Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til sak om salg av brukt og utrangert forsvarsmateriell.

Bakgrunn for kontrollsaken

Komiteen viser til at bakgrunnen for kontrollsaken var en serie artikler i Dagbladet i 2014 om forholdene rundt salg av en rekke tidligere norske marinefartøyer som angivelig hadde havnet hos paramilitære grupper i Nigeria og også senere i andre vestafrikanske land. Underveis har saken blitt utvidet til også å omfatte utførsel av beltevogner til Sudan, utførsel av lastebiler til Eritrea, utførsel av beltevogner til Sverige og salg av F-5 jagerfly i USA.

Komiteen viser til at det var journalist i Dagbladet, Kristoffer Egeberg, som i en artikkel 14. juni 2014 med overskriften «Beryktet eks-pirat bruker norske krigsskip» gjorde kontroll- og konstitusjonskomiteen oppmerksom på saken. Ingressen lød som følger:

«Dagbladet kan i dag avdekke hvordan norske myndigheter solgte flere marinefartøy til et britisk sikkerhetsselskap registrert på en campingplass i Surrey. Nå inngår fartøyene i en privatdrevet marinestyrke eid av en tidligere nigeriansk opprørsleder som skal jakte pirater og drive inn skatter. For et av verdens mest lovløse og korrupte land.»

Artikkelen beskriver hvordan Utenriksdepartementeti forbindelse med at daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre stoppet salget av KNM «Horten», gjorde det helt klart at det ikke bare var uaktuelt, men også et brudd på eksportlovgivningen å selge norske krigsskip til private aktører som kan komme til å bevæpne dem og tilby sikkerhetstjenester utenfor Afrikas kyst.På dette tidspunkt var skipene ikke demilitarisert eller klassifisert som sivile fartøyer. Det blir deretter vist til at Forsvaret i 2012 skrev kontrakt med det britiske selskapet CAS Global om salg av de seks demilitariserte missiltorpedobåtene «Geir», «Hauk», «Jo», «Stegg», «Terne» og «Tjeld». Senere fikk samme selskap kjøpe det store støttefartøyet KNM «Horten». Denne gangen med Utenriksdepartementets godkjennelse.

Videre kommer det frem i artikkelen at Forsvaret ikke sjekket bakgrunnen til kjøperen samtidig som Utenriksdepartementet baserte sine vurderinger på opplysninger de fikk fra Forsvaret. Sist, men ikke minst ble mangelen på åpenhet fra Forsvaret avdekket. Journalistenes strev med å få ut opplysninger av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som var ansvarlig for salget, ble behørig omtalt. På denne bakgrunn ble det av en samlet komité åpnet sak.

Komiteen mener at denne første artikkelen i en lang serie inneholder mange av de sentrale spørsmålene som komiteen har søkt å få svar på:

• om slike salg er lovlige eller i henhold til reglementet for avhending

• om de som foresto salget visste hva de skulle brukes til og av hvem

• hva henholdsvis Forsvaret/FD og UD har ansvaret for

• ansvarsforholdene innad i Forsvaret

• om dialogen mellom Forsvaret og FD, og til slutt om åpenhet og vilje til å informere utad.

Hovedoppgaven for kontroll- og konstitusjonskomiteen har vært å avklare hvordan tidligere militære fartøyer og annet militærmateriell kunne havne blant annet i Vest-Afrika eller land som er underlagt våpenembargo, og om de endringer i regelverket som er gjort med bakgrunn i de konkrete sakene, anses tilstrekkelige til å hindre lignende saker i fremtiden.

Komiteen vil på det sterkeste understreke viktigheten av at vi har et forsvar som er underlagt demokratisk kontroll.

Komiteens behandling

Komiteenviser til at komiteen i oktober 2014 vedtok å sende første brev i en rekke av flere til forsvarsministeren og utenriksministeren, med spørsmål om alle avsløringene i media.

Komiteen viser til at saken om salg av utrangerte marinefartøyer til paramilitære selskaper i Vest-Afrika og annet utrangert forsvarsmateriell som har blitt solgt, har blitt gjenstand for grundig behandling. Det har vært utstrakt korrespondanse mellom komiteen og henholdsvis Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Saken har også vært gjenstand for to kontrollhøringer. Avdekkingen av uregelmessigheter har ført til at deler av sakskomplekset har blitt oversendt Økokrim. Komiteen mener dette understreker sakens alvor.

Forholdet til pågående etterforskning

Komiteen viser til at deler av flere av sakene som er omtalt, er under politietterforskning. Komiteen har så langt det har vært mulig forsøkt å unngå å gå inn på forhold som har betydning for den strafferettslige behandlingen av sakene og i stedet konsentrert seg om de mer prinsipielle sidene av salgene, herunder sett på systemene for avhending.

Komiteen vil presisere at det er påtalemyndigheten, og kun denne, som skal ta stilling til om lovverket har blitt overholdt og hvilke strafferettslige konsekvenser eventuelle lovbrudd skal få.

Avhendingsprosessen

Komiteen viser til at Forsvaret de siste 20 år, etter «den kalde krigens» slutt, har gått fra å være et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. I tillegg kommer at Norge har deltatt med militære styrker i ulike militære utenlandsoperasjoner. Dette har over tid medført store endringer i forsvarsstrukturen. Omorganiseringen og moderniseringen har medført at mye utstyr har blitt faset ut og erstattet av nytt materiell. Komiteen viser til at mye av det gamle materiellet er blitt hugget opp og destruert.

I forbindelse med utfasing av ca. 1500 beltevogner av typen BV-202 i 2001 og 2002 ble mange av disse hugget opp i stedet for at private og organisasjoner fikk kjøpt vognene av Forsvaret. Kritikken i media ble så stor at forsvarsministeren selv tok initiativ til å få stoppet destrueringen av vognene. I den påfølgende debatten i Stortinget tok samtlige partier til orde for at en videre destruering av beltevognene ville være en meningsløs sløsing som ville sette Forsvaret i et svært dårlig lys når det gjelder bruk av offentlige midler.

Komiteenviser til Innst. S. nr. 121 (2001–2002), der forsvarskomiteen vektlegger det politiske ansvaret for at avhending av materiell skjer på en samfunnsnyttig måte og i tråd med regelverket:

«Komiteen forutsetter at departementet forsikrer seg om at vognene blir avhendet på en samfunnsnyttig måte, ved at beltevognene eller deler fra beltevognene blir tilbudt hjelpekorps, organisasjoner, offentlige etater og andre som innfrir kravene til bruk av materiellet, i kombinasjon med avhending til firmaer for eventuelt videresalg, demontering eller destruering av vogner som ikke lar seg omsette på annen måte».

Komiteenviser til at forsvarskomiteen den gang ikke forutsatte omfattende salg til private aktører i utlandet, men ønsket en mer fornuftig avhending av materiell som kunne komme til samfunnets nytte, også etter Forsvarets bruk.

Som følge av stortingsbehandlingen, jf. Innst. S. nr. 121 (2001–2002), ble alt materiell som kunne tenkes å ha en økonomisk verdi, lagt ut for salg. I løpet av de siste ti årene har Forsvaret solgt utrangert overskuddsmateriell for mer enn 1 mrd. kroner. Etter 2002 er det gjennomført over 10 000 salg av utrangert forsvarsmateriell.

Komiteen viser til at de seks første Missil/Torpedo-båtene (MTB-ene) som ble faset ut i 2008, ble hugget opp. Dette avstedkom stor negativ oppmerksomhet i media. Bakgrunnen var blant annet at fartøyene så sent som i 2002 ble modernisert for mellom 1 og 2 mrd. kroner, for at de kunne operere frem til 2015, da nytt materiell skulle overta. På grunn av medieoppmerksomheten ble de resterende MTB-ene lagt ut for salg med unntak av to fartøyer som ble brukt som målfartøyer for Sjøforsvaret.

Komiteen viser til at Forsvarets avhendingsprosjekt (FAP) ble opprettet høsten 2002 for å avhende overskuddsmateriell etter avviklingen av mobiliseringsforsvaret og overgangen til et innsatsforsvar. FAP var gjennomførende instans for all avhending i Forsvaret frem til prosjektet ble avviklet ved utgangen av 2010. Oppgavene med avhending ble da innlemmet som en del av linjeorganisasjonen i en egen Seksjon for avhending og salg (SAS) i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

Komiteen viser til at utfasing av strukturmateriell som gjelder hele fartøyklasser avgjøres av storting og regjering. Annet materiell som skiftes ut, bestemmes av forsvarssektoren selv. Selve avhendingsprosessen initieres ved at systemeier for materiellet utsteder en avhendingsordre. For militære fartøyer foretas dette av Forsvarets logistikkorganisasjon/Maritime kapasiteter på Haakonsvern. Avhendingsordren sendes i linjen til saksbehandler i FAP/SAS som utfører selve avhendingen.

Komiteen viser til at det i perioden 2009–2013 har vært avholdt månedlige koordineringsmøter mellom FLO stab og Forsvarsstaben (FST). Fra 2012 har Forsvarsdepartementet (FD) også vært representert som observatør. På disse koordineringsmøtene har avhending av materiell vært et fast punkt på agendaen. Orienteringene har vært holdt på et overordnet nivå. På disse møtene kunne det bli informert om Forsvarets beslutninger om salg/eventuell skroting av materiellet. Komiteen finner det derfor rimelig å anta at både Forsvarsstaben og FLO stab samt Forsvarsdepartementet (spesielt etter 2012) hadde en forholdsvis god oversikt over hvilket materiell som til enhver tid skulle avhendes, samt fremdriften av dette arbeidet.

Regelverket for avhending av forsvarsmateriell

Komiteen viser til at når forsvarsmateriell avhendes, skal dette i utgangspunktet gjøres på en økonomisk forsvarlig måte. Forsvaret skal følge «Instruks for utrangering, kassasjon og avhending av materiell og fast eiendom som tilhører staten» også benevnt «Normalinstruksen», jf. forskrift av 17. mars 1978.

Komiteen viser til at Normalinstruksen legger til grunn av avhending skal skje på den måten som gir størst økonomisk utbytte. Normalt skjer dette ved salg etter offentlig kunngjøring eller ved auksjon. Salg kan også skje gjennom megler. Uavhengig av hvilken salgsmetode som velges, forventes det at den konkurranse som markedet gir, utnyttes. Komiteen viser til at ved alt salg skal det føres salgsprotokoll.

Forsvarsdepartementet har gitt egne retningslinjer for materiellforvaltning, herunder avhending første gang 20. desember 2004, med senere endringer datert 20. mars 2007, 16. juni 2010 og 15. juni 2012. Retningslinjene er blant annet utledet av «Normalinstruksen».

Det fremgår av retningslinjene at det er forsvarssjefen som er ansvarlig etatssjef og som skal innhente eksporttillatelse og sluttbrukererklæring ved salg av forsvarsmateriell. Med forsvarsmateriell menes alt materiell som er oppført på Liste I i vedlegg I til eksportkontrollforskriften. Det fremgår videre av retningslinjene at Forsvarsdepartementet (FD) fortløpende skal informeres om slike saker og at ingen overføring av forsvarsmateriell kan skje før en sluttbrukererklæring og/eller eksportlisens foreligger. Sluttbrukererklæringen skal inneholde opplysninger om hvor materiellet skal brukes, samt en bekreftelse på at materiellet ikke vil bli videresolgt uten norske myndigheters samtykke.

I vedlegg 4 til retningslinjene for materiellforvaltning av 20. mars 2007 er det oppstilt en rekke kulepunkter for kundevurdering som skal vurderes før et eventuelt salg. Punktene kan ses på som en sjekkliste for om det bør reises rødt flagg ved salget.

Kundevurderingen omfatter blant annet:

• Er kunden en militær kunde eller har forbindelse med militærindustrien?

• Er kunden ukjent eller er det usikkert hvem kunden egentlig er?

• Er det uklart hvem som er sluttbruker, og er kunden motvillig til å utstede sluttbrukererklæring?

• Tilbys det kontant betaling?

• Er fraktruten uvanlig?

• Oppgir kunden utelukkende en postboksadresse?

• Er det vanskelig å finne en internettpresentasjon av kunden?

Komiteen finner det oppsiktsvekkende at vedlegget til retningslinjene i flere tilfeller ikke er fulgt.

Krav til kundevurdering er videreført i senere utgaver av retningslinjene gjennom henvisning til UDs veiledning ved søknad om utførsel.

Regelverket for eksport av forsvarsmateriell som forvaltes av Utenriksdepartementet

Komiteen viser til at regelverket for eksport av forsvarsmateriell er utformet slik at materiellet ikke skal havne i konfliktområder eller i land hvor det kan utvikle en stats militære evne på en måte som ikke er forenlig med vesentlige norske sikkerhets- og forsvarsinteresser.

Komiteen viser til at det kreves lisens for eksport av varer oppført på liste I, jf. eksportkontrollforskriften § 4 første setning. Dette omfatter militære fartøyer, fly og pansrede/terrenggående kjøretøyer som lastebiler, beltevogner mv. Listen er svært omfattende, men et fellestrekk er at utstyret har militære spesifikasjoner som for eksempel pansring, amfibiske egenskaper osv. For eksempel kreves det for lastebiler at de har ballistisk beskyttelse, er firehjulsdrevne, beregnet for kjøring i terreng mv. Det innebærer eksempelvis at lastebilene som ble ført ut til Eritrea av private aktører, ikke var omfattet av liste I. Derimot var beltevognene (BV 202 og BV 206) i utgangspunktet omfattet, fordi de blant annet hadde amfibiske egenskaper. Beltevognene som ble solgt fra Forsvaret til sivile, var demilitarisert etter datidens regler og ikke omfattet av varelistene.

