Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at et av hovedmålene i bygningspolitikken er å oppnå godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg her i landet. Målet er at energibruken i bygg skal reduseres vesentlig innen 2020 ved hjelp av juridiske og økonomiske virkemidler, og ved hjelp av informasjon til befolkningen om disse virkemidlene.

Komiteen er glad for at Riksrevisjonen har kommet med en rapport om dette arbeidet. Komiteen mener det er kritikkverdig at Stortingets forutsetninger om vesentlig redusert energibruk i bygg frem mot 2020 ikke vil la seg realisere innenfor tidsrammen, slik Riksrevisjonens rapport konstaterer.

Komiteen viser til Riksrevisjonens bekymring hva gjelder funn som viser at de juridiske virkemidlene ikke fungerer for energieffektivisering i eksisterende bygg. Uklarheter om hvilke tiltak som omfattes av begrepet hovedombygginger, bidrar til at regelverket i liten grad får anvendelse på disse byggene.

Komiteen er også opptatt av at Enovas boligsatsing må få bedre effekt for å påvirke energibruken i boliger. Riksrevisjonens rapport viser at Enovas ordning «Støtte til helhetlig oppgradering av bolig», som ble opprettet i 2013, nesten ikke benyttes. Dette er Enovas støtteordning for boligeiere, som ifølge Riksrevisjonen ville ført til betydelige tiltak for å redusere energibruken i boliger. Men det er kun 113 personer som har fått støtte til oppgraderingen av boligen, omtrent 0,05 promille av landets boligbygg. Til tross for at Olje- og energidepartementet peker på at programmet er relativt nytt, og at det er for tidlig å utelukke at det kan få betydelig effekt, deler komiteen Riksrevisjonens syn om at det er usannsynlig at denne ordningen vil ha betydelig effekt for samlet energibruk i boliger innen 2020, slik Stortinget har gått inn for.

Enova mangler også støtteordninger for boligeiere som ønsker å gjennomføre enkelttiltak for å redusere energibruken i boligen. Det er nesten ingen boligselskaper (borettslag og sameier) som har fått tilsagn om støtte til oppgradering for å redusere energibruken.

Komiteen er derfor enig med Riksrevisjonens anbefaling om at Olje- og energidepartementet vurderer om Enovas støtteordninger fungerer og faktisk fører til redusert energibruk i bygg.

Komiteen viser også til at det kun er 10 prosent av de totale grunnlånsmidlene fra Husbanken som går til utbedring av eksisterende bygg. Komiteen mener at det er viktig å rette opp dette, slik at låneordningen mer effektivt kan bidra til energieffektivisering.

Komiteen er svært fornøyd med at Riksrevisjonen gir klare anbefalinger i denne saken. Komiteen vil understreke at arbeidet med å informere bedre om støtteordningene fra Olje- og energidepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet må intensiveres. Komiteen stiller seg svært undrende til at det ikke er gjort et bedre informasjonsarbeid rettet mot brukerne av støtteordningene. Blant annet fremheves det at Husbankens grunnlån er lite kjent, og at informasjonen om ordningen er uklar, knapp og i liten grad dekker boligeiernes informasjonsbehov for å få til bedre energieffektivisering av boligen sin.

