Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til proposisjonen.

Komiteen viser til behandlingen 11. juni 2015 av Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Der ble det foreslått en rekke tiltak og endringer i den hensikt å øke kvaliteten i sektoren. Et av disse tiltakene var å endre normalmodellen for styring og ledelse ved statlige universiteter og høyskoler. Regjeringen foreslår som en følge av dette å endre loven slik at normalmodellen skal være ansatt rektor og ekstern styreleder. Det foreslås også at styret kan vedta styringsmodell og endringer i styrets sammensetning med alminnelig flertall. Det foreslås videre i lovproposisjonen at institusjoner med ansatt rektor ikke lenger skal foreslå styreleder for departementet. Et annet forslag er at styrets godtgjørelse fastsettes av departementet.

Komiteen merker seg at endringen knyttet til valg eller ansettelse av rektor innebærer at det er anledning til å velge rektor og ha valgt rektor som styreleder der styret ønsker det. Det betyr også at de institusjoner som har valgt rektor i dag, kan fortsette med det, om styret ønsker det.

Komiteen har merket seg at høringsinstansene er delt i synet på ansatt eller valgt ledelse og på om det skal være nok med alminnelig flertall om institusjonen ønsker å endre modell.

Komiteenvil understreke at uansett valg av ledelsesmodell er god strategisk ledelse av universitetene og høyskolene av stadig større betydning. Generelle forventninger fra samfunnet, flere midler som er konkurranseutsatt, økte krav til internasjonalisering, bedre forskningskvalitet, bidrag til innovasjon og samarbeid med arbeids- og næringslivet, samt høy studiekvalitet og relevans, stiller større krav til UH-sektoren. Det er politisk vilje til å satse på kunnskap og utdanning ved økte budsjetter til sektoren, men da bør det tas på alvor at samfunnet har forventninger og krav til hva sektoren kan levere av kvalitet innen utdanning, forskning og formidling. God ledelse er avgjørende for å klare å lykkes med dette samfunnsoppdraget, noe også produktivitetskommisjonen, som én av flere utredninger, peker på. Kommisjonen skriver: «For svak ledelse – personalmessig og strategisk – er også gjennomgangstema i fagevalueringene av norsk forskning».

Komiteen mener det er en stor utfordring for sektoren med omfattende bruk av midlertidige stillinger. Årsakene til dette er ofte sammensatte. Mange forskere opplever at det er vanskelig å bygge karriereløp, og siden faste stillinger i mange miljøer ofte ikke er hovedregelen, kan andre sektorer bli mer attraktive for dyktige forskere.

Komiteen peker på at det finnes strukturelle barrierer i universitets- og høyskolesektoren som forsterker behovet for godt lederskap. Institusjonene er underlagt tjenestemannsloven og har blant annet en særnorsk opprykksordning, kombinert med en betydelig grad av konkurranseutsatte inntekter. Dette forsterker behovet for at det jobbes systematisk med rekruttering av medarbeidere og tilleggelegging for velfungerende forskergrupper. En situasjon hvor institusjonene sliter med å rekruttere dyktige kandidater, og hvor lovende kandidater velger andre sektorer med mer forutsigbare og attraktive rammebetingelser, fører ikke til gode forsknings- og utdanningsmiljøer i sektoren.

Komiteen vil derfor fremheve god personal- og kunnskapsledelse for å bedre rekrutteringspolitikken og få ned den høye midlertidigheten i universitets- og høyskolesektoren.

Komiteen viser videre til at Tjenestemannslovsutvalget har levert sin rapport og at Kunnskapsdepartementet har mottatt en rapport om midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren. Komiteen imøteser departementets oppfølging av disse rapportene og forventer at dette får konsekvenser for bruken av midlertidighet i sektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter lovendringen som gjør ansatt rektor og ekstern styreleder til hovedmodell for ledelse i denne sektoren. Det vil likevel være mulig for de styrene hvor et flertall ønsker valgt ledelse, å velge en slik modell. Valget mellom de to ulike modellene vil nå bli mer reelt, ved at styrene bestemmer ledelsesmodell ved alminnelig flertall og ikke ved to tredjedels flertall.

Flertallet vil understreke at de som ønsker å fortsette med den modellen de har i dag, ikke trenger å fatte et nytt styrevedtak.

Når det gjelder oppnevningen til styret, vil flertallet bemerke at det vil være både naturlig og klokt av departementet å konsultere institusjonen på egnet måte i forkant av oppnevningen, slik at det kan få innspill på mulige navn, både som styreleder og styremedlemmer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om at departementet oppnevner styreleder på fritt grunnlag og uten forslag fra rektor, at styret kan endre styrets sammensetning med alminnelig flertall og at styrets godtgjørelse fastsettes av departementet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser fordeler og ulemper ved både valgt og ansatt ledelse, og ulike universiteter og høyskoler har da også gjort ulike vurderinger. Mange velger fortsatt rektor, andre har gått over til ansatt ledelse. I begge tilfeller er det avgjørende at ledelsen har høy kompetanse og høy legitimitet. Disse medlemmer mener det viktigste er at institusjonene selv er best i stand til å velge den ledelsesformen som passer deres lærested. Siden dagens ordning gir et godt utgangspunkt for dette, er det ingen grunn til å endre den. Selv om valgt ledelse er hovedmodell i dag, er det fullt mulig for institusjonene å gå over til ansatt ledelse dersom de ønsker det.

Disse medlemmer går derfor imot forslaget om å endre normalmodellen for styring og ledelse ved statlige universiteter og høyskoler, slik disse partiene også gikk imot en slik endring da saken ble behandlet i forbindelse med strukturreformen i 2015. Det er ikke kommet fram nye argumenter i høringen som tilsier at en slik endring er nødvendig. Når departementet i høringsnotatet skriver at «en ansatt rektor etter departementets syn vil ha større legitimitet sett utenifra», er det etter disse partienes syn en antakelse som er lite kunnskapsbelagt. Det er ingen grunn til å tro at ansatte rektorer øker institusjonenes legitimitet i samfunnet. Tvert imot er autonome institusjoner, som også har frihet til å velge sin ledelsesmodell, en viktig og verdifull side ved akademias samfunnsrolle.

Disse medlemmer mener loven formelt bør sidestille de to modellene i stedet for å ha en hovedmodell og en unntaksmodell. Dette vil tydeliggjøre institusjonenes autonomi og gi de ulike institusjonene mulighet til å dyrke sin egenart ut ifra egne behov og ambisjoner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til presiseringer i universitets- og høyskoleloven slik at loven formelt sidestiller de to alternative styringsmodellene for institusjonene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er uklokt å gå bort fra kravet om to tredjedels flertall for å vedta tilsatt rektor og annen styresammensetning, blant annet fordi et slikt krav bidrar til stabilitet og konsensus rundt institusjonenes ledelsesstruktur.