Komiteen viser til at regelverket ble endret 9. september 2014 for å unngå at militære kjøretøyer, fartøyer mv. som har vært på liste I, kan unntas lisensplikt. I dag kreves det lisens for alt militært materiell som har vært særlig konstruert eller modifisert for militære formål, uavhengig av nåværende tilstand, jf. eksportforskriften § 4 andre setning. Dette er «en gang militært, alltid lisenspliktig»-bestemmelsen, populært kalt «en gang militært, alltid militært.»

I tillegg gjelder det en «fang alt»-bestemmelse i forskriftens § 7 som blant annet sier at «enhver vare» er lisenspliktig når varen kan:

• a) brukes i forbindelse med kjemiske, biologiske eller kjernefysiske våpen

• b) brukes militært i områder underlagt våpenembargo

• c) brukes militært i områder hvor det er krig, krig truer eller til land hvor det er borgerkrig

• d) brukes til å utvikle en stats militære evne på en måte som ikke er forenlig med vesentlige norske sikkerhets- og forsvarsinteresser.

Komiteen viser til at eksportkontrollovgivningen, slik den forelå på salgstidspunktene for fartøyene, lastebilene og beltevognene, åpnet for skjønn ved at salg av demilitarisert materiell ikke var å anse som lisenspliktig materiell. Komiteen viser til at fartøyene etter demilitariseringen og omklassifiseringen derfor ble vurdert ikke å være omfattet av UD sine varelister og således ikke var lisenspliktige etter disse. Komiteen viser til at de av Forsvarets fartøyer som var registrert som sivile fartøyer, heller ikke ble vurdert å være omfattet av UDs varelister. Tilsvarende gjelder lastebilene og beltevognene av typen BV 202 og BV 206 som inngår i saken. Derimot ble F-5 jagerflyene solgt og avhendet som militært materiell.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,legger til grunn at dagens ordning i all hovedsak har fungert etter hensikten og at den derfor bør kunne videreføres. Det vises i den sammenheng til at mer enn ca. 10 000 salg har funnet sted og at det i kun et fåtall saker hittil har vært reist tvil om regelverket har blitt fulgt på en forsvarlig måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forsvarsministeren valgte å legge vekt på at alle salg hadde blitt gjennomført før hun tiltrådte, noe som for øvrig viste seg å være feil. I tillegg opplyste hun at alle fartøyene så ut til å ha blitt avhendet i henhold til gjeldende bestemmelser og instrukser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at alle avtalene var inngått med bindende virkning, men at enkelte av skipene fremdeles befant seg i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at forsvarsministeren imidlertid slo fast at reglene ikke var blitt fulgt med hensyn til eksportkontrollforskriften. Fartøyene var med andre ord sendt ut av landet uten at det var redegjort for verken bruk eller sluttbruk, noe som var kritikkverdig. Statsråden gjorde det klart at det ville bli nedsatt en intern arbeidsgruppe for å gjennomgå prosedyrer for salg, og PwC ble engasjert for å foreta en ekstern undersøkelse av gjennomførte salg av militære fartøy.

I senere korrespondanse har forsvarsministeren skrevet at saksbehandlingen har vært mangelfull og at Forsvarets håndtering har vært kritikkverdig. Forsvarsministeren har forsikret om at tiltak i form av kompetanseheving for avhending, formalisering av den interne saksbehandlingen og den eksterne kommunikasjonen vil bli satt i verk. Som et øyeblikkelig tiltak flyttet hun fullmaktene for avhending av materiell fra FLO til forsvarssjefen.

PwCs rapport, som ble oversendt komiteen i mars 2015, inneholdt så mange alvorlig funn at forsvarsministeren fant grunn til å oversende den til Økokrim.

Flertalletviser til at denne saken har avdekket en kultur for at avhending av materiell prioriteres høyere enn avhendingens forsvarlighet og kontroll med hvem som er mottaker. Saken er svært alvorlig.

Komiteen viser til at selv om sakene er ulike, er det et tydelig fellestrekk at det har vært svært mangelfull bakgrunnssjekk av kjøper. Både postboksselskapet CAS Global med bindinger til Nigeria, det norske firmaet som eksporterte lastebiler til Eritrea og den britiske våpenhandleren som forsøkte å eksportere beltevogner til Sudan, er klare eksempler på dette.

Komiteen viser til at sannsynligheten er stor for at det var flere i FLO som visste at endelig destinasjon for MTB-ene og KNM «Horten» var Nigeria. I tillegg til at CAS Global hadde forbindelser i Nigeria, var det andre indikasjoner på at båtene skulle dit, slik som besøk fra nigerianske personer på Haakonsvern, maling av MTB-ene i den nigerianske kystvaktens farger og advarsel fra Tollvesenet om CAS Global.

Komiteen viser videre til alvorligheten i at en britisk statsborger som var under søkelys for våpensalg, fikk kjøpe forsvarsmateriell uten at noen reagerte. Det samme gjelder det norske firmaet AS Roger Jensen som hadde tydelige bindinger til Eritrea.

Komiteen mener dette vitner om en systematisk svikt der uønskede aktører med intensjon om å eksportere til land som bryter med eksportkontrolloven, ikke blir fanget opp.

Komiteen viser videre til at det, gjennom høringen, refereres til sluttbrukererklæring fra CAS Global. Både UD og Forsvaret la denne sluttbrukererklæringen til grunn som begrunnelse for at salget ble gjennomført. Komiteen viser til at denne sluttbrukererklæringen i realiteten er en svært enkelt utformet egenerklæring. Denne formen for mangelfull dokumentasjon vitner om en uakseptabel manglende risikovurdering knyttet til dokumentasjonen som blir framlagt, all den tid useriøse aktører slik kan omgå regelverket nærmest risikofritt.

Komiteen understreker at det ikke holder å stole på at eksportøren forelegger korrekte opplysninger for Utenriksdepartementet. Komiteen understreker at reell kontroll med at intensjonene i regelverket er fulgt, må være vesentlig viktigere enn å få avhendet materiellet. Saken viser tydelig behov for kulturendring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener det er nødvendig at brudd på regelverket får klare konsekvenser for de ansvarlige.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil, ut fra den etablerte funksjonsfordeling mellom lovgivende og utøvende statsmakt, forutsette at statsråden vurderer hvilke administrative tiltak som må iverksettes for å redusere risiko for gjentakelse av brudd på regelverket.

Nærmere om båtsalgene

Komiteen viser til tolldirektørens opplysninger under høringen om at Forsvaret i perioden 2008–2014 har avhendet 35 fartøyer, hvorav 21 fartøyer har blitt eksportert direkte til utlandet. Etter det som har fremkommet i media, befinner 13 av disse fartøyene seg i Afrika, hvorav 11 i Nigeria.

Komiteen viser til at deler av sakskomplekset omtalt nærmere nedenfor er under politietterforskning.

MTB-ene

Komiteen viser til at Sjøforsvarets Hauk-klasse MTB-er bestod av 14 fartøyer, bygget i perioden 1978–1980 for operasjoner i kystfarvann. Fartøyene ble i 2001–2002 oppgradert for mellom én og to mrd. kroner for at de skulle kunne brukes operativt frem til 2015. Fartøyene ble besluttet tatt ut av strukturen av Stortinget og ble erstattet av Skjold-klasse korvetter fra 2010.

De seks første fartøyene ble hugget opp i 2008, noe som avstedkom stor negativ oppmerksomhet. De resterende fartøyene ble derfor satt i opplag med et minimum av vedlikehold og tilsyn frem til et eventuelt salg av fartøyene. Den 1. september 2009 ble det gitt avhendingsordre for ytterligere seks fartøyer. De to siste fartøyene ble vurdert å være i en noe dårligere forfatning, slik at reparasjon/oppgradering ville bli for kostbart. Disse ble derfor overført som målfartøyer til Sjøforsvaret.

Komiteen viser til at fartøyene opprinnelig ble forsøkt solgt som militære fartøyer. Ingen NATO-land var interessert i å overta båtene, mens andre stater som var interessert, ikke ble godkjent av UD.

For å unngå opphugging av båtene ble det foreslått at båtene kunne demilitariseres ved at alle våpensystemer, fester samt kontrollsystemer for våpensystemene, ble fjernet, og at kamuflasje og nasjonal merking ble overmalt. Kravet fra Utenriksdepartementet var videre at fargene skulle være ikke-militære. I tillegg ble styrhuset og broen på MTB-ene foreslått ombygget til et sivilt utseende. Komiteen viser til at CAS Global på dette tidspunkt var inne i bildet som en aktuell kjøper av båtene.

Komiteen viser til at CAS Global i sluttbrukererklæringen fra januar 2012 i forbindelse med kjøpet av fartøyene opplyste at selskapet i hovedsak opererte utenfor Vest-Afrika med kontorer i Ghana, Sierra Leone og Nigeria, at det jobbet for en avtale med ECOWAS og at båtene ville seile under britisk flagg og jurisdiksjon. I tillegg ble det opplyst at båtene ved et videresalg ville være underlagt britiske eksportkontrollbestemmelser. Sluttbrukererklæringen ble oversendt til UD. I januar 2012 konkluderte UD med at MTB-ene ikke ville omfattes av departementets varelister etter ombygging og at de ombygde fartøyene ikke ville utløse lisensplikt dersom de ble benyttet i sivile operasjoner underlagt UK-flagg og jurisdiksjon. Departementet minnet for øvrig om generalklausulene (fang alt) i forskriftene.

Komiteen viser til at UD var kjent med at båtene skulle operere på vestkysten av Afrika i ECOWAS-området og således burde ha fanget opp at tre av statene i området var underlagt våpeneksportrestriksjoner. Sanksjonene mot disse tre statene er gjennomført ved egne forskrifter henholdsvis 23. oktober 1997 (Sierra Leone), 27. november 1992 (Liberia) og 10. desember 2004 (Elfenbenskysten).

Videre vil komiteen bemerke at selv om departementet minnet om generalklausulene i forskriftene («fang alt»-bestemmelsen), så må en gå ut fra at denne bestemmelsen ble vurdert opp mot de fremlagte opplysninger da UD konkluderte med at MTB-ene kunne eksporteres uten at det var nødvendig med lisens.

Kontrakt om salg av båtene ble inngått mellom FLO og CAS Global 13. februar 2012 på til sammen 2,7 mill. GBP. Salget var basert på at fartøyene skulle ombygges til sivile fartøyer (demilitariseres). Deler av demilitariseringen skjedde på Haakonsvern, og ombyggingen ble foretatt ved Horten skipsreparasjoner AS før utførsel.

Komiteen viser til at tollvesenet i juni 2012 ble kontaktet av britiske tollmyndigheter som anmodet om bistand til å undersøke om et britisk foretak, CAS Global, hadde kjøpt eks-militære fartøyer som muligens skulle til Nigeria. Komiteen viser til at tollvesenet kontaktet både Forsvaret ved FLO SAS og eksportkontrollseksjonen i UD og orienterte om forespørselen. Henvendelsen fra tollvesenet ble rettet til saksbehandlernivå både i FLO SAS og UD.

Komiteen viser til at selv om både UD og FLO SAS ble kontaktet om mistankene om at MTB-ene skulle til Nigeria, ble «Bill of sale» utstedt til CAS Global på de seks MTB-ene 20. august 2012.

Komiteen viser til at MTB-ene ble tolldeklarert for utførsel til England 22. april 2013. FLO anga på deklarasjonene at fartøyene ikke var lisenspliktige og at dette var eks-militære fartøyer som var ombygget i Norge i henhold til bestemmelser gitt av UD. De tre første fartøyene ble hentet av mannskap fra CAS Global og seilt over til England for egen maskin, mens de tre siste fartøyene ble lastet på et større fartøy som fraktet dem over.

Komiteen viser til at tre av MTB-ene (Geir, Trene og Stegg) etter ankomst til Felixstowe UK ble tatt i arrest fordi de ble vurdert å være militære fartøyer som ikke hadde UK-lisens for videreeksport. Etter en nærmere vurdering av engelske tollmyndigheter ble båtene frigitt og kunne forlate England.

Det er etter komiteens oppfatning svært uheldig at fartøyer av denne typen, uavhengig av om de er demilitariserte eller ikke, havner i stater hvor de benyttes av angivelig «paramilitære» grupperinger.

KNM «Horten»

Komiteen viser til at KNM «Horten», bygget i 1977, fungerte som støttefartøy for ubåtene og MTB-ene. Skipet har også i en kort periode fungert som kongeskip. Fartøyet ble besluttet tatt ut av fartøystrukturen i 2008. Komiteen viser til at avhendingsordre ble utstedt 1. februar 2008.

Eksporttillatelse fra UD ble gitt 13. november 2009 da skipet ikke ble ansett å være omfattet av departementets varelister. I svaret fra UD ble det samtidig gjort oppmerksom på at alle varer kan være lisenspliktige i henhold til eksportkontrollforskriftens «fang alt»-paragraf. Endelig lisensplikt kunne dermed ikke avgjøres før UD hadde godkjent en eventuell kjøper og vurdert dennes anvendelse av fartøyet.

Komiteen viser til at ett av forsøkene på å selge skipet ble stanset fordi UD ikke ville gi eksporttillatelse på bakgrunn av at UD hadde mottatt opplysninger «som tilsa at fartøyet skulle nyttes til sikkerhetstjenester utenfor Somalias kyst».

Komiteen viser til at KNM «Horten» før salget ble klassifisert som et sivilt handelsfartøy etter kravspesifikasjoner fra Det Norske Veritas (DNV). Oppdraget ble gitt av FLO da fartøyet viste seg å være vanskelig å selge. Dette omfattet både ombygging og krav om fargeendringer for at fartøyet skulle få et sivilt preg. Arbeidet ble utført av Horten skipsreparasjoner etter anvisning fra DNV.

