Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Samandrag

Med denne meldingen til Stortinget legger regjeringen frem den 20. årlige meldingen om eksporten av forsvarsmateriell, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid.

Regjeringen påpeker at forsvarsindustrien er en integrert del av norsk sikkerhetspolitikk. Samtidig er kontroll med eksport av forsvarsmateriell nødvendig for å oppfylle både nasjonale målsettinger og internasjonale forpliktelser. Eksportkontrollen skal bl.a. sikre at forsvarsmateriell som utføres fra Norge, bare går til mottakere som er akseptable etter de fastsatte retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell. Hovedprinsippet i denne sammenheng er Stortingets vedtak av 11. mars 1959.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at norske bedrifter fortsatt skal ha tydelige og forutsigbare rammevilkår for sin eksportaktivitet. Samtidig er regjeringen opptatt av å gi så godt innsyn om eksporten av forsvarsmateriell, eksportkontrollpolitikken og praktiseringen av retningslinjene, som mulig.

Regjeringen har som mål å utvise størst mulig åpenhet om omfanget av eksporten av forsvarsmateriell, samt om regelverk og Utenriksdepartementets praktisering av retningslinjene.

Meldingen gir informasjon om verdien av den faktiske eksporten av forsvarsmateriell i 2014. Videre gis informasjon om utførselen av relatert teknologi, tjenester for militære formål, overføring av produksjonsrettigheter og formidling. Det gis også innsyn i avslag på søknader om eksportlisens.

Videre redegjøres det for utførsel av håndvåpen fra Norge, forsvarsmyndighetens bruk av eget materiell i utlandet, samt om utførsel av sivile varer til militære sluttbrukere og om utførsel av utstyr for bruk i humanitære mineryddingsaksjoner.

I meldingen gis en grundig omtale av regelverket som ligger til grunn for den strategiske eksportkontrollen og for gjennomføringen av sanksjoner, våpenembargo og restriktive tiltak. Det redegjøres også for praktiseringen av Utenriksdepartementets retningslinjer for behandlingen av søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell og tjenester for militære formål, herunder den konsoliderte kriterielisten som ble tatt inn i oppdaterte retningslinjer og publisert 28. november 2014.

Det er lagt vekt på å omtale Utenriksdepartementets overgang til de multilaterale kontrollistene og til elektronisk lisensiering. Videre redegjøres det for det omfattende multilaterale samarbeidet om ikke-spredning og eksportkontroll, som i stor grad setter rammene for Norges eksportkontroll når det gjelder strategiske varer og teknologi.

Beslutninger om å tillate eksport av forsvarsmateriell tas suverent av det enkelte land. Samtidig har det de siste årene utviklet seg et økende internasjonalt samarbeid på dette området. Wassenaar-samarbeidet (WA) og EU har vært pådrivere. Regjeringen mener det er viktig at Norge deltar aktivt i det internasjonale samarbeidet, der rammeverket for vår egen eksportkontroll i stor grad settes.

I meldingen er det lagt vekt på å omtale den strategiske eksportkontrollen i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Norges formannskap i regimet for kontroll med missilteknologi (MTCR) og forsterkede forhandlinger som skal finne sted innenfor Wassenaar-samarbeidet (WA) i 2016 er særlig omtalt.

Den viktigste nyutviklingen internasjonalt er etablering av FN-avtalen om handel med våpen (Arms Trade Treaty, ATT). Den trådte formelt i kraft 24. desember 2014.

Siden den første meldingen ble fremlagt i 1996, har åpenheten blitt betydelig styrket. Informasjon om eksporten i meldingens kapittel 9 er fremstilt i ti tabeller og fire grafiske figurer. Det er lagt vekt på å beskrive de militære varene som er utført så tydelig som mulig.

