VEDLEGG
Jeg viser til brev fra Stortingets arbeids- og sosialkomité 13. januar 2016 der det er bedt om min vurdering av Dokument 8:32 L (2015–2016). Forslaget går ut på å oppheve arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd, som gir tariffbundne virksomheter adgang til å inngå lokal avtale om tidsbegrenset innleie fra bemanningsforetak. Forslagsstillerne mener arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd innebærer en for sterk svekkelse av målet om at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.
La meg først understreke at det er bred politisk enighet om at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Dette er også den klare hovedregelen i arbeidsmiljøloven. Ifølge arbeidsmiljøloven er innleie fra bemanningsforetak i utgangspunktet tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse. Dette følger av lovens § 14-12 første ledd. Den nye, generelle adgangen til midlertidig ansettelse uten vilkår, som trådte i kraft 1. juli 2015, gjelder ikke ved innleie. Det kan altså ikke leies inn fra bemanningsforetak på dette grunnlaget, slik forslagsstillerne synes å legge til grunn. En kan derfor ikke hevde at adgangen til å inngå lokal avtale om innleie ikke lenger er nødvendig på grunn av den nye regelen.
Arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd gir en utvidet adgang til innleie for virksomheter som er bundet av tariffavtale. Ifølge regelen kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie. Dette gjelder utover de tilfellene en kan ansette midlertidig. Regelen er i forarbeidene begrunnet med at en harmonisering med reglene om midlertidig ansettelse, i enkelte tilfeller kan gi en for restriktiv adgang til innleie, jf. Ot.prp. nr. 70 (1998–99) s. 45.
Adgangen til å leie inn arbeidstakere etter § 14-12 andre ledd er altså begrenset. Konkrete vilkår må være oppfylt for at regelen kan benyttes og innleien må være tidsbegrenset. Samtidig gir regelen virksomhetene en viss fleksibilitet til å ivareta særlige behov for innleie utover de situasjonene det kan benyttes midlertidig ansettelse. Jeg kan ikke se at adgangen til å inngå avtale om innleie svekker lovens hovedregel om fast ansettelse, slik det hevdes.
For å styrke etterlevelsen av regelverket på innleieområdet, fikk Arbeidstilsynet fra 1. januar 2014 myndighet til å føre tilsyn med denne regelen. Arbeidstilsynet kan nå kreve at virksomheten fremlegger dokumentasjon på at den er bundet av tariffavtale og at det faktisk er inngått avtale med de tillitsvalgte. Det må også dokumenteres at avtalen gjelder tidsbegrenset innleie og at de tillitsvalgte representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder. Arbeidstilsynet kan gi pålegg ved brudd på reglene.
Jeg er likevel enig i at det er grunn til bekymring for veksten i innleie i enkelte bransjer og sektorer enkelte steder i landet. Men ser en landet under ett, har likevel bruken av innleid arbeidskraft vært på et relativt stabilt nivå de siste årene, et sted mellom 1 og 2 pst. av arbeidsstyrken totalt. Å oppheve regelen vil ramme innleie generelt, noe som ikke nødvendigvis er ønskelig. Det kan være andre tiltak som er bedre egnet til å ivareta utfordringene i for eksempel byggebransjen.
Jeg er opptatt av å følge nøye med på utviklingen og praksis med ut-/innleie av arbeidskraft sammen med andre tilknytningsformer i arbeidslivet. Departementet har i denne sammenheng inngått en flerårig forskningsavtale med Fafo/SNF for å få økt kunnskap om ulike tilknytningsformer i arbeidslivet. Det er særlig fast ansettelse, midlertidig ansettelse, innleie og oppdrag/entreprise og samspillet mellom disse som skal følges over tid. Jeg viser også til regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet der likebehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven utredes, særlig med hensyn til etterlevelse og håndheving.
I tillegg har departementet siden høsten 2015 hatt en dialog med partene i arbeidslivet om utviklingen i ulike tilknytningsformer i arbeidslivet, ikke minst om ansettelsesavtaler i bemanningsbransjen. Etter mitt syn er det viktig at de ulike problemstillingene rundt både bemanningsbransjen og tilknytningsformer i arbeidslivet blir sett i sammenheng, og håndtert i god dialog med partene i arbeidslivet. Jeg mener derfor det ikke er hensiktsmessig å oppheve
§ 14-12 andre ledd i arbeidsmiljøloven, slik representantene har foreslått.