8. Tiltak mot overskuddsflytting
- 8.1 Sammendrag
- 8.2 Komiteens merknader
Skatteutvalget peker på at overskuddsflytting er en av hovedutfordringene med dagens selskapsskatt. Med overskuddsflytting sikter en til disposisjoner som reduserer skattebelastningen i Norge, men i liten grad påvirker realøkonomiske forhold. Det betyr at vesentlige innsatsfaktorer som ligger til grunn for verdiskapingen, fortsatt befinner seg i Norge.
Overskuddsflytting skjer hovedsakelig gjennom grenseoverskridende aktivitet. Det er derfor først og fremst konsern med aktivitet i flere land som kan bruke ulike teknikker for å flytte overskudd ut av Norge, til land med lavere skattesatser. Typisk skjer overskuddsflytting gjennom gjeldsforskyvning og skattemotivert prising av interne transaksjoner. I utgangspunktet skal prising av varer og tjenester mellom selskap i konsern skje på markedsvilkår, dvs. følge armlengdeprinsippet. I en del sammenhenger er det likevel vanskelig å anvende armlengdeprinsippet, for eksempel ved låneforhold. Videre kan det være krevende å kontrollere om pris og vilkår på transaksjoner som bare forekommer i interessefellesskap, er i samsvar med armlengdeprinsippet. Særlig kan dette være tilfellet for transaksjoner som involverer immaterielle eiendeler.
Det er flere negative sider ved overskuddsflytting. Overskuddsflytting gir lavere skatteinntekter og kan over tid gjøre det vanskelig å opprettholde inntektene fra selskapsskatten. Overskuddsflytting kan samtidig medføre en negativ konkurransesituasjon for rene nasjonale aktører. Disse aktørene kan i liten grad utnytte teknikker for overskuddsflytting og vil dermed kunne stå overfor høyere effektiv beskatning. Skattesystemer som gir vide muligheter og insentiver til overskuddsflytting, vil samtidig kunne få gradvis svekket legitimitet.
Utvalget viser til at en lavere selskapsskattesats vil gjøre overskuddsflytting mindre lønnsomt, men at det ikke vil løse problemet. Utvalget anbefaler derfor at man kombinerer en senkning av selskapsskattesatsen med andre tiltak mot overskuddsflytting. Utvalget foreslår blant annet å stramme inn i dagens rentebegrensningsregel, samt å innføre kildeskatt på rente- og royaltybetalinger mv.
I flere sammenhenger viser Skatteutvalget til pågående internasjonalt arbeid mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag. Utvalget anbefaler at en tar hensyn til ulike anbefalinger som springer ut av slike internasjonale initiativ.
Arbeidet med bredest tilnærming er OECD og G20-landenes BEPS-prosjekt, der Norge deltar aktivt. BEPS er forkortelse for Base Erosion and Profit Shifting. Den grunnleggende rapporten ble publisert i februar 2013 og ble etterfulgt av en handlingsplan i juli 2013 med 15 tiltakspunkter. I 2014 ble det publisert særskilte rapporter til sju av disse tiltakspunktene. Landene har sluttet seg til anbefalingene i rapportene, men arbeidet er ikke formelt avsluttet fordi det kan komme endringer som følge av anbefalinger under de andre tiltakspunktene. Forslag til tiltak under samtlige punkter skal ferdigstilles høsten 2015.
En sentral problemstilling i BEPS-prosjektet er hvordan flernasjonale foretak kan rapportere store overskudd i land med lav eller ingen beskatning og samtidig ha liten fysisk tilstedeværelse i disse landene. Motstykket er gjerne at kostnader blir fradragsført i land med relativt høyt skattenivå. Hvis rapportering av inntekter ikke står i rimelig forhold til hvor inntektsskapende aktivitet skjer, kan det være i strid med grunnleggende prinsipper for beskatning.
En beslektet problemstilling, som også er i kjernen av BEPS-arbeidet, er hvordan en for skatteplanleggingsformål kan utnytte hull og asymmetrier i nasjonalt og internasjonalt regelverk. Resultatet av slike arrangement kan være at overskudd ikke blir effektivt beskattet noe sted. Slike virkninger omtales gjerne som dobbelt ikke-beskatning.
En overordnet målsetting i BEPS-arbeidet er å beskytte statenes skattegrunnlag ved å sørge for at overskudd i større grad blir skattlagt der den inntektsskapende aktiviteten skjer. Dette forsøker en å oppnå ved å vedta endringer i det internasjonale rammeverket for beskatning (skatteavtaler og retningslinjer) og gjennom særskilte anbefalinger om nasjonale regler.
Ved siden av BEPS-prosjektet i OECD/G20 arbeides det med tilsvarende problemstillinger både i EU og FN. Europakommisjonen la i juni frem en særskilt handlingsplan for rettferdig og effektiv selskapsbeskatning i EU. I tråd med handlingsplanen vil blant annet Kommisjonens arbeid med å reformere konsernbeskatningen i EU bli gjenopptatt (Common Consolidated Corporate Tax Base). Andre sentrale temaer vil være økt transparens og andre tiltak mot skatteomgåelse mv.
Utvalgets flertall mener at en global regel i teorien vil kunne fjerne mulighetene til overskuddsflytting, men at en slik tilnærming er vanskelig å gjennomføre i praksis. Flertallet foreslår derfor å videreføre gjeldende sjablongregel, men å stramme den inn. Det foreslås å inkludere eksterne renter i fradragsbegrensningen, og å endre fradragsrammen til 45 pst. av EBIT. Terskelbeløpet for at regelen skal komme til anvendelse, foreslås redusert fra 5 mill. kroner til 1 mill. kroner i netto rentekostnader.
Departementet er enig med utvalget i at gjeldende sjablongregel mot overskuddsflytting bør videreføres, og på visse punkter strammes inn.
Mange flernasjonale konsern har lav gjeldsandel på globalt nivå. Selskap i disse konsernene har betydelig rom for overskuddsflytting innenfor gjeldende sjablongbegrensning. I skatte- og avgiftsopplegget for 2016 foreslår regjeringen å redusere fradragsrammen i rentebegrensningsregelen fra 30 til 25 pst. av skattemessig EBITDA. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 LS (2015–2016) punkt 7.1.
Som vist i utvalgets utredning, kan overskuddsflytting også skje gjennom gjeld til uavhengige parter, for eksempel en bank. I likhet med utvalget mener departementet derfor at eksterne rentekostnader prinsipielt bør inkluderes i en generell rentebegrensningsregel mot overskuddsflytting. Dette er også lagt til grunn i OECDs diskusjonsnotat om nasjonale regler mot overskuddsflytting gjennom rentefradraget.
