Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Svein Roald Hansen, leiaren Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, frå Høgre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, frå Framstegspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Kristeleg Folkeparti, Knut Arild Hareide, frå Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, frå Venstre, Trine Skei Grande, og frå Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til at meldinga gjer greie for omfanget av eksporten av forsvarsmateriell i 2014. Meldinga viser kva slags varer, tenester og teknologi knytt til desse varene som blei eksportert, til kva mottakarland, og verdien av eksporten. Meldinga gjer også greie for norsk eksportkontrollpolitikk, regelverket og det internasjonale arbeidet når det gjeld eksportkontroll og ikkje-spreiing.

Komiteen noterer seg at den samla verdien av eksporten av forsvarsmateriell i 2014 var i overkant av 3,6 mrd. kroner. Av dette utgjorde sal av militære varer 2,9 mrd. kroner. Komiteen viser til at eksporten av A-materiell var på om lag 2,3 mrd. kroner, medan eksporten av B-materiell var på om lag 645 mill. kroner. Eksporten av fleirbruksvarer omfatta av Utanriksdepartementet si liste 2 til militært sluttbruk svara til om lag 196 mill. kroner, medan Noreg eksporterte forsvarsrelaterte tenesteytingar for om lag 450 mill. kroner i 2014. Komiteen merker seg at den samla verdien av eksporten av forsvarsmateriell sank med om lag 600 mill. kroner frå 2013 til 2014, medan eksporten av flerbruksvarer til militært bruk sank med om lag 400 mill. kroner.

Komiteen registrerer at den samla eksporten av norsk forsvarsmateriell sank med vel 15 pst. i 2014 samanlikna med 2013. Komiteen merker seg at medlemslanda i NATO samt Sverige og Finland er dei største mottakarane av forsvarsmateriell frå Noreg. I 2014 gikk 94 pst. av alt eksportert A-materiell til desse landa, mens 95 pst. av alt B-materiell blei eksportert til desse landa.

Komiteen merker seg at det i 2014 blei innvilga 1 301 lisensar for eksport av forsvarsmateriell, medan det vart gitt 20 avslag på slike lisensar. Komiteen merker seg at 7 av desse avslaga vart grunngjeven i faren for at materialet ville bli nytta til interne undertrykkingsformål i mottakarlandet.

Komiteen viser til at forsvarsindustrien er ein betydeleg arbeidsgjevar som i dag sysselsett om lag 5 000 årsverk i Noreg. Omsetninga til industrien har lege stabilt mellom 11 og 13 mrd. kroner dei siste åra, og forsvarsindustrien er gjennom dette ein viktig bidragsytar til offentlege budsjett og gjennom det norsk velferd. Komiteen viser til at forsvarsindustrien har betydelig innovasjonskraft og at den medverkar til å oppretthalde og utvikle kompetanse også til andre høgteknologiske næringar.

Komiteen vil understreke at produksjon og eksport av forsvarsmateriell står for ei stor verdiskaping i Noreg og medverkar til utvikling av teknologi som også kan brukast sivilt. Komiteen viser til at mange av dei mindre bedriftene er lokalisert i dei same områda, men det finst underleverandørar i nesten alle fylka. For desse bedriftene er produksjon av forsvarsmateriell avgjerande for næringsutvikling og arbeidsplassar lokalt. Slik produksjon bidreg til å halde oppe verdfulle kompetansearbeidsplassar i distrikta.

Komiteen understreker at det ved større materiellkjøp frå utlandet er avgjerande viktig at norske styresmakter krev industrielle samarbeidsavtalar for å sikre norsk forsvarsindustri tilgang til andre utanlandske marknader. Komiteen understreker at norsk forsvarsindustri må ha føreseielege vilkår i høve at industrien i Noreg vil bli involvert ved nye innkjøp til Forsvaret.