Informasjonen om eksporten bygger på eksportørenes egne rapporter om utførsel som er foretatt på grunnlag av de enkelte eksportlisenser. Utenriksdepartementet har tatt i bruk et elektronisk lisensieringsverktøy som forutsetter at bedriftene selv rapporterer om sin eksport direkte i systemet. På denne måten blir informasjonen automatisk kontrollert opp mot de eksporttillatelsene som er gitt.

Rapportene fra de enkelte eksportørene inneholder betydelige mengder sensitiv og taushetsbelagt informasjon om eksportaktivitetene. Parallelt med målsettingen om å utvise størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge, er det også nødvendig å sikre at innsyn skjer innenfor rammen av de begrensninger som taushetsplikten i eksportkontrolloven setter. I henhold til loven plikter enhver å gi Utenriksdepartementet den bistand som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven eller forskriftene blir fulgt. En slik vid rett til innhenting av bedriftsfølsom informasjon har sitt motstykke i de strenge taushetsbestemmelsene i loven.

Regjeringen påpeker at Norge ligger i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder å utvise åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell. Fra norsk side arbeides det i en rekke fora for at også andre land skal utvise større åpenhet om sin forsvarsmaterielleksport.

Det er en etablert praksis å konsultere Stortinget om eksportkontrollsaker av særlig utenrikspolitisk eller prinsipiell betydning. Regjeringen viderefører denne linjen, og legger vekt på å vise størst mulig åpenhet overfor Stortingets organer og bidra til å avklare om eksport har skjedd i henhold til eksportkontrollreglene. I 2014 tok kontroll- og konstitusjonskomiteen initiativ til høring om en konkret sak. Fra utenriksdepartementets side er det lagt vekt på å bidra til å opplyse saken på best mulig måte.

Den samlede verdien av eksporten i 2014 var i overkant av 3,6 mrd. kroner, hvorav ca. 2,9 mrd. kroner utgjorde salg av militære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell om lag 2,3 mrd. kroner og B-materiell ca. 645 mill. kroner. Verdien av forsvarsrelaterte tjenesteytelser til utenlandske mottakere var ca. 450 mill. kroner. Eksporten av flerbruksvarer omfattet av Liste II til militær sluttbruk beløp seg til ca. 196 mill. kroner. Til sammenligning var den samlede verdien av eksporten i 2013 ca. 4,2 mrd. kroner, hvorav nær 3,3 mrd. kroner utgjorde salg av militære varer.

I forhold til i 2013 var det i 2014 en nedgang i verdien av den totale eksporten på om lag 15 pst.

Medlemslandene i NATO, Sverige og Finland er de største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge. I 2014 utgjorde eksporten av A-materiell til NATO landene, Finland og Sverige 94 pst. og B-materiell 95 pst.

I 2014 ble det innvilget 1301 lisenser for eksport av forsvarsmateriell, og det ble gitt 20 avslag. Av disse ble 7 avslag begrunnet delvis i en uakseptabel risiko for bruk i interne undertrykkingsformål i mottakerlandet (retningslinjenes kriterium 2, K-2).

I meldingens kapittel 9 fremgår omfanget av eksporten samt informasjon om avslag på eksportsøknader i 2014.

Forsvarsindustrien er viktig for vår evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er derfor av stor betydning for regjeringen å fortsatt legge til rette for at norske bedrifter sikres tydelige og forutsigbare rammevilkår for sin eksportaktivitet.

I årene etter 2. verdenskrig har det vært et politisk mål å opprettholde og legge til rette for norsk forsvarsindustri, noe som bl.a. innebærer muligheten til å eksportere.

Norske bedrifter deltar i en rekke store internasjonale utviklings- og produksjonsprogrammer med nærtstående land. Hovedhensikten er å sikre forsvarsbehov innenfor NATO, de nordiske og andre land som kan motta forsvarsmateriell fra Norge. Innsatsvarer i form av komponenter og deler til større utenlandske systemer utgjør en betydelig del av norsk eksport.

