Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, vil vise til Prop. 42 L (2015–2016) om forslag til endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.). Proposisjonen inneholder forslag som styrker den strafferettslige beskyttelsen mot personforfølgelse («stalking») og andre overgrep.

Komiteen vil vise til at lovforslag om endringer i straffeloven av 1902 og straffeloven av 2005 (personforfølgelse, voldtekt og andre seksuelle overgrep, formidling av prostitusjon, forberedelse til tvangsekteskap, foreldelsesregler mv.) ble sendt på alminnelig høring 8. februar 2013, med høringsfrist 1. juni 2013.

Komiteen vil vise til at Stortinget 8. juni 2015 vedtok anmodningsvedtak nr. 611 (2014–2015) til regjeringen ved behandling av saken «Representantforslag om å styrke beskyttelsen til personer utsatt for vold, trusler om vold, personforfølgelse og stalking». Komiteen viser videre til at regjeringen i vedtaket anmodes om å fremme en proposisjon om nytt straffebud om personforfølgelse i løpet av høsten 2015. Bakgrunnen for vedtaket var Innst. 284 S (2014–2015) og Dokument 8:74 S (2014–2015). Komiteen merker seg at vedtaket følges opp ved at det i denne proposisjonen fremmes forslag om et nytt straffebud som rammer alvorlig personforfølgelse. Komiteen mener dette er svært viktig.

Komiteen vil vise til at det foreslås endring i straffeloven § 266 om hensynsløs atferd som tydeliggjør at regelen rammer personforfølgelse. Videre foreslås en ny § 266 a om alvorlig personforfølgelse, som etter forslaget skal kunne straffes med fengsel inntil 4 år. Komiteen merker seg også at det foreslås en mindre endring i påtalereglene for hensynsløs atferd. Komiteen mener disse endringene er viktige og støtter disse.

Komiteen vil videre vise til at det foreslås et nytt annet ledd i straffeloven § 253 om tvangsekteskap som rammer den som ved å forlede eller på annen måte medvirker til at en person reiser til et annet land enn der personen er bosatt, med forsett om at personen der vil bli utsatt for tvangsekteskap. Komiteen merker seg at lovendringen muliggjør ratifikasjon av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Komiteen støtter forslagene.

Komiteen vil videre vise til at det foreslås endringer i straffeloven § 295 om misbruk av overmaktsforhold og lignende og § 296 om seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon. Komiteen understreker viktigheten av disse forslagene for å sikre et helhetlig vern mot seksuelle overgrep, og støtter forslagene.

Komiteen registrerer at spørsmålet om gjeninnføring av barnets alder som objektivt straffbarhetsvilkår i saker om seksuelle overgrep mot barn under 14 år drøftes i proposisjonen, men merker seg at det ikke blir foreslått noen slik regel.

Komiteen støtter proposisjonens innhold og forslag til endringer av straffeloven og straffeprosessloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at stalking og personforfølgelse er et voksende samfunnsproblem. Disse medlemmer merker seg at representanter for Høyre for et år siden mente det ikke var behov for en egen stalkinglov, at stalking og personforfølgelse ble dekket av gjeldende lovverk. Disse medlemmer er glade for at Høyre nå har endret mening, og at regjeringen endelig kommer til Stortinget med en proposisjon.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at saken nå legges frem for Stortinget. Disse medlemmer vil vise til at det er godt over to og et halvt år siden saken ble sendt på høring av Justis- og beredskapsdepartementet, og i juni 2016 er det to år siden høringsrunden var over. Det er i tillegg nesten ett år siden Stortinget purret på regjeringen og ba regjeringen legge frem en sak for Stortinget. Disse medlemmer mener dette ikke vitner om en handlekraftig regjering.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at regjeringen følger opp arbeidet med å øke bruken av omvendt voldsalarm og forventer at dette arbeidet er igangsatt. Disse medlemmer vil vise til vedtak III i Dokument 8:74 S (2014–2015) som sier:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med omvendt voldsalarm gjøres godt kjent slik at ordningen kan benyttes i større grad enn i dag.»