Komiteen understreker tydinga av å sikre norsk eigarskap til forsvarsindustrien i Noreg. Komiteen viser til at ein har sett ei utvikling der dei vestlege forsvarsindustriselskapa kjøper seg opp i kvarande sine eigarstrukturer for å sikre betre tilgang til andre land sine forsvarsmarknader. Komiteen viser til at bruken av EUs forsvarsdirektiv har hatt svak effekt på marknaden for forsvarsmateriell, og at tydinga av forsvarssamarbeid ikkje er redusert som følgje av direktivet. Komiteen peiker på at industrisamarbeid har vore avgjerande for å sikre marknadstilgang for norske forsvarsprodukt og bedrifter, og at Noreg må oppretthalde slike samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at denne praksisen i enkelte tilfeller blir benyttet til å omgå norsk eksportregelverk, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan norske bedrifter med utenlandske datterskaper ikke kan bruke disse til å omgå norsk regelverk.

Disse medlemmer mener Norge også må bruke denne markedsmakten til å fremme etisk handel med militært materiell.

Komiteen viser til at Noreg kjøper inn meir enn 70 pst. av forsvarsmateriellet frå utanlandske leverandørar og har allereie ein av dei mest opne forsvarsøkonomiar i verda, noko som gjer det norske forsvaret til ein viktig kunde på den internasjonale marknaden. Komiteen understrekar at denne kundemakta må verte nytta til å sikre marknadstilgang for norsk forsvarsindustri ved at det blir stilt krav om forpliktande industrisamarbeidsavtalar ved alle store anskaffingar til Forsvaret frå utanlandske leverandørar.

Komiteen viser til at eit sterkt norsk forsvar med truverde til å forsvare norsk territorium er avhengig av ein nasjonal forsvarsindustri. Utan ein nasjonal forsvarsindustri blir det vesentleg vanskelegare for Forsvaret å sikre tilgang til forsvarsmateriell som møter Forsvarets behov. Forsyningstryggleiken til Forsvaret ville ha vore vesentlig svekka utan nasjonale våpenprodusentar. Komiteen understreker viktigskapen av eit vidare tett og godt samarbeid mellom norsk forsvarsindustri, Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt.

Komiteen meiner det er viktig at Noreg praktiserer eit strengt eksportkontrollregelverk. Komiteen meiner det er viktig å ha felles internasjonale reglar om sal av våpen og teknologi. Komiteen understrekar at Noreg må jobbe kontinuerleg og målretta i relevante fora for å fremje høge internasjonale kontrollstandardar når det gjeld eksport av forsvarsmateriell. Komiteen ber regjeringa frå norsk side arbeide vidare i relevante internasjonale fora for å oppnå ein felles norm for sluttbrukardokumentasjon, og arbeide for at dette blir norm i NATO. Komiteen ber regjeringa melde attende til Stortinget om framdrifta i dette arbeidet på eigna måte.

Komiteen understreker at eksportkontrollen skal sikre at forsvarsmateriell som blir utført frå Noreg, berre skal gå til mottakarar som er akseptable etter fastsette retningsliner hos Utanriksdepartementet. Komiteen viser her til at hovudprinsippet i denne samanhengen er Stortingets vedtak av 11. mars 1959.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har registrert at eksportoversikten for 2014 viser at det har vært eksport av A- eller B-materiell til flere av landene som i 2015 deltok i den saudi-arabisk-ledede koalisjonen som er part i krigen i Jemen. Flertallet ser med bekymring på at det foreligger rapporter som tyder på alvorlige brudd på krigens folkerett i denne væpnede konflikten. Krigen gir også økt risiko for at materiell fra Norge kan være brukt i slik sammenheng.

Flertallet ser fram til at det senest i neste melding til Stortinget redegjøres nærmere for hvilke konsekvenser krigen i Jemen har for norsk eksport til de involverte landene.