Ved å inkludere eksterne renter vil imidlertid begrensningen også ramme fradrag for reelle rentekostnader i selskap som ikke driver, eller ikke har mulighet til å drive, overskuddsflytting. Etter departementets vurdering er det ikke grunn til å avkorte fradrag for rentekostnader i ordinære låneforhold der det ikke er risiko for overskuddsflytting. Det vises til kapittel 5, der departementet legger til grunn at gjeldende selskapsskattemodell med fradrag for gjeldsrenter skal videreføres. En avkorting av fradraget for reelle rentekostnader vil kunne ha uheldige virkninger på selskapenes finansieringsmuligheter og investeringsinsentiver. En forutsetning for å la fradragsbegrensningen omfatte eksterne renter, er derfor at en finner en tilfredsstillende løsning for å unngå at rentebegrensningen rammer ordinære låneforhold.
OECDs diskusjonsnotat fra desember 2014 om nasjonale rentebegrensningsregler beskriver ulike modeller for å motvirke overskuddsflytting gjennom rentefradraget. Diskusjonsnotatet behandler både rentebegrensningsregler basert på et sjablongmessig forholdstall i det enkelte selskapet (slik som den norske regelen), og globale tilnærminger der rentebegrensningen tar utgangspunkt i rentekostnader og resultat- eller gjeldsstørrelser i konsernet. Videre omtales alternativer som innebærer en kombinasjon av en sjablongregel og en global regel.
En vesentlig fordel med en sjablongregel basert på forholdstall i det enkelte selskapet, er at den er enkel å anvende for skattemyndighetene i det landet der selskapet skattlegges. Samtidig vil en sjablongregel ikke ta høyde for at andelen reelle rentekostnader til uavhengige varierer mellom konsern. Dersom også eksterne renter avskjæres med en sjablong, er det en fare for at reelle låneforhold rammes. En global regel, som bygger på faktiske rente- og gjeldsstørrelser mv. i konsernet, kan derimot hensynta at forskjellige konsern har ulikt nivå på ekstern gjeld. En konsekvent og fungerende global regel vil på mange måter fungere som en fordeling av rentekostnadene på de enkelte konsernselskapene. Dermed kan en i teorien både hindre at reelle rentekostnader avskjæres, og samtidig motvirke overskuddsflytting gjennom rentefradraget.
Globale regler kan på den annen side være svært krevende for lokale skattemyndigheter å anvende og kontrollere, blant annet fordi de forutsetter tilgang til informasjon om rentekostnader og gjeld mv. på globalt nivå. Å basere seg på regnskapstall kan medføre økt risiko for omgåelse. Av OECDs diskusjonsnotat fremgår at ytterligere utredning gjenstår før det eventuelt gis en endelig anbefaling om utforming av en global rentebegrensningsregel, eventuelt i kombinasjon med en sjablongregel. Noen land, som Tyskland og Finland, har allerede innført enklere varianter av en global regel i samvirke med en sjablongregel. Den globale regelen fungerer da som en unntaksregel fra den sjablongmessige rentebegrensningen (EBITDA-regelen) for selskap som ikke har høyere regnskapsmessig gjeldsgrad enn den eksterne gjeldsgraden på konsernnivå.
For å motvirke overskuddsflytting gjennom rentefradraget, vil departementet arbeide videre med sikte på å utvide rentebegrensningsregelen til også å omfatte renter til uavhengig långiver (eksterne renter). Departementet vil utrede alternative løsninger for å hindre at reelle låneforhold dermed rammes av rentebegrensningen, og herunder vurdere OECDs endelige anbefalinger om nasjonale rentebegrensningsregler som etter planen offentliggjøres i høst.
Departementet er enig med utvalget i at risikoen for overskuddsflytting gjennom store rentefradrag er betydelig. Overskuddsflytting vil kunne redusere den samlede verdiskapningen, uthule skattegrunnlaget og undergrave skattesystemets legitimitet. Muligheten til å flytte overskudd mellom konsernselskap gir flernasjonale foretak en konkurransefordel sammenlignet med innenlandske foretak. Dette er uheldig. Manglende kildeskatt på renter, sammen med et omfattende skatteavtalenettverk, kan også gjøre Norge til et attraktivt gjennomstrømmingsland for slike inntekter. Det foreligger allerede indikasjoner på at dette er tilfellet.
Departementet deler utvalgets syn om at en intern hjemmel for kildeskatt på renter kan være et egnet tiltak mot slik overskuddsflytting. Flere høringsinstanser støtter også forslaget om å innføre kildeskatt på renter.
Utvalget, og flere av høringsinstansene, har pekt på viktigheten av at kildeskatten på renter blir tilpasset Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Departementet er enig i at reglene må hensynta EØS-forpliktelsene, men er også enig med utvalget i at en slik regel bør gå så langt som en antar er tillatt etter avtalen. EU-domstolen har i sin praksis kommet til at det må gis fradrag for kostnader som er direkte knyttet til inntekten når det ilegges kildeskatt på inntekt fra tjenesteytelser. Verken EU- eller EFTA-domstolen har tatt stilling til dette når det gjelder kapitalinntekter, som renter og royalty. Portugal har forelagt EU-domstolen spørsmål om det er forenlig med EU-traktaten å ilegge kildeskatt på renter som betales til finansinstitusjoner hjemmehørende i et annet EU-land, mens renter som betales til nasjonale finansinstitusjoner, underlegges netto inntektsbeskatning. Departementet vil vurdere tilpasninger i en eventuell hjemmel for kildeskatt overfor mottakere av renter som er hjemmehørende innenfor EØS-området, bl.a. i lys av utfallet av denne saken.
Flere av høringsinstansene argumenterer mot innføring av kildeskatt på renter begrunnet i at kildeskatt vil øke finansieringskostnadene for norsk næringsliv. Departementet viser til at de fleste land har regler i internretten og i skatteavtaler som skal avhjelpe en eventuell dobbeltbeskatning av slike inntekter, for eksempel ved å gi fradrag i innenlandsk skatt (kredit). Dette innebærer at kildeskatten i de fleste tilfeller ikke medfører en økt skattebelastning, men kun fører til en fordeling av skattegrunnlagene mellom statene hvor låntaker og långiver er hjemmehørende. Kildeskatten vil først og fremst gi økt skattebelastning for betalinger til land som ikke beskatter renteinntekter. I slike tilfeller vil en kildeskatt føre til at inntekter som i dag ikke blir beskattet, skattlegges ett sted. Kildeskatten vil i slike tilfeller motvirke dobbel ikke-beskatning.
Siden Norge ikke har intern hjemmel for å ilegge kildeskatt, har norsk skatteavtalepolitikk vært å begrense adgangen til kildebeskatning av renter i skatteavtale. Bestemmelser som åpner for kildeskatt på renter, finnes både i OECDs og FNs mønsteravtaler, og Norge har derfor i en rekke avtaler likevel akseptert at kildestaten i en viss utstrekning gis beskatningsrett til renter. En eventuell norsk internrettslig hjemmel for kildeskatt vil bare ha betydning der slik kildeskatt ikke er avskåret gjennom skatteavtale, og overfor långivere i land Norge ikke har inngått skatteavtale med. Flernasjonale konsern kan ha muligheter til å unngå kildeskatt ved å sluse renteinntektene via land som Norge har skatteavtale med, såkalt «treaty shopping» eller «treaty abuse». I BEPS-prosjektet arbeides det med bestemmelser som skal motvirke slik misbruk av skatteavtaler. Det er likevel usikkert hvor stor effekt forslaget vil ha, særlig fordi mange selskap allerede i dag benytter seg av gunstig beskatning av renteinntekter i andre EØS-land hvor kildebeskatning kan være avskåret i skatteavtale. Regelen vil imidlertid fungere som en stoppregel overfor betalinger til mottaker i lavskatteland.
