Vedlegg
Jeg viser til brev av 4. februar 2016 fra Kommunal- og forvaltningskomiteen hvor jeg blir bedt om å gi min vurdering av Dokument 8:40 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum. Representantene har fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen sørge for at anbudskriteriene i prosjekt nytt regjeringskvartal utformes på en slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosessen."
Jeg vil først få gi utrykk for at representantsforslaget tar opp en prinsipiell og viktig sak. Vi er alle opptatt av å bidra til et norsk næringsliv som er konkurransedyktig og som vinner store kontrakter. Spesielt er dette viktig i en tid med utfordringer når det gjelder sysselsetting og en fremtid med usikker økonomisk vekst.
Regjeringen vil ha et regjeringskvartal med representative arkitektoniske kvaliteter som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Prosjekt nytt regjeringskvartal vil være interessant også for videre utvikling av norske bedrifter. Regjeringen vil selvfølgelig medvirke til dette. En slik medvirkning må imidlertid skje innenfor de rammer som norsk lov og våre forpliktelser etter internasjonale avtaler stiller opp.
Mange av bestemmelsene i regelverket om offentlige anskaffelser har sitt utspring i kravet om likebehandling. Dette gjelder uavhengig av nasjonalitet. En offentlig oppdragsgiver kan således vanligvis ikke diskriminere leverandører på grunn av nasjonalitet eller lokal tilhørighet, jf. anskaffelseslovens § 5 femte ledd bokstav a, og forskriftens § 3-1 annet ledd. Det kan imidlertid tenkes situasjoner, for eksempel av sikkerhetsmessig karakter, som gjør det påkrevet å bruke kun norske leverandører. Dette er noe vi vil ta løpende standpunkt til i gjennomføringen av prosjektet.
Innenfor store byggeprosjekter må tildelingskriteriene i konkurransen tilpasses prosjektets kompleksitet. Tildelingskriteriene som benyttes for å evaluere tilbudene og avgjøre hvilket tilbud som skal velges, er enten det økonomisk mest fordelaktige, eller det tilbud som har lavest pris. Når byggherren ønsker å benytte ”det økonomisk mest fordelaktige tilbud” må det etableres kriterier som har tilknytning til byggeprosjektet og forhold som har økonomisk verdi for byggherren i videre forstand enn bare pris, for eksempel kvalitet og krav om materialvalg. Et overordnet krav til kriteriene er at de skal være objektive og ikke-diskriminerende.
Når leverandører har god kjennskap til det offentliges behov, er de etter min mening også bedre i stand til å tilby riktige løsninger. Jeg er derfor sikker på at norsk næringsliv er seg bevisst de muligheter som ligger for utvikling av egne ferdigheter i prosjekt nytt regjeringskvartal, og at de vil utnytte sin kompetanse og kapasitet som de besitter fra tidligere til å levere fullt konkurransedyktige og innovative løsninger på alle områder.
Til slutt vil jeg få bemerke at bare å legge vekt på kriteriet laveste pris ikke nødvendigvis er det best egnede tildelingskriterium i denne type prosjekter. Hvilke kriterier som skal legges til grunn for prosjekt nytt regjeringskvartal vil bli avklart senere.