Komiteen viser til at KNM «Horten» først ble solgt til CAS Global 8. oktober 2012. På forespørsel fra UD til FLO den 11. oktober 2012 om lisensplikt opplyste FLO følgende:

«Fartøyet er solgt til det engelske selskapet Cas-Global Ltd. med hovedkontor London-England. Fartøyet skal inngå som en del av firmaets portefølje av skip. Cas-Global Ltd er sluttbruker, det vil ikke være noen mellomledd. Cas-Global vil bemanne fartøyet med egne mannskaper. ... Fartøyet vil bli registrert under Britisk flagg, og av den grunn følge Britisk jurisdiksjon.»

På bakgrunn av disse opplysningene kom UD til at det ikke forelå lisensplikt etter eksportkontrollforskriftens generalklausul § 1 bokstavene f og h.

KNM «Horten» ble deklarert til tollvesenet 1. august 2013. Eksportør var FLO som angav på deklarasjonen at fartøyet ikke var lisenspliktig ved utførsel.

Ifølge kontrakten gikk risikoen for fartøyene over på CAS Global senest 16. november 2012. Fartøyet ble først hentet 26. februar 2014 av mannskaper fra CAS Global og ført til Ramsgate i England.

Komiteen viser til at Forsvaret (FLO SAS) og UD hadde kjennskap til at både MTB-ene og KNM «Horten» skulle brukes på vestkysten av Afrika. Ifølge opplysninger fra kjøper skulle fartøyene brukes til fiskerioppsyn i ECOWAS-området utenfor Vest-Afrika.

Komiteenviser til at KNM «Horten» etter ankomst til Storbritannia i mars 2014 ble holdt tilbake av UK Maritime Coastguard Agency (MCA) fordi de skipstekniske papirene ikke var i orden. Skipet ble liggende så lenge i Storbritannia at et videresalg til utlandet trengte en eksportlisens. Business, Innovation and Skills (BIS) ga lisens for videreeksport av KNM «Horten» til Nigeria 1. juli 2014. Skipet forlot Storbritannia først den 20. november 2014.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener norske myndigheter kunne ha vært mer aktive overfor britiske myndigheter for å hindre utførsel av skipet til Nigeria.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil bemerke at skipene var sivile ved utførsel, og hadde sitt grunnlag i allerede inngåtte kontrakter. På dette tidspunkt var det følgelig ikke noe legalt grunnlag for å gripe inn.

KV «Titran»

Komiteen viser til at KV «Titran» ble bygget i 1992 for bruk til transport av personell til og fra kystfortene i Trondheimsfjorden. Da skipet ikke var utrustet som et krigsskip, ble fartøyet klassifisert som kystvaktfartøy. Avhendingsordre på fartøyet ble gitt 27. januar 2011.

Komiteen viser til at UD 27. april 2011 vurderte at fartøyet var å betrakte som et sivilt skip, og dermed ikke lisenspliktig, men minnet om generalklausulen, også kalt «fang alt»-bestemmelsen. Komiteen viser til at til tross for at departementet minnet om generalklausulbestemmelsen, ble denne ikke vurdert da fartøyet senere ble solgt.

På avhendingstidspunktet hadde skipet lamineringsskader. For at fartøyet skulle være salgbart, ble skipet ført til Horten skipsreparasjoner i mai 2013 for utbedring.

Komiteen viser til at FLO 19. september 2013 inngikk en megleravtale med Norsk Megling & Auksjon AS (NMA) om salg av fartøyet for 1 million euro. Alt over denne salgssummen skulle tilfalle NMA som meglerhonorar. NMA har ifølge daglig leder av NMA mottatt i alt ca. 3,6 millioner kroner i provisjon fra firmaet Nautic Africa Ltd for sin rolle i denne salgsprosessen.

Den 21. november 2013 utstedte Forsvaret en faktura til NMA på 1 million euro. Utfra fakturaen kan det se ut som NMA er kjøper av båten, og ikke kun megler. I henhold til regelverket kan ikke NMA være både megler og kjøper samtidig.

Komiteen viser til at det foreligger flere skipsskjøter, såkalt «Bill of sale», på fartøyet. Først foreligger det en «Bill of sale» datert 28. november 2013 fra FLO til OMAK Maritime (Nigeria). Denne «Bill of sale» er notorialbekreftet hos Oslo byfogdembete 2. desember 2013. I tillegg foreligger det en «Bill of sale» datert 16. desember 2013 hvor skipet overføres fra FLO til Nautic Africa. Også denne «Bill of sale» er notorialbekreftet, denne gangen ved Nedre Romerike tingrett 16. desember 2013. I tillegg forefinnes det en «Bill of sale» av 19. desember 2013 hvor fartøyet overføres videre fra Nautic Africa til OMAK Maritime.

Komiteen viser til at det under kontrollhøringen 27. november 2015 ble stilt spørsmål om hvorfor det forelå ulike versjoner av skipsskjøtene, samt at disse var skrevet ut i en unaturlig rekkefølge i forhold til salgsprosessen. Etter komiteens vurdering ble det ikke gitt noen tilfredsstillende forklaring på dette av de som ble utspurt, og komiteen finner dette svært kritikkverdig. Komiteen viser til at denne delen av sakskomplekset er oversendt til Økokrim og er under etterforskning av påtalemyndigheten. Dette understreker sakens alvor.

KV «Titran» ble tolldeklarert for utførsel til England 29. november 2013. Skipet ble overtatt av OMAK Maritime 27. desember 2013. Da fartøyet forlot Norge 16. mars 2014, skal det imidlertid ha blitt fraktet til Antwerpen i stedet for til England.

Det som er på det rene, er at fartøyet nå befinner seg i Nigeria og at fartøyet skal være solgt til et nigeriansk selskap, OMAK Maritime, som betjener olje- og gassektoren i landet.

KV «Agder»

Kystvaktfartøyet KV «Agder» tjenestegjorde som indre kystvaktfartøy frem til det ble tatt ut av tjenesten i 2006.

I 2009 ble KV «Agder» solgt for 2,2 mill. kroner til Atlantic Boats LTD i England. I den forbindelse ble det utstedt både «Protocoll of Delivery» og «Bill of Sale» på fartøyet fra Forsvaret til kjøperen, Atlantic Boats LTD. Samtidig med salget av KV «Agder» ble det tidligere kystvaktskipet «Åhav» og det tidligere svenske kystvaktskipet «Lock Ness» solgt til det samme selskapet.

Da skipene skulle sendes ut av Norge i juni 2009, stanset tollerne utførselen fordi tolldeklarasjonen viste at skipene skulle til Port Harcourt i Nigerdeltaet. Tollvesenet var usikre på om forsendelsen var i henhold til eksportregelverket.

Komiteen viser til at UD i dialogen som fulgte med Forsvaret, krevde dokumentasjon for bruken av skipene og på hvem som var kjøper. Forsvaret sendte over salgskontrakten, skipsskjøtet og salgsprotokollen som viste at Atlantic Boats LTD var kjøper. I tillegg ble det lagt frem en bekreftelse på at skipene skulle eies og driftes av Atlantic Boats LTD. Bruken ble oppgitt å være til gods og passasjertrafikk til offshorevirksomheten utenfor Vest-Afrika.

På bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen godkjente UD eksport av fartøyene, og tollvesenet godkjente utførselsdeklarasjonen 17. juni 2009.

Komiteen er kjent med at det også for KV «Agder» foreligger to sett med salgskontrakter, skipsskjøter «Bill of Sales», salgsprotokoller «Protocol of Delivery» hvor den greske agenten Petros Pitsiladis er oppført som kjøper av fartøyet. Komiteen konstaterer at det heller ikke for dette fartøyet ble gitt noen tilfredsstillende forklaringer under høringen om årsaken til at det ble utferdiget flere sett med dokumenter. Dette selv om de involverte parter som har undertegnet dokumentene var til stede under høringen og ble spurt eksplisitt om dette.

Dette er svært kritikkverdig.

Komiteen viser også til at det forut for salget av KV «Agder» skal ha vært representanter fra det nigerianske selskapet Ocean Maritime Security på befaring på Haakonsvern for å inspisere fartøyet. Selskapet skal ha nære relasjoner til den nigerianske marinen.

Dette tilsier at Forsvaret må ha vært kjent med at skipet skulle til Nigeria.

Oppsummering av fartøysalgene

Komiteen viser til at det for enkelte av salgene har vært til dels store mangler ved at det ikke har vært foretatt vurderinger opp imot «fang alt»-bestemmelsen og at det har manglet dokumentasjon på selve salgsprosessen som avhendingsprotokoller, kjøpskontrakter mv. I tillegg har ikke retningslinjene for kundevurdering vært fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Sett i ettertid er det lett for komiteen å se at de engelske selskapene kun har opptrådt som stråselskaper for å få godkjent salg og utførsel av fartøyene til Nigeria. Hvilken rolle enkelte ansatte i Forsvaret skal ha hatt i denne prosessen, er noe som den videre politietterforskningen må avklare.

Komiteen viser til at forsvarsministeren i brev av 13. november 2014 erkjenner:

«saksbehandlingen i denne saken har vært mangelfull, og jeg er i mitt svar klar på at Forsvarets håndtering av saken har vært kritikkverdig. Forsvaret har som tidligere beskrevet derfor umiddelbart innført tiltak for å heve kompetansen på avhending og forsvarlig forvaltning i organisasjonen, blant annet for å bidra til nødvendig kvalitetssikring, sporbarhet og etterprøvbarhet.»

Komiteen viser videre til at forsvarsministeren i brev av 24. oktober 2014 til kontroll- og konstitusjonskomiteen skriver:

«At Forsvaret ved salget av fartøyene KNM «Hessa», KNM «Vigra» og KV «Titran» ikke har innhentet opplysninger om sluttbruk, og ved behov oversendt disse til Utenriksdepartementet for vurdering mot eksportkontrollforskriftens § 7, er således kritikkverdig.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, deler kritikken forsvarsministeren kommer med når det gjelder salgene av disse fartøyene.

Komiteen viser til at det i løpet av sommeren 2015 gjennom media ble avdekket flere nye saker.

Nærmere om salg og utførsel av beltevogner og lastebiler mv.

Utførsel av beltevogner til Sudan

Komiteen viser til at denne saken oppstod som følge av en bistandsanmodning fra britiske tollmyndigheter i 2006 hvor 15 beltevogner av typen BV 206, som opprinnelig var eksportert til England, var reeksportert tilbake til Norge, for deretter å bli sendt til Sudan. Bakgrunnen for at engelske tollmyndigheter tok kontakt med norske tollmyndigheter var at UK på dette tidspunktet hadde et strengere eksportregelverk enn Norge og derfor mistenkte ulovlig eksport av beltevognene til Sudan. Kontrollen som tollvesenet gjorde i 2007, avdekket at ytterligere 15 vogner var eksportert til Sudan i samme tidsrom.

Komiteen viser til at forskjellen mellom norsk og engelsk regelverk knytter seg til hvorvidt vognene som eksporteres er blitt demilitarisert. Norge åpnet i 2006/2007 opp for eksport av demilitarisering av tidligere militært utstyr solgt på det sivile markedet. Komiteen viser til at vognene som ble eksportert til Sudan i 2006/2007, var demilitariserte vogner solgt på det sivile markedet i Norge.

Komiteen finner grunn til å presisere at de fleste andre land i Europa, i likhet med Norge, på dette tidspunkt hadde regler om at militært utstyr etter demilitarisering kunne selges på det sivile markedet til private.

Komiteen viser til at UD på bakgrunn av en søknad fra et norsk firma om eksport av demilitariserte beltevogner til sivilt bruk i Sudan, kom til at denne eksporten ikke krevde lisens. Vognene skulle brukes til seismikkundersøkelser i sumpområdene i Sør-Sudan. Vognene ble ombygget og demilitarisert i henhold til spesifikasjoner godkjent av UD og deretter hvitmalt. Det ble også gitt forsikringer om bruken og at de ville bli tatt ut av Sudan etter endt bruk. Komiteen viser for øvrig til utenriksministerens brev av 12. oktober 2015 hvor saksbehandlingen er nærmere beskrevet.

Komiteen bemerker at de undersøkelser som tollvesenet gjorde i 2007, etter anmodning fra britiske tollmyndigheter, ikke har avdekket brudd på norsk eksportkontrollregelverk eller utførselsregelverket håndtert av tollvesenet. Tollvesenet har i notat av 24. november 2015 til kontroll- og konstitusjonskomiteen bekreftet at tolldeklareringen av beltevognene ble gjort korrekt ved utførsel fra Norge til Sudan i henhold til det dagjeldende regelverket.

Komiteenvil for øvrig bemerke at eksportkontrollregelverket ble klargjort i 2007 ved en presisering av hvilke egenskaper ved beltevogner som ble ansett som militære kapasiteter og som derfor krevde lisensplikt, og at reglene ble ytterligere innskjerpet ved forskriftsendring 9. september 2014 om «en gang militært, alltid militært». Etter dagens regler ville disse vognene krevd lisens for utførsel fra Norge.

Komiteen viser til at utenriksminister Børge Brende under høringen 27. november 2015 opplyste at UD har fått omfattende dokumentasjon som underbygger at vilkårene for eksport av vognene er oppfylt, inkludert at vognene er tatt ut av Sudan, og at dokumentasjonen på forespørsel ville bli oversendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Komiteen har ved brev av 9. desember 2015 fra utenriksministeren fått dokumentasjonen oversendt. Dokumentasjonen bekrefter så langt komiteen kan erfare det utenriksministeren har sagt om at vilkårene er oppfylt og at vognene er tatt ut av Sudan etter bruk.