Etter departementets vurdering er det gode grunner til å utrede forslaget om innføring av hjemmel for å ilegge kildeskatt på renter. Departementet tar sikte på å utarbeide et høringsnotat om kildeskatt på renter.
Departementet er kjent med at flernasjonale konsern kan benytte royaltybetalinger til overskuddsflytting. Muligheten til lav eller ingen beskatning av inntekter fra slike eiendeler ser også ut til å medføre utflytting av norskeide eiendeler. Norge er et av få land som ikke har intern hjemmel til å kildebeskatte royaltybetalinger. Manglende kildeskatt på royalty, sammen med et stort skatteavtalenettverk, kan også gjøre Norge til et attraktivt gjennomstrømmingsland for slike inntekter.
Departementet er enig med utvalget i at det er viktig å motvirke flytting av overskudd ut av Norge. Kildeskatt på royalty vil også kunne motvirke dobbel ikke-beskatning i de tilfellene hvor den avtalte prisen er markedsmessig, men hvor betalingen går til et lavskatteland.
Etter departementets syn har en del royaltyinntekter så nær tilknytning til Norge at det er vanskelig å skille verdien av eiendelen fra merverdien som oppstår i virksomheten i Norge. I konsernforhold vil også risikoforholdene rundt slike eiendeler være uklare. Innenfor armlengdeprinsippet kan det i dag være mulig å skille risiko fra aktiviteten som gir opphav til inntekten, og dermed skille inntekter fra en viktig del av verdiskapningen. Departementet mener derfor at det er særskilt behov for regler som motvirker utflytting av overskudd som følge av royaltybetalinger og vil utrede videre forslag om innføring av hjemmel for å ilegge kildeskatt på royalty- og leiebetalinger.
Departementet legger også vekt på at svært mange land som det er naturlig å sammenligne seg med, har intern hjemmel i sin lovgivning til å ilegge kildeskatt på royalty, selv om denne er begrenset av for eksempel EUs rente- og royaltydirektiv eller av skatteavtale.
Overføring av eiendeler fra Norge til land med lav eller ingen beskatning etterfulgt av at disse leies tilbake til Norge, vil som hovedregel være gjenstand for utflyttingsskatt. Departementet vil likevel peke på at det for skattemyndighetene kan være vanskelig å få tilstrekkelig informasjon til å verdsette eiendelen riktig ved salg. Derfor kan det være vanskelig å finne sammenlignbare transaksjoner ettersom immaterielle eiendeler i begrenset grad omsettes utenfor konsern. Muligheten for overskuddsflytting gjennom høye royaltybetalinger begrenser seg heller ikke til såkalte «salg-/tilbakeleietransaksjoner». Overskuddsflytting kan like gjerne skje gjennom løpende royalty- eller leiebetalinger uten forutgående salg.
Kildeskatter er bruttoskatter som ilegges uten fradrag for kostnader som eieren har knyttet til eiendelen, slik at selv en lav sats kan gi en skatt som er like høy eller høyere enn den skatten som ilegges eieren på inntekten i hjemstaten. Fordi de fleste land har internrettslige regler som skal avhjelpe dobbeltbeskatning, vil likevel hjemstatens beskatningsrett i mange tilfeller langt på vei nøytraliseres av kildeskatten.
Flere av høringsinstansene har vist til at adgangen til å ilegge kildeskatt på royaltybetalinger kan være begrenset av EØS-avtalen.
Innenfor EU omfattes royaltybetalinger i selskapssektoren i stor grad av rente- og royaltydirektivet, hvor kildebeskatning på nærmere vilkår som hovedregel er avskåret på slike betalinger. I tilfeller som ikke er omfattet av direktivet, kan adgangen til å ilegge kildeskatt være begrenset av de fire friheter. Overfor land utenfor EU kan kildeskattesatsene være begrenset i skatteavtaler. En generell kildeskatt på royalty som ilegges på et bruttogrunnlag, kan på bakgrunn av EU-domstolens rettspraksis ha en usikker side mot EØS-retten. Utvalget redegjorde for dette, men mente at en kildeskatt på royalty bør være så vidtgående som EØS-retten tillater, slik at skattytere i minst mulig grad kan unngå beskatning ved å kanalisere betalinger gjennom EØS-land. Det vises til tilsvarende vurdering i Skattemeldingens punkt 8.4.4 om forholdet mellom kildeskatt på renter og forpliktelsene etter EØS-avtalen.
Departementet er enig med høringsinstansene i at forholdet til EØS-retten bør vurderes nærmere. Departementet er også enig med utvalget i at en eventuell hjemmel for kildeskatt bør gå så langt som EØS-retten tillater. Som vist i boks 4.1 i Skattemeldingen, er det tilgjengelige lavskatteregimer (såkalte patentbokser) for denne typen inntekter også innenfor EØS. Det er derfor usikkert hvor stor effekt regelen vil ha.
Videre mener departementet i likhet med utvalget at det bør utredes om inntekter av bareboatleie av fartøy skal unntas fra rederiskatteordningen slik at også disse leiebetalingene kan omfattes av kildeskatten.
Bareboatleie er tillatt innenfor den norske rederiskatteordningen, slik at leieinntekter omfattes av skattefritaket innenfor ordningen. Kildeskatt på bareboatleie til selskap hjemmehørende i andre EØS-land kan derfor komme i strid med EØS-avtalen om fri etableringsrett. Samtidig kan et unntak for slike leiebetalinger til EØS-land svekke kildeskattens effektivitet. Ved innføring av en kildeskatt på bareboatleie bør det derfor vurderes å begrense skattefritaket for inntekter fra utleie på bareboatvilkår i rederiskatteordningen.
Norske rederier benytter kontraktsformen bareboatleie bl.a. for offshoreskip. Eierskap til skip for bareboatleie krever i mindre grad enn annen skipsfartsvirksomhet maritim kompetanse og har i større grad karakter av å være finansielle plasseringer. EU-kommisjonen praktiserer statsstøtteretningslinjene slik at adgangen til bareboatleie er begrenset ved støtte til sjøtransport. Det bør vurderes hvorvidt ordningen kan bidra til å uthule skattegrunnlaget i ordinær beskatning, både gjennom overskuddsflytting og andre tilpasninger.
