Vedlegg
Jeg viser til brev fra Helse- og omsorgskomiteen av 18.1.2016 vedlagt representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen om å la Tinn kommune overta Rjukan sykehus vederlagsfritt – Dokument 8:33 S (2015-2016).
Jeg vil vise til mitt svar på spørsmål 337 fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe av 18.12.2015 om samme sak:
"Salg av eiendommene ved Kragerø sykehus og Rjukan sykehus ble godkjent av meg i foretaksmøte 7. oktober 2015 jf. helseforetaksloven § 31. Salget ble godkjent med følgende føringer:
1. Foretaksmøtet godkjenner, ut fra sak 041-2015 og sak 042-2015 med tilhørende vedtak i styret i Helse Sør-Øst RHF, salg av følgende eiendommer:
a) Eiendommene ved Kragerø sykehus, gnr. 12, bnr. 59 og 1014, gnr. 13, bnr. 2 i Kragerø kommune
b) Eiendommene ved Rjukan sykehus, gnr. 126, bnr. 31, bnr. 64, bnr. 77 og bnr. 220 i Tinn kommune
2. Frigjorte midler ved salgene skal benyttes til nedbetaling av gjeld eller investeringer i varige verdier.
3. Foretaksmøtet presiserer at ved vurderingen av resultatoppnåelse i Helse Sør-Øst RHF vil en se hen til engangseffekter som gevinst eller tap fra salg av eiendom.
4. Foretaksmøtet legger til grunn at salget vil inngå i departementets samlede vurderinger av Helse Sør-Øst RHF sitt framtidige behov for langsiktige lån.
5. Foretaksmøtet legger til grunn at eiendommene først tilbys kommunene i samsvar med føringene i samhandlingsreformen.
Føringene som Helse Sør-Øst og departementet har lagt til grunn i denne saken er de samme som legges til grunn i alle saker om salg av eiendom fra spesialisthelsetjenesten. Som det fremgår skal frigjorte midler ved salgene benyttes til nedbetaling av gjeld eller investeringer i varige verdier i spesialisthelsetjenesten.
Departementet fastsetter årlig, på bakgrunn av Stortingets vedtak, økonomiske krav og rammer for de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene skal sørge for måloppnåelse og en forsvarlig drift innenfor disse rammene. Å gi bort verdier fra spesialisthelsetjenesten vil være klart i strid med dette. Departementet vil vurdere en gave eller salg til underpris fra spesialisthelsetjenesten til kommunen som formuesoverføring mellom to sektorer. Etter konstitusjonell praksis kreves det i utgangspunktet samtykke fra Stortinget for å kunne selge statens eiendommer. Helseforetaksloven § 31 innebærer et forhåndssamtykke fra Stortinget til salg og pantsettelse. Bestemmelsen åpner ikke for å gi eiendom i gave eller å selge eiendom til en pris som åpenbart er lavere enn markedspris (gavesalg). Dette er derfor en budsjettsak som må fremmes for Stortinget. Det har ikke vært aktuelt å fremme en slik sak.
Jeg registrerer at det er ulik oppfatning mellom Sykehuset Telemark HF og Tinn kommune om statsstøttereglene forutsetter salg til markedspris. Dette er en vurdering som tilligger helseforetaket. Uavhengig av dette må eiendommen som nevnt selges til markedspris som følge av at helseforetaksloven § 31 ikke hjemler gavesalg.
Når det gjelder fastsetting av markedsverdi så vil nettopp det å legge ut et prosjekt til åpent salg kunne være med på å fastsette dette. Jeg legger til grunn at Tinn kommune fortsatt vil ha anledning til å komme tilbake i salgsprosessen dersom de skulle ønske det.
Historisk var det slik at enkelte sykehusutbygginger i Norge i mellomkrigstiden baserte seg på vilkår fastsatt ved tildeling av vassdrags- og industrikonsesjoner (med hjemmel i konsesjonslovene) hvor det ble forutsatt at helsetjenesten på stedet skulle bygges ut av den som mottok konsesjon. Etableringen av sykehusene i Sauda og Rjukan er eksempler på dette. Når driften av disse sykehusene fullt ut ble overtatt av det offentlige, så innebar det samtidig at de aktuelle konsesjonshaverne slapp en "økonomisk byrde" knyttet til drift av helsetjenester. Dette er en viktig kontekst for å forstå hvorfor de aktuelle eiendommene ble overført til det offentlige med en symbolsk sum. Dette er for så vidt ikke helt ulikt den løsningen som også lå til grunn for den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene i 2002. Hvilken pris sykehuset ble overført for i sin tid fra Hydro er derfor lite relevant.
Jeg vil understreke at det ikke er noen forskjell mellom denne salgssaken og øvrige salgssaker som gjennomføres i spesialisthelsetjenesten."
Jeg kan ikke se at det er forhold som løftes opp i representantforslaget som endrer dette svaret, men vil igjen presisere at Regjeringen ikke finner det aktuelt å fremme en egen budsjettsak til Stortinget knyttet til avhending av Rjukan sykehus. Likebehandling må være det bærende prinsippet både i denne saken og i forhold til tilsvarende saker i fremtiden. Å åpne for en særskilt løsning for Tinn kommune vil være åpenbart uheldig i forhold til den praksis man historisk har hatt, og vil også være uheldig for håndtering av fremtidige saker. Saken har derfor en klar prinsipiell side som må respekteres.