Flertallet viser til at det er knyttet utfordringer til at norsk forsvarsmateriell har endt opp hos autoritære regimer. På sikt risikerer det å undergrave forsvarsindustriens legitimitet. Det er derfor viktig å merke seg at eksporten til autoritære regimer utgjør en liten andel av den samlede eksporten av forsvarsmateriell.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti forventer at den kommende stortingsmelding om eksport av forsvarsmateriell i 2015 vil bekrefte at eksport som er i strid med Norges strenge regelverk, ikke forekom i 2015.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre til at Norge for noen år siden innførte en sjekkliste, utarbeidet i samarbeid med SIPRI, for å sikre en mer systematisk vurdering av menneskerettighetssituasjonen i kjøperland for å unngå at salg av militært materiell blir misbrukt til intern undertrykking eller brudd på menneskerettighetene. Innføringen av sjekklisten ble bedømt som et viktig framskritt fra komiteens side. Flertallet ser fram til at departementet i neste årsmelding går igjennom erfaringene med bruken av sjekklisten i forhold til de eksportlisenser som er gitt de siste årene, blant annet til stater som har vært parter i Jemen-konflikten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at departementets utdypning av regelverkets implikasjoner for eksport av strategiske varer til Saudi-Arabia vil være av særlig interesse. Dersom erfaringene tilsier det, må retningslinjene, inklusive sjekklisten, strammes opp og praktiseringen innskjerpes. Flertallet vil understreke betydningen av å unngå at strategiske varer eksportert fra Norge blir brukt til intern undertrykking, brudd på menneskerettighetene eller på en måte som bryter med krigens folkerett.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det har blitt eksportert strategiske varer til en rekke land som jevnlig og over tid har begått grove menneskerettighetsbrudd mot og systematisk undertrykking av egen befolkning. Disse medlemmer bemerker at dette har skjedd på tross av, og etter at retningslinjene for behandling av søknader om eksport har blitt skjerpet. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er nødvendig med en ytterlig innstramning av regelverkets tolkning, slik at styresmakter som begår intern undertrykking, og begår alvorlige brudd på menneskerettighetene, ikke får motta norske strategiske varer. Disse medlemmer viser til at flertallsmerknaden i Innst. 62 S (2011–2012) ikke har bidratt til å stoppe eksport til land hvor myndighetene begår alvorlige brudd på menneskerettighetene. Disse medlemmerpåpeker at operasjonaliseringen av regelverket ikke opprettholder de hensyn som er omfattet av sjekklisten utarbeidet i samarbeid med SIPRI, og ber derfor regjeringen skjerpe regelverket slik at menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet blir tilstrekkelig avslagsgrunnlag. Disse medlemmerpåpeker at intensjonen bak tidligere innstramninger utvetydig har vært å stanse eksport av militært materiell til land til land hvor myndighetene begår alvorlige brudd på menneskerettighetene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stramme inn regelverket for eksport av forsvarsmateriell ved at Norge ikke vil tillate salg av strategiske varer (som inkluderer A- og B-materiell og flerbruksvarer) til land hvor myndighetene begår alvorlige menneskerettighetsbrudd mot og systematisk undertrykking av egen befolkning.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti understreker at regjeringen bør utforme regelverket slik at det inkluderer en unntaksregel som muliggjør salg av slikt materiell i særskilte tilfeller gjennom enkeltvedtak med offentlig begrunnelse.

Komiteen viser til etableringa av FN-avtalen om handel med våpen, Arms Trade Treaty (ATT), som formelt tredde i kraft 24. desember 2014. Noreg har vore ein pådrivar i arbeidet for eit sterkt ATT. Komiteen viser til at dette er den første juridisk bindande avtala som regulerer internasjonal våpenhandel, og at dette er eit viktig framsteg i arbeidet med å regulere den globale våpenhandelen. ATT fastset konkrete forpliktingar knytte til eksportkontroll, retten til å krevje og plikta til å skrive ut tilfredsstillande sluttbrukardokumentasjon. Komiteen peiker på tydinga dette kan ha i arbeidet med å skape ein internasjonal norm for sluttbrukarerklæringar. Komiteen viser til at lisenssøknader no også blir vurdert på bakgrunn av relevante kriterium i ATT. Komiteen understreker tydinga av at norsk våpeneksport etterlever og styrker ATT-avtalen i åra framover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser det som et betydelig framskritt at den internasjonale våpenhandelskonvensjonen Arms Trade Treaty (ATT) trådte i kraft i 2014. Forbud og føringer fra konvensjonens art. 6 og 7 ble samme år tatt inn i vurderingskriteriene i Utenriksdepartementets retningslinjer.