Internasjonale økonomiske nedgangstider utfordrer rammene for forsvarssektorens vilkår. Reduksjonen av forsvarsbudsjettene blant Norges allierte og partnerland vil føre til at de prioriterer oppdateringer og moderniseringer av eksisterende systemer, fremfor investeringer i nye. Den teknologiske utviklingen har også medført at det er blitt stadig dyrere å utvikle moderne forsvarsmateriell.

En rekke norske forsvarsindustribedrifter har nisjekompetanse som har muliggjort et bredt engasjement av norske bedrifter som underleverandører til produsenten av Norges neste kampfly F-35.

Internasjonal markedsadgang er helt avgjørende for norsk forsvarsindustris evne til å opprettholde kompetanse og teknologiutvikling, og til å sikre tilstrekkelige produksjonsvolum.

Forsvarsdepartementet arbeider aktivt for at norsk forsvarsindustri skal komme i betraktning som leverandør ved større materiellkjøp i utlandet. Gjennom industrisamarbeid har norske og utenlandske bedrifter i fellesskap bidratt til ny teknologiutvikling, produksjon og viktig verdiskaping.

Industrisamarbeid har vært et avgjørende strategisk virkemiddel for å oppnå markedsadgang for norske forsvarsprodukter og bedrifter, og dette vil bli opprettholdt så lenge andre lands forsvarsmarkeder fremdeles er reelt lukkede. Innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende retningslinjer vil industrisamarbeid bli benyttet som et sentralt virkemiddel der dette er nødvendig for å åpne opp viktige deler av det internasjonale forsvarsmarkedet for norsk industri.

Eksportkontrollen er hjemlet i lov og forskrift. Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. av 18. desember 1987 gir hjemmel for å kontrollere eksport av varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militær bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, samt varer som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger.

Utenriksdepartementets forskrift av 19. juni 2013 utgjør hjemmelsverket for den operative utøvelsen av kontrollen. Forskriften angir nærmere bestemmelser om lisensplikt, herunder unntak fra lisensplikt og om gjennomføring av et EØS-relevant direktiv om forenklet lisensiering.

Forskriften angir to kontrollister for strategiske varer, hhv. forsvarsrelaterte varer og flerbruksvarer. Listene som brukes er identiske med EUs felles militære liste og flerbruksliste, men er i praksis fremforhandlet innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene som Norge deltar i.

I tillegg til lisensplikten som gjelder for alle varer som er beskrevet på listene, gir forskriften også regler om lisensplikt for utførsel av teknologi, tjenester, samt formidling mellom to tredjeland.

Dersom departementet kommer til at en vare som ikke er oppført på noen liste allikevel skal underlegges lisensplikt, er hensikten i utgangspunktet å kunne avslå eksport fordi varen er ment for militær bruk i et land hvor det er krig, krig truer eller det er borgerkrig; mottakerlandet er gjenstand for våpenembargo eller restriktive tiltak som gjennomføres i norsk rett; det foreligger en uakseptabel risiko for at varen er ment for et masseødeleggelsesvåpen-program, eller at den direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne på en måte som ikke er forenlig med vesentlige norske sikkerhets- og forsvarsinteresser.

Utenriksdepartementet foretok en forskriftsendring i 2014 for å styrke lisensplikten for materiell som har vært særlig konstruert eller modifisert for militært formål, uavhengig av materiellets tilstand på eksporttidspunktet. Slik kontroll kommer i tillegg til lisensplikten som gjelder for varene og teknologien som er beskrevet i forskriftens liste 1 (forsvarsmateriell), og innebærer en vesentlig styrking av kontrollen.

Hovedprinsippet for vurderinger av eksportsøknader for våpen og militært utstyr er Stortingets 1959-vedtak, hvor det heter at «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». Regjeringen anser Stortingets vedtak som bindende pålegg, og eksportreguleringen skal sikre at det blir fulgt.

