1. Sammendrag
- 1.1 Innledning
- 1.2 Sammenfatning av saken
- 1.3 Komiteens behandling
- 1.3.1 Komiteens korrespondanse i forkant av kontrollhøringen 30. april 2015
- 1.3.2 Åpen kontrollhøring 30. april 2015
- 1.3.3 Komiteens korrespondanse i etterkant av kontrollhøringen 30. april 2015
- 1.3.4 Åpne kontrollhøringer 26. og 27. november 2015
- 1.3.5 Komiteens korrespondanse i etterkant av kontrollhøringene 26. og 27. november 2015
Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet i møte 18. november 2014 å igangsette forberedelser i egen sak til Stortinget og å avholde kontrollhøring om salg av marinefartøyer, jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd annet punktum.
Bakgrunnen for saken var en serie artikler i Dagbladet og andre medier om forholdene rundt salg av en rekke tidligere norske marinefartøyer. Det fremkom blant annet at flere av fartøyene hadde havnet hos paramilitære selskaper i Vest-Afrika.
Saken startet med at komiteen i møte 14. oktober 2014 vedtok å sende likelydende brev med spørsmål til forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide og utenriksminister Børge Brende. Komiteen ba i brevet de to ministrene om å redegjøre for de mange alvorlige påstandene som hadde fremkommet i media. Komiteen stilte spørsmål om hva som var faktum i saken og om hvorvidt regelverk og retningslinjer var fulgt av departementene og underliggende etater.
Komiteen avholdt 30. april 2015 en omfattende kontrollhøring i saken.
Den 15. oktober 2015 besluttet komiteen å avholde en ny kontrollhøring om avhending av brukt forsvarsmateriell og utførsel av dette materiellet til utlandet. Bakgrunnen var at sakskomplekset i tiden etter den første høringen hadde vokst i omfang og også omfattet utførsel av lastebiler til Eritrea, utførsel av beltevogner til Sudan, utførsel av beltevogner til Sverige og salg av F-5 jagerfly til USA.
Det ble avholdt nye kontrollhøringer i saken 26. og 27. november 2015.
I tillegg til de gjennomførte kontrollhøringene har saken vært gjenstand for en omfattende korrespondanse, jf. vedlegg 1 til 31.
Instruks for utrangering, kassasjon og avhending av materiell og fast eiendom som tilhører staten (Normalinstruksen) av 17. mars 1978 regulerer blant annet avhending av materiell som tilhører staten, herunder avhending ved salg. Det følger av § 1 tredje til femte ledd:
«Utrangering er beslutning om at brukbart materiell eller fast eiendom skal gå ut av bruk fordi de ikke lenger er egnet til sitt opprinnelige formål eller fordi behov ikke lenger er tilstede.
Kassasjon er beslutning om at materiell eller fast eiendom, som er nedslitt eller skadet og ikke lar seg reparere uten uforholdsmessig store påkostninger, skal tas ut av bruk.
Avhending innebærer at materiell eller fast eiendom overdras til andre enn statens egne etater.»
Det fremgår av instruksen § 7 at før det treffes beslutning om avhending, må det være vurdert om den påregnelige inntekt vil dekke avhendingskostnadene. Dersom det må antas at avhendingskostnadene vil bli høyere, må materiellet tilintetgjøres eller bringes bort på den måte som er minst kostnadskrevende for staten. Det fremgår videre, jf. § 8, at avhendingen normalt skal skje ved salg, og at dette skal foretas på den måte som gir største økonomisk utbytte, jf. § 9. Ved salg skal det føres salgsprotokoll, jf. § 10. Salget skal som regel foretas etter offentlig kunngjøring eller ved frivillig auksjon, jf. § 10. Ved auksjon gir kjøperen bud til en auksjonarius etter at auksjon har vært offentlig kunngjort. Salg kan også, når det finnes hensiktsmessig, skje gjennom megler. Den prosedyre som er vanlig ved salg gjennom megler skal i så fall følges.
Salg eller offentlig kunngjøring og auksjon skal gjøres kjent i Norsk Lysingsblad og eventuelt på annen hensiktsmessig måte. § 11 oppstiller nærmere regler om hva kunngjøringen skal inneholde.
Forsvarsdepartementets retningslinjer for materiellforvaltning i forsvarssektoren av 15. juni 2012 gir de overordnede føringer for materiellforvaltningen i forsvarssektoren, herunder også føringer for avhending av materiell. Retningslinjene erstattet tidligere utgave datert 16. august 2010.
Formålet med retningslinjene er å ivareta Forsvarsdepartementets (FD) ansvar innenfor materiellforvaltning, og bidra til at etatene utøver en forsvarlig materiellforvaltning. Retningslinjene gir overordnede føringer og angir hovedprinsippene med fokus på oppgaver, ansvar, myndighet og rapporterings- og kontrollrutiner.
Det følger av punkt 3.5 Eksport av materiell:
«Ved eksport av forsvarsmateriell skal ansvarlig etatssjef innhente eksporttillatelse (utførselslisens) fra Utenriksdepartementet (UD). Etatssjefen er bemyndiget til å innhente eksporttillatelse direkte fra UD og gi all nødvendig informasjon om materiellet knyttet til eksporten. FD skal orienteres fortløpende. Materiell skal ikke overføres til en potensiell mottaker før sluttbrukererklæring og/eller eksportlisens foreligger, jf. UDs veiledning om søknad om utførsel. Sluttbrukererklæring er dokumentasjon der mottaker erklærer at vedkommende er endelig bruker/mottaker av materiellet, opplyser hvor det skal installeres og brukes, samt at materiellet ikke skal videreselges uten etter norske myndigheters samtykke.»
Utfasing av materiell er omtalt i punkt 7. Det fremgår at utfasing omfatter sanering, utrangering, avhending og kassasjon. Virksomheten reguleres av «Instruks for utrangering, kassasjon og avhending av materiell og fast eiendom som tilhører staten» (Normalinstruksen).
Punkt 7.2 Utrangering lyder:
«Utrangering er beslutning om at et materiellsystem skal gå ut av bruk fordi det ikke lenger er egnet til sitt opprinnelige formål, eller fordi behovet ikke lenger er til stede. Beslutning om å utrangere materiellsystemer/kapasiteter/strukturelementer fattes av FD.»
Det fremgår av punkt 7.5 at materiell «skal avhendes på den mest totaløkonomiske måte for forsvarssektoren». «Avhending» er i retningslinjene definert som «salg, destruksjon eller vederlagsfri overføring (donasjon/gave) av materiell til personer/organisasjoner utenfor forsvarssektoren, både i inn- og utland». Det fremgår videre at ved bruk av salg som metode skal det foretas på den måten som gir størst økonomiske utbytte.
Sjef FLO har egne bestemmelser om materiellforvaltning i Forsvaret (BMF) og FLO forsynings avhendingsprosedyre utfyller det øvrige regelverket.
Eksportkontrollen er regulert i lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi og forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester av 19. juni 2013, sist endret 9. september 2014, samt tilhørende retningslinjer. På tidspunktet for utførselen av marinefartøyene gjaldt eksportkontrollforskriften av 10. januar 1989, men det er ikke innholdsmessige forskjeller av betydning for denne saken mellom de to forskriftene.
Med forsvarsmateriell menes de produkter som til enhver tid er oppført på Liste I som utgjør vedlegg I til forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester. Liste I omfatter «fartøyer, herunder undervannsfartøyer, spesielt konstruert eller modifisert for militære formål.» I forbindelse med den nye forskriften fra 2013 ble det besluttet å gå over fra den tidligere nasjonale varelisten over forsvarsmateriell til EUs felles militære liste. Etter denne er det nå lisensplikt for
«vessels (surface or underwater) specially designed or modified for military use, regardless of current state of repair or operating condition, and whether or not they contain weapon delivery systems or armour. …», jf. ML9.a.1 og 2.
I september 2014 ble regelverket strammet inn og tydeliggjort ved at det ble innført lisensplikt for alt materiell som er særlig konstruert eller modifisert for militær bruk, og som på et tidspunkt har vært omfattet av liste I, uavhengig av tilstand ved utførsel fra Norge. Dette betyr at etter dagens regelverk vil tidligere militære fartøy som er ombygd til sivile formål fortsatt være underlagt lisensplikt, selv om fartøyene ikke lenger er omfattet av liste I, etter prinsippet «en gang militært, alltid lisenspliktig». Fartøyene er ikke lenger omfattet av liste I når de ikke lenger har militære spesifikasjoner, men vil fortsatt være lisenspliktige ved eventuell eksport.
Enhver vare, teknologi eller tjeneste som er omfattet av en av kontrollistene for henholdsvis forsvarsmateriell og flerbruksvarer, er underlagt lisensplikt for utførsel fra norsk tollområde.
Lisensplikt kan også gjelde for varer som ikke er omfattet av de to listene. Etter den såkalte «fang-alt»-bestemmelsen i forskriften § 7 bokstav c, utløses lisensplikt for enhver vare, teknologi eller tjeneste til militær bruk i områder hvor det er krig, hvor krig truer eller til land hvor det er borgerkrig. Lisenskontrollen gjelder videre for varer, teknologi eller tjenester til produksjon mv. av kjemiske, biologiske eller kjernefysiske våpen, samt til militær bruk i områder underlagt våpenembargo vedtatt av FNs sikkerhetsråd.
Lisenssøknader behandles av Utenriksdepartementet, som tar stilling til om utførsel er underlagt lisensplikt og foretar en vurdering av om lisens bør utstedes eller ikke.
Brudd på eksportkontrollforskriften er straffesanksjonert i § 5.
Forsvarets avhendingsprosjekt (FAP) ble opprettet høsten 2002. Prosjektet ble opprettet for å avhende, gi bort eller destruere overskuddsmateriell etter avviklingen av mobiliseringsforsvaret og overgang til innsatsforsvar. Formålet var å oppnå en økonomisk besparelse for Forsvaret ved å avhende det materiellet som Forsvaret ikke lenger hadde behov for.