Siden Norge ikke har hatt intern hjemmel for å ilegge kildeskatt på royalty- eller leiebetalinger, har Norges skatteavtalepolitikk vært at en ikke ønsker kildebeskatning av royalty i skatteavtalene, på samme måte som for kildeskatt på renter. Norge har likevel akseptert en viss adgang til kildebeskatning i en del skatteavtaler, særlig med utviklingsland. Departementet antar likevel at det er begrenset hvor mye royalty- og leiebetalinger som går fra Norge til slike land. På kort sikt vil kildeskatt først og fremst være et virkemiddel for å motvirke overskuddsflytting til land som Norge ikke har skatteavtale med. Imidlertid kan det være krevende å motvirke at royalty kanaliseres via tredjeland som vi har skatteavtale med.
En intern hjemmel for kildeskatt kan uansett anvendes direkte overfor land som ikke er medlem av EØS, og som Norge ikke har skatteavtale med. Kildeskatten kan derfor virke som en stoppregel utenfor EØS og skatteavtaleforhold.
Departementet tar sikte på å sende på høring et forslag om kildeskatt på royalty- og leiebetalinger.
I likhet med utvalget mener departementet at det ikke er noen god løsning å innføre en generell fradragsbegrensning for royalty, men at det kan være grunn til å vurdere behovet for å innføre regler som begrenser fradragsretten for særskilte betalinger, for eksempel bareboatleie for fartøy og rigger, i det norske skattegrunnlaget. Etter departementets oppfatning kreves det likevel mer utredning før en kan ta stilling til om en slik særlig fradragsbegrensning bør innføres. Departementet vil vurdere spørsmålet nærmere og eventuelt komme tilbake med forslag på dette punktet.
Departementet mener utvalgets forslag om å supplere tilknytningskriteriet i hjemmehørendebegrepet er godt begrunnet. Departementet har vanskelig for å se at NHOs innvending mot forslaget er spesielt tungtveiende og viser bl.a. til at bostedsbestemmelsen for selskap i OECDs mønsteravtale er foreslått endret i en rapport i BEPS-prosjektet. Som nevnt ovenfor har Norges skatteavtalepolitikk i nyere skatteavtaler vært å regulere bosted for selskap ved å benytte OECDs alternative bestemmelse. Bakgrunnen for dette er nettopp at departementet mener at tilknytningskriteriet i bestemmelsen i OECDs mønsteravtale ikke er tilstrekkelig. Departementet viser også til at selv om hjemmehørendebegrepet i internretten strammes inn, så vil skatteavtalene som hovedregel løse utfordringer med hensyn til dobbelt bosted. Departementet vil utrede tilknytningskravet nærmere og tar sikte på å sende et forslag på høring.
Som nevnt i punkt 8.6.1 er hovedregelen i norsk rett (og etter skatteavtalene) at virksomhetsinntekter beskattes i selskapets hjemland. Unntak for inntekt ved filial/fast driftssted gjør imidlertid at selskapsskatten i hovedsak må anses som en kildebasert skatt. Det er skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b som gir hjemmel for såkalt begrenset skatteplikt til Norge, når et selskap ikke er hjemmehørende i riket.
Bestemmelsen gir Norge relativt vid beskatningsrett. Beskatningsretten kan imidlertid være begrenset av bestemmelser om fast driftssted i skatteavtalene. En skatteavtale vil normalt oppstille strengere vilkår enn internretten for når det oppstår skatteplikt for et utenlandsk foretak for virksomhet som utøves i en annen stat.
På bakgrunn av Høyesterettspraksis legger utvalget til grunn at gjeldende lovgivning er tilstrekkelig for tradisjonell virksomhet hvor varer eller tjenester må leveres eller virksomhet utføres fysisk i Norge.
Under tiltakspunkt 7 i BEPS-prosjektet skal det vurderes tiltak mot kunstig omgåelse av etablering av fast driftssted etter skatteavtalene, og man vil se nærmere på definisjonen av fast driftssted. Utvalget mener Norge bør følge de anbefalinger som kommer fra BEPS-prosjektet på dette området. Skatteutvalget uttaler at spørsmålet om hvor langt skatteplikten etter skatteloven § 2-3 rekker for nye forretningsmodeller innenfor den digitale økonomien foreløpig ikke har kommet på spissen, men at gjeldende internasjonale regler setter uheldige begrensninger for utøvelsen av lands beskatningsrett.
Utvalget legger til grunn at framveksten av, og utviklingen i, den digitale økonomien, vil være en stor utfordring for selskapsskattegrunnlaget i framtiden. Foreløpig antar utvalget at utfordringene først og fremst knytter seg til svakheter i bestemmelsene om etablering av fast driftssted i skatteavtalene og internprisingsreglene, men utelukker ikke at det også kan være behov for å vurdere rekkevidden av den internrettslige bestemmelsen i skatteloven § 2-3, og nærmere hvilke tilknytningskrav som skal gjelde for beskatning av utenlandske selskap i Norge. Utvalget viser i den sammenheng til at det for merverdiavgiften er gitt en særskilt bestemmelse som etablerer avgiftsplikt for elektroniske tjenester levert av utenlandsk leverandør til forbruker hjemmehørende i Norge, og skriver at det kan være hensiktsmessig å vurdere om skatteplikten for enkelte typer virksomhet bør og kan reguleres på samme måte.
Utvalget påpeker betydningen av internasjonalt samarbeid og mener det mest hensiktsmessige vil være å vente til BEPS-prosjektet er avsluttet før en vurderer om det er nødvendig å gjøre endringer i skatteloven § 2-3.
I høringen har IKT-Norge påpekt at siden tjenester kan selges i det norske markedet uten fysisk tilstedeværelse, kan dette gjøre at skatteplikt ikke oppstår eller lett kan unndras. Dette gir en konkurranseulempe for selskap som selger tjenester over nett og er lokalisert i Norge. IKT-Norge er enig i at endringer i skattereglene for å utvide retten til å kunne beskatte utenlandsk virksomhet i Norge må bygge på internasjonale anbefalinger, særlig OECDs BEPS-prosjekt. Finansdepartementet må imidlertid, skriver IKT-Norge, være oppmerksom på at Norge kan komme til å få utfordringen raskere og sterkere enn de fleste andre industriland fordi Norge og de nordiske land regnes som fremst i verden på «digital modenhet». OECD kan komme til å ta seg bedre tid enn Norge og Norden har behov for, noe som taler for å undersøke mulighetene for et eget nordisk prosjekt for å håndtere denne utfordringen.
NHO støtter utvalgets konklusjon om at departementet bør avvente BEPS-planen før det foreslås endringer i skatteloven. NHO påpeker også at en utvidelse av den interne hjemmelen for skatteplikt vil kunne føre til mer dobbeltbeskatning for selskap med aktivitet i flere land.
Finansdepartementet slutter seg til Skatteutvalgets vurderinger, herunder at det kan være behov for å vurdere rekkevidden av den internrettslige bestemmelsen i skatteloven § 2-3. Departementet er enig i at det er hensiktsmessig å avvente vurderinger og eventuelle anbefalinger fra BEPS-prosjektet før det vurderes endringer i skatteloven § 2-3.