Utførsel av utrangerte tidligere militære kjøretøyer til Eritrea

Komiteen viser til at Forsvaret på midten av 1990-tallet kjøpte inn en rekke sivile lastebiler, «off-the-shelf», for bruk i det tidligere Jugoslavia. Lastebilene ble deretter ombygget ved at de ble påsatt våpenstativer og pansret før de ble tatt i bruk i Jugoslavia.

Komiteen viser til at både våpenfestene og pansringen ble fjernet før de ble solgt, slik at de igjen fremstod som sivile lastebiler på salgstidspunktet. Komiteen viser til at kjøretøyene verken var underlagt lisensplikt eller restriksjoner for eksport etter de dagjeldende regler.

Sommeren 2012 ble totalt 17 Mercedes-Benz lastebiler og Mercedes-Benz Geländewagen, innkjøpt av et privat firma fra det norske og danske forsvaret, forsøkt eksportert til Eritrea. Forsendelsen som var delt opp i fire tolldeklarasjoner, ble stoppet av tollregion Sør-Norge for nærmere kontroll. Bakgrunnen for kontrollen var at Eritrea var undergitt en FN-embargo og derfor slo ut på tollvesenets TVINN-system. Tollvesenet kontaktet eksportkontrollseksjonen i UD som 12. juni 2012 avslo utførsel av lastebilene. Den 13. juni 2012 avslo Utenriksdepartementet på ny en utførsel av de samme kjøretøyene, denne gang til Saudi-Arabia.

24. oktober 2012 ble Utenriksdepartementet, via den norske ambassaden i Kenya, gjort kjent med at lastebilene i august 2012 ble utført til Dubai i De forente arabiske emirater og deretter sendt videre til Eritrea.

Utførselen av lastebilene ble anmeldt av Utenriksdepartementet 19. juni 2013 etter en omfattende undersøkelse i samarbeid med blant annet Forsvaret, tollvesenet og FNs sanksjonskomité for Somalia og Eritrea. Anmeldelsen omfatter mulig brudd på eksportregelverket samt forskrift om sanksjoner mot Eritrea. Undersøkelsen så langt har avdekket at et betydelig større antall kjøretøyer er eksportdeklarert til Eritrea og andre land i Midt-Østen enn de opprinnelig 17 kjøretøyene som først ble stanset.

Komiteen viser til at UN Somalia and Eritrea Monotoring Group 25. juli 2013 offentliggjorde en rapport på vegne av FNs sikkerhetsråd om tilstanden i Eritrea. Rapporten ble utarbeidet på bakgrunn av Sikkerhetsrådets resolusjon 2060 (2012). Ifølge rapporten har to norske statsborgere eksportert en rekke militære kjøretøyer fra Norge til Eritrea. FN-rapporten av 25. juli 2013 omtaler forholdet som et mulig brudd på våpenembargoen mot Eritrea.

Denne delen av sakskomplekset er fremdeles under etterforskning, og Utenriksdepartementet avventer påtalemyndighetens sluttbehandling av saken. Ifølge oppslag i Dagbladet 23. februar 2016 fremgår det at Roger Jensen Trading & Co er ilagt en millionbot for den militære eksporten. Komiteen antar at saken vil bli endelig avklart i retten.

Komiteen viser videre til at FLO på bakgrunn av FN-rapporten fattet et vedtak 21. august 2013 om midlertidig utestengelse av firmaet AS Roger Jensen fra Forsvarets fremtidige auksjoner. Vedtaket innebar at Forsvaret ikke ville tillate salg av materiell på Forsvarets auksjoner til selskapet før det ble godtgjort at salg ikke kunne anses som brudd på norsk eksportkontrollovgivning og Norges internasjonale forpliktelser.

Vedtaket ble påklaget av AS Roger Jensen i brev av 11. september 2013. I brev av 18. september 2013 opprettholdt FLO sitt vedtak, og saken ble oversendt Forsvarsdepartementet som klageinstans. Forsvarsdepartementet kom til at vedtaket i FLO ikke kunne opprettholdes fordi verken eksportkontrolloven av 18. desember 1987 eller forskrift av 5. mars 2010 nr. 310 om sanksjoner mot Eritrea hjemlet utestengelse av aktører fra deltakelse i auksjoner av utrangert forsvarsmateriell.

Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet etter en vurdering av det juridiske mulighetsrommet for å kunne nekte salg av materiell til enkeltpersoner, har kommet til at salg av utrangert forsvarsmateriell er innenfor Forsvarets private autonomi og at Forsvaret fritt kan velge om og til hvem de vil selge materiellet. Forsvaret legger heretter til grunn at de, basert på likebehandling og forsvarlig forvaltning, kan unnlate å selge materiell til enkeltpersoner og firmaer når det foreligger saklige grunner. Komiteen finner denne avklaringen betryggende og forutsetter at Forsvaret i fremtiden nøye vurderer de firmaer/personer som kjøper utrangert militært materiell for å unngå at tidligere militært materiell havner i områder som ikke er ønskelige.

Komiteen vil for øvrig påpeke at denne delen av sakskomplekset først og fremst gjelder utførsel, og ikke salg av militært materiell fra Forsvarets side til private aktører.

Eksport av beltevogner til Sverige

Komiteen viser til at tollvesenet på Bjørnfjell tollsted lørdag 19. september 2015 stanset utførsel av to beltevogner av typen BV202 fordi nødvendig dokumentasjon i form av utførselsdeklarasjon og eksportlisens ikke forelå. Etter at eksportkontrollseksjonen i UD mottok lisenssøknad om utførsel til en svensk mottaker, ble lisens innvilget samme dag. På grunn av mistanker om feilinformasjon i lisenssøknaden, holdt tollvesenet beltevognene tilbake i påvente av en fornyet vurdering av eksportkontrollseksjonen. Bakgrunnen for at tollvesenet holdt vognene tilbake, var at lastebilens fraktbrev og transportørens muntlige uttalelser kunne tyde på at forsendelsen skulle til Kandalaksja i Russland. Etter at eksportkontrollseksjonen mottok bekreftelser både fra den norske eksportøren og den svenske importøren, samt informasjon om tilstand på vognene, ga eksportkontrollseksjonen beskjed til tollvesenet om at vognene kunne frigis for utførsel til Sverige.

Komiteen har merket seg de vurderinger som UD har gjort i forbindelse med utførselen av beltevognene til Sverige. Komiteen viser for øvrig til utenriksministerens redegjørelse i brev av 19. oktober 2015, hvor saksgangen og de vurderinger som UD gjorde i forbindelse med utførselen er nærmere beskrevet. Komiteen finner redegjørelsen og vurderingene tilfredsstillende.

Salg av F-5 jagerfly i USA

Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet i april 2015 mottok et tips fra en ekstern person om mulige kritikkverdige forhold knyttet til avhending av to F-5B jagerfly. Bakgrunnen var at flyene som stod i USA, var solgt for ca. 200 000 kroner til Northern General Leasing LLC (NGL) i USA.

Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet på denne bakgrunn ba departementets egen internrevisjon om å gå igjennom salgsprosessen. På grunnlag av de innledende undersøkelsene som ble gjennomført, mente internrevisjonen at grunnlaget for salg og eksport av de to F-5 jagerflyene fremstod som mangelfullt. Internrevisjonen stilte i sine innledende undersøkelser spørsmål blant annet ved om det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på at NGL representerer amerikanske myndigheter, som er et krav i forbindelse med salg av slike fly.

Forsvarsdepartementet bad Forsvarsstaben (FST) om en redegjørelse for salget av flyene. Redegjørelsen som FST gav 1. mai 2015, konkluderte med at de nevnte flyene ble solgt ut ifra gjeldende bestemmelser og i henhold til inngått kontrakt.

Komiteen viser videre til at internrevisjonen mente at redegjørelsen fra FST ikke frembrakte noen ny informasjon som avkreftet muligheten for kritikkverdig håndtering av salget, F-5 flyene. Basert på resultatene fra forundersøkelsen og FSTs redegjørelse, besluttet FD at det skulle gjennomføres en utvidet undersøkelse av avhendingen av de to F-5 flyene.

Rapporten fra den utvidede undersøkelsen, datert 1. oktober 2015, konkluderte blant annet med:

• Forsvaret har ikke kunnet fremvise dokumentasjon på at kjøperen representerer amerikanske myndigheter

• Det foreligger ikke gyldig utførselslisens fra UD i perioden 1. oktober 2008 til 26. januar 2015

• Det kan ikke fastslås om flyene har vært brukt i USA, uten de nødvendige tillatelser

• Avhendingsprosessen er så mangelfullt dokumentert at det ikke er mulig å etterprøve om en har forsøkt å oppnå best mulig pris for flyene og om alternative avhendingsmetoder har vært vurdert

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at forsvarsministeren mottok rapporten fra internrevisjonen den 12. oktober 2015. Gitt det potensielle alvoret i saken og mulighetene for misligheter, besluttet forsvarsministeren at rapporten skulle oversendes Økokrim.

Rapporten ble samtidig oversendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Bakgrunnen for dette var at komiteen i brev av 1. oktober 2015 med frist innen 13. oktober 2015, ba om redegjørelse for avhendinger av brukt forsvarsmateriell. Ett av spørsmålene fra komiteen var: «Er det avdekket andre saker som komiteen bør gjøres kjent med?»

Flertallet registrerer at Forsvaret mener at rapporten er misvisende og har oversendt nye opplysninger til departementet. Flertallet viser i den forbindelse til brev fra forsvarsministeren av 2. november 2015 til kontroll- og konstitusjonskomiteen hvor det ble opplyst om at Forsvarsdepartementet har mottatt nye opplysninger fra forsvarssjefen om salgsprosessen av de to F-5 jagerflyene. Det ble videre opplyst om at de nye opplysningene er til behandling og analyse i departementet, og det ville bli utarbeidet en oppdatert rapport om avhending av F-5 jagerfly. Den oppdaterte rapporten vil deretter bli oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen så snart den foreligger.

Flertallet viser til at det under høringen fremkom kritikk av at Forsvaret ikke har fått anledning til å kommentere rapporten (kontradiksjon) før den ble oversendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Flertallet viser til at forsvarsministeren hadde fått en klar anmodning fra komiteen om å redegjøre for alle forhold som var kjent på dette tidspunkt, og finner det derfor naturlig at forsvarsministeren oversendte rapporten til kontroll- og konstitusjonskomiteen omgående når den forelå. At rapporten i ettertid viser seg å inneholde feil og at konklusjonene likevel ikke gir grunnlag for kritikk av Forsvaret, endrer ikke på dette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner likevel grunn til å reise kritikk ved internrevisjonens undersøkelse når de som har forestått salg av flyene ikke har fått anledning til å komme med sine forklaringer før ferdigstilling, spesielt ettersom rapporten viser til store mangler ved salget og gitt det potensielle alvoret i saken.

Komiteen viser til at salg av norske F-5 jagerfly er lisenspliktig materiell som kun kan selges til stater eller private selskaper som norske og amerikanske myndigheter godkjenner. Dette innebærer at UD må samtykke til ethvert salg. I tillegg er flyene undergitt sluttbrukerrestriksjoner fra USA ved at det kreves godkjennelse fra United States Department of State (DOS) før et salg kan gjennomføres. For at NGL som et privat selskap skal kunne kjøpe F-5 flyene, må de derfor ha en avtale med amerikanske myndigheter, og de må godkjennes av amerikanske myndigheter før et salg kan finne sted. Dette innebærer at amerikanske myndigheter fortsatt har kontroll på flyene som befinner seg i USA.

FLO SAS inngikk 26. august 2014 avtale om salg av to F-5B jagerfly (66-9243 og 66-9244) med tilhørende utstyr til NGL. US Department of State godkjente overføringen av materiellet til NGL den 21. november 2014. Det innebærer at salget av F-5 flyene har skjedd etter godkjenning av amerikanske myndigheter til et selskap som amerikanske myndigheter har godkjent.

UD gav deretter eksportlisens den 26. januar 2015 under «forutsetning av at Northern General Leasing LLC bruker flyene i henhold til avtale mellom Northern General Leasing LLC og amerikanske myndigheter». Grunnlaget for eksportlisens var godkjenningen fra Department of State og sluttbrukererklæringen fra NGL.

12. februar 2015 ble betalingen på 30 000 USD innbetalt til Forsvarets konto.

Salgssummen på 30 000 USD kan synes svært lav for jagerfly av denne type, men komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at tidligere FLO SAS-sjef Odd-Stein Melsæter opplyste i høringen 26. november 2015 at det ville være nødvendig å foreta en «Patching» på flyene for at de skal bli flyvedyktige igjen. Ifølge Melsæter ville dette dreie seg om antatte kostnader i størrelsesorden 10–15 mill. kroner per fly. Alternativet til salg var destruksjon av flyene til en ukjent kostnad. Flertalletviser også til at flyene ble tilbudt det spanske forsvaret vederlagsfritt, den gang de kjøpte delelageret etter F-5 flyene, men at de takket nei da kostnadene med å hente flyene fra USA og sette dem i operativ stand ble vurdert som for høye.

Komiteen viser for øvrig til at både forsvarssjefen og sjef FLO, på spørsmål fra komiteen under høringen 27. november 2015 bekreftet at salget av de to F-5-jagerflyene er å anse som et «grønt salg». Det vil si at salget er gjort i henhold til det regelverk som gjelder for slike salg.

Representanten Helge Thorheim stilte følgende spørsmål til sjef FLO Petter Jansen:

«Du bekrefter da at salget er helt i orden?»,

hvorpå Petter Jansen svarte:

«Svaret er ja.»