Hauk-klassen bestod opprinnelig av 14 missiltorpedobåter bygd i perioden 1978-80, hvorav de fleste ble destruert i 2008. Avhendingen av de seks Hauk-klasse MTB-ene (KNM «Terne», KNM «Stegg», KNM «Geir», KNM «Falk», KNM «Jo» og KNM «Tjeld») startet etter utfasingen av fartøyene i 2008. Avhendingsordre ble gitt i januar 2009. Fartøyene var på daværende tidspunkt lisenspliktige ved eksport, og det ble av Forsvaret utviklet et konsept for at fartøyene kunne ombygges/demilitariseres, slik at de ikke lenger ville være underlagt lisensplikt i henhold til Utenriksdepartementets kontrollister. Utenriksdepartementet vurderte 23. januar 2012 at fartøyene etter at den beskrevne ombygging/demilitarisering var gjennomført, ikke lenger var underlagt lisensplikt i henhold til deres kontrollister. Forsvaret inngikk 13. februar 2012 en kontrakt om salg av fartøyene til det britiske firmaet CAS Global. I firmaets sluttbrukererklæring ble det bekreftet at fartøyene skulle operere med fiskerioppsyn i Economic Community of West African States (ECOWAS-regionen) og at fartøyene skulle registreres under Storbritannias flagg, være bemannet med europeisk mannskap og være underlagt Storbritannias jurisdiksjon. Det ble gjennomført visning av fartøyene for representanter for CAS Global, inkludert nigerianske statsborgere, og det var på den tiden offentlig kjent at CAS Global også hadde kontorer utenfor Storbritannia, blant annet i Nigeria.
Den 20. august 2012 utstedte FLO «Bill of Sale» på salg av de seks MTB-ene til CAS Global.
MTB-ene ble deklarert for utførsel til England 22. april 2013. De tre første MTB-ene ble hentet av mannskap fra CAS Global og seilt over til England for egen maskin, mens de tre siste ble lastet på et større fartøy som fraktet dem fra Norge.
Avhendingen av depotfartøyet KNM «Horten» startet i 2008, men det var først i februar 2014 at fartøyet faktisk forlot Norge.
Utenriksdepartementet vurderte 13. november 2009 at fartøyet ikke var underlagt lisensplikt i henhold til deres kontrollister ved eksport. FLO ble underrettet om vurderingen i e-post samme dag. I januar 2011 ble KNM «Horten» forsøkt solgt. I dette tilfellet ble salget underlagt lisensplikt og lisens avslått med bakgrunn i daværende forskrift, som tilsvarer någjeldende forskrift § 7 bokstav b (militær bruk i områder som er underlagt våpenembargo besluttet av FN eller andre tiltaksregimer som Norge har sluttet seg til) og bokstav c (militær bruk til områder hvor det er krig, krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig).
Utenriksdepartementet mottok 7. september 2012 en henvendelse via FLO fra den nigerianske ambassaden i Stockholm med ønske om at nigerianske personer skulle få adgang til å inspisere KNM «Horten». FLO ble i en e-post 10. september 2012 orientert om at Utenriksdepartementet ikke motsatte seg at nigerianske personer inspiserte fartøyene, men at et eventuelt salg av KNM «Horten» til sluttbruker i Nigeria ville være gjenstand for vurdering av lisensplikt gjennom «fang-alt»-bestemmelsen.
Etter flere påbegynte salgsprosesser med påfølgende kanselleringer ble det inngått avtale med det britiske firmaet CAS Global 8. oktober 2012.
Utenriksdepartementet ble først i ettertid kjent med at fartøyet var solgt til et britisk selskap.
KNM «Horten» ble deklarert til Tollvesenet 1. august 2013. Eksportøren FLO anga på deklarasjonen at fartøyet ikke var lisenspliktig ved utførsel.
Avhendingen av skolefartøyene KNM «Hessa» og KNM «Vigra» ble gjennomført av firmaet Norsk Megling & Auksjon (NMA) ved stedlig auksjon på Hovemoen 3. november 2012. Forsvaret inngikk en kontrakt med kjøper David Charles Sidewell 3. november 2012.
Kystvaktskipet KV «Agder» ble overtatt av FLO i 2006. I påvente av beslutning om avhending lå skipet i opplag på Haakonsvern.
Fartøyet ble solgt til Atlantique Boats Ltd. 9. juni 2009. Salget ble håndtert av NMA. Det foreligger dokumentasjon på at fartøyet ble solgt på nettauksjon 30. mars 2009. Tilslaget tilfalt Petros Pitsiladis, Hellas.
Avhendingsordre for det tidligere kystvaktfartøyet KV «Titran» ble utstedt i januar 2011. Forsvaret vurderte, basert på forespørsel til Utenriksdepartementet, at fartøyet ikke var underlagt lisensplikt. Forsvaret inngikk 19. september 2013 kontrakt med Norsk Megling & Auksjon (NMA) om at dette firmaet skulle selge fartøyet på vegne av Forsvaret. Fartøyet ble solgt til firmaet OMAK Maritime Ltd, med firma Nautic Africa som megler.
Selskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) har på oppdrag fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) foretatt en gjennomgang av salg av fartøy. Rapporten ble avgitt 31. oktober 2014.
Det fremkommer at avhendingen i stor grad har vært overlatt til den enkelte saksbehandler og at det samtidig har vært mangel på tilbudt faglig bistand og tilrettelegging for utføring av arbeidsoppgavene. Dette til tross for at oppgavene er mangefasettert og med et spenn over flere profesjoner. FLO Forsyning har blant annet ikke sikret at juridisk kompetanse er stilt til disposisjon i forbindelse med forhandlinger og kontraktsinngåelser eller at teknisk kompetanse foreligger ved beslutninger knyttet til oppgradering, vedlikehold og ombygging av fartøyene.
Det fremgår blant annet:
«Ved avhending av fartøy skal det føres salgsprotokoll. I tillegg skal all sentral dokumentasjon og korrespondanse arkiveres på sak i FLOs arkivsystem DocuLive, herunder e-poster sendt mellom interne og/eller eksterne dersom de bidrar til å belyse saken. For de tre prosessene PwC har vurdert, har sentral dokumentasjon ikke vært i arkivert i tråd med gjeldende føringer.»
PwC har funnet det kritikkverdig at ledelsen ikke har sikret at arkivverdig informasjon og sentrale dokumenter knyttet til avhendingsprosessene er forsvarlig arkivert og sikret løpende.
PwC stiller spørsmål ved flere forhold knyttet til engasjering og bruk av Norsk Megling & Auksjon AS (NMA) som leverandør av markedsførings- og salgstjenester for avhending av de aktuelle fartøyene.
NMA er et meglerfirma som driver innen auksjon, megling og skipsmegling. Selskapet ble stiftet i mai 1989 og har hovedkontor i Bodø. NMA var involvert i salgsprosessene både for MTB-ene, kystvaktfartøyene KV «Titran» og KV «Agder» og depotfartøyet KNM «Horten».
CAS Global Ltd kjøpte både de seks MTB-ene og KNM «Horten» av FLO. I tillegg bistod CAS Global ved frakt av KV «Titran» for kjøper.
Det følger av PwC-rapporten av 31. oktober 2014 at selskapet ble etablert i 2008 i UK som et privat selskap med begrenset ansvar. Av selskapets hjemmeside fremgår det at selskapet har kontorer i Nigeria, Ghana og Sierra Leone i tillegg til London. Nautic Africa opptrådte som megler for OMAK Maritime Limited ved kjøp av KV «Titran» fra FLO. På det signerte «Bill of Sale»-dokumentet datert 16. desember 2013 står selskapet Nautic Africa Ltd. med hjemmehørende adresse på British Virgin Islands, oppført som overdragelsesmottaker.
OMAK Maritime Ltd. er selskapet som står oppført som overdragelsesmottaker av fartøyet KV «Titran» på et utkast til «Bill of Sale», datert 28. november 2013.
Det følger av PwCs rapport av 20. mars 2015 at CAS Globals registrerte adresse er en postboksadresse for et hundretalls andre selskaper.
PwC gjennomførte på oppdrag fra Forsvarsdepartementet en ny undersøkelse av forhold knyttet til Forsvarets avhending av fartøyer. Rapporten forelå 20. mars 2015.
Mandatet gikk ut på å særlig klarlegge tredjeparters rolle i og befatning med Forsvarets avhending av fartøyer samt undersøke forhold knyttet til enkelte av Forsvarets salg.
Det fremgår av den første PwC-rapporten at det synes klart at FLO SAS ikke har vært tilstrekkelig oppmerksom på nødvendigheten av en catch all-vurdering.
«Etter PwCs vurdering ble det gjort en saksbehandlingsfeil av SAS da KNM Horten ble solgt til CAS Global uten at UD hadde fått seg forelagt salget til vurdering opp mot «catch all»-bestemmelsene i forkant. Det var heller ikke innarbeidet forbehold i salgskontrakten om nødvendigheten av en slik vurdering fra UD sin side. At vurderingen senere ble gjort og tillatelse gitt, synes å være et resultat av at UD selv hadde fanget opp at KNM Horten var blitt solgt til utenlandsk kjøper.»
Når det gjelder salget av KV «Titran», uttaler PwC i den første rapporten:
«Det foreligger ingen kjøpsdokumenter slik det gjør for andre avhendede fartøy som regulerer pris, overtakelse, forutsetninger for kjøp, as is-klausuler mv. Utover Bill of Sales til Nautic Africa av 16. desember 2013 er Titran i realiteten overdratt uten at det foreligger kjøpekontrakt som regulerer Forsvarets ansvar i etterkant av overdragelse. Dette er i strid med krav til god forvaltningsskikk.»
Det fremgår av den andre rapporten at PwC stiller seg undrende til den prosessen som ble gjennomført av FLO SAS og NMA knyttet til avhendingen av KV «Titran»:
«Det ble inngått en meglerkontrakt med ukjent og ubegrenset provisjonsbeløp. Det foreligger imidlertid ingen kjøpekontrakt mellom FLO og NMA, ingen dokumenter som regulerer Forsvarets ansvar, om skipet selges «as is –where is», overlevering etc. Det foreligger heller ingen dokumenter som viser den juridiske og formelle overdragelsen av eiendomsretten og de forpliktelser kjøp/salg av utrangert materiell medfører.»