I det norske skattesystemet er det et særskilt ulovfestet rettsgrunnlag som skal motvirke omgåelser av skattereglene. Regelen omtales ofte som den ulovfestede omgåelsesregelen. Normens funksjon er å trekke grensen mellom akseptabel skatteplanlegging og uakseptabel skatteomgåelse. Normens innhold utledes av høyesterettspraksis og består av et grunnvilkår og et tilleggsvilkår. Etter grunnvilkåret må det hovedsakelige formålet med disposisjonen ha vært å spare skatt. Tilleggsvilkåret går ut på at disposisjonen etter en totalvurdering må være stridende mot skatteregelens formål. Når vilkårene er oppfylt, kan privatrettslige disposisjoner mv. omklassifiseres for skatteformål.
Utvalget foreslår å lovfeste den generelle omgåelsesregelen og begrunner det i behovet for å korrigere nyere høyesterettspraksis og for å styrke normens anvendelse. Advokatforeningen bemerker at hvis formålet med slik lovfesting er å senke terskelen for anvendelse, vil foreningen gå imot forslaget. NHO er ikke enig i at det er behov for en strengere omgåelsesregel og er i tvil om det er hensiktsmessig å lovfeste den. Departementet er enig med utvalget i at det er gode grunner til å lovfeste omgåelsesregelen. Departementet har gitt professor emeritus Frederik Zimmer ved Universitetet i Oslo i oppdrag å utrede spørsmålet nærmere. Utredningen fra Zimmer forelå i mars 2016 og er nå sendt på høring.
Utvalget mener man bør innføre en regel som avskjærer fritaksmetoden der det er gitt fradrag for betalingen i det utdelende selskapet. I slike tilfeller slår ikke forutsetningen om å motvirke kjedebeskatning til. Forslaget er i liten grad berørt i høringssvarene. Departementet er enig i at det er behov for en avskjæringsregel og foreslår en slik regel i skatteopplegget for 2016, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) punkt 7.3.
Utvalget mener også det kan være grunn til å vurdere andre såkalte antihybridregler, jf. blant annet de anbefalinger om nasjonale regler som har kommet fra OECDs BEPS-prosjekt. Dette er regler som skal motvirke skatteplanlegging gjennom hybride arrangement, jf. punkt 4.5.2. Slike arrangement kan utnytte at stater klassifiserer juridiske enheter eller finansielle instrumenter forskjellig for skatteformål. Anbefalingene går ut på at det innføres såkalte koblingsregler som ser hen til den skattemessige behandlingen i den andre staten. På den måten kan man nøytralisere effekten av ulike skatteplanleggingsopplegg. Departementet vil vurdere behovet for slike regler nærmere, blant annet på bakgrunn av endelige anbefalinger fra BEPS-prosjektet.
Departementet mener det er svært viktig at skattemyndighetene har tilstrekkelige instrumenter til å foreta gode risikovurderinger som gir grunnlag for målrettede kontrolltiltak og undersøkelser. Departementet er enig i utvalgets vurderinger om at land-for-land-rapportering kan bidra til dette. Som påpekt av utvalget og i BEPS-rapporten av september 2014 til tiltakspunkt 13, kan innføring av land-for-land-rapportering i konsernforhold være et godt bidrag til dette ved at skattemyndigheten får tilgang til en samlet framstilling av virksomhet og skattebelastninger i de enkelte enhetene i foretaket.
Gjennom BEPS-prosessen har deltakerlandene også kommet til enighet om hvordan en slik land-for-land-rapportering skal gjennomføres. I tilleggsrapporten fra februar 2015 er det gitt ytterligere rammeverk for implementering av land-for-land-rapportering. Rapportene fastsetter rammeverket for hvordan regler om land-for-land-rapport skal implementeres. Blant annet gis det føringer om hvordan en slik rapport skal utarbeides og hvilke opplysninger rapporten skal inneholde. Det er også utarbeidet et skjema til bruk for rapporteringen. Videre er det gitt retningslinjer om hvor rapportene skal innleveres og hvordan de skal deles mellom relevante land. Rapporten fra mai 2015 inneholder forslag til modellovgivning for innføring av rapporteringsplikten og modellavtaler som myndighetene kan bruke for å gjennomføre automatisk utveksling av land-for-land-rapporter.
Det er blant annet enighet om at hovedregelen skal være at morselskapet i et flernasjonalt konsern utarbeider og innleverer rapporten i sin hjemstat. Rapportene skal deretter deles med andre relevante land gjennom en mekanisme for automatisk informasjonsutveksling, enten gjennom skatteavtale, særskilte informasjonsutvekslingsavtaler eller gjennom OECD/Europarådets konvensjon om administrativ bistand. Det skal være adgang til å innføre en sekundær leveringsforpliktelse i et datterselskapsland dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Det er også enighet om at deling av land-for-land-rapporter skal skje under forutsetning av konfidensialitet, at rapportene kun skal brukes til risikoanalyser og at rapporten ikke skal benyttes til såkalt formelbasert inntektsallokering (formulary apportionment). Landene bør innføre slike regler på en standardisert måte, både når det gjelder innhold og format. Det legges opp til at rapportering skal skje første gang i 2018, for opplysninger knyttet til inntektsåret 2016.
Departementet mener at en slik land-for-land-rapport vil være et nyttig instrument i skattemyndighetenes kontrollarbeid. Videre er det viktig at Norge bidrar i den internasjonale prosessen ved å innføre land-for-land-rapportering i konsernforhold innenfor de rammer deltakerlandene har blitt enige om i BEPS-prosjektet. Departementet tar sikte på å sende på høring et forslag om lovendring med tilhørende forskrifter.
For å sikre at norske skattemyndigheter har et best mulig grunnlag for å utføre ligningsarbeidet, bør norske skattytere etter utvalgets oppfatning også ha en plikt til etter oppfordring å innhente opplysninger som foreligger i andre konsernselskap i utlandet.
Departementet er enig med utvalget i at det er gode grunner til å pålegge norske skattytere en nærmere plikt til etter oppfordring å gi opplysninger om andre konsernselskap i utlandet, for eksempel om videresalgspriser til uavhengig tredjepart mv. Før en eventuelt går inn for et slikt forslag, er det imidlertid behov for å utrede hva som vil være en mest egnet sanksjon ved brudd på opplysningsplikten og om det oppstår jurisdiksjonsspørsmål mv.
