Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at tilsvarende forslag om endring av Grunnloven § 75 har blitt behandlet to ganger tidligere, hhv. 10. januar 2008 og 11. januar 2011, og begge ganger blitt avvist mot stemmene fra representanter fra Fremskrittspartiet.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at forutsigbare rammevilkår er av vesentlig betydning for norsk næringsliv, bl.a. for å legge til rette for langsiktige investeringer i Norge. Komiteener derimot ikke enig med forslagsstillerne i at det er behov for å innføre nye konstitusjonelle redskaper for å sikre langsiktighet og låse politiske vedtak for lengre tid enn det som i dag er mulig gjennom vanlig flertallsvedtak i Stortinget. Komiteen er også av den oppfatning at en slik konstitusjonell regulering som forslagsstillerne legger opp til, i enkelte tilfeller kan virke mot sin hensikt, og for eksempel være til hinder for nye nødvendige reformer.

Komiteen viser til at forslagsstillerne anser at gjeldende parlamentariske og konstitusjonelle virkemidler ikke er tilstrekkelige, og at innføringen av en ny «semikonstitusjonell» vedtaksform vil kunne sikre behovet for langsiktighet og stabilitet, samtidig som man ivaretar den nødvendige fleksibilitet i vedtaksprosedyrene.

Komiteen deler ikke denne oppfatningen. Bestemmelser om materielt vern for økonomiske posisjoner må veies mot statens behov for kontroll med statsfinansene, bl.a. under hensyn til skiftende konjunkturer. Det finnes derfor tungtveiende argumenter mot en så vidtgående løsning som et grunnlovsvern av for eksempel budsjettvedtak vil innebære. Komiteen anser heller ikke at en innføring av «semikonstitusjonelle vedtak» vil være en god løsning. Komiteen er av den klare oppfatning at det er Stortingets og de enkeltes partiers politiske vilje og evne til å prioritere som kan sikre stabilitet og forutsigbarhet i de politiske beslutningsprosesser og stabile rammevilkår for norsk næringsliv.

På denne bakgrunn kan komiteen ikke se at en innføring av semikonstitusjonelle vedtaksformer i tråd med det foreliggende forslag, eller utredning av dette, kan sikre de behov forslagsstillerne selv understreker betydningen av.

Komiteen vil på denne bakgrunn tilrå at forslaget – samtlige alternativer – ikke bifalles.