Det fremgår av oppsummeringen:
«PwC mener saksbehandlingen og prosessen knyttet til avhending av utrangerte fartøy ikke kan sies å ha hatt en forsvarlig organisering og innretning i tråd med kravene til god forvaltningsskikk. I alle fartøytransaksjonene som NMA har bistått med er det mangler knyttet til anskaffelse, meglerkontrakt, kjøpekontrakt som ikke er signert og/eller sporbarhet knyttet til betalingsstrømmer …
… PwC mener det er grunn til å stille spørsmål ved at det for fem av salgene der oppgjørene har gått via NMA, ikke foreligger underskrevet kontrakt. PwC finner det er kritikkverdig av Forsvaret ikke å sikre at det ved ethvert salg foreligger kontrakt underskrevet av kjøper og Forsvaret der salgspris klart fremgår.»
PwC har på bakgrunn av sine funn kommet med en rekke anbefalinger.
Det fremgikk av pressemelding fra Forsvarsdepartementet datert 22. januar 2015:
«Økokrim har startet etterforskning vedrørende Forsvarets avhending av tidligere marinefartøyer. –Vi har hele tiden understreket alvoret i saken og jevnlig informert Stortinget om vårt arbeid. Vi ser positivt på at Økokrim undersøker denne saken, sier departementsråd Erik Lund-Isaksen i Forsvarsdepartementet.
Blant annet på bakgrunn av rapporten fra PricewaterhouseCoopers som Forsvaret bestilte i høst, og som Forsvarsdepartementet fikk oversendt 10. november 2014, har Forsvarsdepartementet foretatt flere ytterligere undersøkelser for å belyse saken i sin helhet.
Grundige egne undersøkelser er også nødvendig for å oppfylle kravene i statens personalhåndbok (10.19 om retningslinjer for behandling av saker om underslag, korrupsjon, tyveri, bedrageri og utroskap i statstjenesten) før saker eventuelt blir løftet til påtalemakten.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite varslet i desember høring om saken. Høringen ble utsatt fra 9. januar fordi Forsvarsdepartementet ønsket mer tid til egne undersøkelser. Ny høringsdato er ennå ikke satt.»
Ved eksport av forsvarsmateriell vil lov om toll og vareførsel (tolloven) av 21. desember 2007 kunne komme til anvendelse. Lovens kapittel 3 inneholder regler om varslings-, melde- og fremleggelsesplikt, og i kapittel 4 reguleres deklareringsplikt. Tolloven inneholder diverse bestemmelser om innførsel og utførsel av varer til og fra Norge. Varer er ikke tillatt utført/eksportert fra Norge før varen er deklarert av Tollvesenenet. Deklarasjonen skal inneholde nærmere angitte opplysninger om vareeier, mottaker, type vare, varens verdi osv. Brudd på tollovens bestemmelser kan straffesanksjoneres etter kapittel 16.
Det foreligger en tollsamarbeidsavtale mellom Norge og Storbritannia, og det norske tollvesenet fikk i juni 2012 to henvendelser fra kolleger i britisk toll. Bakgrunnen var at man satte eksport av norske fartøyer til Nigeria i sammenheng med mistanke om korrupsjon i den nigerianske kystvakten.
Tollvesenet tok kontakt med eksportkontrollseksjonen i UD for å informere om problemstillingene som var tatt opp av britene, og etter anbefaling fra eksportkontrollkontoret informerte Tollvesenet også FLO om henvendelsen. Informasjonsutvekslingen var direkte og uformell og foregikk for det meste på saksbehandlernivå. Tollvesenets saksbehandler informerte også en kollega i PST om den britiske bekymringen. I tillegg til de seks MTB-ene omfattet informasjonsutvekslingen også KNM «Horten» og kystvaktskipet KV «Titran». Problemstillinger som ble tatt opp vedrørte tidspunktene for de faktiske utførslene av fartøyene, kopier av dokumenter, transportrute for fartøyene, sluttbrukererklæringer, oversendelse av norske eksportdeklarasjoner mv.
Tolldirektøren har opplyst at flere av fartøyene kan ha blitt utført uten forutgående deklarering til Tollvesenet. Tre av MTB-ene («Geir», «Terne» og «Stegg») ble deklarert etter at fartøyene faktisk var utført fra Norge.
Det fremgår av opplysninger fra tolldirektøren at fire deklarasjoner med til sammen 17 kjøretøyer, ble stoppet av tollregion Sør-Norge for nærmere kontroll. Det fremkom for alle deklarasjonene at avsender var AS Roger Jensen Trading Co. Ltd. og at mottaker var Tekeste Tesfamicael i Eritrea.
Samtlige 17 kjøretøy ble i mai/juni 2012 i samråd med eksportkontrollseksjonen i UD nektet utført. De samme kjøretøyene ble i august 2012 deklarert for utførsel til De Forente Arabiske Emirater. Rapporten fra FNs overvåkingsgruppe for Somalia og Eritrea av 25. juni 2013 gir en beskrivelse av hvordan eksporten har foregått.
Kjøretøyene som endte opp i Eritrea, ble solgt på auksjon til et norsk firma før utførsel i 2012, og det er ikke snakk om eksport fra Forsvarets side.
Saken vedrørende mulig ulovlig eksport av tidligere militære lastebiler fra Norge til Eritrea ble anmeldt av Utenriksdepartementet 19. juni 2013.
15 stk. BV 206 beltevogner ble i 2006 eksportert fra Norge til Storbritannia og deretter reeksportert til Norge og videre til Sudan. Storbritannia hadde på dette tidspunkt et strengere eksportregelverk enn Norge. To britiske statsborgere er senere straffedømt i forbindelse med reeksporten til Norge.
Det ble ikke gitt lisens fra Utenriksdepartementet for eksport av militære beltevogner fra Norge til Sudan. På basis av søknad fra et norsk firma om eksport av demilitariserte beltevogner til sivilt bruk i Sudan, uttalte Utenriksdepartementet 24. januar 2006 at eksporten, under de gitte forutsetninger, ikke krevde lisens.
Totalt 30 beltevogner ble eksportert fra Norge til Sudan i 2006/2007. Deklareringen til Tollvesenet ble gjort på en korrekt måte.
FN innførte en våpenembargo mot ikke-regjeringsstyrker og individer, inklusive Janjaweed-militsen i Darfur i juli 2004 (sikkerhetsrådsresolusjon 1556 (2004)). Våpenembargoen ble i mars 2005 utvidet til å omfatte alle parter til våpenhvileavtalen som ble inngått i N’Djamena så vel som alle andre kjempende i Darfur, inklusive regjeringsstyrkene (sikkerhetsrådsresolusjon 1591 (2005)).
To utrangerte 5-B jagerfly ble solgt til Northern General Leasing LLC (NGL) i februar 2015. Internrevisjonen i Forsvarsdepartementet har gjennomført en utvidet undersøkelse av salgene. Oppdraget ble igangsatt etter en innledende undersøkelse på bakgrunn av tips fra en privatperson med påstand om kritikkverdige forhold i salgsprosessen. Internrevisjonens rapport av 1. oktober 2015 tar for seg det historiske hendelsesforløpet fra salgsprosessen startet i 2002, med særlig vekt på perioden fra 2005, da dagens kjøper først meldte sin interesse for de to jagerflyene.
Det fremgår av internrevisjonsrapporten at NGL er et aksjeselskap registrert i Forth Worth Texas, opprettet i 2006. Basert på tilgjengelig informasjon om NGL ser det ut til at selskapets eneste formål har vært å kjøpe og leie ut de aktuelle jagerflyene til aktører som amerikanske myndigheter har godkjent. Undersøkelser utført i USA har vist at NGL høyst sannsynlig er et selskap som eies og kontrolleres av Hillwood Development Company LLC (Hillwood). Det er dette selskapet som betalte Forsvaret for kjøpet av flyene. Det fremgår av rapporten:
«Hillwood er eid av Ross Perot jr., sønn av tidligere presidentkandidat Ross Perot. Gjennom Hillwood og datterselskapene Alliance Airport Services og Alliance Avation Services, driver han Fort Worth Alliance Airport (FWA), hvor flyene antagelig har vært siden 2008.»
Det fremgår videre at flyene har vært fremvist på flere flyshow på Alliance Airport. Utover dette er det ikke kjent verken for Forsvaret eller FD hva flyene har vært brukt til.
Et hovedfunn i rapporten er blant annet at Forsvaret ikke har kunnet fremvise dokumentasjon på at NGL i realiteten representerer amerikanske myndigheter. Dette er et absolutt krav, jf. Meld. St. 8 (2014–2015) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2013, eksportkontroll og ikke-spredningssamarbeid. Det stilles videre spørsmål ved hvilke hensyn som har vært førende for det endelige salget til NGL, og om øvrige interessenter har hatt reell mulighet til å by på disse flyene siden de har blitt stående på Fort Worth Alliance Airport. Ut fra gjeldende regelverk og prinsipper for forsvarlig forvaltning mener internrevisjonen at salgsprosessen totalt sett har vært mangelfull og at den bærer preg av svak internkontroll; noe som gir rom for høy mislighetsrisiko.
Etter gjennomgang av rapporten i Forsvarsdepartementets politiske og administrative ledelse ble det besluttet at rapporten skulle oversendes Økokrim for vurdering.
På bakgrunn av nye opplysninger fra forsvarssjefen utarbeider departementet en oppdatert rapport om avhending av jagerflyene. Den oppdaterte rapporten er ennå ikke ferdigstilt.
Saken startet med at komiteen i møte 14. oktober 2014 vedtok å sende likelydende brev med spørsmål til forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide og utenriksminister Børge Brende. Komiteen ba i brevet de to ministrene om å redegjøre for de mange alvorlige påstandene som hadde fremkommet i media. Komiteen stilte spørsmål om hva som var faktum i saken og om hvorvidt regelverk og retningslinjer var fulgt av departementene og underliggende etater.
Komiteen mottok 24. oktober 2014 svarbrev fra både forsvarsministeren og utenriksministeren.