Komiteen viser til at økt globalisering og handel over landegrensene bidrar til nye utfordringer for skatte- og avgiftssystemet. Bedrifter og mennesker flytter lettere. En økt digitalisering av økonomien gjør også fysisk tilstedeværelse mindre relevant. På den ene siden gir denne mobiliteten selskaper, og særlig multinasjonale selskaper, anledning til å uthule skattegrunnlaget ved å flytte aktivitet og aktiva til land med skattegunstige regimer. Komiteen peker på at det for så vidt alltid har vært en tradisjonell form for skattekonkurranse mellom land basert på ulikhet i skattesatser for å tiltrekke seg aktivitet. Det nye i dagens situasjon er at enkelte bruker skattesystemet for å tiltrekke seg skattepliktige inntekter opptjent andre steder, og at flere land derfor strever med å sikre at overskudd faktisk skattes i landet der det skapes.
Komiteen viser til at selskaper som har tilgang til flere skatteregimer kan utnytte ulikheter i beskatningen mellom regimene til å redusere samlet beskatning. Denne type overskuddsflytting reduserer skatteinntektene. Den innebærer også en konkurranseulempe for selskaper som opererer bare nasjonalt, og som ikke har samme mulighet til å redusere skattbart overskudd. Videre vil komiteen understreke alvoret i at denne type overskuddsflytting bidrar til å undergrave finansieringen av velferdsordninger både i Norge så vel som i andre stater.
Komiteen viser til at flere internasjonale studier beviser at overskuddsflytting finner sted, og en studie av europeiske bedrifter viser at flernasjonale selskaper betaler 32 pst. mindre i skatt i høyskatteland enn sammenliknbare nasjonale selskaper. Komiteen viser videre til at vi globalt er vitne til at inntekter fra til dels hele sektorer innenfor immaterielle produkter som eksempelvis annonsering, musikk, media flyttes ut av normalskatteland.
Komiteen vil understreke betydningen av at Norge anbefaler rask implementering av det internasjonale prosjektet BEPS, Base Erosion and Profit Shifting, i regi av OECD/G20, for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av nasjonale skattegrunnlag.
Komiteen viser til betydningen av å verne om skattegrunnlaget i Norge. Økt globalisert handel og flernasjonale selskaper aktualiserer utfordringen knyttet til overskuddsflytting. Komiteen understreker at dette er en utfordring for mange land, og at kampen for en bedre skattlegging av flernasjonale selskaper har kommet stadig høyere på agendaen i flere land. Dette skyldes både økningen i globalisert handel og økningen i antallet flernasjonale selskaper. Overskuddsflytting skjer ofte gjennom gjeldsforskyvning og skattemotivert prising av interne transaksjoner og bruk av hybride arrangementer.
Det er viktig å ivareta en god balansegang mellom hensynet til at Norge skal fremstå som et konkurransedyktig land for utenlandske investeringer og behovet for å verne om vårt eget skattegrunnlag. Når det gjelder problemstillinger knyttet til overskuddsflytting er det viktig å ha et internasjonalt samarbeid og fremstå som harmonisert med andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Komiteen mener Norge bør ha en pådriverrolle i dette arbeidet. Komiteen vil understreke betydningen av at Norge vurderer handlingsrommet knyttet til kampen mot skatteunndragelse gjennom EØS-avtalen og eventuelt innenfor offentlige innkjøpsregler, og ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av mulighetene.
Komiteen viser videre til at OECD og G20-landene i 2014 og 2015 gjennomførte et felles prosjekt (BEPS-prosjektet) hvor formålet er å styrke internasjonale og nasjonale regler for å kunne motvirke overskuddsflytting og uthuling av landenes skattegrunnlag. Komiteen viser i denne forbindelse til at det for tiden pågår et stort arbeid for å gjennomføre endringene som ble foreslått i prosjektet.
Komiteen er fornøyd med at Norge deltok aktivt i prosjektet og vil påpeke viktigheten av at Norge også deltar aktivt i oppfølgingen. I tillegg til BEPS-prosjektet er det viktig å følge med på arbeidet innenfor den samme problemstillingen som foregår innenfor EU og FN.
Komiteen viser til at det alt er gjennomført en rekke tiltak, som begrensning av rentefradrag i selskaper og avskjæring av fritaksmetoden som et tiltak mot hybride finansielle instrumenter.
Komiteenviser til at internprisingsretningslinjene ble revidert gjennom tiltak 8-10 i BEPS-prosjektet. Komiteen påpeker viktigheten av hovedprinsippet om at fortjeneste skal tilordnes det stedet hvor verdiskapningen skjer. Komiteen viser også til at informasjonsutvekslingsavtalene som nå er gjennomført, er av stor betydning for at dette prinsippet skal kunne følges opp.
Komiteen viser til at selskapenes BEPS-rapportering til skattemyndighetene er forutsatt unntatt offentlighet. Komiteen viser videre til EU-kommisjonens forslag til endringer i regnskapsdirektivet om offentlig rapportering for denne typen opplysninger, og peker på at det er ønskelig med størst mulig grad av åpenhet rundt opplysninger som kan synliggjøre selskapenes skattetilpasning, i regnskapsregelverket.
Komiteen viser til omtalen av planlagte tiltak for å forebygge overskuddsflytting som er omtalt, som endring av rentebegrensningsregelen for selskaper, kildeskatt på renter og royalty mv., og slutter seg til at regjeringen jobber videre med hensiktsmessige tiltak med sikte på implementering.
Komiteen støtter regjeringens arbeid med tiltak mot overskuddsflytting gjennom store rentefradrag. Komiteen vil videre påpeke at dette arbeidet først og fremst er ment å hindre overskuddsflytting i flernasjonale selskaper. Komiteen mener det er behov for ytterligere innstramminger i fradragsretten for renter for å forhindre overskuddsflytting. Komiteen viser til at overskuddsflytting også gjøres gjennom renter betalt til uavhengige långiver, og mener derfor at også eksterne renter bør omfattes av avskjæringsregelen. Regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold.
Komiteenviser også til atutvalget foreslo å endre kriteriet for når selskaper anses hjemmehørende i Norgefor å unngå at selskaper kan bli «bostedsløse» og dermed unngå å bli fullt ut skattepliktig noe sted, slik at selskaper som er stiftet etter norsk lovgivning, alltid skal anses hjemmehørende i Norge. Komiteen er tilfreds med at høringsnotat om dette er varslet i løpet av 2016.
Komiteen viser også til at man i skatteretten har et særskilt ulovfestet rettsgrunnlag mot omgåelser av skattereglene, og at normens funksjon i praksis er å trekke grensen mellom akseptabel skatteplanlegging og uakseptabel skatteomgåelse. Komiteen viser til at utredning om lovfesting ble sendt på høring 15. mars 2016.
Komiteen viser til at Stortinget i Prop. 1 LS (2013–2014) vedtok lovregler som innebærer at nærmere angitte foretak som driver virksomhet innen utvinningsindustrien og/eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet på land- og prosjektnivå, såkalt land-for-land-rapportering (LLR).
Komiteen påpeker at hovedformålet med de nye lovkravene var å bidra til å belyse foretakenes virksomhet i de land der utvinningsindustrien eller skogsdriften finner sted. De nye rapporteringsreglene skulle bidra til større åpenhet rundt utvinningsindustriens virksomhet i de enkelte land, og dermed bidra til demokratisk kontroll med forvaltningen av inntektene fra landenes naturressurser.