Disse medlemmer mener avtalen er av stor betydning internasjonalt. På grunn av Norges strenge regelverk har ikke avtalen omfattende konsekvenser i Norge. Blant andre Røde Kors har i høringen om meldingen likevel påpekt at Norge kan bidra til bedre implementering av avtalen internasjonalt ved å ta sentrale bestemmelser fra avtalen inn i norsk lov.

Disse medlemmer ber departementet utrede hvorvidt innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kan innpasses i norsk lov eller forskrift, slik at det får en sterkere juridisk forankring og ikke bare gjenspeiles i departementets egne retningslinjer.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener Norge med en slik juridisk forankring mer offensivt kan presentere en modell for robust etterlevelse av ATT ikke bare i Norge, men også i andre land som ikke i samme grad har et ansvarlig embetsverk, og hvor betydningen av lovfesting dermed blir større.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kan innpasses i norsk lov eller forskrift, slik at det får en sterkere juridisk forankring og ikke bare gjenspeiles i departementets egne retningslinjer.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener våpenkontroll er viktigere enn noensinne. Den internasjonale våpenhandelskonvensjonen Arms Trade Treaty (ATT) trådte i kraft 24. desember 2014. Formålet med den juridisk bindende FN-traktaten er å etablere høyest mulige standarder for eller forbedre regulering av den globale handelen med konvensjonelle våpen, forebygge og stanse «illicit» våpenhandel og hindre at våpen havner på avveie. Det er positivt at regjeringen i 2014 inkluderte forbud og føringer som følger av FN-traktatens artikkel 6 og 7 som del av vurderingskriterier i Utenriksdepartementets retningslinjer. Disse medlemmer mener dette imidlertid ikke er nok siden retningslinjene ikke er juridisk forpliktende. Gjennom å inkludere artikkel 6 og 7 i lov eller forskrift kan regjeringen sikre at Norge bedre ivaretar sine globale forpliktelser og gjøre det klart når eksport ikke skal tillates. Det vil også være et eksempel til etterfølgelse for andre land.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak som sikrer at ATT artikkel 6 og 7 inkluderes i lov/forskrift, ikke bare i retningslinjene.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at den etablerte ordningen med sluttbrukererklæringer skal sikre at våpen, ammunisjon eller annet forsvarsmateriell som er eksportert fra Norge, ikke havner på avveie. Den viktigste sikring mot dette er å fastholde et strengt regelverk for eksport av forsvarsmateriell, med grundig forhåndsvurdering av risiko og sluttbruker. I tillegg vil flertallet be departementet utrede muligheten for å videreutvikle kontrollmekanismer for å sjekke at våpen, ammunisjon eller annet forsvarsmateriell ikke senere kommer på avveie, for eksempel ved at det etter en tid kan gjennomføres stikkprøver. Det vil være relevant å se på erfaringene med de ordninger som benyttes av større medlemsstater i NATO og mindre land som Finland, Sverige og Sveits.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å videreutvikle dagens ordning med sluttbrukererklæring ved eksport av strategiske varer, for eksempel ved at det i enkelte saker kan iverksettes stikkprøvekontroll på oppgitt sluttbrukerdokumentasjon etter en tid.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener kontrollmekanismene for håndheving og etterlevelse av sluttbrukererklæring bør styrkes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å utvikle kontrollmekanismer som kan muliggjøre håndheving av sluttbrukererklæring.»

«Stortinget ber regjeringen om at det innføres stikkprøvekontroller på oppgitt sluttbrukerdokumentasjon.»

«Stortinget ber regjeringen om at re-eksport-klausuler blir praksis ved all eksport av militært materiell, også til NATO-land og nære allierte.»

Komiteen noterer seg at Utanriksdepartementet gjorde ei forskriftsendring i 2014 for å styrkje lisensplikta for materiell som har vore spesielt konstruert eller modifisert for militære føremål, uavhengig av materialets tilstand på eksporttidspunktet. Komiteen viser til at slik kontroll kjem i tillegg til lisensplikta som gjeld for varene og teknologien som er omskrive i forskrifta si liste 1 (forsvarsmateriell), og medfører ei styrking av kontrollen.