Disse medlemmer mener det må tas i bruk flere virkemidler for å forhindre personforfølgelse. Disse medlemmer vil vise til Dokument 8:74 S (2014–2015) hvor en samlet komité skriver:

«Komiteen viser videre til at det fra 1. februar 2013 har vært mulig å dømme voldutøvere til kontaktforbud med elektronisk merking, en såkalt omvendt voldsalarm. Omvendt voldsalarm idømmes som et rettighetstap etter straffeloven § 33. Politiet har ansvaret for ordningen og administrerer den i samarbeid med kriminalomsorgen. Det er retten som treffer beslutningen om at den domfelte personen ikke har adgang til et bestemt geografisk område rundt den voldsutsatte personen. En elektronisk fotlenke på domfelte varsler politiet dersom vedkommende beveger seg inn i det forbudte området. Politiet vil da kunne varsle den voldsutsatte personen, følge domfeltes bevegelser, og gå til pågripelse før vedkommende når frem til den voldsutsatte personen.

Komiteen mener at omvendt voldsalarm er et virkemiddel i satsingen på bekjempelse av vold i nære relasjoner, og gir politiet et nytt verktøy i arbeidet med å beskytte voldsutsatte personer. Det er viktig å understreke at omvendt voldsalarm kommer i tillegg til, og ikke som erstatning for, allerede eksisterende tiltak for å beskytte personer som utsettes for vold og trusler om vold.

Komiteen viser til at en sak om omvendt voldsalarm krever grundig forarbeid. Det skal blant annet vurderes om omvendt voldsalarm er et egnet beskyttelsestiltak i saken.

Komiteen har merket seg at det hittil er avsagt to dommer der det er ilagt omvendt voldsalarm. Begge dommene er fra Sør-Trøndelag tingrett. Den første pålenking av en omvendt voldsalarm ble gjennomført i oktober 2014 ved Sør-Trøndelag politidistrikt. Den andre pålenkingen ble gjennomført i mars 2015.

Komiteen viser til at for å bidra til at ordningen i større utstrekning benyttes, har Riksadvokaten i mål- og prioriteringsrundskrivet for straffesaksbehandlingen i 2015 på nytt minnet om muligheten til å påstå idømt omvendt voldsalarm ved siden av eller i stedet for annen straff med kontaktforbud.

Disse medlemmer ser også fram til at regjeringen skal forelegge resultatet for Stortinget etter å ha gjennomgått og evaluert ordningen med besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, og viser med dette til vedtak I i Dokument 8:74 S (2014–2015), som sier:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og evaluere ordningen med besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, og forelegge resultatene for Stortinget på egnet måte.»

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at bruken av omvendt voldsalarm gjøres godt kjent i alle politidistrikter, og at ordningen benyttes mer enn i dag, samtidig som ordningen med besøksforbud gjennomgås.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringspartiene ikke kan ta ansvar for hva en enkeltrepresentant tidligere har uttalt om behovet for å presisere at straffeloven § 266 om hensynsløs atferd også skal gjelde personforfølgelse. Det understrekes at alle ønsker å gi utsatte enkeltmennesker et godt vern mot personforfølgelse, og det kan tidligere ha vært noe usikkerhet knyttet til om straffeloven § 266 allerede ivaretok dette. Det vises til Dokument 8:74 S (2014–2015) der komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mente det var behov for en oppdatering av straffebestemmelsene om personforfølgelse. Det var også en tydelig enighet rundt viktigheten av at handlingens karakter og alvor kommer tydelig frem i de aktuelle bestemmelsene. Dette viser at det ikke har vært uenighet rundt spørsmålet.

Disse medlemmer vil videre vise til ordningen med omvendt voldsalarm og besøksforbud. Det har siden 1. februar 2013 vært mulig å dømme voldsutøvere til kontaktforbud med elektronisk merking, eller en såkalt omvendt voldsalarm. I ettertid har det vist seg at ordningen ikke har vært tilstrekkelig kjent for politiet, og at ordningen ikke har vært benyttet i stor nok grad. På denne bakgrunn ba Stortinget i mai 2015 regjeringen om å sikre at ordningen gjøres bedre kjent slik at den når flere politidistrikt. Arbeidet med å evaluere og forbedre denne ordningen krever et grundig forarbeid for å sikre formålet om økt bruk. Det vises til at regjeringen arbeider med å evaluere besøksforbudordningen i tillegg til å lage en gjennomføringsplan som skal bidra til økt bruk. Dersom formålet med økt bruk skal oppnås, er det viktig å bruke tid på å kartlegge alle svakheter ved ordningen og komme med realistiske forslag til forbedringer som faktisk fungerer.