Komiteen viser til at Stortinget ba regjeringen om å «sikre at det i regelverket om land-for-land rapportering innarbeides mål om å synliggjøre uønsket skattetilpasning», jf. Innst. 4 L (2013–2014).
Komiteen viser videre til at Finansdepartementet fulgte opp Stortingets anmodning i forskrift om land-for-land-rapportering som ble fastsatt 20. desember 2013. Det ble blant annet fastsatt at det i rapporten skal opplyses om foretakets rentekostnad til andre foretak i samme konsern som er hjemmehørende i andre jurisdiksjoner enn foretaket, noe som kan gi indikasjoner på overskuddsflytting.
Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 anmodet regjeringen om å gjennomgå effekten av forskriften for LLR, målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning. Komiteen viser også til at komiteen ba regjeringen sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Komiteen viser videre til at Stortinget ba regjeringen vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.
Komiteen har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) har redegjort nærmere for oppfølgingen av anmodningsvedtaket av 19. juni 2015. Komiteen viser til at regjeringen vil søke å få målt effekten av LLR-regelverket opp mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning i sammenheng med den evalueringen som ble varslet i Prop. 1 LS (2013–2014). Komiteen merker seg at denne evalueringen etter Finansdepartementets syn bør basere seg på LLR-rapporter fra minst to regnskapsår, det vil si for regnskapsåret 2014 og 2015, og bør kunne ferdigstilles senest våren 2017.
Komiteen merker seg videre at det i proposisjonen er opplyst at regjeringen vil få vurdert hvordan relevante opplysninger knyttet til LLR fra datterselskap og støttefunksjoner i tredjeland skal kunne fremkomme i regnskapet, samt hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket, med sikte på å legge frem nødvendige regelendringer i løpet av 2016.
Komiteen understreker at nevnte krav om land-for-land-rapportering som fremkommer i regnskapsloven og i verdipapirhandelloven, skal være offentlig tilgjengelige, og at de ikke må forveksles med land-for-land-rapportering for skatteformål, som følger opp OECDs BEPS-forslag.
Komiteen har notert seg at Verdipapirlovutvalget i NOU 2016:2 om endringer i verdipapirhandelloven blant annet foreslår å presisere at Finanstilsynet skal føre tilsyn med rapportering om betaling til myndigheter etter verdipapirhandelloven § 5-5a (LLR). Komiteen viser til at utredningen ble sendt på høring av Finansdepartementet 2. mars 2016.
Komiteen viser til at Stortinget 5. juni 2015 anmodet regjeringen om å fremme forslag om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Stortinget ba om at et slikt register følger opp Financial Action Task Forces tilrådinger fra 2012 om internasjonale standarder for bekjempelse av hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering og spredning, samt at registeret følger opp EU-reguleringen på dette området.
Komiteen viser til at regjeringen allerede 6. februar 2015 nedsatte et lovutvalg som fikk i mandat å revidere det norske hvitvaskingsregelverket for å følge opp FATFs anbefalinger om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, samt merknadene i FATFs evalueringsrapport om Norge fra desember 2014.
Komiteen merker seg at lovutvalget også skal vurdere og fremsette forslag til lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre kommende EØS-regler som svarer til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, herunder en vurdering av hvordan kravene om registrering av «ultimate beneficial ownership» i EU-direktivet bør følges opp. Komiteen viser til at utvalgets vurderinger og forslag knyttet til registrering av «ultimate beneficial ownership» blir lagt frem i utvalgets andre delutredning til høsten, og at utvalgets forslag deretter vil bli sendt på høring før lovproposisjon med forslag til nødvendig regelverk oversendes Stortinget.
Dette ser komiteen frem til.
Komiteen viser til at internasjonale selskapers skattearrangementer for å unngå skatt er en stor utfordring for hele skattesystemet. Komiteen ønsker et bredest mulig skattegrunnlag for å muliggjøre så lave satser som mulig, samtidig som finansiering av fremtidens velferd sikres. Samtidig er det avgjørende for legitimiteten til skattesystemet at alle bidrar etter evne. Slike skattearrangementer bidrar til en forverret konkurransesituasjon for bedrifter som ikke har en internasjonal konsernstruktur i ryggen.
Komiteen tar for øvrig departementets omtale til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det i forliket fastslås at regjeringen skal påse en rask og mest mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i det norske regelverket, samt at flere av enighetspunktene inneholder konkrete tiltak i kampen mot skatteunndragelse og skatteparadiser. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at kampen mot skatteunndragelse og skatteparadiser intensiveres fra norsk side, og vil følge opp med ytterligere tiltak, blant annet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:82 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det ved inngåelsen av EØS-avtalen ble lagt til grunn at avtalen ikke omfattet skatteområdet. Disse medlemmer vil videre vise til at dagens EØS-avtale begrenser vårt nasjonale handlingsrom i skatte- og avgiftspolitikken og i kampen mot skatteunndragelse. Norge har blant annet endret reglene for kildeskatt på utbytte med bakgrunn i rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen, som konkluderte med at de tidligere norske reglene om kildeskatt på utbytte var i strid med EØS-avtalen, jf. sak E-1/04 Fokus Bank. Disse medlemmer mener en handelsavtale ville vært et bedre alternativ for vår tilknytning til EU. Disse medlemmer vil samtidig understreke betydningen av at Norge søker å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen best mulig i kampen mot skatteunndragelser.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de enorme fremskrittene digitalisering har gitt menneskeheten. Potensialet er fremdeles stort. Dette medlem mener det er viktig at skattesystemet i likhet med lovverket blir endret for å passe til en ny tid.
Dette medlem viser til de store avsløringene i de såkalte Panamapapirene. Dette medlem viser til at de samme mekanismene og skatteparadisene misbrukes både for overskuddsflytting og skatteunndragelse. Grensen mellom de to kan handle om skattemyndighetene har brukt nok ressurser på å forstå skatteplanleggingspakkene som selges av store revisjonsselskap.
Dette medlem ønsker tiltakene fra Scheel-utvalget velkommen. Videre mener dette medlem at Stortinget har et ansvar utover å kun ønske regjeringen lykke til i sitt arbeid mot overskuddsflytting og skatteparadis. Ved flere av Scheel-utvalgets forslag er regjeringen tilbakeholden, og ønsker kun å eventuelt komme tilbake med forslag. Et eksempel er å ta bareboatutleie ut av rederiskatteordningen. Dette medlem anser en NOU å være en tilstrekkelig utredning for de foreslåtte tiltakene, og stiller seg uforstående til regjeringens manglende engasjement for feltet. I tillegg til Scheel-utvalgets forslag er det kommet forslag fra skattemyndigheter, sivilsamfunnet og akademikere som dette medlem mener burde utredes med mål om implementering, for de tiltakene som ikke er klare for implementering uten nok en utredning. Dette medlem mener en større bindende enighet burde vært mulig om disse punktene.
