Vedlegg
Jeg viser til brev fra finanskomiteen datert 6. oktober 2015 vedlagt Dokument 8:128 S (2014-2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø og Snorre Serigstad Valen om profitt i offentlig finansierte velferdstjenester.
Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal utrede omfanget av profitt fra offentlig finansierte velferdstjenester, og foreslå tiltak som kan sørge for at offentlige midler som bevilges til velferdstjenester, i sin helhet går til dette formålet.
Det offentlige har stor glede av at private næringsdrivende leverer gode tjenester på en effektiv måte. Et mangfold av leverandører av velferdstjenester gir et bredere tilbud for den enkelte og for staten eller kommunene som ansvarlige for tjenesten. Derfor bør offentlige, ideelle og private virksomheter levere offentlig finansierte velferdstjenester. Sunn konkurranse bidrar til økt kvalitet og utvikling av tjenestene. Dersom det i tillegg legges til rette for fritt brukervalg, vil innbyggerne selv direkte bidra til at det er aktørene som har de mest fornøyde brukerne, som vil utvide tilbudet. Regjeringen har innført fritt behandlingsvalg, som skal innføres først for rus og psykiatri.
Barnehager er et godt eksempel på en tjeneste som kommunene har ansvar for, og der private leverandører bidrar til at kommunene kan oppfylle sin plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Halvparten av norske barnehager er private og hvert andre norske barn går i privat barnehage. Det hadde ikke vært mulig å gjennomføre barnehageløftet og innføre rett til barnehageplass uten bidraget fra de private barnehagene.
Det avgjørende er etter mitt syn at den private eller ideelle tjenesteleverandøren leverer minst like god kvalitet for brukerne til maksimalt samme kostnad for samfunnet som en offentlig aktør. Kvalitet er vanskelig å måle. Brukernes tilfredshet med tilbudet kan være en indikator på kvalitet. Brukerundersøkelser på barnehageområdet viser gjennomgående at foreldre med barn i private barnehager er mer fornøyde med barnehagen enn dem som har barn i kommunale barnehager.
Fastlegene er også et eksempel på en privat tjenesteleverandør med svært høy gjennomsnittlig brukertilfredshet.
I barnevernet er tilbudet fra de private institusjonene viktig for å kunne tilby gode tjenester til barna som trenger det. Det offentlige skal ikke betale mer for tjenester av god kvalitet enn det som er nødvendig. De private driver etter inngått kontrakt hvor kvalitetsnivå og pris er fastlagt. Det har de gjort under den forrige regjeringen, og det ble heller ikke under forrige regjering foreslått å innføre utbyttebegrensninger i rammeavtalene med de private.
Uavhengig av om tjenesteleverandøren er offentlig, ideell eller privat, er det viktig at det offentlige stiller klare krav til kvalitet og følger opp tjenestene på en god måte. Operasjonaliserbare krav til kvalitet, skal være tydelig spesifisert i anskaffelsesprosessen og i kontrakten med den enkelte leverandør. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i 2015 utgitt veilderen Brukervalg i kommunal tjenesteyting - Veileder for kommuner som ønsker å innføre brukervalg. Dette er en oppdatering av veilederen fra 2004 basert på en ny kunnskapsgjennomgang. Formålet med veilederen er å bistå kommuner som vurderer å innføre brukervalg i sine tjenester. Veilederen gir konkrete råd og viser til gode erfaringer andre kommuner har gjort.
Det er ikke urimelig at private tjenesteleverandører innen offentlig finansierte velferdstjenester tar ut et overskudd til å avlønne eieren og kapitalen i virksomheten.
På enkelte områder har en vurdert at det er behov for å regulere muligheten til å ta ut overskudd ut over et rimelig årsresultat. Det gjelder for eksempel innen barnehagesektoren. Etter friskoleloven skal alle offentlige tilskudd og skolepenger komme elevene til gode, og det er forbudt å ta noen former for åpent eller skjult utbytte. På disse områdene finnes det altså begrensninger i lovverket. Både barnehageregelverket og friskoleregelverket har dessuten bestemmelser som skal sikre likeverdig kvalitet i det private tilbudet som i det offentlige, og som gir klare reaksjonsvirkemidler dersom regelverket ikke overholdes. Regjeringen har videre fastsatt endringer i finansieringsordningen for private barnehager, bl.a. i beregningen av kompensasjonen for pensjonskostnader, for å sikre bedre samsvar mellom kostnadene i barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. På bakgrunn av noe mangelfullt regelverk omkring regulering og tilsyn med offentlige tilskudd og egenbetaling ved private høyskoler og fagskoler har Kunnskapsdepartementet nedsatt en ekspertgruppe som har utredet regelverket for bruk av offentlige tilskudd og egenbetaling for private høyskoler og fagskoler. Ekspertgrupperapporten har vært på høring med frist i juni 2015. Ekspertgruppen foreslår endringer i regelverket blant annet innen tilsyn, krav til rapportering, lovregulering av handel med nærstående og en rettslig presisering av vilkåret om at offentlige midler og egenbetaling skal komme studentene til gode. Rapporten er nå til behandling i Kunnskapsdepartementet.
Med bakgrunn i det positive bidraget private tjenesteleverandører gjør for kommuner og stat, mener jeg det ikke er behov for å nedsette et offentlig utvalg med det mandatet som er foreslått.