Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 12:9 (2011–2012) der det fremmes forslag om å utvide tidsfristen for å foreslå endringer i Grunnloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener dagens frister og organisering av fremleggelse av grunnlovsforslag ivaretar demokratiske prinsipper på en tilfredsstillende måte.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at samfunnet og medienes innretning har endret seg siden bestemmelsene om endring av Grunnloven ble vedtatt. Dette medlem viser til at formålet med bestemmelsen om hvordan Grunnloven kan endres er å sikre demokratisk behandling av spørsmålene, blant annet ved å legge et valg mellom fremsettelse og vedtak. Dette medlem anerkjenner og understreker vesentligheten av denne sikkerhetsventilen.

Dette medlem viser til at denne vesentlige sikkerheten fint kan ivaretas, også ved en kortere tidsluke mellom fremsettelse og valg. Med dagens medievirkelighet, og med raskere kommunikasjonskanaler enn tidligere, vil grunnlovsforslag være publisert og gjort kjent vesentlig mer effektivt enn tidligere.

Dette medlem viser til Stortingets behandling 31. mars 2016 av grunnlovsforslag om innføring av republikk som styreform i Norge, jf. Dokument 12:10 (2011–2012) og Innst. 164 S (2015–2016). Forslaget ble med 135 mot 28 stemmer ikke bifalt. Som en følge av dette bortfaller alternativene 2 B, 4 B og 6 B.

Dette medlem viser videre til at forslaget har tre alternativer til frist for slike forslag, en måned, tre måneder og seks måneder. For å sikre nok tid til debatt og til å gjøre forslagene kjent tilrår dette medlem at alternativ 5 B bifalles, slik at det settes en frist på seks måneder før valget for å fremme endringsforslag. Bestemmelsen vil etter dette på bokmål og nynorsk lyde:

Ǥ 121

Viser erfaring at noen del av denne Kongeriket Norges grunnlov bør endres, skal endringsforslag fremsettes minst seks måneder før et stortingsvalg og kunngjøres. Men det tilkommer først det første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme om den foreslåtte endring skal finne sted eller ei. En slik endring må likevel aldri motsi denne grunnlovs prinsipper, men bare angå modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke endrer denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortinget må være enige i en slik endring.

En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne måte, skal underskrives av Stortingets president og sekretær og sendes kongen til kunngjøring som gjeldende bestemmelse i Kongeriket Norges grunnlov.

–

Viser røynsla at nokon del av denne grunnlova for Kongeriket Noreg bør endrast, skal framlegget om endring leggjast fram minst seks månader før eit stortingsval og kunngjerast. Men det er fyrst det fyrste, andre eller tredje stortinget etter neste val som avgjer om endringa skal gjerast eller ikkje. Ei slik endring må likevel ikkje stri mot prinsippa i denne grunnlova, men berre gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget må vere samde i ei slik endring.

Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten, skal underskrivast av Stortingets president og sekretær og sendast til kongen til kunngjering som gjeldande føresegn i Kongeriket Noregs grunnlov.»