Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til forslaget til ny skatteforvaltningslov i Prop. 38 L (2015–2016) der hovedformålet er å øke forvaltningsreglenes tilgjengelighet for brukerne gjennom et helhetlig, systematisk og oversiktlig regelverk.

Komiteen viser til at Sverige innførte en felles skatteforvaltningslov for skatter og avgifter 1. januar 2012, fordi man i lengre tid merket seg flere problemer knyttet til forvaltningsregler spredt utover et stort antall lover. Komiteen merker seg at det i Norge ikke har vært noen større gjennomgang av skatteforvaltningsreglene siden 1980.

Komiteen viser til at skatteforvaltningsloven vil erstatte ligningsloven, og at den i tillegg vil erstattet en rekke skatteforvaltningsregler i annet regelverk, blant annet i merverdiavgiftsloven, særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, Svalbardskatteloven og artistskatteloven. Komiteen vil videre påpeke at den i hovedsak også vil erstatte forvaltningsloven der den gjelder på skatteområdet. Et samordnet og enhetlig regelverk vil gjøre at man slipper å gjøre seg kjent med forskjellige forvaltningsregler fra område til område.

Komiteen registrerer at en uttømmende skatteforvaltningslov også legger til rette for å samle forskriftsbestemmelsene i en samleforskrift, som betyr at mer enn 60 forskrifter kan oppheves og bidra til en oversiktlig regelstruktur og en vesentlig forenkling. Komiteen er enig i at det bør utformes en samleforskrift til loven, for slik ytterligere å skape et mer oversiktlig skatteforvaltningsregelverk.

Komiteen viser til at forslaget til ny skatteforvaltningslov var på høring fra 21. november 2014 til 2. mars 2015, og at de aller fleste av høringsinstansene som har uttalt seg generelt, støtter forslaget om at forvaltningsreglene på skatte- og avgiftsområdet samles i en uttømmende skatteforvaltningslov. Komiteen viser til at skatteforvaltningsloven er inndelt i 16 kapitler, og utformet kronologisk etter en tenkt tidsakse som en skattesak følger, og at lovspråket er både enkelt og teknologinøytralt. Komiteen viser til at det i begrenset grad legges opp til innholdsmessige endringer, utover det som er nødvendig for å harmonisere og samordne.

Komiteen har merket seg at skatteforvaltningsloven blant annet inneholder endringer knyttet til taushetsplikt, habilitet, alminnelige saksbehandlingsregler, klage, søksmål og reaksjoner og straff m.m. Komiteen er fornøyd med at det ved utarbeidelse av regelverket er lagt vekt på løsninger som styrker de skattepliktiges rettssikkerhet.

Komiteen vil særlig trekke frem at loven innebærer at skattemyndighetene ikke kan kreve inn tilleggsskatt før klagefristen er utløpt/klagen er avgjort eller (etter anmodning) før et eventuelt søksmål er avsluttet, og at tilleggsskatt ikke skal ilegges hvis skattyter kan unnskyldes for ikke å ha gitt riktige og fullstendige opplysninger. Komiteen vil videre vise til at det foreslås en viktig begrensning i adgangen til å omgjøre et vedtak i endringssak til ugunst for den skattepliktige uten at det foreligger nye opplysninger, der saken etter den nye loven må tas opp innen fire måneder etter at det opprinnelige vedtaket ble truffet.

Komiteen viser til at loven innebærer at det skal være en felles frist på fem år for endring av fastsetting av skatten, og at dette er den samme fristen som oppbevaring av regnskap. Komiteen viser til at man tidligere har hatt ulike frister, og at den ordinære lengstefristen i dag for å endre i saker hvor det ikke er gitt riktige og fullstendige opplysninger er ti år i saker som omfattes av ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Komiteen viser til at det etter dagens regler ikke er adgang til å ta opp en sak senere enn to år i tilfeller der skattyter har gitt riktige og fullstendige opplysninger. Komiteen mener i den forbindelse at det er en forutsetning at jo lengre tid det går, desto høyere bør terskelen være for å ta opp forhold.

Komiteen viser til sine merknader og slutter seg til forslaget til ny skatteforvaltningslov i Prop. 38 L (2015–2016) kun med unntak av forslag til § 8-14 første ledd.

Komiteen viser til at ligningsloven § 4-5 nr. 5 i dag bestemmer at årsoppgjøret og vedlegg til selvangivelsen skal være underskrevet av revisor for skattepliktige som har plikt til å ha revisor. I proposisjonen foreslås at regler om leveringsmåte, signatur mv. skal reguleres i forskrift, jf. skatteforvaltningsloven § 8-14. Forslaget til skatteforvaltningsloven har ikke regler om revisors underskrift, og gir heller ikke hjemmel for forskriftsregulering av revisorbekreftelser. Komiteen ser ikke grunn til å endre ordningen med revisorbekreftelser. Systematikken i forslaget til skatteforvaltningslov tilsier at reglene om revisors underskrift bør videreføres på forskriftsnivå. Komiteen foreslår derfor å utvide forskriftshjemmelen i skatteforvaltningsloven § 8-14.

Komiteen fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«§ 8-14 første ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om skattleggingsperioder, leveringsmåte for opplysninger etter dette kapitlet, signatur, leveringsfrist og leveringssted, bekreftelse av opplysninger fra revisor, samt om fritak fra å levere melding etter dette kapitlet.»

Komiteen viser til at lov om skatteforvaltning blant annet handler om forenkling og styrket rettssikkerhet for skattytere, og ber i den forbindelse om at brev som sendes skattytere i størst mulig grad er i tråd med intensjonen til arbeidet med klart språk i staten om at brev til innbyggere gjøres enklere, mer ubyråkratisk og imøtekommende.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at kommunene i lovforslaget ikke er gitt formell innsynsrett og klageadgang ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. Det bemerkes at dette utgjør en forskjellsbehandling av kraftanlegg i forhold til alle andre eiendomstyper. På generelt grunnlag mener flertallet det er ønskelig at lovligheten og gyldigheten av en underordnet instans’ vedtak blir prøvd av overordnede forvaltningsorganer før saken går til domstolene. En rettssak er gjerne kostbar både for myndighetene og motparten; og det er ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering ønskelig å unngå unødvendig rettsbehandling. Innføring av klageadgang vil redusere behovet for fordyrende rettssaker og motvirke at uriktige avgjørelser blir stående på grunn av at påklagingsmulighetene er for kostbare. Flertallet bemerker ellers at det erfaringsmessig er behov for bedre kontroll med takseringen av kraftanlegg, og at innsynsrett for kommunene vil være et viktig tiltak for å sikre mer korrekte skattegrunnlag.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om innsynsrett og klageadgang for kommunene ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg.»