I 1997 samlet Stortinget seg om en presisering om at Utenriksdepartementets vurdering omfatter en rekke politiske spørsmål, herunder knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Vurderingen av lisenssøknader skjer videre på grunnlag av EUs adferdskriterier. Siden 2014 vurderes lisenssøknader også på bakgrunn av relevante kriterier i FNs våpenhandelsavtale, Arms Trade Treaty (ATT).

28. november 2014 publiserte Utenriksdepartementet oppdaterte retningslinjer. Hovedformålet med å oppdatere retningslinjene var å gi en tydelig og samlet oversikt over de prinsipper og kriterier som søknader om eksportlisens vurderes etter. Det er i denne anledning etablert en konsolidert liste som består av åtte adferdskriterier som er avledet fra EUs felles handling om våpeneksport, samt artikkel 6 og 7 fra FNs avtale om handel med våpen (ATT). Kriteriene er ytterligere utdypet i retningslinjenes vedlegg A og vedlegg B.

Hensynet til risikoen for at utstyr kan benyttes til interne undertrykkingsformål i mottakerstaten, er styrket gjennom innarbeidelsen av den konsoliderte listen i retningslinjene.

Målet er å sikre at behandlingen av søknader om eksporttillatelse ivaretar de aktuelle utenriks- og innenrikspolitiske hensyn, herunder hensynet til menneskerettighetene og risikovurderinger knyttet til intern undertrykking i forbindelse med eksport av militært utstyr.

De oppdaterte retningslinjene innebærer at kravet til myndighetsgodkjent sluttbrukererklæring med reeksportklausul er styrket overfor land som etter regjeringsbehandling er godkjent som mottakere. Av særlig betydning for norsk forsvarsindustri er retningslinjenes kapittel 6 om delleveranser, dvs. varer som ikke har noen selvstendig funksjon. Det ble redegjort for departementets arbeid med oppdateringen av retningslinjene i Meld. St. 49 (2012–2013) og Meld. St. 8 (2014–2015).

Selv om de viktigste eksportlandene har sluttet seg til samme kriterier og standarder, skjer vurderinger og endelige beslutninger om konkrete eksportsaker på nasjonalt plan. For Norges vedkommende er det viktig å føre en løpende dialog med nærstående land for å utveksle informasjon, samt erfaringer og synspunkter i den hensikt å oppnå en mest mulig enhetlig forståelse og anvendelse av de felles kriteriene.

I meldingens kapittel 4.1 er det redegjort nærmere for retningslinjene.

Spørsmål om å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV) har lenge stått høyt på den internasjonale dagsordenen. Selv om det ikke er en juridisk definisjon av hva som er MØV, så anses slike våpen å omfatte kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen. I tillegg omfattes også visse missiler, dvs. bæremidler til slike våpen, som ballistiske missiler med lang rekkevidde og kryssermissiler.

Med sikte på å styrke kontrollen med eksport av kjernefysiske varer inngikk Utenriksdepartementet og Statens strålevern i 2014 et nærmere samarbeid. Utenriksdepartementet kan i tillegg til egen teknisk ekspertise også trekke veksler på eksperter fra Forsvaret eller andre teknologimiljøer etter behov.

Det er viktig for norske bedrifters konkurranseevne at søknader om eksport av flerbruksvarer behandles mest mulig effektivt innenfor rammen av en målrettet risikohåndtering, og at legitim eksport ikke blir unødvendig hindret.

Lisensplikten som gjelder for teknologi, omfatter også immaterielle ytelser. Kontrollen retter seg således mot visse typer opplæring og muntlig overføring av kunnskap. De siste årene har oppmerksomheten om immateriell teknologi- og kunnskapsoverføring og ikke-spredning blitt sterkere. Innenfor eksportkontrollregimene står spørsmålet høyt på dagsordenen, og det utveksles erfaringer og informasjon om nasjonale tiltak i økende grad.

