Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E.B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til forslaget og dets ulike begrunnelser for å senke stemmerettsalderen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,er enig i forslagets utgangspunkt, nemlig at flest mulig borgere bør ha stemmerett i et samfunn som har et demokratisk styresett som mål. Flertallet peker på at når borgerne gjennom valg utpeker dem som skal styre landet, understreker dette det grunnleggende prinsipp om at all makt utgår fra folket. Flertallet viser til at dette var et viktig argument for at stemmeretten i 1978 ble senket fra 20 til 18 år, og tilsvarende når stemmerettsalderen ble senket til hhv. 21 år i 1946 og 20 år i 1967.

Flertallet understreker at Norge gjennom FNs barnekonvensjon har forpliktet seg til å øke ungdommens makt og innflytelse. Flertallet viser videre til at andre land og områder allerede er under utvikling på dette området. Østerrike har innført stemmerett for 16-åringer for valg på alle nivåer – fra lokale valg til nasjonale valg og folkeavstemninger. Fem tyske delstater har også innført stemmerett for 16-åringer ved kommunevalg og én i delstatsvalg. Skottland er i ferd med å innføre stemmerett for 16-åringer ved alle valg. Ved folkeavstemningen om løsrivelse fra Storbritannia i 2015 fikk 16- og 17-åringene stemme, og hele 78 prosent av dem brukte stemmeretten. I Slovenia, Bosnia, Serbia og Montenegro har alle 16-åringer som er i arbeid stemmerett. Også land som Brasil, Nicaragua og Filippinene har 16-års stemmerettsalder.

I Danmark, Sverige, England, Wales, Irland og Sveits diskuteres det om 16-års stemmerett er veien å gå. Også i Australia, New Zealand, USA og i Canada vurderes stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg.

Flertalletviser videre til at det er gjennomført prøveordninger med 16-års stemmerett i 20 ulike kommuner både i lokalvalget i 2011 og 2015. Erfaringene fra 2011 viste at det var flere 16- og 17-åringer som stemte i de aktuelle kommunene enn 18-åringer. Hadde det vært opp til kommunene selv, ville det blitt langt flere enn 20 kommuner som hadde gjennomført slik prøveordning. Før valget i 2011 ba 146 av landets kommuner om å få være med på prøveordningen. 124 kommuner ønsket å være med i 2015, bl.a. Oslo.

Flertallet vil peke på at det norske samfunnet er vesentlig endret siden forrige senking av stemmerettsalderen. Siden 1978 har vi fått et enda bedre utdanningssystem, barn begynner tidligere på skolen, og unge har mer kunnskap om samfunnet enn tidligere. Vi vet også at flere unge i dag har deltatt mer i politiske aktiviteter enn gjennomsnittet av voksne.

Flertallet viser også til at det er blitt avholdt skolevalg i Norge i forkant av hvert lokal- og stortingsvalg fra 1989. Alle videregående skoler kan delta og rapportere inn sine resultater. Skolevalgene i Norge spiller en sentral rolle i det valgforberedende arbeidet til skolene. Formålet er likevel først og fremst å være et pedagogisk virkemiddel i arbeidet med å øke den politiske kompetansen og interessen blant de unge. Gjennom ordningen med skolevalg er de fleste 16- og 17-åringer vel så forberedt på å delta i valg som mange eldre velgere. Det faktum at Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD) har spilt en sentral rolle i gjennomføringen av alle skolevalgene i Norge og har fått i oppdrag å arrangere skolevalg til og med valget i 2021, viser tydelig at myndighetene legger vekt på demokratiopplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil bemerke at det at forslagsstillerne viser til en valgundersøkelse fra Tyskland, som antyder at ungdom stemmer mer ideologisk og mindre realpolitisk enn andre, og at dette angivelig skulle være et betryggende grunnlag for å delta i valg, reiser spørsmål om aldersgrupper skal få sin valgrett avgjort ut fra eventuelle utvalgsundersøkelser om motiver for sin stemmegivning, hvor myndighetene vurderer noen begrunnelser som bedre enn andre. For øvrig kan det nevnes at Tyskland har grunnlovsforbud mot folkeavstemninger, nettopp med bakgrunn i erfaringer fra «ideologisk» motivert stemmegivning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil gi forslagsstillerne rett i at det historisk har vært forskjellig stemmeretts-, valgbarhets- og myndighetsalder. Da disse aldersgrensene i sin tid ble samordnet og senket til dagens nivå, ble det begrunnet med et prinsipielt behov for samordning av aldersgrensene, som også løste en del inkonsekvenser og skapte klarhet i reglene. Disse medlemmer finner at disse argumentene fortsatt har stor vekt, og viser til tidligere innstillinger og begrunnelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner at de argumentene som påberopes for å innføre 16-års stemmerett, delvis mangler relevans og gjennomgående er lite vesentlige for utviklingen av demokratiet, samtidig som åpenbare motstående hensyn som kunne svekke den demokratiske legitimitet, ikke er drøftet særlig inngående.

Disse medlemmer vil også mene at en del av de paralleller som trekkes til andre bestemmelser, må bero på misforståelser. Som et eksempel leses bestemmelsen om den seksuelle lavalder som «retten til å bli betraktet som voksen når det gjelder seksualitet». En slik oppfattelse må bero på manglende forståelse for bestemmelsens formål og historiske kontekst. Bestemmelsen er en vernebestemmelse for kroppslig integritet, og som skal sikre at barn fortsatt skal bli betraktet som barn under denne lavalder. Dette alvor understrekes av det faktum at det er snakk om en straffebestemmelse som retter seg mot enhver som ikke respekterer den seksuelle lavalder.