Representanten Helge Thorheim fulgte opp med det samme spørsmålet senere til forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen:

«… Kan du bekrefte at det salget er helt i orden?»,

Hvorpå Bruun-Hanssen svarte:

«Ja, det kan jeg bekrefte. Jeg har hele salgsprotokollen fra den prosessen, og den siste delen, med selve salget, er jo gjennomført etter at de første sakene kom opp. Selve beslutningen om å selge til NGL var vel like før myndigheten ble trukket tilbake til forsvarssjefen. Men myndigheten er lagt hos forsvarssjefen i den siste delen av prosessen, med avklaring opp mot US Department of State og opp mot UD. Dette har vi gått nøye igjennom, og vi fikk jo også en runde fra Forsvarsdepartementet med en ekstrakontroll like etter at salgene var gjennomført, for å verifisere at UD hadde fått all informasjon av oss. Det gjorde vi, og UD bekreftet det.»

Komiteen har for sin del ikke grunnlag for nærmere kommentarer til salget av de to F-5-flyene på det nåværende tidspunkt, men viser ellers til at FDs tidligere granskningsrapport er oversendt Økokrim.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, finner det bemerkelsesverdig at forsvarssjefen bekrefter at dette er et grønt salg, samtidig som forsvarsministeren har sendt saken til Økokrim

Endringer i regelverket – En gang militært, alltid lisenspliktig

Komiteen viser til at eksportkontrollregelverket i september 2014 ble strammet inn ved at det ble innført lisensplikt for alt materiell som har vært til militær bruk og som på et tidspunkt har vært omfattet av eksportkontrollforskriftens liste I materiell. Dette uavhengig av materiellets tilstand ved eksport. Det betyr at beltevogner, lastebiler som har vært pansrede og fartøyer, selv om de blir demilitarisert, vil trenge lisens fra Utenriksdepartementet ved utførsel fra Norge.

Komiteen viser til at ikke alt materiell som Forsvaret benytter omfattes av endringene. Sivile kjøretøyer og fartøyer som har vært benyttet av Forsvaret, men som ikke har vært særskilt utrustet til militært bruk, vil fremdeles ikke være omfattet. Dette materiellet vil derimot kunne være omfattet av «fang alt»-bestemmelsen ved utførsel fra Norge.

Komiteen viser til utenriksministerens vurdering i brev av 12. oktober 2015 hvor han uttaler at

«… dette mener jeg vil bidra til å redusere risikoen for lignende saker i fremtiden ved at Utenriksdepartementet heretter blir forelagt slike saker for ordinær lisensvurdering.»

Komiteendeler denne oppfatningen.

Komiteen viser til at endringene har medført at det norske regelverket nå er tilnærmet likt det engelske, slik at omgåelse av reglene ved å bruke Norge som transittland ikke lenger er mulig. Komiteen viser for øvrig til det tolldirektør Bjørn Røse sa under høringen 27. november 2015 om at det særlig var endringen «en gang militært, alltid militært» som gjorde at regelverket mellom landene nå er tilnærmet likt.

Komiteen viser også til det tolldirektør Bjørn Røse sa under høringen 27. november 2015 om at «dagens eksportkontrollregelverk med de innskjerpingene som er gjort de seneste årene, er et brukbart regelverk».

Samhandlingen mellom UD og FD/FSJ/FLO

Komiteenviser til at det under høringen kom frem at partene har ulikt syn på hvem som er ansvarlig for at informasjonen som ligger til grunn for behandlingen av eksportlisens, er korrekt og fyllestgjørende.

Ifølge saksbehandlerne i FLO SAS, samt på overordnet nivå i Forsvaret, er det UD ved eksportkontrollseksjonen som har ansvaret for å gi lisens og som dermed må sjekke om regelverket er fulgt og foreta en endelig sjekk av mottakerne av materiellet.

UD på sin side viser til eksportkontrolloven og eksportkontrollforskriften som klart angir at «enhver plikter å gi departementet den bistand og de opplysninger som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven eller i forskriftene gitt i medhold av den blir fulgt», jf. § 2 første ledd i ekportkontrolloven. Etter § 22 i eksportkontrollforskriften skal søker av eksportlisens «legge frem alle opplysninger og dokumentasjon som Utenriksdepartementet finner nødvendig for behandling av søknaden».

Komiteen viser til at forsvarsministeren i brev av 24. oktober 2014 til kontroll- og konstitusjonskomiteen uttaler:

«Forsvaret er som eksportør forpliktet til å videreformidle til Utenriksdepartementet alle relevante opplysninger om materiellets bruk og sluttbruk. … Ved salg til ikke-statlige utenlandske aktører, som for eksempel internasjonale sikkerhetsselskaper burde slike opplysninger rutinemessig vært innhentet og vurdert av Forsvaret, samt ved behov forelagt Utenriksdepartementet for vurdering mot eksportkontrollforskriftens § 7.»

Komiteen deler forsvarsministerens forståelse av regelverket.

Komiteen finner det betryggende at forsvarsministeren og utenriksministeren har sammenfallende syn på grensesnittet i ansvarsdeling mellom departementene i forbindelse med avhending og utførsel av tidligere militært materiell.

Komiteen er derimot ikke fornøyd med at det under høringen fremkom at ikke alle i Forsvaret har den samme forståelse av ansvarsgrensene som de to statsrådene.

Komiteen vil fremheve betydningen av at det utvikles en felles forståelse av ansvarsgrensene og at ansvaret for at dette skjer vil ligge til de to berørte departementene.

Tollvesenets rolle

Komiteen vil berømme tollvesenet for å ta tak i denne typen saker og stille spørsmål om lovligheten av utførsel av tidligere militært materiell. Tollvesenet har i disse sakene utvist godt skjønn ved å medvirke til at tidligere militært materiell blir solgt/eksportert i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser.

Problemstillingene

• Hvem visste hva/ansvarsforholdene innad i Forsvaret og mellom Forsvaret og Forsvarsdepartementet

Komiteenhar registrert at det gjennom hele saken har blitt gitt ulike forklaringer på hvem som har hatt ansvaret for avhending av militært materiell. I en fase ble det mer enn antydet at dette handlet om én ansatt og én avdeling i Forsvaret. Dernest er det kommet uklare signaler om hvem som faktisk har hatt kunnskap om hva som har foregått. Komiteen har valgt å legge vekt på hvordan tidligere forsvarsjef Harald Sunde har oppfattet saken så vel som saksgangen.

I høringen 30. april 2015 ble det blant annet gjort klart at salg av marinefartøyer var brakt opp til daværende forsvarssjefs bord. Harald Sunde sa i høringen:

«Man skal være varsom ved eksport av militært materiell. Derfor ble avhendingen av disse fartøyene et agendapunkt på de månedlige koordineringsmøtene som fant sted i Forsvarsstaben.»

Videre sa han:

«… det var ingen hemmelighet at da CAS Global kom inn i bildet, var disse fartøyene - som jeg sa i min innledning - tenkt brukt utenfor Vest-Afrika.»

Tidligere forsvarssjef Sunde bekreftet også at det er forsvarssjefen som har tilsynsansvaret for FLO som en avdeling i Forsvaret (s. 10 i referatet).

Komiteen vil understreke at kontroll- og konstitusjonskomiteen først og fremst kontrollerer statsråden i slike saker. Representanten Hans Fredrik Grøvan var i høringene opptatt av det og stilte følgende spørsmål til Sunde:

«Du orienterte i sted om at dere hadde hatt månedlige møter hvor dette med avhending var et punkt på agendaen. På hvilken måte ble statsråden informert om hvordan salget av disse marinefartøyene ble organisert og gjennomført?

Harald Sunde: Det spørsmålet må rettes til Forsvarsdepartementet. Men min kommentar er at under disse månedlige koordineringsmøtene var Forsvarsdepartementet en aktør, og dette var altså en rutinedel hvor en framdriftsprosess ble drøftet månedlig.»

Etter flere avklarende spørsmål som vi kommer tilbake til, uttalte Sunde følgende i høringen:

«Dette viser jo nettopp det jeg var inne på, at det her foreligger alvorlige brudd. Dette er også opplysninger som kommer frem i ettertid. Erfaringen og lærdommen er jo allerede tatt inn i instruksen med endrete §§ 4 og 5. Men det beste og det sikreste er å ikke avhende militært materiell».

Komiteens leder Martin Kolberg oppsummerte på følgende måte:

«Jeg tror ikke det er noen som protesterer på at her er regelverket brutt, og det har også Sunde sagt veldig tydelig, og du har også brukt uttrykket ‘beklager’ – veldig grove brudd og ‘beklager’. Så det er allerede en stor enighet mellom tidligere forsvarssjefer og kontrollkomiteen om bakgrunnen for denne saken».

• Utenriksdepartementet eller Forsvarsdepartementet, hvem har ansvaret?

Det er heller ikke gitt entydige svar på hvordan arbeidsdelingen mellom Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet er å forstå. Forklaringene har til dels vært sprikende, og de har endret seg fra første til andre høring som fant sted 27. november 2015. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det er alvorlig at det ikke er en entydig oppfatning om hvordan arbeidsdelingen er fastsatt og er tilfreds med at forsvarsministeren har initiert faste dialogmøter mellom Forsvaret og Utenriksdepartementet. Det er imidlertid en del av et større problem hvis ikke Forsvarets leder har den samme oppfatningen av ansvarsforholdet i denne type saker som det både forsvarsministeren og utenriksministeren gir uttrykk for. Flertallet viser til meningsutvekslingen fra høringene som er gjengitt nedenfor for å belyse dette.

På spørsmål fra representanten Michael Tetzschner i høringen 30. april 2015 om hvorfor ikke «catch-all»-bestemmelsen ble vurdert, all den tid det var kjent at fartøyene skulle operere utenfor Vest-Afrika, i PwC-rapporten omtalt som ECOWAS-områder, hvorav tre av landene er omfattet av våpenembargo, svarte Sunde:

«Rammeverket for eksport gis etter lisens fra Utenriksdepartementet. Derfor innhentet Forsvaret en sluttbrukererklæring fra CAS Global om hvem som var eiere, og hvor fartøyene skulle brukes. Det er ikke opp til Forsvaret å avgjøre det spørsmålet.»

Representanten Tetzschner fulgte opp med følgende spørsmål:

«Men det er kanskje opp til Forsvaret å interessere seg for at CAS Global – som dere altså ba om en sluttbrukererklæring fra, som egentlig vil si at de påtar seg å håndheve norsk våpeneksportlovverk – i virkeligheten med en enkel undersøkelse kunne vært avslørt som et postkasseselskap, uten administrasjon, uten kontor? Andre som søker om et billån, må dokumentere hvem de er, men her innlater dere dere med et postkasseselskap. Hvilken kommentar har du til det?»

Sunde svarte atCAS Global var et britiskregistrert selskap, og at det ikke ble stilt spørsmål ved selskapet fra avhenders side.

Spørsmålene som fulgte fra representanten Tetzschner søkte å avklare hvem som har ansvaret for å undersøke hva slags selskap CAS Global var og hvem som hadde ansvaret for å følge opp «catch-all»-bestemmelsen. Svarene fra Sunde pekte på Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet som ansvarlige for å undersøke selskapet, men at Utenriksdepartementet innehar kunnskap om områder og nasjoner og dermed har ansvaret for å gjøre den faglige vurderingen av hvorvidt «catch-all»-bestemmelsen skal komme til anvendelse.

Representanten Erik Skutle stilte spørsmål om det samme, denne gangen til nåværende forsvarssjef Bruun-Hanssen:

«Det er Forsvaret ved Forsvarets logistikkorganisasjon som er ansvarlig for å gjøre bakgrunnssjekk av de selskaper eller aktører som en avhender materiell til. Er det riktig?

Haakon Bruun-Hanssen: Ja, det er vi som er pliktige til å gi informasjon til Utenriksdepartementet, og da er det vi som må gjøre sjekken.»

Erik Skutle fulgte opp med et spørsmål til sjef FLO:

«Jansen, du nevner at sjekken av godheten til CAS Global ikke var god nok, den var ikke tilstrekkelig. I PwC-rapporten finner vi at CAS Globals registrerte adresse er en postboksadresse for et hundretalls andre selskaper, nærmere bestemt en postkasse på et jorde ved en campingplass i Surrey. En av selskapets aksjonærer, Fabian Ajogwu, synes å være samme person som en profilert nigeriansk advokat med samme navn og med tilsynelatende tette bånd til nigerianske myndigheter. Selskapets finansielle stilling fremstår som meget svak, med laveste score på kredittvurderingen til det britiske selskapsregisteret, og med negativ egenkapital for 2012 og 2013. Da spør jeg: Var det i det hele tatt en sjekk av dette selskapet på noe som helst plan?

Petter Jansen: Når jeg får tilbakemeldinger fra dem som har gjort jobben, svarer de at de har gjort en bakgrunnssjekk. Når vi går inn, ser vi at den ikke er tilfredsstillende. Derfor har vi …

Erik Skutle (H): Hva er det den bakgrunnssjekken har bestått i?

Petter Jansen: Det vet jeg ikke eksakt. Jeg kan ikke svare eksakt på det, men den er i hvert fall ikke tilfredsstillende.

Erik Skutle (H): Ok, takk. Så det betyr i realiteten at hvem som helst, bare de skriver under på en egenerklæring, kan kjøpe våpen som kan brukes til militære formål, altså terroristgrupper og andre. Det er et faktum at disse båtene er i hendene på en paramilitær organisasjon som har bånd til Boko Haram. Hvordan i alle dager kan dette skje? Det er jo fullstendig uakseptabelt. Vi ser at det mangler dokumentasjon, det mangler kontrakter, det mangler penger – man har ikke sjekket, man har ignorert en skarp advarsel fra tolldirektøren. Skjønner dere hvilket signal dette sender, og hvilket inntrykk vi sitter med?

Petter Jansen: Tilbake igjen til denne problemstillingen. Jeg har svart det jeg har ønsket å svare her: Det har ikke vært godt nok. Jeg tar ikke standpunkt til akkurat denne saken, men generelt sett har vi ikke hatt god nok bakgrunnssjekk av kjøpere, slik vi nå ser det i etterkant.»