I samarbeid med Kunnskapsdepartementet (KD), Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), har Utenriksdepartementet i 2015 utarbeidet nærmere retningslinjer for utdanningsinstitusjonenes arbeid med opptak og ansettelser av utenlandske personer innenfor særlig sensitive fagområder. Hensikten er å redusere risiko for utilsiktet overføring av kunnskap som kan bidra til spredning av masseødeleggelsesvåpen eller leveringssystemer for slike våpen.

Det er holdt flere møter for å gi informasjon til læresteder og virksomheter for å styrke deres bevissthet og årvåkenhet om det lovpålagte ansvaret de har og om teknologiområder som er relevante i forhold til gjeldende forbud og gjennomføring av den strategiske eksportkontrollen. Utdanningsinstitusjonene kan ved behov også søke nærmere råd hos Utenriksdepartementet eller PST.

Norge gjennomfører som hovedregel sanksjoner som er vedtatt av FNs sikkerhetsråd i norsk rett ved forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd (sanksjonsloven). Når det gjelder EUs tiltaksregimer eller andre internasjonale ikke-militære tiltak som Norge har sluttet opp om, kan slike gjennomføres ved forskrift gitt med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomiske eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler (tiltaksloven).

Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territoriale integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet, ble iverksatt 15. august 2014. Forskriften innebærer bl.a. forbud mot import og eksport av våpen og forsvarsmateriell fra og til Russland, forbud mot eksport av flerbruksvarer og -teknologi som kan være beregnet for militær bruk eller til militær mottaker, forbud mot handel mv. med russiske verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, samt begrensninger i eksporten av visse varer og tjenester til russisk oljeindustri. Ved slik eksport kreves forhåndstillatelse fra Utenriksdepartementet. Forskriften ble endret 10. oktober 2014 og 14. april 2015, og er på linje med EUs restriktive tiltak mot Russland.

Gjeldende sanksjoner og tiltak mot Iran gjennomføres i forskrift 9. februar 2007 nr. 149. USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina og Tyskland inngikk 14. juli 2015 en avtale med Iran om deres kjernefysiske program. FNs sikkerhetsråd anerkjente avtalen 20. juli 2015 gjennom resolusjon 2231.

Avtalen legger til grunn at sanksjonene mot Iran vil bli gradvis opphevet mot at Iran aldri utvikler atomvåpen. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) vil overvåke og kontrollere de atomrelaterte tiltak som avtalen beskriver. Sanksjonene kan først heves når IAEA har verifisert og kan bekrefte at Iran har oppfylt sine forpliktelser. Norge vil iverksette lettelser i tråd med eventuelle vedtak fattet av FNs sikkerhetsråd og EU. Søknader og henvendelser behandles til enhver tid etter gjeldende Iran-forskrift.

Utenriksdepartementet legger stor vekt på å gi god informasjon om gjeldende sanksjoner og tiltak.

Utenriksdepartementet er ansvarlig myndighet for den strategiske eksportkontrollen. Departementets portefølje omfatter norsk politikkutvikling, regelverk, et omfattende internasjonalt samarbeid og lisensiering. I tillegg er departementet ansvarlig for gjennomføring av sanksjonsregimer og relevante restriktive tiltak som er vedtatt i FNs sikkerhetsråd eller av EU og som gjennomføres i norsk rett.

Utenriksdepartementet har de siste årene styrket eksportkontrollarbeidet. Departementet er avhengig av særskilt ekspertise for å utføre de lovpålagte lisensieringsoppgavene, som både krever juridisk og teknisk kompetanse samt godt politisk skjønn. Nasjonal evne til etterlevelse av forpliktelsene som er inngått i de multilaterale regimene har fått stadig større betydning for både eksportlands- og eksportørers troverdighet og omdømme som handelspartnere.