Dette medlemmener en naturlig konsekvens av målsettingen om at skattelegging skal skje der verdiskapningen finner sted, er at norske statseide selskap og fond også skatter sin rettmessige andel i utlandet til der verdiskapningen og avkastning finner sted. Dette medlem mener derfor Stortinget må instruere sine selskaper og fond fra å avstå fra aggressiv skatteplanlegging og misbruk av skatteparadis. Videre ønsker dette medlem et åpenhetskrav om skatteopplysninger i aksjonærregisteret, nye anbudsregler der offentlige innkjøpere kan velge bort leverandører som ikke er åpne om sine eierforhold og bruk av skatteparadis, utvidet land-for-land-rapportering i alle bransjer og å innføre en åpenhetsgaranti for å kunne operere på norsk sokkel og konkurrere i offentlige anbud. Dette medlem mener videre at Norge ikke inngår i handelsavtaler med land som hindrer arbeidet mot kapitalflukt.
Dette medlem mener Økokrim, Finanstilsynet og Skatteetaten må settes i stand til å effektivt forhindre tvilsom overskuddsflytting, skatteunndragelse og riktig og utfyllende rapportering. Skatteetaten bør videre kunne kreve inn utestående skatt fra andre enheter i samme konsern ved oppløsning. Dette medlem vil ha utredet innføring av informasjonsplikt på eierskap av derivater, avgrensning av skjerming mot utbytteskatt i kompliserte selskapsstrukturer, begrensning av skatterådgiveres taushetsplikt ved skatterådgivning og forklaring bak forskjellige transaksjoner.
Dette medlem ønsker å skattlegge lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte, samt utvide rentefradragsbegrensningsregelen til å gjelde eksterne renter i tillegg til renter til nærstående aktører. Rentefradragsbegrensningen settes til 45 pst. av EBIT, slik utvalget foreslo.
Dette medlem vil innføre kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger, videre vil dette medlem ha fortgang i videre utredning og innføring av fradragsbegrensninger for royalty. Et slikt system bør baseres på antatte markedspriser for å forhindre villedende internprising. I sammenheng med dette bør det gjøres en gjennomgang av alternativer til armlengdeprinsippet ved internprising der reelle markedspriser ikke kan enkelt observeres i åpne markeder.
Dette medlem ønsker en gjennomgang av utflyttingsreglene med mål om umiddelbart oppgjør ved utflytting fra Norge, gitt hva som er mulig innenfor EØS-avtalens forpliktelser.
Dette medlem ønsker utredningen av å lovfeste den ulovfestede omgåelsesregel velkommen, og ønsker en rask innføring etter at forslaget har vært på høring. Videre ønsker dette medlem en utredning av beskatning av digitale salg av immaterielle tjenester i Norge fra andre land, der selskapet opererer fra et lavskatteland.
Dette medlem ber regjeringen innføre plikt til å opplyse om utenlandsk eierskap i selvangivelsen. Dette medlem viser til EU-Kommisjonens arbeid med en «Common Consolidated Corporate Tax Base» i EØS-området. Dette medlem mener Norge aktivt må støtte opp om dette arbeidet. Til sist vil dette medlem utrede en omsetningsbasert minimumsskatt for multinasjonale selskap med stor omsetning og salgsvolum i Norge, men med unaturlig lave skattegrunnlag etter modell fra Anthony Atkinson. Den høyeste skatten av den omsetningsbaserte minimumskatten og vanlig selskapsskatt vil være den gjeldende i hvert enkelt tilfelle.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen trekke alle statseide selskaper og fond ut av skatteparadis, for eksempel Statens pensjonsfond utland, Norfund, Statoil og Telenor.»
«Stortinget ber regjeringen opprette et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner. Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker skal pålegges opplysningsplikt.»
«Stortinget ber regjeringen innføre åpenhetskrav om skatteopplysninger i aksjonærregisteret.»
«Stortinget ber regjeringen ikke inngå i handelsavtaler med land som hindrer arbeidet mot kapitalflukt.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide nye anbudsregler som gjør det mulig for alle offentlige innkjøpere å velge bort leverandører som ikke er åpne om eierforhold og skatteparadis.»
«Stortinget ber regjeringen innføre utvidet land-for-land-rapportering innen alle bransjer.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag for å styrke Økokrim og Skatteetaten i deres arbeid mot internasjonal skatteunndragelse og overskuddsflytting.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag for å sette Finanstilsynet i stand til å overvåke og slå ned på banker og finansinstitusjoner som opererer i Norge og som bruker, tilbyr og legger til rette for bruk av skatteparadis for skatteunndragelse.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag for å la Skatteetaten kreve inn utestående skatt fra andre enheter i samme konsern ved oppløsning.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en åpenhetsgaranti for selskaper som opererer i Norge i møte med skattemyndigheter i Norge og andre land de opererer i.»
«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av informasjonsplikt på eierskap av derivater.»
«Stortinget ber regjeringen utrede avgrensninger for å sikre skattegrunnlaget for utbytte i kompliserte selskapsstrukturer.»
«Stortinget ber regjeringen utvide rentefradragsbegrensningsregelen til å gjelde eksterne renter i tillegg til renter til nærstående aktører. Rentefradragsbegrensningen settes til 45 pst. av EBIT.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå å innføre kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger.»
«Stortinget ber regjeringen ta bareboatleie av fartøy og rigger ut av rederiskatteordningen.»
«Stortinget ber regjeringen utrede fradragsbegrensninger på fradrag for royalty. Et slikt system bør baseres på antatte markedspriser for å forhindre villedende internprising.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en gjennomgang av alternativer til armlengdeprinsippet ved internprising der reelle markedspriser ikke kan enkelt observeres i åpne markeder.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av utflyttingsreglene med mål om umiddelbart oppgjør ved utflytting fra Norge, gitt hva som er mulig innenfor EØS-avtalens forpliktelser.»
«Stortinget ber regjeringen hurtig fremme forslag om lovfesting av den ulovfestede omgåelsesregel etter at høringen er avsluttet.»
«Stortinget ber regjeringen utrede beskatning av digitale salg av immaterielle tjenester i Norge fra andre land, der selskapet opererer fra et lavskatteland.»
«Stortinget ber regjeringen innføre plikt til å opplyse om utenlandsk eierskap i selvangivelsen.»
«Stortinget ber regjeringen aktivt følge opp, støtte opp om og ligge i front ved implementering av EU-kommisjonens arbeid med en ‘Common Consolidated Corporate Tax Base’ i EØS-området.»
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om en omsetningsbasert minimumsskatt for multinasjonale selskap med stor omsetning og salgsvolum i Norge, men med unaturlig lave skattegrunnlag. Den høyeste skatten av den omsetningsbaserte minimumsskatten og vanlig selskapsskatt vil være den gjeldende i hvert enkelt tilfelle.»