Komiteen merker seg at Utanriksdepartementet 28. november 2014 publiserte oppdaterte retningslinjer for handsaming av søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell. Med dette vert det gitt eit meir tydeleg oversyn over dei prinspip som søknadar etter eksportlisens vert vurdert etter.

Komiteen noterer seg at Utanriksdepartementet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet (KD), Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Politiets sikkerheitsteneste (PST), i 2015 utarbeidde nærare retningsliner for utdanningsinstitusjonane sitt arbeid med opptak og tilsetjingar av utanlandske personar innanfor særleg sensitive fagområde. Komiteen viser til at dette er gjort for å redusere risiko for utilsikta overføring av kunnskap som kan bidra til spreiing av masseøydeleggingsvåpen eller leveringssystem for slike våpen.

Komiteen viser til at forskrift om restriktive tiltak som omhandlar handlingar som undergrev eller truar Ukraina sin territoriale integritet, suverenitet, uavhengigheit og stabilitet, vart iverksett 15. august 2014. Forskrifta medfører bl.a. forbod mot import og eksport av våpen og forsvarsmateriell frå og til Russland, forbod mot eksport av fleirbruksvarer og -teknologi som kan vere meint for militær bruk eller til militær mottakar, forbod mot handel mv. med russiske verdipapir og pengemarknadsinstrument, samt avgrensingar i eksporten av visse varer og tenester til russisk oljeindustri. Komiteen noterer seg at forskrifta vart endra 10. oktober 2014 og 14. april 2015, og er på linje med EU sine restriktive tiltak mot Russland.

Komiteen merker seg at USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina og Tyskland 14. juli 2015 gjekk inn i ei avtale med Iran om deira kjernefysiske program. Atomavtalen er kjend som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA). FNs sikkerhetsråd godkjende avtalen 20. juli 2015 gjennom resolusjon 2231. Avtalen seier at sanksjonane mot Iran vil bli gradvis oppheva mot at Iran aldri søkjer atomvåpen. Komiteen noterer seg at sanksjonane først kan hevast når IAEA har verifisert og kan bekrefte at Iran har oppfylt sine forpliktingar. Komiteen noterer seg at Noreg vil setje i verk lettingar i tråd med eventuelle vedtak fatta av FNs sikkerheitsråd og EU. Komiteen støtter dette, og viser til at eit Iran utan atomvåpen og med påfølgjande betra handelssamband kan vere eit positivt bidrag for å dempe spenninga i regionen, og minske sjansen for svært øydeleggjande bruk av atomvåpen.

Komiteen merker seg at Utanriksdepartementet våren 2015 tok i bruk ei digitalisert teneste for effektivisering og modernisering av eksportkontrollen. Dette vil kunne medføre ei effektivisering av lisensieringsarbeidet og ei betre kvalitetssikring av talmaterialet som dannar grunnlaget for dei årlege meldingane om eksport av norsk forsvarsmateriell.

Komiteen viser til at Noreg hadde formannskapet i MTCR mellom oktober 2014 og oktober 2015. Komiteen viser til at det i dag ikkje finst nokon annan internasjonal arena der missilspreiing vert drøfta eller noka internasjonal avtale knytt til å hindre spreiing av leveringsmidlar for MØV, noko som gjer MTCR til ein viktig arena i dette arbeidet.

Komiteen viser til at Noreg leia LEOM i 2015, eit årleg ekspertmøte om lisensiering og handheving der Wassenaar-landa deler erfaringar og informasjon om Wassenaar-relevant informasjon.

Komiteen viser til at det i fjor vart etterlyst større openheit rundt eksportkontrollmeldinga, og rapportering av konkrete tal ved sal av fleirbruksvarer. Komiteen ser det som positivt at dette blir rapportert i år, noko som gir eit vesentleg betre oversyn over den fullstendige eksporten av militært materiell.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti påpeker at det er behov for økt åpenhet og innsyn i begrunnelser for avslag på og innvilgelser av søknader om eksportlisens, og spesifisering av hvilke kriterier som legges til grunn for hvert enkelt avslag. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne etterprøve vurderingene på en hensiktsmessig måte. Disse medlemmer etterlyser derfor begrunnelser fra Utenriksdepartementet for avslag på og innvilgelser av søknader om eksportlisens for søknader som gjelder eksport til land utenfor NATO.