Flertalletviser til at komiteen i denne første kontrollhøringen i stor grad var samlet om en forståelse av at salget ikke var reglementert. Komitéleder Martin Kolberg sa følgende:

«… båtene er i Nigeria, det er det som er saken. Og hadde de seilt under britisk kommando, for å bruke et slikt folkelig uttrykk, hadde saken stilt seg helt annerledes, men de gjør ikke det heller. Så begge de forutsetningene som var lagt til grunn for salget, faller helt bort, de eksisterer ikke …

Og da spør jeg deg, Bruun-Hanssen, som nå er sjef: Hvordan kunne dette skje. …?

Haakon Bruun-Hanssen: Min vurdering av det er at dette er en systemsvikt. Det har jo feilet på flere områder i Forsvarets organisasjon, som gjør at dette ikke har blitt sett, erkjent, at selskapet CAS Global er noe annet enn det de utga seg for å være. Det tilligger Forsvaret å undersøke den type ting og gi tilstrekkelig informasjon til UD. Der har vi ikke vært gode nok, og, som Petter Jansen sa, det er en av de tingene vi forbedrer rutinene på. Vi legger oss på den samme standarden som skjer i den kommersielle verden. Vi må være like gode som dem, og forvisse oss om hvem våre potensielle kunder er.

Martin Kolberg (A): Mener du på det grunnlaget og med utgangspunkt i det svaret at du på vegne av Forsvaret vil beklage dette?

Haakon Bruun-Hanssen: Ja, jeg beklager at vi ikke har gjort en god nok jobb når det gjelder å sjekke ut selskapet CAS Global.

Martin Kolberg (A): Ja, men beklager du det som har skjedd overfor kontrollkomiteen i Stortinget?

Haakon Bruun-Hanssen: Jeg synes at det at fartøyene har havnet i Nigeria under nigeriansk flagg og ikke under britisk, slik som forutsetningen var, vitner om, som jeg sa, at det har vært en systemsvikt hos oss, og det beklager jeg.»

Flertallet mener det er godtgjort at Forsvarets øverste ledere, både nåværende og tidligere i denne første høringen erkjente og beklaget at feil var begått. Slik flertallet ser det, ligger det også en erkjennelse av at Nigeria som mottaker av fartøyene, ikke er et land vi ønsker å eksportere utrangert militært materiell til. Flertallet vil understreke at denne oppfatningen ser ut til å være i samsvar med både forsvarsministerens og utenriksministerens oppfatning.

Forsvarsministeren la vekt på i første høring at rutiner måtte endres blant annet som følge av at

«Forsvarets informasjonsinnhenting og informasjonsutveksling med Utenriksdepartementet ikke har vært god nok»,

som hun formulerte det. Utenriksministeren på sin side var minst like klar på hvordan ansvarsforholdet var å forstå:

«Eksportøren plikter å fremlegge korrekt og relevant informasjon knyttet til en vurdering av lisensplikt. … Når det gjelder denne informasjonen, må den inneholde kjøper, destinasjon og forventet bruk av varene. Som forsvarssjef Bruun-Hanssen redegjorde for tidligere i dag, var Forsvaret ikke gode nok på å forvisse seg om hvem deres kunder var, og hadde ikke sjekket kjøpere av båtene godt nok – en systemsvikt, som forsvarssjefen slo fast.»

I den åpne kontrollhøringen som ble avholdt 27. november 2015, ble det avdekket at det fortsatt ikke var klart hvordan ansvarsforholdet mellom Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet er å forstå da representanten Gunvor Eldegard boret videre i dette spørsmålet. Tidligere sjef FLO Trond R. Karlsen bekreftet at de hadde et ansvar for å sjekke kundene, men at UD som kontrollerer bestemmelsen hadde et selvfølgelig ansvar for å foreta ytterligere vurdering. Eldegard fulgte opp med følgende spørsmål:

«Så du meiner at Forsvaret ikkje har ansvaret åleine, at UD har like mykje ansvar for å sjekka eit selskap?»

Hvorpå Karlsen svarte:

«Jeg sa jo også i min innledning at vi nok ikke har sjekket disse kundene så godt som vi burde gjøre. Men vi har heller ikke fått noen tilbakemelding fra verken UD eller FD om at de sjekkene vi har gjort, har vært for dårlige.»

På møtelederens oppfølgingsspørsmål til sjef FLO Petter Jansen om hans syn, svarte han:

«Regelverket er ganske klart i den forstand at det sier at man skal oppgi bruksområde, hvilket selskap som skal overta, og formålet med varen når den settes i bruk et annet sted. Det skal vi informere om. Det er vårt ansvar, det er mitt ansvar, og så er det opp til Utenriksdepartementet å bestemme hvorvidt de synes det er tilstrekkelig informasjon og eventuelt gi lisens eller ikke gi lisens. Det er mitt svar, komitéleder. Når det gjelder den eksplisitte saken her, kjenner jeg ikke den godt nok.»

For å få en endelig avklaring av forståelsen i Forsvaret stilte representanten Eldegard følgende spørsmål til forsvarssjefen:

«Tilbake til Bruun-Hanssen: Me snakka om eksportreglane. I førre høyring sa du, og du sa det jo no òg, at det er Forsvaret som har ansvaret. Melsæter sa i går: 'Eg er heilt sikker på at UD sjekka dei i tillegg.' Og Karlsen sa i dag: 'Eg forventa at UD òg sjekka opp'.

Så kven er det eigentleg, tenkjer de, som skal ha ansvaret når CAS Global er eit postkasseselskap? Er det Forsvaret som har ansvaret, eller er det eksportkontrollen som har ansvaret for at båtane vart selde til eit postkasseselskap?»

Komiteens flertall, alle bortsett fra medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener svaret til forsvarssjefen er oppsiktsvekkende, all den tid hans oppfatning er endret etter første høring, samtidig som verken forsvarsministeren eller utenriksministeren ser ut til å være i tvil om hvordan ansvarsforholdet er å forstå.

Bruun-Hanssen svarte:

«Min vurdering etter de tilbakemeldingene som er gitt fra flere hold i løpet av dagen i dag, er at vi har et ansvar, begge parter. Vi har et ansvar for å sjekke ut kjøper, og det må vi gjøre på en måte som tilfredsstiller de forventningene UD har, men det er UD som tar beslutningen om de vil godkjenne kjøperen eller ikke. Så vi har et ansvar, begge to.»

For å få en endelig avklaring stilte representanten Eldegard spørsmålet nok en gang til forsvarsministeren:

«Eg forstår det sånn at både forsvarsministeren og utanriksministeren er einige om at det er Forsvaret som eksportør som har ansvar for å sjekka ut f.eks. CAS Global. Men Melsæter var på høyringa i går overbevist om at eksportkontrollen sjekka det opp ein gong til, og det sa også Karlsen i dag. Han sa at han visste at det var deira ansvar, men han rekna med at eksportkontrollen også sjekka dette. Og til og med Bruun-Hanssen var litt – forsiktig sa han at han forventa kanskje at eksportkontrollen også såg på det. Betyr det at dei reglane som ministrane her kjenner, ikkje er kjende i Forsvarsdepartementet?»

Forsvarsministeren svarte følgende:

«Disse reglene er selvfølgelig godt kjent i Forsvaret. Vi har, som jeg sa i innledningen min også, nå avgjort at forsvarssjefens mulighet til å delegere fullmakten videre, knyttet til bl.a. det å avgi informasjon til å innhente eksportlisens, nå er tillagt ham, og ikke kan delegeres videre. Jeg legger til grunn, som forsvarssjefen også var veldig tydelig på, at det er Forsvaret som eksportør som har ansvaret for å bringe fram informasjon som er korrekt, og som er fullstendig.»

• Hvem varsler?

Komiteen er av den oppfatning at dette er en sak som ikke ville blitt avdekket uten medias utrettelige arbeid. Komiteen er selvfølgelig glad for at man har en uavhengig og hardt arbeidende presse, men mener det er en svakhet at forvaltningen ikke selv avdekker mislighold. Dette ble også et tema i høringen 27. november 2015, og følgende spørsmål er med på å belyse dette. Representanten Bård Vegar Solhjells spørsmål til forsvarssjefen:

«Synest du Dagbladet si dekning er overdriven i desse sakene?» får følgende svar:

«Jeg tror jeg skal være veldig forsiktig med å mene noe om media. Media har en viktig kontrollfunksjon i samfunnet, men jeg ville ikke ha brukt begrep som 'krigsskip' om 'Titran' eller 'Agder' eller noen av de andre eks-kystvaktfartøyene.»

Også svaret på representanten Eldegards spørsmål i høringen 30. april 2015 er opplysende:

«Først eit spørsmål som går både til Bruun-Hanssen og Jansen. De seier at i juni 2014, det var da de oppdaga alt, og etter det har de gjort veldig mange tiltak. Betyr det at dersom ikkje Dagbladet hadde avslørt dette, hadde det ikkje vorte oppdaga, og ingen tiltak ville vore iverksette per i dag?

Haakon Bruun-Hanssen: Det blir jo nesten spekulasjon. Jeg har et system som heter Forsvarssjefens internrevisjon, som kontrollerer underavdelingene i Forsvaret. Jeg har ikke hatt noe, og min forgjenger har ikke hatt noe, på avhendingsdelen i FLO i de siste fire årene. Om jeg hadde planlagt det i de neste to eller tre årene, er ikke godt å si. Hadde det vært en internrevisjon, hadde den kunnet avdekke noe, i hvert fall det forvaltningsmessige.

Petter Jansen: Jeg har lyst til å svare veldig direkte på det med å si at det var Dagbladet som gjorde at jeg ble oppmerksom på disse faktiske forholdene. Som jeg sa innledningsvis, hadde jeg tatt opp dette i resultatoppfølgingssamtale syv ganger med divisjonssjefen som hadde ansvar, uten å få – kall det en riktig situasjonsbeskrivelse om hvordan dette så ut.»

Statsråd Eriksen Søreide uttalte:

«Det er etter min oppfatning viktig at Dagbladet har avdekket dette. Det synes klart at det er regler og retningslinjer som i flere tilfeller ikke er fulgt, og at denne saken gir klare indikasjoner på svikt i flere deler av systemet.»

Etter komiteens oppfatning er det alvorlig at kontrollen i slike viktige spørsmål først finner sted når pressen har avslørt at alt ikke er som det skal. Vel så viktig og alvorlig er det som synes som et forsvar som holder informasjon unna, ikke bare offentligheten, men også forsvarsministeren. Noe forsvarsminister Søreides uttalelse i høringen 30. april 2015 kan tyde på:

«Den største utfordringen for meg i saken har vært at det gjennom hele prosessen har vært vanskelig å få framskaffet fullstendig informasjon og dokumentasjon og å få bekreftet eller avkreftet dokumentasjon og informasjon. Dette har jeg også løpende orientert komiteen om i vår korrespondanse. Komiteen har også blitt orientert om ny og korrigert informasjon i saken.»

Nye avsløringer og ny kontrollhøring

På bakgrunn av de nye sakene som ble avdekket i media sommeren 2015, vedtok komiteen å avholde en ny åpen kontrollhøring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vurderer det slik at uttalelser som kom frem i høringen 27. november 2015 sammenholdt med det som ble sagt i den første høringen, fremstår som det mest alvorlige i saken. Fra en mer eller mindre konsensuspreget oppfatning om at feil hadde blitt begått og at tiltak var iverksatt for å bøte på dette, er det som flertallet har påvist, avdekket en ny forståelse hos forsvarssjefen om ansvarsforholdet mellom Forsvaret og UD, men også i andre spørsmål.

Forsvarssjefens innledning på høringen 27. november 2015 er etter flertallets syn talende for Forsvarets høyeste sjefs endrede holdning:

«… Demilitarisering av MTB-ene, «Horten» og beltevogner er gjort for å kunne selge materiellet til sivile kjøpere uten lisens. Dermed oppga vi kontrollmuligheten, med mindre «fang alt»-paragrafen tilsa at lisens skulle brukes i det bestemte tilfellet. Endringene i eksportkontrollforskriftens § 4 av 9. september 2014 setter en stopper for demilitarisering som virkemiddel for å unngå lisens. Forsvaret er meget tilfreds med denne endringen. «Fang alt» fanger ikke alt, men det som er nødvendig. «Fang alt»-paragrafen skal sikre at ikke-lisenspliktig materiell likevel skal underlegges lisensplikt, da det ikke er ønskelig å selge materiellet til områder som enten er underlagt våpenembargo, til områder hvor det er krig eller der krig truer, eller til land som er i borgerkrig, eller hvis materiellet kan tjene til å utvikle en stats militære evne. Nigeria er i utgangspunktet ikke et problem med hensyn til de to første kriteriene i «fang alt». Det er ingen våpenembargo eller krig. «Titran» og «Agder» er nå i Nigeria. Det er et faktum. De er ikke krigsskip, men de er henholdsvis 25 og 35 år gamle holker sivilt konstruert for å transportere passasjerer. Og det er hva de hovedsakelig er benyttet til. De kan selvfølgelig brukes til ulike former for kontrollfunksjoner, slik vi gjorde med dem i indre kystvakt, men de får altså ikke noen større militær verdi av den grunn. De er like lite egnet til å utvikle en annen stats militære evne som en hvilken som helst annen passasjerbåt på Vestlandet. …»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener dette viser en forsvarssjef som snarere enn å holde fast på at dette er en alvorlig sak som Forsvaret selv burde avdekket og ordnet opp i, velger å være fornøyd med at regelverket er endret, slik at Forsvaret ikke lenger verken kan eller skal ta ansvar. Forsvarssjefens totale snuoperasjon også med henblikk på alvorligheten av den eksporten av marinefartøyene som faktisk fant sted før regelendringene, inngir ikke stor tillit. Det gjelder også i et hovedspørsmål i denne saken; er reglene fulgt? Representanten Bård Vegar Solhjell er også opptatt av å få klarlagt dette og stilte følgende spørsmål til forsvarssjefen:

«Eg må likevel spørje, viss det er slik at du i grove trekk meiner at reglane er følgde: Eg har jo lese den første PwC-rapporten – som du òg påpeiker har mange viktige tiltak som er vidareførte. Mi tolking av han er at han har svært alvorleg kritikk – noko har eg nemnt sjølv, og andre representantar har lese frå han – av måten ting vart gjorde på. Er du einig i den svært alvorlege kritikken? For det er litt vanskeleg å seie at ein både kan vere einig i den svært alvorlege kritikken og samtidig meine at i grove trekk er reglane vortne følgde.»

