12. Skatt på formue og fast eiendom
Formuesskatten er en personlig skatt på kapitalbeholdning. Skattegrunnlaget er formuesverdier av alle eiendeler fratrukket gjeld. I formuesverdsettingen av fast eiendom gis det rabatter, slik at ligningsverdiene er lavere enn markedsverdien. Enkelte andre eiendeler, f.eks. goodwill, egenutviklede immaterielle rettigheter og framtidige pensjonsrettigheter er unntatt formuesskatt. Formuesskatten består både av en statlig og en kommunal del. I 2015 er den statlige formuesskattesatsen 0,15 pst. Det er frivillig for kommunene i hvilken grad de vil pålegge formuesskatt, men per i dag benytter alle kommunene den maksimale satsen på 0,7 pst., slik at samlet formuesskattesats er 0,85 pst. I 2015 anslås de samlede inntektene fra formuesskatten til om lag 11,6 mrd. kroner.
Få andre land har en egen skatt på netto formue. Norges samlede skatt på fast eiendom, formue og arv som andel av de samlede skatteinntektene er høyere enn i flere av våre naboland, men likevel under OECD-gjennomsnittet.
Formuesskatten påvirker først og fremst samlet sparing, og har dessuten betydning for investeringer og rammevilkårene for norske eiere. Formuesskatten kan ses på som et fordelingspolitisk supplement til øvrig skattlegging av kapital og til den progressive beskatningen av arbeidsinntekt. Formuesskatten er bostedsavhengig (residensbasert). Det betyr at eiere som er skattemessig bosatt utenfor Norge, ikke betaler den norske formuesskatten.
Utvalget er i mandatet ikke bedt om å vurdere formuesskatten spesielt, men om å drøfte hvorvidt en bør legge vekt på mindre mobile skattegrunnlag. Mandatet åpner for at det kan omtales et alternativ der økt beskatning av fast eiendom inngår, men det presiseres at det skal legges hovedvekt på alternativer der den samlede beskatningen av eiendom er om lag uendret.
Skatteutvalget legger til grunn en videreføring av formuesskatten på om lag dagens nivå, men foreslår en jevn verdsetting av ulike formuesposter. Skatteutvalget vurderer også andre skatter på eiendom. Utvalget mener skattefavoriseringen av bolig i inntektsbeskatningen bør trappes ned, og foreslår som et første steg at skattefritaket ved utleie av inntil halvparten av egen bolig oppheves. Videre vurderer utvalget kort arveavgift, dokumentavgift og eiendomsskatt. Utvalget understreker at disse vurderingene er frikoblet fra hovedanbefalingen som gjelder inntektsskattesystemet for selskap og personer. En nærmere beskrivelse av utvalgets vurderinger og forslag til endringer i skatt på eiendom gis i punkt 12.2. I punkt 12.3 oppsummeres høringsinstansenes uttalelser, og i punkt 12.4 vurderer departementet utvalgets forslag.
Komiteen viser til merknader under punkt 6.2.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under punkt 6.2.2.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en progressivt treffende og effektiv formuesskatt. Følgende elementer bes utredet:
Avvikling av verdsettelsesrabatter til fordel for spesifikke bunnfradrag, for eksempel for primærbolig og fritidsbolig.
Progressiv sats.»
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en ny beskatning av eiendom. Denne skal utrede bl.a. følgende alternativer:
Gevinstbeskatning ved salg av primærbolig og medfølgende fradrag ved salg med tap.
Nasjonal eiendomsskatt på toppen av den kommunale etter modell fra formuesskatten.
Gradvise endringer eller reduksjoner i rentefradraget.
Skatt på utleie av egen bolig.
En innfasingsplan for total beskatning på eiendom for å balansere ut fraværet av skatt på fordel av å bo i egen bolig når rentefradraget beholdes.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en ny arveavgift med færre tilpasningsmuligheter og bedre omfordelingsevne enn den tidligere modellen for arveavgift.»