Forsvarsministeren uttalte blant annet:
«I Dagbladets artikler vises det til at tidligere norske marinefartøyer har endt opp hos private selskaper i utlandet. Fartøyene som omtales er seks missiltorpedobåter (MTB) av Hauk-klassen (KNM «Terne», KNM «Stegg», KNM «Geir», KNM «Falk», KNM «Jo» og KNM «Tjeld»), depotfartøyet KNM «Horten», skolefartøyene KNM «Hessa» og KNM «Vigra», samt transport- og indre kystvaktfartøyet KV «Titran».
Alle salgene ble gjennomført i tidsrommet februar 2012 – september 2013.»
Når det gjelder komiteens spørsmål om regelverk og retningslinjer var fulgt av departementet og underliggende etater i den konkrete saken omtalt i Dagbladet, viste forsvarsministeren til Normalinstruksen (Instruks for utrangering, kassasjon og avhending av materiell og fast eiendom som tilhører staten). Det ble videre vist til Forsvarsdepartementets retningslinjer for materiellforvaltning i forsvarssektoren og lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven) med tilhørende forskrifter.
Det fremgikk:
«Med dette som bakgrunn synes alle fartøysalgene i hovedsak å være gjennomført i tråd med gjeldende bestemmelser og instrukser. Når det gjelder vurdering av eksport av materiellet i henhold til eksportkontrollforskriftens § 7, har imidlertid Forsvarets behandling av enkeltsaker vært mangelfull. Forsvaret er som eksportør forpliktet til å videreformidle til Utenriksdepartementet alle relevante opplysninger om materiellets bruk og sluttbruk. Forsvarets daværende gjeldende praksis vedrørende salg av sivilt materiell innebar ikke å hente inn informasjon om materiellets sluttbruk. At Forsvaret ved salget av fartøyene KNM «Hessa», KNM «Vigra» og KV «Titran» ikke har innhentet opplysninger om sluttbruk, og ved behov oversendt disse til Utenriksdepartementet for vurdering mot eksportkontrollforskriftens § 7, er således kritikkverdig. Ved salg til ikke-statlige utenlandske aktører, som for eksempel internasjonale sikkerhetsselskaper, burde slike opplysninger rutinemessig vært innhentet og vurdert av Forsvaret, samt ved behov forelagt Utenriksdepartementet for vurdering mot eksportkontrollforskriftens § 7. …»
Forsvarsministeren redegjorde i brevet for iverksatte tiltak i etterkant av at saken ble kjent i media. Det fremgikk blant annet at det var nedsatt en intern arbeidsgruppe for å vurdere gjeldende prosedyrer.
Det fremgikk videre at Forsvaret 14. august 2014 engasjerte PricewaterhouseCoopers (PwC) til å foreta en ekstern undersøkelse av gjennomførte salg av militære fartøy.
Forsvarsministeren skrev avslutningsvis:
«Forsvaret har som følge av de foreliggende opplysninger innført tiltak for å heve kompetansen om avhending i organisasjonen, blant annet for å legge bedre til rette for nødvendig kvalitetssikring, sporbarhet og etterprøvbarhet. Forsvaret har også formalisert den interne saksbehandling, så vel som den eksterne kommunikasjonen knyttet til avhending, herunder innført forbedrede rutiner for dokumentasjon og arkivering.»
Utenriksministeren viste i sitt svarbrev av 24. oktober 2014 til regelverket for eksportkontroll og redegjorde for faktum i saken.
Det fremgikk at Utenriksdepartementet hadde vært involvert i salget av åtte av de 10 båtene, og utenriksministeren svarte blant annet:
«Av disse båtene var en båt et sivilt fartøy i utgangspunktet. De syv andre båtene ble vurdert som sivile fartøyer etter demilitarisering og ombygging foretatt av FLO. Ingen av båtene var omfattet av kontrollistene på tidspunktet for eksport, og var derfor ikke omfattet av automatisk lisensplikt. Alle båtene var således kun gjenstand for lisensplikt dersom de var omfattet av «fang-alt»-bestemmelsen i dagjeldende forskrift § 1, bokstav f, om varer «… til militær bruk til områder hvor det er krig, krig truer eller til land hvor det er borgerkrig». Tilsvarende bestemmelse følger av gjeldende forskrift § 7, bokstav c.»
Utenriksministeren understreket at det er eksportørens plikt å foreta den første vurderingen av om et salg kan være omfattet av forskriften § 7 bokstav c. Dersom eksportøren kommer til at det er tilfellet eller dersom eksportøren er i tvil, har vedkommende eksportør en plikt til å forelegge saken for Utenriksdepartementet.
Det fremgikk videre:
«Utenriksdepartementet har i lys av denne saken vurdert at deler av eksportkontrollregelverket tidligere kan ha åpnet for en for stor grad av skjønn hos eksportøren mht. om en vare er lisenspliktig eller ikke. Utenriksdepartementet valgte derfor i september 2014 å stramme inn og tydeliggjøre regelverket ved at det nå er innført lisensplikt for alt materiell som er særlig konstruert eller modifisert for militær bruk, og som på et tidspunkt har vært omfattet av liste I, uavhengig av tilstand ved utførsel fra Norge.
Dette betyr at i dagens regelverk vil tidligere militære fartøy som er ombygd til sivile formål være omfattet av liste I, automatisk være underlagt lisensplikt og dermed trenge en lisens fra Utenriksdepartementet for utførsel fra Norge. Fartøyer som har vært benyttet av Forsvaret, men som aldri har vært modifisert for militær bruk, vil fortsatt kun være gjenstand for vurdering opp mot § 7 ved utførsel fra Norge.»
Den 5. november 2014 sendte komiteen et nytt brev til forsvarsministeren. Under henvisning til Dagbladets reportasjer ble det blant annet stilt spørsmål ved om alle fartøyene hadde forlatt Norge i tidsrommet februar 2012 til september 2013, eller om enkelte fartøy hadde blitt avhendet etter september 2013.
Forsvarsministeren svarte i brev datert 13. november 2014. Vedlagt brevet fulgte rapporten fra PricewaterhouseCoopers (PwC) av 31. oktober 2014 angående salg av marinefartøyer, samt forsvarssjefens sakssammendrag av funnene som fremkom i rapporten. Grunnet de detaljerte opplysningene i rapporten som lett kunne identifisere tjenestemenn, hadde forsvarssjefen valgt å unnta rapporten i sin helhet fra offentlig innsyn.
Når det gjelder komiteens spørsmål om avhendingstidspunkt, ble det vist til at kontrakt mellom Forsvaret og Norsk Megling & Auksjon om salg av transport- og indre kystvaktfartøyet KV «Titran» ble inngått den 19. september 2013. Det fremgikk av rapporten fra PwC at Norsk Megling & Auksjon anså seg selv som kjøpere av KV «Titran» og at de skulle stå for alle praktiske detaljer i forbindelse med salget. Likevel signerte Forsvaret den 16. desember 2013 en «Bill of Sale» på fartøyet med OMAK Maritime Ltd. som kunde. Ifølge forsvarsministeren hadde Forsvarsdepartementet ingen opplysninger om når fartøyene forlot Norge.
På komiteens spørsmål om «hvilket skjønn har vært utøvet ved avhending av demilitarisert forsvarsmateriell, som man nå ikke lenger ønsker?» svarte forsvarsministeren at Forsvaret før endringen i eksportkontrollforskriften i oktober 2014 vurderte hva som var påkrevd av ombygging, endring og/eller fjerning av utstyr etc. for at materiellet ikke lenger skulle være omfattet av liste I. Ved tvil skulle Forsvaret alltid forelegge Utenriksdepartementet saken for avgjørelse. Det fremgikk:
«Denne vurderingen vil ikke lenger bli foretatt av Forsvaret. Under dagens regelverk vil også fartøy som tidligere var omfattet av Liste I, men som senere er ombygd til sivile formål, være underlagt lisensplikt etter forskriftens § 4 og dermed trenge en lisens fra Utenriksdepartementet for utførsel fra Norge.»
Forsvarsministeren skrev videre:
«… Som det fremgår av mitt svar til komiteen av 24. oktober 2014 erkjenner Forsvaret fullt ut at saksbehandlingen i denne saken har vært mangelfull, og jeg er i mitt svar klar på at Forsvarets håndtering av saken har vært kritikkverdig. Forsvaret har som tidligere beskrevet derfor umiddelbart innført tiltak for å heve kompetansen på avhending og forsvarlig forvaltning i organisasjonen, blant annet for å bidra til nødvendig kvalitetssikring, sporbarhet og etterprøvbarhet.
I PricewaterhouseCoopers’ rapport fremkommer det informasjon som viser at det i Forsvaret er begått brudd på blant annet bestemmelsene om forsvarlig forvaltning. Som det fremgår av forsvarssjefens sammendrag erkjennes behovet for å forbedre egne saksbehandlingsrutiner i forbindelse med avhending av materiell og forsvarssjefen har allerede formalisert den løpende saksbehandlingen internt i etaten og opp mot Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Forsvarssjefen uttrykker også støtte til de tiltak som anbefales av PricewaterhouseCoopers, og varsler at de fleste tiltak vil bli gjennomført i inneværende år, og at alle tiltak vil bli gjennomført innen 2. kvartal 2015.
Forsvarsdepartementet ser svært alvorlig på de forhold som er avdekket i rapporten fra PricewaterhouseCoopers, og vil følge arbeidet med iverksetting av de varslede tiltakene i Forsvaret tett, og blant annet gjennom den løpende styringsdialogen kreve jevnlig rapportering av oppfølgingstiltakene. Forsvarsdepartementet vil utover dette vurdere ytterligere undersøkelser og tiltak.»
Vedlagt brevet fulgte en oversikt over besøk av nigerianske statsborgere til Haakonsvern i forbindelse med visninger av fartøy for salg.
Den 17. november 2014 sendte forsvarsministeren et nytt brev til komiteen der hun kommenterte avhendingen av KV «Titran». Det fremgikk at det fortsatt eksisterte enkelte uklarheter rundt blant annet salget av KV «Titran», og at hun fortløpende ville vurdere ytterligere undersøkelser og tiltak.
