14.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår en vekstfremmende skattereform med netto skattelettelser på om lag 13,8 mrd. kroner som fases inn i treårsperioden 2016–2018.

Samlet innebærer regjeringens forslag mindre vekt på selskapsskatt, skatt på sparing og skatt på arbeid og mer vekt på skatt på forbruk. Dette er i tråd med internasjonale anbefalinger fra blant annet OECD for å utvikle et mer effektivt og vekstfremmende skattesystem. Forslaget vil bidra til økt verdiskaping gjennom å gjøre det mer lønnsomt å spare, investere og arbeide.

Flere av forslagene innebærer at skattegrunnlagene utvides. Dette gir større rom for å redusere skattesatsene. Lavere satser og riktigere skattegrunnlag reduserer de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å kreve inn skatter og bidrar til en bedre utnyttelse av ressursene.

Skatteutvalget anslår på usikkert grunnlag at mellom 20 og 40 pst. av det direkte provenytapet knyttet til selskaps- og kapitalbeskatningen vil bli motvirket av høyere skatteinntekter på sikt (selvfinanseringsgrad). Departementet antar at virkningen av regjeringens forslag i selskapsbeskatningen også vil ligge i dette intervallet.

Regjeringen legger vekt på at forslagene, når de ses som en helhet, skal gi skattelettelser til brede grupper. Marginalskatten på lønn reduseres for de fleste skattytere for å stimulere til økt arbeid.

Punkt 14.2 gir en oversikt over provenyvirkninger av hovedelementene i reformen på kort sikt. Punkt 14.2 drøfter også utfordringer knyttet til fordelingsanalyser og oppsummerer hovedtrekk i fordelingsvirkningene av reformen. Punkt 14.3 drøfter mulige langsiktige økonomiske virkninger. I punkt 14.4 drøftes administrative konsekvenser for skattyterne og ligningsmyndighetene.

14.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til enighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som omtalt under punkt 1.2.3 og viser til at de økonomiske konsekvensene av enigheten anslås å gi følgende estimater:

Tabell: Anslåtte påløpte provenyvirkninger av skattereformen i Skattemeldingen, vedtatt statsbudsjett for 2016 og finanskomitéens innstilling om Skattemeldingen. Mill. 2016-kroner

1 Redusere selskapsskattesatsen fra 27 pst. til 22 pst. i Skattemeldingen, fra 27 pst. til 25 pst. i vedtatt budsjett for 2016 og fra 25 pst. til 23 pst. i innstillingen. Anslaget for meldingen og 2016-budsjettet inkluderer et provenytap på 715 mill. kroner fra petroleum og vannkraft i 2016 når grunnrenteskattesatsene økes med 2 prosentenheter. For 2017 og 2018 forutsettes det at grunnrenteskatten justeres slik at samlet proveny fra disse næringene ikke reduseres ytterligere.

2 Beregnede provenyvirkninger av endrede avskrivningssatser er langsiktige virkninger. Avvik mellom innstilling og Skattemelding skyldes at avskrivingssatsen på husdyrbygg ikke reduseres fra 6 til 4 pst.

3 Forutsatt at skattesatsen på alminnelig inntekt for Nord-Troms og Finnmark reduseres til 18,5 pst. Skatten på utbytte mv. oppjusteres slik at samlet marginalskatt på utbytte inklusive selskapsskatt holdes om lag på 2015-nivå.

4 Inkluderer nedjustering av skattefradraget for pensjonister slik at dagens innslagspunkt for skatt for pensjonister opprettholdes.

5 Innstillingen inneholder ikke en konkret utforming av trinnskatten utover at skatten skal økes for å finansiere hoveddelen av satsreduksjonen i alminnelig inntekt for personer. Innenfor denne rammen finnes det mange måter å innrette trinnskatten på. Departementet har beregningsteknisk lagt til grunn et eksempel hvor satsene i trinnskatten som er foreslått i Skattemeldingen, skaleres forholdsmessig ned til henholdsvis 1,55 pst. i trinn1, 3,37 pst. i trinn 2, 12,37 pst. i trinn 3 (10,37 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 15,37 pst. i trinn 4. Denne beregningstekniske nedskaleringen av satsene i trinnskatten er gjort for å ta hensyn til at innstillingen kun reduserer skattesatsen på alminnelig inntekt til 23 pst., ikke 22 pst. som i Skattemeldingen. Eksemplet med nedskalerte satser i trinnskatten gir anslagsvis 18,7 mrd. kroner i proveny sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016.

