått en tilsvarende firepartsavtale for verken 2015 eller 2016, og håper arbeidet med å få på plass en avtale til 2017 vil lykkes.

Komiteen er av den oppfatning at en bærekraftig høsting av fiskeressursene krever at man kan regulere den totale fiskeriaktiviteten og ha kontroll med det faktiske fisket. Komiteen viser til at dette er utfordrende og krever stor grad av internasjonalt samarbeid, fordi fiskefartøy opererer innenfor jurisdiksjonsområdene til mange ulike land – også i åpne havområder. Komiteen mener ulovlig fiske er en alvorlig trussel mot fiskeressursene og vil understreke viktigheten av det internasjonale kontrollsamarbeidet. Samarbeidet spiller en avgjørende rolle i det videre arbeidet mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske), samt fiskerikriminalitet.

Komiteen viser også til at Norges arbeid i regionale fiskeorganisasjoner og i FN er viktig, fordi beslutninger som fattes her får betydning for vårt nasjonale fiskeri. Komiteen viser til at Norge gjennom samarbeid tillater flere andre land å fiske ulike arter i norsk økonomisk sone basert på felleskvoter med gjensidig adgang. Dette gir også rom for byttekvoter som viser at norske fiskere totalt sett har et betydelig fiske i andre lands soner, noe som skaper verdier for fartøy og fiskere, men også mottaksanlegg langs kysten vår.