I brev fra forsvarsministeren av 17. desember 2014 ble det orientert om at Forsvaret hadde innført tiltak for å heve kompetansen om avhending i organisasjonen, blant annet for å legge bedre til rette for nødvendig kvalitetssikring, sporbarhet og etterprøvbarhet. Forsvaret hadde også formalisert den interne saksbehandlingen, så vel som den eksterne kommunikasjonen knyttet til avhending.
Det fremgikk videre:
«Forsvarsdepartementet har nå, som et øyeblikkelig tiltak, presisert overfor Forsvaret at fullmaktene knyttet til avhending av materiell inntil videre skal tilligge forsvarssjefen, og ikke delegeres videre til Forsvarets logistikkorganisasjon. I tillegg har departementet, for å bidra til at nødvendige og tilstrekkelige tiltak iverksettes på avhendingsområdet, intensivert oppfølgingen av og dialogen med forsvarssjefen. Forsvarsdepartementet har allerede gjennomført et første møte om temaet i den intensiverte styringsdialogen med forsvarssjefen, og vil i tiden som kommer følge forbedringsarbeidet nøye opp både gjennom ytterligere særskilte møter og rapportering.»
Avslutningsvis skrev forsvarsministeren:
«Forsvarsdepartementet er nå inne i en fase hvor ytterligere undersøkelser blir foretatt. Jeg er opptatt av åpenhet og at alle relevante forhold belyses i tilstrekkelig grad. Komiteen vil løpende bli informert dersom det fremkommer ny relevant informasjon utover det som allerede er fremsendt.»
I brev til komiteen fra utenriksministeren, datert 23. desember 2014, ble det vist til tidligere brev av 24. oktober 2014, der det ble fremført at Utenriksdepartementet ikke hadde mottatt henvendelser fra Forsvarets logistikkorganisasjon om fartøyene KNM «Hessa» og KNM «Vigra».
Utenriksministeren skrev:
«Det er riktig at FLO ikke hadde henvendt seg til Utenriksdepartementet og forespurt om lisensplikt på tidspunktet for salg av fartøyene. En ny gjennomgang av våre arkiver viser imidlertid at det var kontakt mellom FLO og Utenriksdepartementet i mars 2013. Da fartøyene skulle utføres stilte Tollvesenet spørsmål til FLO vedrørende mulig lisensplikt for disse to fartøyene, og ba om at dette ble avklart før fartøyene ble frigitt for utførsel. FLO tok da kontakt med Utenriksdepartementet 13. mars 2013. FLO oppga overfor Utenriksdepartementet at skipene var sivilt klasset da de ble bygget, og ikke var modifisert for militær bruk. Det var heller ikke innmontert listeført materiell i fartøyene. Videre oppga FLO at salget gikk til en portugisisk eier og at fartøyene ville bli registrert under britisk flagg og dermed være underlagt britisk jurisdiksjon.»
Komiteen sendte 7. januar 2015 et nytt brev til forsvarsministeren. Det ble vist til at Forsvarsdepartementet hadde iverksatt ytterligere undersøkelser av enkelte forhold i saken, og at dette ville kunne bidra til å belyse alle forhold rundt saken på en grundig og fyllestgjørende måte. Komiteen valgte på denne bakgrunn å utsette kontrollhøringen i saken.
Som et ledd i den videre behandlingen av saken ba komiteen om å få oversendt all dokumentasjon vedrørende avhending og salg av marinefartøyer, dvs. dokumenter som PwC og pressen hadde fått innsyn i. Komiteen ba om at både graderte dokumenter og dokumenter unntatt offentlighet skulle oversendes, og viste til sine rutiner for håndtering av graderte dokumenter. Komiteen ba samtidig statsråden om å vurdere offentliggjøring av rapporten fra PwC.
Den 9. januar 2015 svarte forsvarsministeren at den etterspurte dokumentasjonen ville bli oversendt, og at rapporten fra PwC ville bli offentliggjort og gjort allment tilgjengelig på Forsvarsdepartementets nettsider i en anonymisert/sladdet form.
Forsvarsministeren viste på ny til at det hadde fremkommet opplysninger som gjorde at det fortsatt var knyttet usikkerhet rundt gjennomføringen av salget av KV «Titran». Det fremgikk videre at Forsvarsdepartementet hadde gitt PwC et oppdrag med å undersøke forhold knyttet til enkelte av Forsvarets salg av fartøyer, og tredjeparters rolle.
Ved brev til komiteen datert 12. mars 2015 oversendte forsvarsministeren delvis taushetsbelagt dokumentasjonen som Forsvaret overleverte PwC i forbindelse med undersøkelsen samt offentliggjorte dokumenter som pressen var gitt innsyn i.
Den 27. mars 2015 oversendte forsvarsministeren rapporten fra PwC om forhold knyttet til enkelte av Forsvarets salg av fartøyer og tredjeparters rolle. Rapporten som Forsvarsdepartementets internrevisjon hadde gjennomført knyttet til det samme saksforholdet, var også vedlagt. Denne var gradert «Fortrolig» etter Beskyttelsesinstruksen. Forsvarsministeren viste til at begge rapportene, grunnet de alvorlige funnene, var oversendt Økokrim.
I et nytt brev av 29. april 2015 oversendte forsvarsministeren en fyldigere oversikt over aktuelle besøk til Haakonsvern orlogsstasjon basert på informasjon oversendt fra Forsvaret. For å kunne offentliggjøre opplysninger i størst mulig grad og samtidig hensynta forholdet til taushetsplikten, var taushetsbelagte opplysninger sladdet. Vedlagt brevet fulgte også en offentlig og sladdet versjon av rapport av 15. desember 2014 fra Forsvarsdepartementets internrevisjon.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet i møte 18. november 2014 å igangsette forberedelser i egen sak til Stortinget og å avholde kontrollhøring. Det ble først lagt opp til en høring i saken 9. januar 2015, men på bakgrunn av at Forsvarsdepartementet ønsket mer tid til egne undersøkelser i saken, ble høringen utsatt.
Høring i saken ble avholdt 30. april 2015.
Formålet med høringen var å få klarhet i hvordan norske utrangerte marinefartøyer kunne ende opp hos paramilitære selskaper i Vest-Afrika, gitt regelverket for avhendelse av utrangert militært materiell som setter forbud mot en slik sluttbruk av fartøyene.
Komiteen besluttet at høringen ville omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:
Har salgene av fartøyene vært i tråd med gjeldende regelverk?
Har saksbehandlingen/håndteringen av salgene av fartøyene vært forsvarlig?
Hvorfor har ikke varsellampene ringt (red flag)?
I hvilken grad / på hvilken måte har Forsvarsdepartementet vært involvert i prosessen?
Hvilke vurderinger ble gjort om salg contra destruksjon i forbindelse med beslutningen om avhendelse av fartøyene?
I hvilken grad / på hvilken måte har UD vært involvert i prosessen?
Hva gjøres nå for å minimere skadene?
Følgende ble invitert og møtte til høringen:
Forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide
Utenriksminister Børge Brende
Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre
Tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Tidligere forsvarsminister og utenriksminister Espen Barth Eide
Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen
Sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon, administrerende direktør Petter Jansen
Tidligere forsvarssjef general Harald Sunde
Tidligere forsvarssjef general Sverre Diesen
Toll- og avgiftsdirektoratet ved tolldirektør Bjørn Røse
Horten Skipsreparasjoner AS
Norsk Megling & Auksjon AS
Komiteen inviterte også tidligere forsvarsminister Grete Faremo. Som Executive Director for UNOPS oppholdt hun seg i New York, og meldte forfall til høringen på grunn av et toppledermøte i FN den aktuelle dagen.
Utgangspunktet etter Stortingets forretningsorden § 75 bokstav b er at representantene har taushetsplikt om blant annet forhold av den art som er omhandlet i forvaltningsloven § 13 (noens personlige forhold m.m.)
Forsvarsdepartementet har i de offentlige versjonene av de to rapportene fra Pricewaterhouse Coopers (PwC) og rapporten fra Forsvarsdepartementets internrevisjon, under henvisning til offentleglova § 13, jf. forvaltningsloven § 13, sladdet opplysninger som blant annet kan bidra til å identifisere enkeltpersoner.
Det fremgår av Stortingets forretningsorden § 27 femte ledd at
«komiteen kan bare motta taushetsbelagte opplysninger for lukkede dører. Under åpen høring må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet taushetsplikt.»
Av reglementet for åpne kontrollhøringer § 3 nr. 2 fremgår det at
«dersom et spørsmål ikke kan besvares uten å røpe opplysninger undergitt taushetsplikt, bør den innkalte gjøre komiteen oppmerksom på dette. Den innkalte kan anmode komiteen om å få avgi forklaring helt eller delvis for lukkede dører.»
Komiteen la dette til grunn.
Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg 32 til komiteens innstilling til Stortinget.
Under høringen 30. april 2015 oppstod det etter ny informasjon fra Norsk Megling & Auksjon AS (NMA) uklarhet om hvilke besøk som ble gjennomført på Haakonsvern og hvem som deltok. Komiteen sendte på denne bakgrunn et brev til forsvarsministeren 12. mai 2015 og ba om en verifisering.
I svarbrev av 29. mai 2015 fra forsvarsministeren fremgår det at Forsvarsdepartementet hadde forholdt seg til den informasjonen som til enhver tid ble formidlet fra Forsvaret sentralt:
«Når det gjelder besøkene til Haakonsvern har Forsvarsdepartementet forholdt seg til den informasjonen som til enhver tid har vært videreformidlet fra Forsvaret sentralt. Forsvarsstaben har vært av den oppfatning at besøksloggen har vist faktisk gjennomførte besøk til Haakonsvern. Dette viser seg ikke å være korrekt. Ved Haakonsvern foreligger også annen dokumentasjon på om de besøkende faktisk har kvittert seg inn ved basen eller ikke. Forsvaret har derfor nå foretatt en fornyet gjennomgang og kvalitetssikring av de aktuelle besøkene i 2012.