6 Som illustrasjon er virkningstallet av en økning i skjermingsrenten (for aksjonærer) på 1 prosentenhet beregnet. På usikkert grunnlag anslås det umiddelbare provenytapet til om lag 340 mill. kroner. Dette er bare et virkningstall og innebærer ingen vurdering av hvor mye eller hvordan skjermingsrenten kan endres. Beregningen omfatter kun enkeltpersonforetak og aksjonærer. For deltakere er effekten ikke anslått fordi det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon om deltakernes skjermingsgrunnlag og skjermingsfradrag. Provenytapet ved å øke skjermingsrenten kan være større på lang sikt enn på kort sikt. Årsaken til dette er at en del aksjeposter ikke benytter hele skjermingsfradraget. For slike aksjeposter vil økt skjermingsfradrag ikke få noen umiddelbar effekt, men gi økt ubenyttet skjermingsfradrag som kan framføres til senere år.

7 Nettoprovenyet av innstillingen vil avhenge sterkt av utformingen av trinnskatten, som ikke er konkretisert i innstillingen. Dersom en legger til grunn illustrasjonene som beskrevet i fotnotene 4 og 5, vil samlet provenytap (utenom formuesskatten) kunne anslås til om lag 1,5 mrd. kroner.

8 I Skattemeldingen varsles det at formuesskatten skal trappes videre ned, og at det skal vurderes om lettelsene kan målrettes mot næringsrelatert kapital. Lettelsen er ikke tallfestet, og formuesskatten er ikke med i provenytabellen i Skattemeldingen.

9 I beregningen er følgende formuesposter gitt verdsettingsrabatt:

– Verdipapirer (post 4.1.7 og 4.1.8 i selvangivelsen) fratrukket obligasjoner

– Aksjefond (post 4.1.4 i selvangivelsen)

– Annen fast eiendom (post 4.3.5 i selvangivelsen)

– Skogeiendom (post 4.3.4 i selvangivelsen)

– Driftsløsøre og andre eiendeler i næring (post 4.4 i selvangivelsen)

– Annen skattepliktig formue (post 4.5.4 i selvangivelsen)

Aksjefond var omfattet av den tidligere aksjerabatten. Aksjefond er nå erstattet av verdipapirfond, som eier både aksjer, obligasjoner og ev. andre verdipapirer. I skattemodellen LOTTE-skatt, som baserer seg på 2014-grunnlaget, inngår imidlertid aksjefond fortsatt som en egen post. Gjelden er fordelt forholdsmessig etter andelen rabatterte formuesposter utgjør av samlet brutto formue (der en benytter beregnede markedsverdier for næringseiendom og bolig, og ligningsverdier før rabatt for andre formuesposter). Gjelden som tilordnes formuesposter som omfattes av verdsettingsrabatten, reduseres med samme prosentandel. Det er lagt til grunn at næringseiendom i unoterte selskap verdsettes til beregnet markedsverdi, ettersom det gis rabatt på selve aksjeverdien. Næringseiendom som er direkte eid, får samme rabatt som andre næringseiendeler. Det finnes ingen informasjon i LOTTE-Skatt om sekundærbolig eid gjennom selskap, og beregningene kan derfor ikke ta hensyn til en eventuell tilsvarende oppjustering av ligningsverdi av sekundærbolig.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at det har vært betydelig usikkerhet knyttet til hvorvidt den framlagte tabellen som er inntatt i innstillingen tar opp i seg samtlige 17 enighetspunkter i forliket og at den endelige versjonen av tabellen har kommet svært sent. Dette medlem tar med bakgrunn i dette forbehold for innholdet i tabellen og de forutsetninger som er lagt til grunn. Dette medlem vil videre vise til at tabellen legger til grunn at man slutter seg til resten av meldingen, noe dette medlem ikke har gjort.