Disse medlemmer understreker behovet for å forsterke det parlamentariske ansvaret for norsk eksport av strategiske varer. Disse medlemmer understreker at Stortinget er ansvarlig for å føre kontroll med regjeringens eksportpraksis. Mangelen på debatt om eksporten skyldes blant annet mangel på innsyn i eksportkontrollen. Stortinget har ikke innsyn i lisenssøknader som ligger inne til behandling i UD. Politikere får innsyn kun gjennom eksportkontrollmeldingen som offentliggjøres nesten et år etter eksportårets slutt. Det manglende politiske innsynet i den løpende eksportkontrollen skyldes begrensninger som taushetsbestemmelsene i eksportloven gir. Som følge av dette har ikke Stortinget påvirkning på den løpende eksporten. Informasjonen i meldingen gir heller ikke tilstrekkelig begrunnelse for godkjente lisenssøknader eller avslag. Stortingets manglende innsyn i både den løpende eksportkontrollen og hvilke vurdering som ligger til grunn, svekker Stortingets evne til å føre kontroll over regjeringens eksportpraksis.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med et parlamentarisk utvalg eller etikkråd for eksport av norsk forsvarsmateriell. I en slik utredning er det naturlig å se nærmere på erfaringene fra Sverige, England, Belgia og andre land med ordninger for økt parlamentarisk innsyn.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen spesifisere hvilke kriterier som legges til grunn for hvert enkelt avslag.»

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre begrunnelser for avslag på og innvilgelser av lisenssøknader til land utenfor NATO.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å legge frem eksportkontrollmeldingen senest i løpet av andre kvartal etter at eksportåret er gjennomført, hvis dette er praktisk gjennomførbart.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser det som positivt at det er blitt større åpenhet om norsk eksport av forsvarsmateriell og at det gis mer informasjon, noe som gir et bedre bilde av søknadsmassen og den samlede eksporten. Disse medlemmer vil be departementet vurdere å utvide denne informasjonen ytterligere fra og med neste melding, slik at det opplyses hvilken hjemmel som ligger til grunn for beslutningen i de ulike sakene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en utvidelse av den informasjon som gis i den årlige meldingen ved at det i opplistingen av innvilgede og avslåtte søknader om eksportlisens oppgis hvilken hjemmel som er brukt for beslutningen i de ulike sakene.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti anser det viktig å fastholde det prinsipielle skillet mellom Stortingets lovgivende og kontrollerende myndighet og regjeringens utøvende myndighet. Det kan imidlertid være grunn til å få utredet om det også kan finnes andre tjenlige modeller for parlamentarisk innsyn, eller om en ordning med et etisk råd for eksport av norsk forsvarsmateriell kan være et nyttig, supplerende instrument for departementets arbeid på feltet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener arbeidet for rustningskontroll og bedre kontroll av våpenhandel er viktig fra et sikkerhetspolitisk perspektiv. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis program støtter en «sluttbrukererklæring fra alle land Norge selger våpen til for å forhindre at disse selges videre til land som er i krig eller står bak alvorlige brudd på menneskerettighetene. Kravene må også gjelde ved salg til NATO-land». Dette medlem mener den beste løsning er en felles internasjonal norm som får bred anvendelse, også i NATO, og mener det er viktig å videreføre norsk arbeid for dette samtidig som vi utreder hvordan Norge kan videreutvikle våre nasjonale systemer for sluttbrukerdokumentasjon, for eksempel ved verifikasjonsmekanismer i ettertid. Regelverket må være forutsigbart og effektivt forhindre at det eksporteres forsvarsmateriell når det er reell risiko for at dette kan bli brukt til alvorlige menneskerettighetsbrudd mot og systematisk undertrykking av egen befolkning.