Basert på den informasjonen som Forsvaret nå har fremskaffet, fremgår det av vedlagte oversikt om den enkelte faktisk har gjennomført besøket eller ikke. Den korrigerte oversikten viser at fire av sju innmeldte besøk knyttet til saken ikke ble gjennomført. …»
Oversikten ble også oversendt i en offentlig versjon, der taushetsbelagte opplysninger var sladdet, jf. offentleglova § 13 og forvaltningsloven § 13. Det fremgikk at enkeltpersoner i den offentlige versjonen var sladdet blant annet på grunn av at de er eller har vært under etterforskning av Økokrim, og at departementet ikke kjente til deres nåværende status i etterforskningen.
Forsvarsministeren skrev avslutningsvis:
«Som jeg henviste til under kontrollhøringen 30. april, har det vært betydelige utfordringer knyttet til å fremskaffe og kvalitetssikre fullstendig informasjon om deler av denne saken. Den korrigerte informasjonen som nå foreligger knyttet til gjennomføringen av besøkene ved Haakonsvern, er et uttrykk for utfordringene som foreligger på dette området.»
Den 5. juni 2015 mottok komiteen et brev med vedlegg fra NMA om saken der det fra deres side ble redegjort for besøkene på Haakonsvern. Det fremgikk blant annet:
«Norsk Megling & Auksjon AS har i Kontroll- og konstitusjonskomiteens høring fått spørsmål som kan reise tvil om NMA og ansattes integritet og troverdighet.
Vi opplever det som forsøk på en ytterligere mistenkeliggjøring av NMA med bakgrunn at navnene på NMAs besøkende er fjernet fra loggene.»
NMA spesifiserte på denne bakgrunn besøkene nærmere i brevet. Det ble vist til besøk på Haakonsvern 1.–2. mai og 10. august 2012. Formålet med besøkene var visninger av KV «Titran». Det fremgikk videre:
«Uvisst av hvilken grunn har Forsvarsdepartementet sladdet NMA ansattes navn i besøksloggen. Dette med begrunnelse 'at personer som er under eller har vært under Økokrims etterforskning'.
For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at NMA aldri har vært siktet, mistenkt eller under etterforskning i saken, se vedlagte brev fra advokatfirma Brækhus & Dege ved advokat Peder Morset.»
NMA sendte også en forespørsel til Nigerias ambassade i Stockholm. Komiteen mottok 10. juni 2015 en note fra Nigerias ambassade i Stockholm i sakens anledning.
I brev av 12. mai 2015 skrev komiteen til NMA og etterspurte, med henvisning til kontrollhøringen, «Bill of sale» for KV «Titran» samt kopi av salgskontraktene for fem av fartøyene.
Komiteen mottok 27. mai 2015 et brev fra Advokatfirmaet Brækhus Dege på vegne av NMA. Som vedlegg til brevet fulgte en rekke dokumenter, herunder ulike versjoner av «Bill of Sale» for KV «Titran».
Når det gjelder «Bill of Sale» for KV «Titran», fremgikk det:
«Hva angår «Bill of Sale» for KV Titran er situasjonen mindre klar, men Norsk Megling & Auksjon forklarte omstendighetene i et møte med Utenriksdepartementet 13. januar 2015 og senere i et brev fra oss av 5. februar 2015 (vedlegg 6). Som det fremgår av dette brevet, ble Titran overtatt på Horten kai av Omak Maritime Ltd, gjennom en transaksjon i to ledd hvor Nautic Africa Ltd først overtar skipet fra FLO og deretter videreselger det direkte til Omak Maritime.»
Det ble vist til at daglig leder for NMA, Morten Larsos i høringen 30. april 2015, forklarte for komiteen at FLO utstedte to «Bill of Sale» for fartøyet, både ett til Nautic Africa og ett direkte til Omak Maritime.
Det fremgikk videre:
«Dette må formodentlig tolkes som et forsøk på å bistå sluttbruker med å få fartøyet uttransportert fra norsk havn så raskt som mulig. Juridisk sett er det korrekt å anse transaksjonen som først mellom FLO og Nautic Africa, og dernest mellom Nautic Africa og Omak Maritime. I praksis ble imidlertid prosessen gjennomført simultant på Horten kai, Omak Maritime tok kontrollen over fartøyet, sendte sin besetning om bord, og FLO fant det formodentlig enklest å utferdige et nytt dokument direkte til sluttbruker.»
Brevet fra Advokatfirmaet Brækhus Dege omtalte videre kontrakten som ble inngått med NMA og hvordan megleroppdraget ble utført. Det fremgikk blant annet at kontrakten med FLO ikke inneholdt noen bestemmelser om opplysningsplikt hva gjelder kjøpesummen. Derimot hadde Nautic Africa en klar interesse overfor sin kunde, Omak Maritime, i at kjøpesummen ikke ble offentlig.
Det beklages i brevet at de brev som ble sendt fra NMA til FLO og Forsvarsdepartementet i desember, var basert på en uriktig forståelse av jussen.
I brev til komiteen av 22. juni 2015 knyttet forsvarsministeren noen bemerkninger til den nye informasjonen som kom fram fra NMA i kontrollhøringen 30. april 2015 vedrørende det tidligere kystvaktfartøyet KV «Titran». Det fremgikk:
«… Forsvarsdepartementet sendte brev til NMA 18. desember 2014 der vi etterspurte dokumentasjon knyttet til salget av Titran, og vi har henvendt oss til firmaet igjen i brev 18. mai 2015. Departementet er også kjent med at Forsvaret har henvendt seg til NMA 12. juni 2015, med forespørsel om mer informasjon. Forsvarsdepartementet ba i brevet av 18. mai 2015 om at den dokumentasjonen som ble nevnt i kontrollhøringen også oversendes oss, slik at vi får et mer komplett bilde av salgsprosessen, herunder eventuelle salgskontrakter knyttet til fartøyet. Det ble i høringen også gitt opplysninger om at NMA likevel ikke anser seg som kjøper av Titran, i strid med de opplysninger NMA tidligere har gitt. Det ble fra NMA fremholdt at de opptrådte som megler i salget. Forsvarsdepartementet ba derfor i brevet bl.a. også om en fullstendig redegjørelse for salgsprosessen, herunder hvem som opprinnelig var kjøper, hvordan dette salget kom i stand, hvem som kjøpte fartøyet i neste ledd og opplysninger om de konkrete kjøpesummene. …»
Det fremgikk videre at departementet hadde mottatt store mengder informasjon fra NMA og var i gang med å gjennomgå materialet.
I etterkant av kontrollhøringen 30. april 2015 hadde Dagbladet flere avisoppslag vedrørende eksport av kjøretøyer til Eritrea foretatt av firmaet AS Roger Jensen Trading Co. Ltd. (AS Roger Jensen).
I brev til komiteen av 12. mai 2015 kommenterte forsvarsministeren oppslagene i Dagbladet. Hun viste til at UN Somalia and Eritrea Monitoring Group 25. juli 2013 offentliggjorde en rapport på vegne av FNs sikkerhetsråd om tilstanden i Eritrea. Rapporten ble utarbeidet på bakgrunn av Sikkerhetsrådets resolusjon 2060 (2012). Det fremkom blant annet informasjon om at to norske statsborgere hadde eksportert minst 35 tidligere militære kjøretøyer fra Norge, hvorav flere befant seg i Eritrea. Ifølge rapporten var Roger Jensen, eier av AS Roger Jensen og Tekeste Tesfamicael, eier av selskapet Brukt/Nytt maskineri Eksport, ansvarlige for eksporten.
Det fremgikk videre at Forsvarsdepartementet hadde blitt oppmerksom på saken høsten 2012 og samarbeidet med Utenriksdepartementet og UN Somalia and Eritrea Monitoring Group for å avdekke forholdene rundt salgene. Gjennom samarbeidet fremkom det at kjøretøyene hovedsakelig ble kjøpt inn via Forsvarets auksjoner i Norge og på tilsvarende auksjoner gjennomført av det svenske og danske forsvaret.
Forsvarsministeren skrev også:
«FN-rapporten av 25. juli 2013 omtaler forholdet som et mulig brudd på våpenembargoen mot Eritrea. Utenriksdepartementet anmeldte forholdet 19. juni 2013 som et mulig brudd på eksportkontrollregelverket samt forskrift om sanksjoner mot Eritrea.
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) fattet 21. august 2013, på basis av FN-rapporten, vedtak om midlertidig utestengelse fra Forsvarets auksjoner for AS Roger Jensen. …»
Det fremgikk videre at vedtaket ble påklaget, at FLO opprettholdt det og at saken ble oversendt Forsvarsdepartementet som klageinstans. Advokatfirmaet Brækhus Dege DA tilskrev Forsvarsdepartementet og viste til at FLO ikke på noe tidspunkt hadde opplyst hvilket grunnlag FLO hadde i lov eller forskrift for å fatte utestengingsvedtaket, eller hvilken lovhjemmel FLO skulle kunne påberope seg for å utferdige et slikt vedtak.
Forsvarsdepartementet konkluderte etter en gjennomgang og nærmere vurdering av saksforholdet med at vedtaket fattet av FLO ikke kunne opprettholdes. Det fantes etter departementets mening ikke hjemmelsgrunnlag i eksportkontrolloven eller i forskrift om sanksjoner mot Eritrea, til å nekte en aktør deltakelse i auksjoner arrangert av Forsvaret. Ettersom eksportregelverket utelukkende regulerer utførsel av varer, tjeneste og teknologi, forelå det intet hjemmelsgrunnlag i regelverket for å utestenge aktører fra deltakelse i auksjoner arrangert av Forsvaret.
Forsvarsministeren opplyste at hun ville be Forsvaret se nærmere på det juridiske mulighetsrommet for eventuelt å kunne nekte salg til enkeltpersoner.
Komiteen sendte 21. mai 2015 et brev til forsvarsministeren der hennes uttalelser under kontrollhøringen 30. april 2015 ble sammenholdt med opplysningene i brevet av 12. mai 2015. Det fremgikk:
«Det fremgår av brevet at Forsvarsdepartementet har vært kjent med saken helt siden høsten 2012 og samarbeidet med blant annet Utenriksdepartementet og UN Somalia and Eritrea Monitoring Group for å avdekke forholdene rundt salgene.
Komiteen ber om statsrådens kommentarer til om hun hadde de faktiske kunnskapene om Eritrea-saken under høringen.