Disse medlemmer mener eksemplet like mye kunne vært brukt som et eksempel på at man rundt 16 år befinner seg i en overgangsfase på vei mot flere rettigheter og plikter. I den grad man fra denne alder får flere muligheter til å treffe konkrete beslutninger på egne vegne, er det et sprang til det å ta beslutninger av nasjonal rekkevidde, slik man idealtypisk må forestille seg en velger, med de krav til habile egenskaper som følger. Dette innebærer ikke at alle avgjørelser som er betrodd en 16-åring, er bagatellmessige, men at man i disse tilfeller har funnet at den enkelte står nærmere til å vurdere handlinger en direkte bærer de personlige konsekvensene av.

Disse medlemmer vil også betvile effekten av å senke stemmerettsalderen for å innlære stemmevaner tidlig. Det er av større viktighet at de som treffer en beslutning gjør det ut fra en viss evne til å overveie virkningene av valghandlingen, enn at man er blitt innlært et mønster som myndighetene har funnet gunstig. På samme måte vil eventuelt høyere valgdeltakelse oppnådd ved innlæring fremfor innsikt ikke styrke demokratiets legitimitet.

Disse medlemmer finner det paradoksalt at forslagsstillerne imøtegår argumentet mot 16-års stemmerettsalder og derav følgende manglende evne hos en del til å overskue rekkevidden av valghandlingen, ved å vise til at også senile og umyndiggjorte mennesker kan delta i valg. Selve sammenligningen er etter disse medlemmer oppfatning lite treffende. Hvis mennesker med slike svekkelser skulle fratas stemmeretten, ville det neppe skjedd etter alderskriterier, på samme måte som det heller ikke er snakk om individuell etterprøving av 16-åringers modenhet.

Under henvisning til ovenstående drøftelse foreslår disse medlemmer at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti stiller seg svært undrende til den tilnærming som komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet uttrykker for å avvise forslaget. Formuleringer som«Det er av større viktighet at de som treffer en beslutning gjør det ut fra en viss evne til å overveie virkningene av valghandlingen» og «I den grad man fra denne alder får flere muligheter til å treffe konkrete beslutninger på egne vegne, er det et sprang til det å ta beslutninger av nasjonal rekkevidde, slik man idealtypisk må forestille seg en velger, med de krav til habile egenskaper som følger» viser etter disse medlemmers syn en totalt manglende tillit til, og innsikt i, hvilken kompetanse de fleste av landets 16-åringer faktisk innehar.

Komiteens medlemmer Martin Kolberg og Gunvor Eldegard fra Arbeiderpartiet og medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener landets 16-åringer både er habile og godt kvalifiserte. Disse medlemmer vil likevel understreke at tiden, på tross av den positive utviklingen, ikke er inne for å senke stemmerettsalderen til 16 år. Disse medlemmer er av den oppfatning at prinsippet om at myndighetsalderen og valgbarhetsalderen bør henge sammen med stemmerettsalderen, fortsatt bør gjøres gjeldende.

I kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling forrige gang saken var til behandling, viste flertallet også til at Valglovutvalget hadde drøftet spørsmålet om å senke stemmerettsalderen til 16 år ved lokalvalg, og at et flertall i sin innstilling den 30. januar 2000 gikk imot en slik endring fordi de mente at myndighetsalder og stemmerettsalder burde være lik. Disse medlemmer deler fortsatt den oppfatningen og vil derfor ikke tilrå at forslaget bifalles.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne og komitémedlem Jette F. Christensen fra Arbeiderpartiet mener at en endring av stemmerettsalderen til 16 år bare ytterligere vil understreke en utvikling på dette området. Disse medlemmer viser til at i Norge i dag har 16-åringer plikt til å forstå og følge landets lover, uttrykt gjennom kriminell lavalder. Disse medlemmer mener det derfor kan framstå som et paradoks at den som er gammel nok til å straffedømmes etter landets lover, ikke har den samme rett som alle andre til å påvirke gjennom deltakelse i valg hvordan disse lovene bør være. Disse medlemmer mener derfor at den som er gammel nok til å straffedømmes etter landets lover, fastsatt av landets nasjonalforsamling, også bør ha rett til å være med og velge den. Disse medlemmer har en grunnleggende tillit til at de fleste av landets 16-åringer er vel så kvalifiserte, har evne til å «overveie virkningene av valghandlingene» og har de nødvendige «habile egenskaper» for å delta i valg.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Stortingets behandling 31. mars 2016 av grunnlovsforslag om innføring av republikk som styreform i Norge, jf. Dokument 12:10 (2011–2012) og Innst. 164 S (2015–2016). Forslaget ble med 135 mot 28 stemmer ikke bifalt. Som en følge av dette bortfaller alternativene 2 B og 3 B.

På denne bakgrunn tilrår disse medlemmer at forslagene til endring i Grunnloven §§ 12 (Alternativ 1B), 50 og 61 bifalles, slik at bestemmelsene på bokmål og nynorsk lyder:

«§ 12 første ledd første punktum

Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget holdes.

–

Kongen vel sjølv eit råd av røysteføre norske borgarar som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir halde.

§ 50 første ledd

Stemmerett ved stortingsvalg har de norske borgere som har fylt 16 år eller fyller 16 år i det år valgtinget holdes.

–

Røysterett ved stortingsval har dei norske borgarane som har fylt 16 år eller fyller 16 år i det året valtinget blir halde.

§ 61

Bare den kan velges til representant som har stemmerett og har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget holdes.

–

Berre den kan veljast til representant som har røysterett og har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir halde.»