Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til forslaget som går ut på at suverenitetsoverføring kan gis med 2/3 flertall forutsatt at det først er avholdt en rådgivende folkeavstemning.

Komiteen viser til at det fra tid til annen er behov for å inngå avtaler om forpliktende samarbeid mellom land for å sikre internasjonal fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden. Komiteen viser til at det – med unntak av avtaler som inneholder krav om en enstemmighet eller har vetoklausuler – ikke er mulig å forplikte seg internasjonalt og samtidig beholde selvråderetten ubeskåret. Norge har undertegnet rundt 900 internasjonale avtaler som i større eller mindre grad innsnevrer vårt eget handlingsrom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dette er gjort fordi det har vært i vår egen interesse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det har vært bred enighet om de fleste av disse avtalene i Stortinget. Disse medlemmer vil samtidig fremheve at flere av avtalene ikke har tjent norske interesser.

Komiteen viser til at etter dagens ordning kan suverenitetsoverføring skje ved én av to måter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den første fremgangsmåten er ved en ordinær grunnlovsendring etter § 121 (tidl. § 112), hvor forslaget må fremsettes av ett storting for så å vedtas av det neste storting med 2/3 flertall. Den andre fremgangsmåten er etter § 115 (tidl. § 93) som åpner for suverenitetsoverføring allerede under det samme Stortinget under forutsetning av at 3/4 av representantene slutter seg til forslaget. Kravet om 3/4 flertall er satt for at velgerne ikke har hatt mulighet for å gi utrykk for sitt syn i et mellomliggende valg.

Flertallet viser til at forslaget åpner for en tredje mulighet ved at det er tilstrekkelig med 2/3 flertall såfremt det har vært avholdt en rådgivende folkeavstemning om spørsmålet. På denne måten har folket hatt anledning til å gi uttrykk for sitt syn samtidig som en slipper å måtte vente over to storting med å vedta suverenitetsoverføringen.

Flertallet viser til at selv om folkeavstemninger konstitusjonelt sett kun er rådgivende, er det bred politisk enighet om at utfallet av denne må respekteres når en først ber om folkets råd. Flertallet viser til at folkeavstemning kun har vært benyttet tre ganger i nyere tid. Fremgangsmåten ble brukt i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige i 1905 da en skulle ta stilling til om vi fortsatt skulle ha kongedømme i Norge eller bli en republikk, og i forbindelse med de to søknadene om EU-medlemskap. Flertallet legger til grunn at når en først benytter denne fremgangsmåten, så må utfallet av folkeavstemningen respekteres.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at den første fremgangsmåten er ved en grunnlovsendring etter bestemmelsene i § 121, hvor forslagene må legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode. Forslagene blir deretter behandlet i første, andre eller tredje storting i neste periode. Disse medlemmer vil videre vise til at grunnlovsendringene må vedtas med 2/3 flertall, og to tredjedeler av representantene må være til stede når vedtaket fattes. Grunnen til denne fremgangsmåten er at velgerne, når de avgir stemme ved stortingsvalg, skal ha anledning til å legge vekt på kandidatenes syn på grunnlovsforslaget.

Disse medlemmer vil vise til at Stortinget etter bestemmelsene i § 115 kan avstå suverenitet på et saklig begrenset område til en organisasjon Norge er tilsluttet. Vedtaket må i så fall gjøres med tre fjerdedelers flertall i Stortinget. Vedtak etter § 115 gjøres direkte, uten noe stortingsvalg mellom forslag og vedtak. Disse medlemmer vil vise til at kravet til tre fjerdedels flertall ble satt helt bevisst høyt av Stortinget da bestemmelsen ble inntatt i Grunnloven i 1962 for å kompensere for bortfallet av denne ventetiden.

Disse medlemmer vil vise til at det både i 1972 og 1994 var bred politisk enighet på Stortinget om at det skulle avholdes rådgivende folkeavstemning om hvorvidt Norge skulle bli medlem av EU, basert på resultatet av forhandlingene med EU. Disse medlemmer vil vektlegge at det ikke er noe behov for å endre prosedyren knyttet til medlemskapstilslutning, og at Grunnlovens bestemmelser knyttet til krav til flertall ved suverenitetsavståelse bør stå uforandret.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre,viser til at det allerede finnes to alternative måter for suverenitetsoverføringer i dag. Det er etter flertallets vurdering ikke behov for å grunnlovfeste flere alternativer.

Flertallet tilrår på denne bakgrunn at det fremlagte forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter som et sterkt politisk imperativ at stortingsrepresentantene tar resultatet av folkeavstemningen til etterretning, respekterer resultatet og lar det være førende for sluttbehandlingen i Stortinget. Det foreliggende forslaget endrer terskelen for suverenitetsoverføring fra dagens 3/4 til 2/3 i ovennevnte tilfelle. Disse medlemmer støtter dette. Disse medlemmer tilrår på denne bakgrunn at forslaget til endring i Grunnloven § 115 (alternativ 1B) bifalles, slik at bestemmelsen på bokmål og nynorsk lyder:

Ǥ 115 annet ledd

Slikt samtykke kan likevel gis med to tredjedels flertall dersom Stortinget først har innhentet folkets råd.

–

Slikt samtykke kan likevel gjevast med to tredjedels fleirtal dersom Stortinget fyrst har henta inn råd frå folket.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.»