Det fremgår av statsrådens brev av 12. mai 2015 at Forsvaret vil bli bedt om å se nærmere på det juridiske mulighetsrommet for eventuelt å kunne nekte salg til enkeltpersoner. Komiteen ber om å bli holdt oppdatert om dette arbeidet.
Komiteen ber videre opplyst om statsråden kjenner til flere tilfeller av brudd på eksportkontrollregelverket enn de som så langt er omtalt i media.»
I brev av 29. mai 2015 svarte forsvarsministeren blant annet:
«I den såkalte Eritrea-saken var ikke Forsvaret eksportør, og hadde ingen særlige plikter i den forbindelse. De aktuelle salgene som lå til grunn for Utenriksdepartementets anmeldelse ble foretatt på auksjon før utførsel i 2012 til et norsk firma. Det var slik ingen eksport fra Forsvarets side. En eventuell eksport ville dermed i så fall bli gjennomført etter at Forsvaret hadde solgt og levert kjøretøyene, og avtalen med kjøper gjennomført. I dette tilfellet var det AS Roger Jensen Trading Co. Ltd (AS Roger Jensen) som stod ansvarlig for de opplysninger som ble gitt til UD i forbindelse med vurdering om eksporttillatelse. …
… Saken om lastebilene var godt kjent gjennom media og ble dekket bredt i 2013, blant annet gjennom oppslag i NRK 6. september 2013, VG 7. september 2013 og Aftenposten 3. oktober 2013.
Jeg kjente til Eritrea-saken under høringen, men oppfattet spørsmålet fra komiteen til å omhandle saker der Forsvaret står som eksportør. Forsvaret var ikke eksportør i denne saken. Som kjent er det eksportøren som har opplysningsplikt, og dermed er ansvarlig overfor de som forvalter og håndhever eksportkontrollregelverket, som er Utenriksdepartementet.»
I brev av 29. mai 2015 viste forsvarsministeren videre til at Forsvaret var bedt om å «gjennomgå alle salg tilbake til 2002 for å klarlegge om regelverk og rutiner hadde vært etterlevd, saksbehandlingen har vært forsvarlig og å belyse eventuelle uregelmessigheter i forbindelse med Forsvarets avhending av materiell». Det fremgikk videre at komiteen ville bli holdt løpende orientert dersom det ble avdekket brudd på eksportkontrollregelverket fra Forsvarets side gjennom dette arbeidet eller andre undersøkelser ut over det som allerede var kjent.
Komiteen sendte 31. august 2015 et oppfølgingsbrev til forsvarsministeren. Det ble vist til brev datert 22. juni 2015, der det fremgikk at departementet hadde mottatt ny informasjon fra NMA og at materialet ville bli gjennomgått. Komiteen imøteså en orientering fra statsråden på bakgrunn av departementets gjennomgang av informasjonen.
Forsvarsministeren viste i sitt svarbrev av 14. september 2015 til at det nye materialet fra NMA ikke klargjorde de åpne spørsmålene i sakskomplekset. Det var fortsatt ikke fremlagt salgskontrakt for KV «Titran», og i tillegg hadde det fremkommet ytterligere en signert versjon av Bill of Sale for fartøyet. Det fremgikk at departementet på bakgrunn av den nye informasjonen fra NMA derfor ikke hadde kommet nærmere å belyse de faktiske forhold rundt salget av KV «Titran». Det ble vist til at den nye informasjonen fra NMA underbygget kompleksiteten i saken og viste utfordringene med å få fullstendig og verifisert informasjon.
Den 1. oktober 2015 sendte komiteen nye brev til både forsvarsministeren og utenriksministeren med en rekke spørsmål.
Forsvarsministeren svarte i brev av 12. oktober 2015. På komiteens spørsmål om Forsvaret (FLO) var kjent med at marinefartøyene skulle selges til Nigeria, og hvem som i så fall var kjent med det, svarte forsvarsministeren:
«Sluttbrukererklæringen for salgene av de tidligere MTB-ene og KNM Horten i 2012 bekreftet at fartøyene blant annet skulle brukes til fiskerioppsyn i Economic Community of West African States (ECOWAS)-regionen. Det var altså kjent for Forsvaret og Utenriksdepartementet at disse sju fartøyene skulle seile i områdene utenfor Vest-Afrika (inkludert farvannene utenfor Nigeria), men ikke at de skulle selges til Nigeria. ….»
Når det gjelder salget av KV «Titran», viste forsvarsministeren til at det fortsatt var uklarheter. Det fremkom at departementet nå kjente til to forskjellige «Bill of Sale» for Titran fra Forsvaret, som begge var signert og notarialbekreftet, men at det ikke kunne stadfestes hvilken som var gjeldende. Det fremkom også:
«Selv etter gjentatte forsøk på å skape klarhet i spørsmålet, er det fortsatt ikke dokumentert hvem som kjøpte fartøyet Titran fra Forsvaret. …
NMA har så langt oversendt en hel rekke dokumenter som vi ikke kan se er relevante for å besvare våre spørsmål, og har således etter vårt syn ikke bidratt til oppklaring. Vi er kjent med at NMA har henvendt seg til andre i denne saken og sendt informasjon til ulike aktører. …»
Det fremkom også:
«Som komiteen er kjent med, er sakskomplekset oversendt Økokrim. Påtalemyndigheten har, etter det Forsvarsdepartementet kjenner til, fortsatt en aktiv etterforskning, og relevant informasjon i saken oversendes fortløpende Økokrim.»
Når det gjelder spørsmålet om departementet/Forsvaret hadde gjort ytterligere undersøkelser av hvem som stod som selger av KV «Titran» etter at det opprinnelige salget til CAS Global ble kansellert, viste forsvarsministeren til at NMA senest i brev av 9. oktober 2015 var bedt om å fremlegge en fullstendig redegjørelse for salgsprosessen og at departementet nå ventet på svar.
På spørsmål om salg av lastebiler til Eritrea viste forsvarsministeren til at det var igangsatt et arbeid for å få belyst det rettslige handlingsrommet for å kunne nekte deltakelse og avvise bud fra enkeltpersoner og firmaer på Forsvarets auksjoner og at departementet hadde innhentet vurderinger fra Wikborg, Rein & Co. Det fremkom at advokatfirmaets vurderinger var til avsluttende vurderinger i departementet.
Det fremkom videre:
«Etter departementets vurderinger og mottatte innspill, faller salg av materiell fra Forsvaret innenfor Forsvarets private autonomi. Forsvaret kan derfor i utgangspunktet fritt beslutte hvem det er ønskelig å selge eller ikke selge materiell til. Forsvarsdepartementet vurderer at Forsvaret kan unnlate å selge materiell til enkeltpersoner eller firmaer når det foreligger saklige grunner. Dette gjelder også, etter Forsvarsdepartementets vurdering, salg til høystbydende på auksjon.
I den såkalte Eritrea-saken var ikke Forsvaret eksportør, og hadde derfor ingen særlige plikter i forbindelse med eksporten. Kjøretøyene som endte opp i Eritrea, og som lå til grunn for Utenriksdepartementets anmeldelse av forholdet, ble solgt på auksjon til et norsk firma før utførsel i 2012. Det var altså ingen eksport fra Forsvarets side.»
Forsvarsministeren viste videre til at hun ikke kunne utelukke at det ble avdekket flere saker gjennom Forsvarets pågående gjennomgang av materiellforvaltning tilbake til 2002 eller andre undersøkelser. Det fremgikk også:
«Forsvarsdepartementets internrevisjon har ettergått ett salg av to utrangerte F-5-jagerfly til et firma i USA. Rapporten fra vår internrevisjon ble ferdig 12. oktober, og funnene er av en slik karakter at de nå vil oversendes Økokrim som en mulig del av dette sakskomplekset.»
Forsvarsministeren skrev avslutningsvis:
«Jeg vil holde komiteen orientert om behandlingen av siste rapportering i Forsvarets gjennomgang av materiell tilbake til 2002. Jeg vil også ettersende internrevisjonens rapport om avhendingen av de to utrangerte F-5 jagerflyene.»
Utenriksministeren besvarte komiteens spørsmål i brev av 12. oktober 2015.
På spørsmålet om UD var kjent med at marinefartøyene skulle selges til Nigeria, at et nigeriansk selskap var sluttbruker, og hvem som i så fall var kjent med det, svarte utenriksministeren:
«Utenriksdepartementets kunnskap baserte seg på Forsvarets Logistikkorganisasjons (FLO) opplysninger om utførsel av sivile fartøy til 1) nærstående land 2) for sivil bruk 3) til et britisk selskap 4) under britisk flagg og 5) underlagt britisk eksportkontroll ved eventuell re-eksport. På basis av denne informasjonen kom Utenriksdepartementet til at det ikke var lisensplikt.
Utenriksdepartementet var ikke kjent med annen sluttbruk og sluttbruker enn ovennevnte. Det er eksportørens plikt å innhente opplysninger om kjøper og sluttbruk, fremlegge disse for Utenriksdepartementet og påse at salget gjennomføres i henhold til forutsetningene. Utenriksdepartementets rolle er å vurdere lisensplikt basert på eksportørens opplysninger.»
På spørsmålet om salg av KV «Titran» viste utenriksministeren blant annet til at det fortsatt kan være uklarheter knyttet til omstendigheter rundt salget av fartøyet før det ble eksportert fra Norge, men at departementet basert på dagens kunnskap la til grunn at det er FLO som er «leverandør» og ansvarlig for eksport i eksportkontrollforskriftens forstand, som dermed skulle ha avklart eventuell lisensplikt.
Utenriksministeren viste videre til at etter dagens regelverk vil tidligere militære fartøy som er ombygd til sivile formål, automatisk være underlagt lisensplikt og dermed trenge en lisens fra Utenriksdepartementet før utførsel fra Norge. Sivile fartøyer som har vært benyttet av Forsvaret, men som ikke har vært særskilt ombygget eller utrustet til militær bruk, vil fortsatt kun være gjenstand for vurdering opp mot «fang alt»-bestemmelsen ved utførsel fra Norge. Utenriksministeren uttalte videre:
«Det skal ikke herske tvil om at materiell som har vært omfattet av kontrollisten nå er lisenspliktig uavhengig av nåværende tilstand. Dette mener jeg vil bidra til å redusere risikoen for lignende saker i fremtiden ved at Utenriksdepartementet heretter blir forelagt slike saker for ordinær lisensvurdering.»
