Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Eva Kristin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslag i Dokument 8:62 S (2015–2016).

Komiteen viser til at Statens barnehus skal gi barn, unge og personer med utviklingshemning som er utsatt for, eller som har vært vitne til vold eller overgrep, oppfølging og hjelp. Barnehusene skal ha høy faglig kompetanse og sikre et likt tilbud til alle utsatte barn og unge. Geografi skal ikke være avgjørende for hvor god hjelp man får.

Komiteen viser til at det dessverre ikke er en ny problemstilling forslagsstillerne tar opp. Det har i lang tid pågått et arbeid for å få på plass nasjonale retningslinjer. En samlet komité sa følgende i Innst. 269 S (2013–2014):

«Det er også viktig å få på plass retningslinjer som sikrer enhetlig og samordnet bruk av barnehusene. Komiteen viser til at det for tiden er satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til slike retningslinjer, men vil påpeke viktigheten av at disse kommer på plass så raskt som mulig.»

Komiteen understreker derfor at det er helt avgjørende at retningslinjene nå kommer på plass. Komiteen viser til svarbrev datert 11. april 2016 fra justis- og beredskapsministeren (vedlagt) vedrørende representantforslaget hvor han skriver blant annet:

«Det skal være høy kvalitet på de tjenestene barnehusene yter og brukere av barnehusene skal få det samme tjenestetilbudet uavhengig av hvor i landet vedkommende er bosatt. I dag er det forskjeller mellom barnehusene med hensyn til både kvaliteten og omfanget av det tilbudet som gis.

For å sikre at barnehustilbudet fungerer etter intensjonen er det sentralt at det foreligger retningslinjer for driften som er forankret i en felles forståelse av hva et barnehus skal være og hvilke tilbud som må være på plass, men jeg kan opplyse om at grunnlaget for et slikt arbeid er igangsatt.»

Komiteen mener derfor at de nasjonale retningslinjene må komme på plass slik at alle barn og unge som utsettes for vold og overgrep eller som har vært vitne til dette, får god hjelp og oppfølging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at justis- og beredskapsministeren i sitt svarbrev til komiteen av 11. april 2016 også deler oppfatningen om at det er sentralt at det foreligger retningslinjer for driften av barnehusene som skal være forankret i en felles forståelse av hva et barnehus skal være og hvilke tilbud som må være på plass. Politidirektoratet har på oppdrag fra departementet fått utarbeidet to rapporter som gir et godt grunnlag for utarbeidelsen av nasjonale retningslinjer for organiseringen av og tilbudet i barnehusene.

Flertallet viser til at flere av forslagene fra rapportene allerede er fulgt opp gjennom Politidirektoratets handlingsplan.

Komiteen viser til at det er uholdbart at tilbudet om medisinsk undersøkelse er så fragmentert, og er glad for at det har blitt satt i gang et arbeid med å sikre nok sosialpediatere. Komiteen mener regjeringen må følge dette arbeidet nøye. Medisinske undersøkelser er svært viktige fordi det bidrar til å avdekke eventuelle skader eller overgrep som barnet har blitt utsatt for. Samtidig bidrar det til å gi det enkelte barn trygghet. Dette er noe Barneombudet også tok opp i sin høringsuttalelse til komiteen i forbindelse med representantforslaget. Komiteen mener derfor det er viktig å få på plass krav om medisinsk undersøkelse på barnehusene. Komiteen viser i denne sammenheng til Innst. 315 S (2014–2015) hvor en samlet komité fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer for medisinske undersøkelser/tannhelseundersøkelser ved barnehusene.

Stortinget ber regjeringen gjennomgå betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene for å sikre likhet mellom barnehusene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer at regjeringen har satt i gang et viktig arbeid for å få styrket de medisinske undersøkelsene ved barnehusene, og at Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav til de regionale helseforetakene i 2015 om at den sosialpediatriske kompetansen må styrkes i alle barneavdelinger, og at det etableres kombinerte stillinger med sosialpediatrisk kompetanse ved barnehusene og de lokale barneavdelingene.

Videre registrerer flertallet at det i 2016 er stilt krav til de regionale helseforetakene om at det skal være ansatt sosialpediatere i alle barneavdelinger og at overgrepsutsatte barn som avhøres ved Statens barnehus skal tilbys medisinsk undersøkelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at justis- og beredskapsministeren i sitt svarbrev 11. april 2016 oppsummerer at det på det nåværende tidspunkt ikke er riktig å konkludere med lov- eller forskriftshjemling av retningslinjer for barnehusene. Disse medlemmer mener det nå er riktig tidspunkt for å utarbeide slike, da man vil forebygge en for oppsplittet praksis og for stor geografisk forskjell mellom barnehusene når det gjelder kvalitet og innhold. I den sammenheng er disse medlemmer uenig i justis- og beredskapsministerens tanke om at «dette vil kunne hindre nødvendig fleksibilitet og reglene vil kunne virke hemmende for utvikling». Disse medlemmer mener det handler mer om hvordan retningslinjene utformes. Man har god kunnskap og erfaring om hva som er god kvalitet på barnehusene, og det vil være viktig å legge til rette for at alle barnehus utvikler seg i tråd med felles kvalitetsmål og at innholdet ikke utvikler seg i så forskjellig retning at tilbudet blir ulikt avhengig av hvor barna bor. Disse medlemmer viser også til høringen på Stortinget 5. april 2016 og den støtte til utarbeidelsen av nasjonale retningslinjer som der ble fremført. Å utarbeide retningslinjer vil etter disse medlemmers oppfatning under ingen omstendighet være hemmende for utviklingen av god kvalitet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram lovforslag om et felles nasjonalt regelverk for Statens barnehus.

Regelverket skal sikre kvaliteten i tilbudet som gis brukerne og et likeverdig og godt tilbud ved de ulike barnehusene. Regelverket må komme i tillegg til og bygge på forskrift av 24. september 2015 nr. 1098 om avhør av barn og andre særlige sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør).

Et nasjonalt regelverk skal sikre god, helhetlig og tverrfaglig oppfølging av brukerne ved barnehuset. Regelverket bør inneholde konkrete kvalitetskrav som sikrer god, helhetlig og tverrfaglig oppfølging av brukerne ved barnehusene. Regelverket bør inneholde konkrete kvalitetskrav til gjennomføring av medisinske undersøkelser.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for Statens barnehus innen 1. november 2016.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at erfaringer og råd fra barn og unge som har vært på barnehus, må tas med når retningslinjene skal utarbeides.