Forsvarssjefen svarte følgende:

«Dette var jeg også inne på i forrige høring. Vi erkjenner at hovedpoengene i det som står i PwC 1-rapporten, er korrekt. Det går veldig mye på vår forvaltning og praktisering – at det ikke har vært godt nok dokumentert, at det ikke har vært godt nok når det gjelder salgsprotokoller, at det ikke har vært godt nok når det gjelder å identifisere hvem som hadde myndigheten og beslutningspunktene på hvert enkelt sted. Det har vi tatt inn over oss, og det har vi korrigert gjennom de nye prosessene.

Men den peker ikke på at vi har brutt reglene, bortsett fra akkurat dette med normalinstruksen og at det skal være en salgsprotokoll som inneholder all dokumentasjon.»

Når det gjelder videre oppfølging av konstaterbare brudd på regelverket, viser komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet til sin merknad på s. 20 og s. 34.

Gjennomgangen tilbake til 2002

Komiteen viser til at forsvarsministeren har iverksatt gjennomgang av alle avhendinger tilbake til 2002. Totalt dreier det seg om mer enn 10 000 salg. Komiteen ser at det kan være behov for å gjennomgå saker bakover i tid. Med det store antall salg som er foretatt siden 2002, antar komiteen at dette vil legge beslag på store personellressurser, og en bør stille spørsmål om det er hensiktsmessig å gjennomgå alle sakene på nytt. Etter komiteens vurdering bør det i stedet vurderes om den vesentlige delen av denne ressursen kan dreies mot å ekspedere kommende salg slik at dette utføres i henhold til det oppdaterte og forbedrede regelverket som har blitt resultatet etter gjennomgang av denne saken.

Komiteen for sin del ønsker å bli orientert på et overordnet nivå når gjennomgangen er avsluttet.

Iverksatte tiltak i forbindelse med Forsvarets avhending av materiell

Komiteen viser til brev av 14. september 2015 fra forsvarsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen med redegjørelse av tiltak iverksatt av Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Vedlegg 1 inneholder en punktvis oversikt over tiltakene. Nedenfor gis en kort oversikt over de viktigste tiltakene:

• Forsvaret er pålagt å stanse pågående og planlagte auksjoner av materiell med militært utseende inntil alle forhold er avklart og nødvendige tiltak er implementert.

• Svakhetene som ble påpekt i PwC-rapporten av 31. oktober 2014 (PwC-1 rapport) er rettet opp ved at nødvendige tiltak er iverksatt.

• Fullmaktene knyttet til avhending av materiell er ikke lenger delegert til FLO, men tillagt FSJ

• Styringsdialogen med FSJ er intensivert med særskilte møter og rapportering om gjennomgangen av avhendingssakene. Gjennomgangen vil først ta for seg Forsvarets eksport av fartøyer for så å ta for seg annet materiell

• Engasjert PwC for gjennomgang av Forsvarets avhending av fartøyer (PwC-2 rapport)

• Anmeldt til Økokrim enkelte forhold som kan være straffbare forhold ifm. avhendelse av forsvarsmateriell

• FD har i nært samarbeid med UD utarbeidet en detaljert liste over forhold som må vurderes og avklares før salg av utrangert forsvarsmateriell kan selges til utlandet

• Avklare det juridiske mulighetsrommet for å kunne nekte salg av forsvarsmateriell til enkeltpersoner

Komiteen er godt fornøyd med at departementene og Forsvaret har iverksatt tiltak og mener tiltakene som er iverksatt er riktige og nødvendige. Komiteen forventer at det følges nøye opp om tiltakene blir etterlevd, og at man tar de grep som er nødvendige for å sikre at denne typen saker ikke oppstår i fremtiden.

På tross av den omstendelige og langvarige prosessen i kontroll- og konstitusjonskomiteen kan ikke komiteense at det har blitt gitt entydige og fyllestgjørende opplysninger om de viktigste problemstillingene i denne saken.

Det er riktignok blitt relativt klart for komiteen hvordan utrangerte marinefartøy kunne ende opp som militært utstyrte fartøy utenfor et land preget av uro, som er hjemsøkt av terrorisme og til dels store regionale konflikter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har imidlertid ikke registrert en utpreget vilje hos de involverte til å ta sakens alvor innover seg, ei heller at de har tatt ansvar for det som har skjedd. Paradoksalt nok, i og med at regelverket for avhending har blitt endret og at deler av sakskomplekset er oversendt Økokrim.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sin merknad på s. 20 og s. 34.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, registrerer at forsvarsministeren har iverksatt tiltak for å unngå liknende saker, men registrerer også at saken ikke behandles med det samme alvoret fra forsvarssjefens side. Flertallet kan ikke se at forsvarssjefen har vært tilstrekkelig vár for statsrådens og Stortingets ønske om et forsvar som tar innover seg alvoret i at regelverk ikke følges, som har kontroll på hva som skjer i alle ledd og som tar ansvar når feil skjer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil på det sterkeste understreke viktigheten av at vi har et forsvar som er underlagt demokratisk kontroll.

• Forsvarsministerens ansvar:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at forsvarsministeren har satt i gang en rekke undersøkelser og oversendt rapporter til Økokrim, men at det fortsatt hersker tvil i Forsvaret om det i det hele tatt har skjedd noe ureglementert.

Når også forsvarsministeren sier at hun har problemer med å få ut informasjon, jf. høringen 30. april 2015 der hun sier at

«Den største utfordringen for meg i saken har vært at det gjennom hele prosessen har vært vanskelig å få framskaffet fullstendig informasjon og dokumentasjon og å få bekreftet eller avkreftet dokumentasjon og informasjon.»

må flertallet stille spørsmål om hun kan ha tillit til sitt departement.

For ytterligere å belegge denne tvilen, gjengir flertalletfølgende ordveksling mellom representanten Eldegard og forsvarsministeren i høringen 27. november 2015:

«Gunvor Eldegard (A): Eg ønskjer å stilla forsvarsministeren eit spørsmål. Først har eg lyst til å seia at alle dei tiltaka du fortel at du har sett i gang, er veldig bra, og sikkert nødvendig. Men det er gått eitt år sidan komiteen starta på denne saka, og komiteen har vel enno ikkje fått klart for seg korleis dei gamle båtane kunne hamna hos paramilitære i Nigeria. Forsvarsministeren skriv òg til oss i brev at det er vanskeleg å få ut informasjon. Derfor må eg spørja: Har forsvarsministeren tillit til at departementsråden klarar å ordna opp?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide: Nå er det primært mitt ansvar å ordne opp i dette, og det ansvaret tar vi – og jeg – på stort alvor. Jeg har vært veldig tydelig på at for det som gjaldt MTB-ene og «Horten» – de tidligere MTB-ene og «Horten» – har utfordringen vært, som også forsvarssjefen og sjef FLO var inne på i sine innlegg, at man ikke sjekket godt nok. Samtidig var det klart i forbindelse med sluttbrukererklæringen til disse skipene at de skulle seile i ECOWAS-området, altså de skulle til Nigeria, og den kjennskapen vi har til det i dag, er at de ikke er under paramilitær kontroll, men at de brukes i f.eks. fiskerioppsyn og annen kontrollvirksomhet, som er under kontroll av nigerianske myndigheter.

Det at vi har jobbet med tiltak over tid, har også vært nødvendig. Da vi ble kjent med disse sakene, som jeg opplyste om i den forrige høringen, var det på bakgrunn av Dagbladets avsløringer, som vi satte stor pris på kom, nettopp fordi det ga oss en anledning til å rydde opp i det som hadde vært vanskelige forhold over tid. Men det gjør også at vi må bruke noe tid på å gjennomføre de ulike tiltakene, og vi har altså brukt den tida vi har, til trinnvis å gjennomføre det vi har ment har vært nødvendig. Og som sagt, vi vurderer løpende om det er behov for ytterligere tiltak, og jeg har skissert en del ting som vi nå har til vurdering

Gunvor Eldegard (A): Men sjølv om du starta for eit år sidan med å sjå på den saka, dukka det til stadigheit opp nye saker gjennom media. Etter kvart som tida har gått, har det kome mange fleire saker også, og du har enno ikkje klart å gjera greie for t.d. salet av «Titran» for oss.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide: For det første: De to sakene jeg nå nevnte, som har kommet opp siden forrige høring, kommer jo på bakgrunn av at vi gjør undersøkelser. Det var også vi som overleverte rapporten til både Økokrim og komiteen om salg av F-5, og det er vi som har overlevert Forsvarsbyggs internrevisjonsrapport om denne ene RIB-en og avhending av den, til både Økokrim og komiteen. Når det gjelder KV «Titran», har jeg også sagt både her og tidligere at utfordringen er at de dokumentene vi har bedt om fra NMA, får vi ikke. I tillegg har vi to ganger bedt om innsyn i valutaregisteret, som ville vært et godt verktøy for å kunne finne informasjon som kunne bidra til å kaste lys over både eierforhold, pengestrømmer, når det ble solgt, hvem som var kjøper, og hva det ble solgt for – for det er jo også et vesentlig spørsmål i denne saken. Men jeg konstaterer at saken er under etterforskning av Økokrim, og at Økokrim har andre rettsmidler tilgjengelig enn et departement har for å kunne hente ut den type opplysninger. Jeg håper fortsatt at det skal være mulig å kaste lys over nettopp «Titran».

Gunvor Eldegard (A): Du håpar – eg håpar du reknar med at du får gjort det. Men når det gjeld F-5, har både Jansen og Bruun-Hanssen sagt til oss før i dag at det er eit heilt grønt sal, det er ingen problem med det salet. Men rapporten som du har overlevert oss – sjølv om du seier at det skal koma tilleggsnotat til han – opprettheld du rapporten, som er ganske alvorleg, og seier at det kanskje har skjedd mykje feil under det salet?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide: Som sagt agerte departementet på et eksternt tips vi fikk, som vi tok alvorlig, og det er fordi vi tar denne typen saker alvorlig. Når vi får denne type tips, er det en selvfølge at det skal undersøkes, og da er det særlig ting knyttet til et spørsmål om misligheter i salgsprosessen, potensielle misligheter i salgsprosessen. Det er ikke på noen måte konkludert med, men det er reist noen advarsler.

For meg er det et signal om at dette er noe Økokrim bør vurdere grundigere som en del av det samme sakskomplekset. Det er informasjon jeg ut fra det jeg sa i innledningen min, også mener det var helt riktig at både Økokrim og komiteen fikk på dette tidspunktet, nettopp fordi jeg har sagt at jeg skal holde komiteen og ikke minst Økokrim løpende orientert når det kommer nye saker. Det er ingen som har fastslått hva som er det endelige resultatet knyttet til F-5-salgene, men jeg har vært opptatt av at den informasjonen jeg har, og som jeg får, skal gå videre til dem som jobber med saken også utenfor departementet. Derfor var det avgjørende for oss både å agere på tipset og å motta den informasjonen som Forsvaret nå har gitt, der det ikke var lagret, dokumentert, der det skulle være i utgangspunktet. Det har vi nå fått, og jeg håper selvsagt at det vil vise at det ikke har vært misligheter. Men det er altså synliggjort en risiko, ikke en mislighet i seg selv.»

Konklusjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at forsvarsministeren gjennom brev til komiteen, svarene i høringene og tiltakene som er iverksatt, har understreket alvoret i saken. Hun har vist handlekraft slik at avhendinger i fremtiden skal ha et regelverk som både er tydelig og som gir mindre rom for skjønn. Flertallet er tilfreds med dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er imidlertid av den oppfatning at ansvaret for de spesifikke avhendingene som denne saken handler om, fortsatt ikke har blitt erkjent av den som vitterlig har blitt gitt ansvaret: forsvarssjefen. Disse medlemmer mener dette bør følges opp av statsråden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener statsråden må følge opp at ansvaret for de spesifikke avhendingene denne saken handler om ikke er erkjent av Forsvarets øverste ledelse.

Når det gjelder statsrådens oppfølgingsansvar, viser komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet til sin tidligere merknad om at de ut fra den etablerte funksjonsfordeling mellom lovgivende og utøvende statsmakt vil forutsette at statsråden vurderer hvilke administrative tiltak som må iverksettes for å redusere risiko for gjentakelse av brudd på regelverket.

Disse medlemmerønsker ikke at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal gripe inn i ordrelinjene i Forsvaret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin helhetlige merknad på s. 36 flg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet,mener det ovenstående tydeliggjør behovet for ytterligere tiltak for å hindre slike feilgrep i fremtiden. Det er særlig tre endringer som er nødvendig. Den første er å sikre større åpenhet så lenge salg av utrangert forsvarsmateriell til private aktører aksepteres, den andre å se på om salg til private aktører fortsatt bør være lovlig, den tredje å gå gjennom metoder og rutiner, herunder infoflyt.