Når det gjelder utførselen av 17 lastebiler til Eritrea, svarte utenriksministeren at utførselen fra 2012 var i strid med regelverket den gang, og også ville vært i strid med dagens regelverk.
På spørsmålet om Utenriksdepartementet var kjent med våpenembargoen da godkjenning til utførsel av beltevogner til Sudan ble gitt, svarte utenriksministeren følgende:
«La meg først understreke at Utenriksdepartementet ikke har gitt lisens for eksport av militære beltevogner fra Norge til Sudan. På basis av søknad fra et norsk firma om eksport av demilitariserte beltevogner til sivilt bruk i Sudan uttalte Utenriksdepartementet 24. januar 2006 at denne eksporten, under de gitte forutsetninger, ikke krevde lisens.
FN innførte en våpenembargo mot ikke-regjeringsstyrker og individer, inklusive Janjaweed-militsen, i Darfur, i juli 2004 (Sikkerhetsrådsresolusjon 1556 (2004)). Våpenemborgoen ble utvidet i mars 2005 (Sikkerhetsrådsresolusjon 1591 (2005)) til å omfatte alle parter til våpenhvileavtalen som ble inngått i N’Djamena så vel som alle andre kjempende i Darfur, inklusive regjeringsstyrkene.»
Det ble videre vist til at våpenembargoen var gjennomført i norsk rett ved eksportkontrollforskriften og tilhørende retningslinjer og at EUs våpenembargo mot Sudan som ble innført i 2005, i sin helhet er ivaretatt gjennom den norske eksportkontrollovgivningen.
Når det gjelder spørsmålet om Utenriksdepartementet var kjent med at Norge ble oppfattet som «et smutthull» i forhold til det internasjonale regelverket, redegjorde utenriksministeren for forskjellen mellom det norske og det britiske regelverket. Det ble vist til at Norge før september 2014 åpnet for demilitarisering av tidligere militært utstyr for salg på det sivile markedet. Etter endringen 9. september 2014 er det norske regelverket nå tilsvarende det britiske med hensyn til lisensplikt for tidligere militært utstyr («en gang militært – alltid lisenspliktig»). Utenriksministeren redegjorde i brev av 12. oktober 2015 nærmere for salg av beltevogner fra Forsvaret.
Det fremgikk blant annet at Utenriksdepartementet ikke har noen praksis med hensyn til å varsle eksportører av utrangert forsvarsmateriell om aktører som er domfelt i utlandet, og som kan tenkes å kjøpe slikt utstyr. Avslutningsvis i brevet skrev utenriksministeren at departementet samarbeider tett med Toll- og avgiftsdirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste i utøvelsen av eksportkontrollregelverket, slik at eventuelle omgåelser kan bli avdekket.
I brev datert 15. oktober 2015 skrev komiteen til utenriksministeren på bakgrunn av oppslag i Dagbladet om at tollerne ved Bjørnfjell tollsted hadde stanset en russisk lastebil med to militære beltevogner som var i ferd med å krysse grensen til Nord-Sverige den 21. september 2015. Komiteen stilte følgende spørsmål:
«1. Hvilke vurderinger ble gjort av eksportkontrollkontoret i UD ved henvendelse fra Tollvesenet?
2. Er Forsvaret konsultert vedr vurderingen av om materiellet har militær kapasitet?
3. Hva er begrunnelsen for at man fra UDs side innvilger eksportlisens for eksport av norske beltevogner til Russland via Sverige når man samtidig har innført full våpenembargo mot Russland?»
Utenriksministeren redegjorde i svarbrev av 19. oktober 2015 nærmere for kontakten med Tollvesenet og kontakten mellom eksportøren og seksjon for eksportkontroll i Utenriksdepartementet. Utenriksministeren skrev avslutningsvis:
«Utenriksdepartementet har i denne aktuelle sak innvilget lisens for eksport til Sverige av to demilitariserte BV 202 beltevogner av modell 1977 til en samlet verdi av 8000 kroner. Ifølge både eksportør og importør var beltevognene ikke ment for Russland. Departementet har i etterkant av utførselen på ny vært i kontakt med den svenske kjøperen to ganger. Han opplyste ved begge anledninger at de to beltevognene nå befinner seg i Finland for reparasjon og ombygging til skogsdrift i eie av den svenske kjøperen.
Avslutningsvis vil jeg legge til at Russland aldri har vært åpnet som mottager av listeført forsvarsmateriell fra Norge. Våpenembargoen som ble innført ved de restriktive tiltakene endret med andre ord ikke på dette forholdet, da Norge aldri har åpnet for slik eksport.»
Den 14. oktober 2015 oversendte forsvarsministeren rapporten fra Forsvarsdepartementets internrevisjon om salget av to utrangerte F-5 jagerfly. Rapporten var gradert «Fortrolig», men departementet har senere publisert en sladdet offentlig versjon.
I brev til komiteen datert 2. november 2015 redegjorde forsvarsministeren for at departementet hadde mottatt nye opplysninger fra forsvarssjefen om salgsprosessen av de to F-5 jagerflyene. Det fremgikk:
«De nye opplysningene er til nærmere behandling og analyse i departementet, og det vil bli utarbeidet en oppdatert rapport om avhending av F-5 jagerfly.
Den oppdaterte rapporten vil bli oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen så snart den foreligger. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at Økokrim selvsagt vil motta samme informasjon.»
Komiteen besluttet i møte 15. oktober 2015 å avholde ny kontrollhøring om avhending av brukt forsvarsmateriell og utførsel av dette materiellet til utlandet.
Bakgrunnen var at sakskomplekset hadde vokst i omfang og i tillegg til salg av marinefartøyer til Nigeria, omfattet utførsel av lastebiler til Eritrea, utførsel av beltevogner til Sudan, utførsel av beltevogner til Sverige og salg av F-5 jagerfly til USA.
Komiteen besluttet at høringen ville omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:
1. Er dagens regelverk for avhending av utrangert/brukt forsvarsmateriell godt nok?
2. Hvordan er den politiske behandlingen i forbindelse med avhending av slikt materiell?
3. Er informasjonsutvekslingen og arbeidsdelingen mellom Forsvaret og Utenriksdepartementet god nok når det gjelder eksport av utrangert forsvarsmateriell?
4. Hvordan sikrer Forsvarsdepartementet at regelverket for avhending av utrangert forsvarsmateriell blir overholdt?
5. Hvordan sikrer Forsvaret at regelverket for avhending av utrangert forsvarsmateriell blir overholdt?
6. Hvordan sikrer Utenriksdepartementet at eksportkontrollregelverket blir overholdt?
7. Hvilke systemer foreligger i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet for kvalitetssikring av avhendingsprosessen, herunder systemer for å fange opp eventuelle misligheter?
Kontrollhøringen 26. november 2015 bestod av en åpen del med orlogskaptein og tidligere saksbehandler i FLO SAS, nå pensjonist, Bjørn Stavrum samt en lukket del med tidligere sjef FLO SAS, kommandørkaptein Odd Stein Melsæter. Stavrum tok selv kontakt med komiteen og ba om å få gi en orientering. Siden han har hatt en sentral rolle i forbindelse med flere av de avhendingssakene som var tema for høringen, var det av stor interesse for komiteen å høre ham. Stavrum ble på denne bakgrunn invitert til en åpen høring. Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg 32 til innstillingen.
Følgende ble invitert og møtte til høringen 27. november 2015:
Forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide
Utenriksminister Børge Brende
Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre
Tidligere forsvarsminister Grete Faremo
Tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen med sjef for Forsvarsstaben, Erik Gustavson
Tidligere sjef for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Eirik Finseth
Sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon, administrerende direktør Petter Jansen
Tidligere sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon, generalmajor Trond R. Karlsen
Toll- og avgiftsdirektoratet ved tolldirektør Bjørn Røse
Norsk Megling & Auksjon AS v/daglig leder Morten Larsos
Bekkevold Defence v/daglig leder Erik Bekkevold
Komiteen inviterte også tidligere forsvarsminister og utenriksminister Espen Barth Eide til høringen. I egenskap av å være FNs generalsekretærs spesialutsending til Kypros-forhandlingene, befant han seg i Nicosia på det aktuelle tidspunktet, og han meldte derfor forfall til høringen.
Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg 32 til komiteens innstilling til Stortinget.
I brev til komiteen datert 9. desember 2015 oversendte utenriksministeren fortrolig informasjon vedrørende eksporten av beltevogner til Sudan. Bakgrunnen for oversendelsen var spørsmål fra representanten Hans Fredrik Grøvan under høringen 27. november 2015.
På bakgrunn av opplysninger som fremkom om F-5 jagerflyene under høringen av Erik Bekkevold, Bekkevold Defence, oversendte komiteen 1. desember 2015 utdrag av referatet til Espen Barth Eide og ba om kommentarer. Barth Eide redegjorde i svarbrev av 18. desember 2015 nærmere for sin kontakt med Bekkevold. Brevet følger som vedlegg 31 til innstillingen.
I brev av 18. februar 2016 fra komiteen til forsvarsministeren viste komiteen til forsvarsministerens brev av 2. november 2015, der det ble opplyst at det på bakgrunn av nye opplysninger ville bli utarbeidet en ny rapport om avhending av de to F-5 jagerflyene, og at rapporten ville bli oversendt komiteen.
Av hensyn til det pågående arbeidet med en innstilling til Stortinget, ba komiteen opplyst om det vil bli utarbeidet en slik rapport og når den i så fall kan forventes å foreligge. Komiteen ba også om å bli gjort kjent med eventuelle nye relevante opplysninger i tilknytning til sakskomplekset.
I svarbrev datert 19. februar 2016 opplyste forsvarsministeren at ny rapport om avhending av F-5 jagerflyene fra Forsvarets internrevisjon skulle ferdigstilles innen utgangen av mars, og at den da ville bli oversendt komiteen.
Komiteens korrespondanse med forsvarsministeren og utenriksministeren følger som vedlegg 1 til 30 til innstillingen.