Vedlegg
Den nye klimaavtalen – som ble vedtatt den 12. desember 2015 i Paris – er et gjennombrudd i det internasjonale klimaarbeidet. Mens den någjeldende klimaavtalen, Kyoto 2, bare omfatter i overkant av 10 prosent av de globale utslippene er alle verdens land omfattet av den nye avtalen. Det overordnede målet er skjerpet sammenlignet med Cancún-avtalen fra 2010, der verden ble enige om togradersmålet. Formålet med Paris-avtalen er at global temperaturstigning skal holdes "godt under to grader", og alle land skal arbeide for at temperaturen ikke overstiger 1,5 grader. For å oppnå dette skal landene arbeide for at globale utslipp når toppen så hurtig som mulig og deretter reduseres raskt, slik at verden blir klimanøytral i løpet av andre halvdel av dette århundret. Alle land har lovet å utarbeide egne utslippsreduksjonsbidrag. Nye bidrag skal meldes inn hvert femte år, og hvert bidrag skal sikte høyere enn det forrige, og utgjøre landenes høyeste mulige ambisjon. Landenes bidrag må videre utformes på en måte som sikrer åpenhet slik at verdenssamfunnet gis anledning til å vurdere om landene følger opp det de har lovet når de rapporterer om gjennomføringen av de nasjonale bidragene.
Den nye klimaavtalen vil få betydning også for Norge. Forutsatt at Stortinget ratifiserer avtalen vil Norge på lik linje med alle andre land måtte bidra til avtalens overordnede formål om å begrense den globale oppvarmingen til "godt under to grader", og arbeide for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Norge vil videre være forpliktet til å kommunisere nasjonalt satte klimabidrag hvert femte år fra og med 2020, etter kriteriene skissert i avtalen. Norge sendte i mars 2015 inn vårt indikative bidrag for perioden frem til 2030. Målet er å kutte minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990, og vi varslet at vi legger opp til felles gjennomføring sammen med EU. Norge skal bekrefte eller oppdatere målet innen 2020. Norge skal også rapportere på hvordan vi følger opp klimabidragene.
Femte hovedrapport fra FNs klimapanel gir lite grunnlag for å vurdere hva som er nødvendig for å begrense global temperaturøkning til 1,5 grader. I Paris-avtalen inviteres FNs klimapanel til å legge frem en ny spesialrapport i løpet av 2018. Det etterlyses mer kunnskap både om konsekvenser og utslippsbaner knyttet til en temperaturøkning ned mot 1,5 grader. Det som i alle fall er klart er at det vil kreve mye av alle land dersom verden skal nå togradersmålet og bevege seg mot 1,5 grader.
Stortinget vil orienteres om den nye klimaavtalen i løpet av våren.
Regjeringen vil at norske utslipp skal kuttes frem mot 2030. Det arbeides kontinuerlig med klimapolitikken med sikte på innenlandske utslippsreduksjoner og å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Regjeringen har allerede gjennomført en rekke konkrete tiltak som vil bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser. Blant annet har vi økt overføringene til klima- og energifondet, økt bevilgningene til miljøteknologi og satt av midler til pilotordningen for biogassanlegg. Det er satt av mer penger til forskning på miljøvennlig energi, det arbeides med utfasing av fossil olje, og det er bevilget 690 millioner kr til satsing på CO2-håndtering i 2016, mens tiltak for å øke karbonopptaket i skog og myr i Norge økes til 61 mill. kroner. Innenfor transportsektoren er det gjennomført en rekke tiltak, blant annet omlegging av engangsavgiftene, støtte til miljøvennlig utvikling for skipsfarten, økte bevilgninger til gang- og sykkelveier, til jernbaneformål, til bymiljøavtaler og til belønningsordningen for kollektivtrafikk, og det stilles strenge krav ved offentlige innkjøp. Alle transportmetoder må bli mer miljøvennlige, og det gjøres via tiltak her hjemme, men også ved generell teknologiutvikling hos produsentene. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forsterke klimaforliket og vil komme tilbake til konkrete tiltak i tiden fremover. Våren 2017 vil regjeringen legge frem for Stortinget et forslag til klimalov hvor de nasjonale utslippsmålene for 2030 og 2050 fastsettes. Forslaget vil først bli gjenstand for en bred, offentlig høringsrunde. Våren 2016 vil det som ledd i forberedelsene til budsjettet for 2017 bli arbeidet med oppfølging av rapporten fra Grønn skattekommisjon, jf. regjeringens budsjettavtale med Venstre og Kristelig folkeparti. Videre er det varslet at regjeringen vil legge frem en rekke stortingsmeldinger med betydning for norske og globale klimagassutslipp, for eksempel energimeldingen, skog- og tremeldingen, jordbruksmeldingen, industrimeldingen og ikke minst Nasjonal transportplan. I tillegg kommer en rekke klimarelevante strategier som skal utarbeides eller følges opp; strategier om bioøkonomi, om grønn konkurransekraft, maritim strategi og strategi for CO2-håndtering.
Regjeringen er i dialog med EU om felles oppfyllelse av klimamålene for 2030. EU arbeider nå med sitt interne regelverk som skal sikre oppfyllelse av EU-målet. Regelverket må først ferdigstilles i EU før Norge vil kunne inngå en avtale med EU og dermed kunne slutte oss til EUs klimarammerverk. Gjennom avtalen med EU vil Norge – gjennom innsatsfordelingsbeslutningen som skal gjelde for perioden 2021-2030 – få et ambisiøst mål for kutt i sektorene som ikke omfattes av kvotesystemet. EU legger opp til at kutt i ikke-kvotepliktig sektor også kan gjennomføres ved kjøp av kvoter i EUs kvotesystem eller gjennomføring av klimatiltak i EU-land.
Før EU-regelverket er endelig vedtatt er det ikke mulig å si noe sikkert om hvor stor grad av fleksibilitet det blir i praksis. Det er derfor for tidlig å gi en oversikt over alle aktuelle tiltak for å oppfylle 2030-målet allerede våren 2016. Stortinget har vært kjent med dette i behandlingen av Meld. St. 13 (2014-2015) våren 2015. I Innst. 211 S (2014-2015) anmoder Stortinget Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget "med en sak etter at innsatsfordelingen er klar, som beskriver hvordan regjeringen vil arbeide for å nå disse målene". Jeg vil i den forbindelse minne om at heller ikke EU-landene har fått klarhet i sine 2030-mål for kutt i ikke-kvotepliktige sektorer. I tråd med tidligere stortingsvedtak vil regjeringen på egnet måte – etter at innsatsfordelingen er klar – legge frem for Stortinget resultatet av forhandlingene med EU og hvordan de norske klimamålene skal nås.