Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Lene Langemyr og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til Prop. 69 L (2015–2016). A-ordningens formål er å forenkle arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger. Samtidig bidrar den til økt effektivitet i etatene.

Regjeringen foreslår endringer i a-opplysningsloven slik at Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysninger som omfatter alle de lovfestede ordningene etaten administrerer. Komiteen merker seg at forslaget innebærer tilgang til opplysninger i a-ordningen ved innkreving av feilutbetalte ytelser og underholdsbidrag, utvidet tilgang i forbindelse med forvaltning av lovfestede ordninger som helt eller delvis administreres av Arbeids- og velferdsetaten, endringer i a-opplysningsloven § 3 om opplysningspliktens omfang og supplering av folketrygdloven § 25-10 om arbeidsgivers opplysningsplikt.

Komiteen viser til at de fleste høringsinstansene er positive til forslaget. Blant annet skriver NTL Nav i sin høringsuttalelse, sitat:

«NTL Nav har ingen innvendinger mot de foreslåtte endringene og ser dette som nødvendige grep for å få gjennomført en bedre og mer eksakt saksbehandling i etaten.»

Komiteen forutsetter at nødvendige personvernhensyn er ivaretatt gjennom taushetspliktsbestemmelsene i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 og ligningsloven § 3-13.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er behov for endringer i regelverket slik at saksbehandlingen kan bli bedre, mer effektiv, i tillegg til at det kan føre til at det blir gjort færre feilutbetalinger. Forslaget vil også effektivisere arbeidet for arbeidsgiverne. Flertallet støtter derfor regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling 12. juni 2012 av Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 370 L (2011–2012), der forslag til lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-opplysningsloven) ble vedtatt mot stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at regjeringen Stoltenberg II i 2011 lanserte et historisk mål om å redusere næringslivets kostnader knyttet til å etterleve lover og regler med 10 mrd. kroner innen utgangen av 2015. Om lag halvparten, 5 mrd. kroner, skulle oppnås i de resterende to år av stortingsperioden 2009–2013. Gjennomgang av status pr. 21. august 2013 viste at målet om 5 mrd. kroner var nådd. Det var gjennomført 35 tiltak og besluttet å gjennomføre ytterligere 22. A-opplysningsloven var ett av tiltakene. Disse medlemmer viser til at den nye a-opplysningsloven var anslått å medføre innsparinger på 600 mill. kroner for arbeidsgiverne etter planlagt iverksetting 1. januar 2015. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til justeringer i ordningen i Prop. 69 L (2015–2016) og gir sin tilslutning til disse. Disse medlemmer etterlyser imidlertid anslag på gevinsten av ytterligere forenklinger og ber regjeringen på egnet måte melde tilbake til Stortinget om effekten av de foreslåtte tiltakene.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2014 hvor det i kapittel 3.3 Svikt i arbeids- og velferdsetatens arbeid med å forebygge og avdekke svindel med sykepenger, står følgende:

«For å legge forholdene til rette for en mer effektiv innsats mot misbruk av velferdsordninger ga Stortinget våren 2013, gjennom endringer i folketrygdloven, arbeids- og velferdsetaten flere kontrollmuligheter. Det ble blant annet gitt hjemmel for elektronisk masseinnhenting av opplysninger fra flere registre. [Lov av 19. april 2013 nr. 14 om endringer i folketrygdloven (tiltak mot misbruk av velferdsordninger).] Riksrevisjonen konstaterer at to år etter lovvedtaket har departementet fortsatt ikke avklart om arbeids- og velferdsetaten har hjemmel til å masseinnhente informasjon om IP-adresser. Etaten har heller ikke kunnet ta i bruk muligheten til å masseinnhente data fra Utlendingsdirektoratet. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementets oppfølging av dette viktige området ikke synes å ha vært tilstrekkelig.»

Disse medlemmer merker seg at Arbeids- og velferdsetaten på det tidspunktet rapporten ble ferdigstilt, 21. oktober 2015, enda ikke hadde kunnet ta i bruk muligheten til å masseinnhente data fra Utlendingsdirektoratet. Disse medlemmer mener det er uheldig at Stortingets lovvedtak, hvor formålet med lovvedtaket var å rette en mer effektiv innsats mot misbruk av velferdsordninger, og hvor det var departementet som bad Stortinget om den nødvendige lovhjemmelen for å gjøre dette, likevel ikke medfører at hjemmelen blir tatt i bruk.

Disse medlemmer viser til at Arbeids- og velferdsetaten 29. september 2015 meldte at det aldri tidligere hadde blitt anmeldt mer trygdesvindel enn i 2015. Disse medlemmer mener det er svært viktig for den allmenne tillitten til våre velferdsordninger at misbruk av velferdsordninger motvirkes og i størst mulig grad hindres. Når trygdesvindel avdekkes, skal dette derfor medføre konsekvenser ved at urettmessige utbetalte penger tilbakekreves og grove forhold anmeldes. Disse medlemmer er kjent med at Arbeids- og velferdsetaten har samarbeidet med Utlendingsdirektoratet for å få til en teknisk løsning for utveksling av informasjon, men at fullføring av arbeidet ikke er blitt prioritert av noen av virksomhetene. Disse medlemmer er videre kjent med at daværende statsråd Robert Eriksson i sitt svarbrev til Riksrevisjon 8. september 2015 viste til at Arbeids- og velferdsetatens ressurser til tilpassing og utvikling av etatens IKT-systemer er begrenset, og at etaten derfor må foreta nøye prioriteringer av utviklingsprosjekter. Disse medlemmer har forståelse for dette, men mener samtidig at en teknisk løsning for utveksling av informasjon mellom Utlendingsdirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten er viktig for å bedre effektiviteten i arbeidet med å motvirke og avdekke trygdesvindel. Disse medlemmer vil understreke at det er opp til regjeringen å be Stortinget om ekstra midler til dette prosjektet dersom det er nødvendig for å sikre en raskere og sikrere fremdrift av dette arbeidet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at Arbeids- og velferdsetaten benytter mulighetene for mer effektivt arbeid mot trygdesvindel i tråd med endringene i folketrygdloven våren 2013.»

«Stortinget ber regjeringen orientere Stortinget fortløpende om fremdriften i arbeidet med å få på plass en teknisk løsning for utveksling av informasjon mellom Utlendingsdirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Stortinget behandling av Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 370 L (2011–2012), for begrunnelse for tidligere stemmegivning, men påpeker at det i innstillingens avsnitt 9.2 klart fremkommer at partiene støttet arbeidet med en felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av tilsettings- og inntektsforhold. Flertallet er fornøyde med at regjeringens forslag til endringer i loven, som vil bidra til at offentlig forvaltning og arbeidsgivere kan få større effektivitetsgevinster av a-ordningen, får flertall.