I 2011 kom Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet og Norges vassdrags- og energidirektorat med forslag om 16 tiltak for å få til en bedre samordning. Men tiltakene er i liten grad fulgt opp. Det gjelder blant annet samkjøring av informasjonskampanjer. Komiteen vil understreke at dette arbeidet må prioriteres. Departementene må også gi bedre informasjon om hvordan virkemidlene virker sammen, slik at de blir oversiktlige. Komiteen ber om at Riksrevisjonens anbefalinger følges opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har også merket seg Riksrevisjonens anbefaling om intensivert informasjonsarbeid overfor boligeiere. Boligeiere er ofte ikke eksperter på energieffektivisering, men bruker gjerne aktører i byggevarehandel og håndverkere som rådgivere på energieffektivisering når de uansett skal gjennomføre oppussingsarbeid. Flertallet vil derfor vektlegge behovet for informasjonsarbeid overfor byggenæringen, da de har en viktig rolle som rådgiver overfor husholdningene. Flertallet er opptatt av byggenæringens rolle i energieffektiviseringsarbeidet og anbefaler at det gjøres en vurdering av hvordan byggenæringens rolle som rådgiver kan utnyttes.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Riksrevisjonen påpeker at Enova ikke vil støtte tiltak som fører til stor reduksjon i energibruken i bygg fordi man vurderer at tiltakene i utgangspunktet er lønnsomme, men at Enova derimot støtter vesentlig dyrere tiltak som fører til mindre reduksjon i energibruken. Disse medlemmer mener det bør gjøres en gjennomgang av hvorvidt dagens vurderinger av kostnadseffektivitet er hensiktsmessige opp mot hovedmålsettingen til Enova som er redusert energibruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at boliger står for størstedelen av den samlede energibruken i norske bygg, og at boligene derfor må prioriteres høyere enn i dag dersom målet om en vesentlig reduksjon i energibruken skal kunne nås innen rimelig tid. For at målsettingene om energieffektivisering i eksisterende bygg skal kunne realiseres, mener disse medlemmer at Stortinget må be regjeringen om å gi Enova et tydelig mandat med konkret mål for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse, målt i kWh. Boligmassen må spesielt ivaretas.

Disse medlemmer viser for øvrig til at det fra 1. januar 2016 er innført en adgang til å få skattefradrag for enøkinvesteringer i private boliger. Tidligere var dette en rettighetsbasert støtteordning.

Tiltakene gjelder først og fremst energiomlegging og produksjon av fornybar energi. Bare et fåtall gjelder energieffektivisering, og ingen gjelder skrittvise tiltak på bygningskroppen som etterisolering, vindusskifte osv., som er det som boligeier først og fremst etterspør, noe som viser seg ved at ordningen er lite etterspurt.

Enova synes å mangle støtteordninger for boligeiere som ønsker å gjennomføre enkelttiltak for å redusere energibruken i boligen uten å måtte gå veien om en helhetlig oppgradering. Disse medlemmer mener det er her det store potensialet for energisparing i boliger ligger. Nesten ingen boligselskaper (borettslag og sameier) har de siste tre årene fått tilsagn om støtte til oppgradering som reduserer energibruken.

Disse medlemmer stiller seg undrende til at det er innført ordninger hvor det er et krav for å få tilskudd at tiltaket må være bedriftsøkonomisk ulønnsomt for å utløse støtte. Når bedrifter vurderer ulike investeringer, vil enøktiltak konkurrere med alle andre investeringer. Det vil i praksis si at ulønnsomme, eller marginalt lønnsomme tiltak med enøkstøtte, ikke vil nå opp. Etter disse medlemmers vurdering bør det innføres ordninger hvor potensialet for energireduksjon i større grad er med i vurderingen av om tilskudd/støtte skal gis.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er lite imponert over regjeringens håndtering av den varslede skattefradragsordningen for enøkinvestering i private boliger. For alle praktiske formål er dette fortsatt en støtteordning under Enova som gis i form av likt beløp i utbetaling, enten direkte fra Enova eller med tilsvarende reduksjon knyttet til skatteoppgjøret. Det er ingen reell skattefradragsordning. Disse medlemmer viser til at regjeringen dels har ment at en ren skattefradragsordning vil være vanskelig i forhold til ESA, og dels at det er vanskelig å lage fornuftige avgrensningsregler. Disse medlemmer stiller seg undrende til denne argumentasjonen fordi den danske regjeringen nettopp har innført en ordning hvor «håndværksydelser med grønt sigte giver fradrag på op til 12.000 kr», gjeldende fra 2016. På de danske skattemyndigheters nettsider framgår det i detalj hvilke tiltak som er fradragsberettiget. Videre er ordningen åpenbart godkjent av ESA.

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at regjeringen vil foreslå en tilsvarende ordning i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, slik det er lovet i både regjeringsplattformen og i samarbeidsavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti.