Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til kommunal- og forvaltningskomiteen, dater 1. februar 2016

Representantforslag 31 S (2015-2016) om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15) - svar fra kommunal- og moderniseringsministeren

Jeg viser til brev av 19. januar 2016 fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, angående representantforslag 31 S (2015-2016) fra representantene Ola Elvestuen (V), Heikki Eidsvoll Holmås (SV), Karin Andersen (SV) og André N. Skjelstad (V).

Representantene har følgende forslag:

"1. Stortinget ber regjeringen videreføre arealgrensen fra byggteknisk forskrift (TEK10) på 500 m2 oppvarmet BRA som skille mellom ulike energiforsyningskrav i ny byggteknisk forskrift (TEK15).

2. Stortinget ber regjeringen videreføre reguleringen fra byggteknisk forskrift (TEK10) av elektrisitet brukt direkte til varmeformål med krav til at bygg skal prosjekteres og utføres slik at henholdsvis 40 pst. og 60 pst. av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning, avhengig av arealgrensen, i ny byggteknisk forskrift (TEK15)."

Jeg er opptatt av at bygg skal være energieffektive og klimavennlige. Derfor har vi i byggteknisk forskrift (TEK10) fastsatt energikrav som gjør nye bygg om lag 20-25 prosent mer energieffektive enn i dag, og det er ikke tillatt å installere fossil oppvarming i nye bygg. De nye kravene gjelder fra 1.1.2016, med en overgangstid på ett år hvor næringen kan velge mellom gamle eller nye krav.

Samtidig ønsker regjeringen raskere, enklere og rimeligere boligbygging. Da er det viktig at regelverket er fleksibelt, enkelt å forstå og at det legger til rette for lavere byggekostnader. De nye energikravene skal bidra til dette. Kravet til energiforsyning er enklere enn tidligere, og åpner for økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming. Dette henger blant annet sammen med at nye energikrav gir bygg med vesentlig lavere energibehov. Da er det ikke nødvendigvis behov for et like omfattende varmesystem som tidligere. Det kan gi betydelige kostnadsbesparelser for utbyggere/kjøpere å velge enklere systemer, for eksempel panelovner eller enklere vannbårne løsninger. OBOS har for eksempel uttalt til Teknisk Ukeblad at de mener en leilighet vil kunne spare "inntil 60 000 kroner om de får mulighet til å benytte elektriske oppvarmingsløsninger".

Energikravene skal samtidig sikre at byggene er fleksible med hensyn til energibruk, slik at ikke nye bygg låses til elektrisitet som eneste mulige varmekilde. For småhus settes det derfor krav om skorstein, slik at det skal være mulig å ta i bruk også andre energiløsninger enn elektrisitet. For større bygg over 1 000 kvadratmeter stilles det krav om fleksible varmesystemer, noe som oftest vil bety installasjon av vannbåren varme, men andre løsninger er også mulig innenfor kravet. Bygg over 1 000 kvadratmeter skal også tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger, slik at det er mulig å kunne bytte energiforsyning over tid, til for eksempel varmepumper.

Angående forslag 1: Videreføre arealgrensen på 500 kvadratmeter

I de tidligere energikravene var arealgrensen satt til 500 kvadratmeter, mens den nye arealgrensen er 1 000 kvadratmeter. Større bygg med samlet høyt varmebehov bør prioriteres når det gjelder å stille krav om energifleksibilitet. De fleste bygg vil være omfattet av enten 1 000 kvadratmeter-grensen eller falle i kategorien småhus. Det vil antagelig være små boligblokker (anslagsvis 200-300 per år) som faller utenfor disse kategoriene. Arealgrensen på 1 000 kvadratmeter er primært satt ut fra hensynet til et enkelt regelverk. Den sammenfaller også med krav til statlige bygg over 1 000 kvadratmeter, jf. kongelig resolusjon av 14.09.1998 "Krav om energifleksible varmesystemer i statlige bygg, samt i private bygg som oppføres for utleie til staten".

Andre arealgrenser og innretninger av kravet har blitt vurdert, blant annet etter innspill i høringen. Å senke arealgrensen til 500 kvadratmeter vil antagelig medføre at flere bygg (primært mindre boligblokker) oppføres med energifleksible systemer, som vannbåren varme. Det vil kunne gi økt fleksibilitet for eiere og brukerne av byggene over tid, men det vil også kunne gi økte byggekostnader. Samlet sett vurderer departementet at hensynet til lavere byggekostnader og et enklere regelverk er bedre ivaretatt med en grense på 1 000 kvadratmeter, og at gevinsten ved å videreføre grensen på 500 kvadratmeter er usikker.

Angående forslag 2: Videreføre regulering av andel direktevirkende elektrisitet

Et av de tidligere kravene til energiforsyning (tidl. TEK10 §14-7) var at "Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker". I bygg inntil 500 kvadratmeter var kravet 40 prosent andel. Det var også kompliserte unntaksbestemmelser knyttet til dette kravet, som ga et uoversiktlig regelverk. Det har kommet tilbakemeldinger fra byggenæringen på at det har vært utfordrende å beregne og dokumentere løsninger for å oppfylle kravet. Med det nye kravet er det i utgangspunktet ikke behov for å gjøre beregninger. Jeg har i min vurdering også lagt vekt på at det nye kravet åpner for økt utformingsfrihet for utbyggere, fordi det gir økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming. Det kan bidra til lavere byggekostnader. Samtidig sikres hensynet til en sikker og fleksibel energiløsning for hvert enkelt bygg på en mer hensiktsmessig måte; det vil si gjennom nytt krav til skorstein i småhus og fleksible varmesystemer i større bygg.

De nye energikravene trådte i kraft 1. januar 2016, og byggenæringen er nå i full gang med å tilpasse seg og ta i bruk de nye kravene. Det har vært grundige utredninger og prosesser i forkant av beslutningene, og for at regelverket skal ha god effekt er det viktig med forutsigbarhet. Det vil være svært uheldig om forskrifter som har stor betydning for en hel næring og for boligkjøpere må endres etter bare noen måneder.