Komiteen forventer at Forsvaret har god oversikt over aktørene som opererer i markedet for utrangert forsvarsmateriell, og praktiserer både en sunn skepsis og en føre-var-holdning med tanke på kjøper og planlagt sluttbruk. Komiteen mener at åpenhet rundt salg til private aktører er avgjørende for å sikre sterkere kontroll og mulighet til å etterprøve at retningslinjene blir fulgt. Det er naturlig at offentligheten får vite om salg av forsvarsmateriell etter at de er gjennomført, for eksempel i form av faste lister eller rapporter. Ikke minst gjør det at medier og andre kan ettergå salg og avdekke forhold som ikke er oppdaget tidligere.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre full åpenhet rundt Forsvarets salgsprosesser og salg av utrangert forsvarsmateriell til private aktører ved å offentliggjøre hva som er solgt, kjøper, salgssum og intendert sluttbruk etter at salg er gjennomført.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti understreker at god offentlig kontroll fordrer innsyn i salg og salgsprosesser. Disse medlemmermener det er riktig å sikre større åpenhet rundt disse spørsmålene for å gi bedre muligheter til å etterprøve om regelverk følges, slik sakene om avhending av materiell så tydelig viser at er nødvendig. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre full åpenhet rundt salg av militært materiell ved å offentliggjøre hva som er solgt, kjøper, salgssum og intendert sluttbruk etter at salg er gjennomført.»

Komiteen viser til at forsvarsminister Eriksen Søreide under høringen 27. november 2015 viste til at Forsvarsdepartementet vil vurdere hvorvidt man skal slutte med salg til private utenlandske aktører:

«Derfor har Forsvarsdepartementet til vurdering å foreslå en ytterligere innskjerping av avhending av lisenspliktig materiell og større materiell, sånn at det som et utgangspunkt kun kan selges til godkjente nasjoners myndigheter og altså ikke lenger til private. Utenriksdepartementet bistår oss i vurderingene av rammene for et slikt forslag. Stortinget må i så fall ta stilling til en sånn endring, da det vil kunne føre til at noe materiell blir destruert.»

Slik denne saken viser, er det på det rene at salg av forsvarsmateriell til private utenlandske aktører medfører store utfordringer. Komiteen mener avhending av forsvarsmateriell er av en sånn karakter at det er tid for å vurdere om private utenlandske aktører bør utestenges fra denne muligheten.

Komiteenmener tiden er moden for at Stortinget tar stilling til dette spørsmålet, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere regulering av salg av utrangert norsk forsvarsmateriell til private aktører i utlandet.»

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag som skal hindre private, utenlandske kommersielle aktører i å kjøpe utrangert norsk forsvarsmateriell.»

På spørsmål fra komitémedlem Michael Tetzchner i høringen 27. november 2015 om dagens regelverk ville åpnet for eksport til dette formålet svarer utenriksminister Børge Brende følgende:

«Men så stiller representanten Tetzschner et spørsmål: Hvordan ville Utenriksdepartementet konkludert hvis man hadde fått seg forelagt dette – og det fikk man jo ikke, for det ble jo sagt at de skulle til CAS Global og være under britisk flagg, så det var det man tok stilling til. Men hadde man gått til Utenriksdepartementet med riktig informasjon og sagt at disse MTB-ene skulle bare innom Storbritannia og ikke engang registreres der og sendes rett til Nigeria, ville man blitt rammet av «fang alt»-bestemmelsen? Det måtte vært en konkret vurdering av Utenriksdepartementet i 2012.»

Komiteenmener dette vitner om at selv med de endringene som er gjort i regelverket gjennom innføringen av prinsippet om «en gang militært, alltid militært», så er det stor sannsynlighet for at eksportlisens ville bli gitt også i dag, dersom informasjonen om kjøper og sluttbruk som ble lagt fram den gangen var den samme. Komiteen understreker at endringen i eksportkontrollregelverket som sikrer prinsippet «en gang militært, alltid militært», er en vesentlig forbedring. Det er likevel grunnlag og behov for sterkere forbedringer for fremtiden.

På denne bakgrunn fremmer komiteenfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere metodene for kontroll og dokumentasjon ved salg og eksport av utrangert forsvarsmateriell til utlandet, og om man besitter tilstrekkelig informasjon om de utenlandske kjøperne.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har gjennom brevveksling og høringer fått et inntrykk av at det har vært vanskelig å få ut informasjon om hva som har skjedd i denne saken, og det er spesielt urovekkende at selv statsråden har hatt vanskeligheter med å få ut korrekt informasjon når dette har vært ønskelig, jf. slik komiteen allerede har referert.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for å sikre sømløs informasjonsflyt mellom forsvarsministeren, utenriksministeren og forsvarssjefen, slik at korrekt og oppdatert informasjon er tilgjengelig når slik informasjon er ønsket.»

Flertalletviser til uttalelser fra forsvarssjefen og representanter fra Forsvaret som tyder på at Forsvarets representanter har et noe annet syn på ansvarsgrensesnittet vedrørende sin funksjon i samband med avhending av brukt forsvarsmateriell enn det synet som både forsvarsministeren og utenriksministeren representerer. Flertallet mener det er fullstendig uakseptabelt at det etter to høringer fortsatt er ulike syn på ansvarsgrensesnittene, og på denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Forsvaret har samme forståelse av ansvarsgrensesnittet som Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet i forbindelse med regelverket som styrer avhending av tidligere militært utstyr.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at det, som en følge av den nye forsvarspolitiske doktrinen, ble satt i gang en storstilt omstilling av det norske forsvaret på slutten av 1990-tallet. Dette hadde som konsekvens at Forsvaret valgte å kvitte seg med store mengder forsvarsmateriell. Etter at en del materiell ble skrotet, kom en politisk avklaring på at materiellet kunne selges til godkjent sluttbruker. Innenfor retningslinjene for salg til godkjent sluttbruker, med godkjenning av Forsvarsdepartementet og eventuelt Utenriksdepartementet, skulle salget skje til høyest mulig pris. Kontroll- og konstitusjonskomiteens befatning med saken kom på bakgrunn av en serie artikler i Dagbladet og senere brevveksling mellom statsrådene til komiteen, samt fremlagte revisjonsrapporter.

Dette medlem vil videre peke på at regelverket for eksport av tidligere militært utstyr er endret til at prinsippet om «en gang militært, alltid militært» er blitt gjort gjeldende. Dette prinsippet umuliggjør, etter dette medlems vurdering, eksport av tidligere militært materiell til sivilt bruk. Dette medlem mener denne regelendringen har vært nødvendig og riktig.

Dette medlem finner grunn til å presisere at det komiteen nå skal ta stilling til er statsrådenes opptreden og utøvelse av det til enhver tid gjeldende eksportregelverk. Brevveksling og høringer har vist at det har vært ulik forståelse av ansvarsforholdene, manglende rutiner og grundighet ved behandlingen av eksportsøknader. Dette medlem vil peke på at det er statsråden som har ansvaret for at dette regelverket blir fulgt.

Dette medlem vil ikke gå inn i eventuelle kriminelle forhold i sakens anledning, da dette er under politiets etterforskning.

Dette medlem vil fremheve at høringene og komiteens brevveksling med statsrådene har vist at denne omfattende avhendingen av militært materiell har vært gjennomgått i en rekke møter hvor representanter for både forsvarsministeren og forsvarssjefen har deltatt. Ansvarlig statsråd har derigjennom hatt full mulighet til å tilegne seg nødvendig kunnskap om hvordan forsvarssjefens underliggende organer har håndtert avhendingen i praksis.

Komiteens behandling synes å vise at dette saksområdet ikke har hatt spesielt stor oppmerksomhet fra politisk ledelse i de to berørte departementene.

Dette medlem vil påpeke at det spesielle i saken er at normale rutiner for samarbeid mellom forsvarsdepartement og forsvarssjef ikke er fulgt, ved at forsvarssjef ikke er gitt anledning til kontradiksjon på helt sentrale dokument. I den sammenheng vises til forsvarssjef Bruun-Hanssens svar på spørsmål fra representanten Lundteigen i høringen 27. november 2015:

«Per Olaf Lundteigen (Sp): Ok, da skjønner jeg det.

Det neste er at komiteen har fått et dokument, et brev, fra Forsvarsdepartementet av 27. mars 2015, «oversendelse av rapport fra PricewaterhouseCoopers». Er det dokumentet, Bruun-Hanssen, før det ble sendt til oss, oversendt deg som forsvarssjef til kontradiksjon?

Haakon Bruun-Hanssen: Nei, det er det ikke.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Det er ikke oversendt til deg?

Haakon Bruun-Hanssen: Nå er det oversendt, men ikke før det ble sendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Nå er det oversendt til kontradiksjon?

Haakon Bruun-Hanssen: Ja, vi har jobbet betydelig med den rapporten etter at vi fikk den, og gått igjennom og sett om det er forhold her som ikke var omfattet av den første, og som krever at vi må gjøre ytterligere tiltak. Det har vi bekreftet overfor Forsvarsdepartementet at det er det ikke.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg sitter her med et brev fra forsvarssjefen til Forsvarsdepartementet av 29. oktober 2015, som, så langt jeg vet, ikke er oversendt til komitéen fra Forsvarsdepartementet. Det er forsvarssjefens kommentar til salg av F-5B. Jeg regner med at det er korrekt. Er det et dokument som forsvarssjefen forventet at statsråden umiddelbart skulle sende til kontrollkomiteen?

Haakon Bruun-Hanssen: Ja, i brevet eller skrivet ber jeg jo Forsvarsdepartementet om å ettersende svarene våre til dem som har fått den initielle rapporten.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Forsvarsministeren har sendt brev til kontrollkomiteen av 2. november hvor det står at Forsvarsdepartementet nå har mottatt nye opplysninger fra forsvarssjefen om salgsprosessen av de to F-5 jagerflyene. De nye opplysningene er til nærmere behandling og analyse i departementet, og det vil bli utarbeidet en oppdatert rapport om avhending av F-5 jagerfly. Jeg regner med at forsvarssjefen er kjent med det brevet?

Haakon Bruun-Hanssen: Nei, det er han ikke.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Så forsvarssjefen er ikke kjent med før i dag, at det brevet som er sendt angående F-5B, ikke er kommet videre?

Haakon Bruun-Hanssen: Unnskyld, jeg fikk ikke med meg hele spørsmålet.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Det er ikke så viktig, det var bare en kontroll på at vi helt forstår hverandre. Forsvarsministeren har sendt brev til kontrollkomiteen om at det dokumentet som forsvarssjefen har oversendt Forsvarsdepartementet angående flyene, er til vurdering i departementet, men vi har ennå ikke, så langt jeg vet, formelt fått oversendt det brevet fra forsvarssjefen, et brev som Dagbladet satt inne med. Men mitt spørsmål er videre …

Møtelederen: Det er det siste, Lundteigen.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Mitt siste spørsmål gjelder PwC-rapporten. Har forsvarssjefen skriftlig meddelt forsvarsministeren noe om innholdet i PwC-rapporten, altså en form for kontradiksjon? Forsvarssjefen sa her at en arbeidet med det, men er det meddelt forsvarsministeren noe om svakheter eller om innholdet i den andre PwC-rapporten?

Haakon Bruun-Hanssen: Ja, det har vi gjort. Vi har sendt til Forsvarsdepartementet alle de punktene vi mente var ukorrekte, eller hvor vi mente at konklusjonene eller vurderingene kunne ende opp med en annen konklusjon, og ga den konklusjonen vi mente var riktig.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Når er det brevet datert?

Haakon Bruun-Hanssen: Det er sendt et par uker etter at vi fikk tilgang på rapporten første gang, så det er i så tilfelle i løpet av april 2015.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Takk.»

Dette medlem vil peke på at det er forsvarsministeren som er ansvarlig for at forsvarssjefen ikke er gitt mulighet til å påpeke feil og mangler, før oversendelse til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette medlem merker seg at statsråden ikke har oversendt forsvarssjefens merknader til revisjonsrapporten, men har besvart komiteen med at disse merknadene ligger til behandling i departementet. Komiteen er således ikke kjent med forsvarssjefens merknader utover det som fremkom i høringen.

Dette medlem vil ut fra denne virkelighetsforståelsen påpeke at Forsvarsdepartementet har hatt god mulighet til å korrigere forsvarssjefen og hans underordnedes arbeid i saken gjennom mange års tett dialog. Det er en vesentlig forbedring at regelverket er strammet opp ved eksport.

Samtidig vil dette medlem påpeke at det er kritikkverdig at Utenriksdepartementet har tatt for lett på sitt ansvar vedrørende å foreta egne, selvstendige vurderinger som grunnlag for sine eksporttillatelser.

Videre er det kritikkverdig at forsvarssjefen ikke er gitt anledning til kontradiksjon på dokumenter utarbeidet av eksterne konsulenter, før oversendelse til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette medlem er derfor ikke enig i komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne som har følgende merknad:

«Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er imidlertid av den oppfatning at ansvaret for de spesifikke avhendingene som denne saken handler om, fortsatt ikke har blitt erkjent av den som vitterlig har blitt gitt ansvaret: forsvarssjefen. Disse medlemmer mener dette bør følges opp av statsråden.»

Dette medlem er heller ikke enig med medlemmene fra Arbeiderpartiet som har følgende merknad:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener statsråden må følge opp at ansvaret for de spesifikke avhendingene denne saken handler om ikke er erkjent av Forsvarets øverste ledelse.»

Dette medlem mener tvert imot at det er ansvarlige statsråder i Forsvarsdepartementet som har opptrådt kritikkverdig.

Dette medlem mener at saken ikke er fullt ut belyst gjennom komiteens behandling til tross for høringer over 3 dager og omfattende korrespondanse med departementet.