PST er med hjemmel i politiloven ansvarlig for å forebygge og etterforske brudd på regelverket. Tollvesenet er ansvarlig for vare- og dokumentkontroll ved eksport. I tillegg trekker departementet ved behov veksler på teknisk og faglig ekspertise fra Forsvaret og Statens strålevern i konkrete eksportsaker. For å sikre kompetanse og effektivitet i det nasjonale gjennomføringsapparatet, samt muligheten for å dele norske erfaringer, informasjon og synspunkter, er det viktig med bred deltakelse på ekspertmøter innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene. I meldingens kapittel 8.1 er det redegjort nærmere om regimene.

Informasjonsarbeidet overfor næringslivet er en viktig og prioritert oppgave. Departementet legger vekt på en forebyggende dialog med de enkelte bedrifter ved behov.

Regjeringen vil fortsatt sikre tilstrekkelige ressurser for å kunne ivareta de omfattende oppgavene på eksportkontrollområdet, herunder med sikte på å tilby norske bedrifter konkurransedyktige vilkår på grunnlag av en kompetent og tidsmessig lisensiering.

Utenriksdepartementet tok våren 2015 i bruk en digitalisert tjeneste for effektivisering og modernisering av eksportkontrollen. Den digitale tjenesten vil oppfylle regjeringens krav om digitalisering av offentlige tjenester.

I tillegg til effektivisering av selve lisensieringsarbeidet vil tjenesten innebære en betydelig økt sikkerhet knyttet til bedriftenes rapporter og kvalitetssikring av det omfattende og sensitive tallmaterialet som ligger til grunn for de årlige meldingene om eksporten av forsvarsmateriell til Stortinget.

Målsettingen er at alle bedrifter som foretar løpende eksport skal benytte systemet innen utgangen av 2015.

Avtalen om våpenhandel ble vedtatt av FNs generalforsamling 2. april 2013, og trådte i kraft 24. desember 2014. Avtalen er den første juridisk bindende avtalen som regulerer internasjonal våpenhandel. Målsettingen med avtalen er å etablere så høye felles internasjonale standarder for internasjonal handel med konvensjonelle våpen som mulig. Videre skal ATT forhindre ulovlig handel med slike våpen, bl.a. med sikte på å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet og å redusere menneskelige lidelser. Avtalen forhindrer ikke statsparter fra å beholde strengere nasjonale eksportkontrollregimer og å styrke disse utover avtalens krav.

Det første statspartsmøtet fant sted i Mexico 24.–28. august 2015. Ved møtets start hadde 130 stater undertegnet avtalen og 72 stater ratifisert. Fra norsk side vil man arbeide for størst mulig tilslutning blant stater og oppfordre stater som har undertegnet om å ratifisere så snart som mulig.

ATTs sekretariat ble lagt til Genève. Sør-Afrika vil virke som sekretariatsleder i ett år, og Nigeria skal lede arbeidet frem mot og under statspartskonferansen i Genéve i 2016. Med dette går FNs våpenhandelsavtale inn i en ny fase. Arbeidet for å få flere stater til å signere og ratifisere avtalen vil være sentralt fremover. Norge samarbeider med EU ved å gi assistanse til ATT-land som ønsker det. Norge støtter også sikring og destruksjon av våpenlagre og ammunisjon gjennom Norsk Folkehjelp i flere land.

Gjennom nasjonal eksportkontroll tar leverandørland et særlig ansvar for å sikre etterlevelse av folkerettslige avtaler på ikke-spredningsområdet, særlig avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT), kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og konvensjonen om forbud mot biologiske våpen (BWC).

Siste NPT-tilsynskonferanse fant sted i 2015. Norge engasjerte seg aktivt i arbeidet med alle avtalens tre pilarer (nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk). En troverdig nedrustningsprosess er avhengig av at kjernevåpenstatene deltar aktivt. Dette vektla også Norge i sitt hovedinnlegg under tilsynskonferansen. Videre fremmet Norge konklusjonene fra Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av en kjernevåpen-detonasjon. NPT forblir fundamentet for det internasjonale ikke-spredningsregimet, og fra regjeringens side er det identifisert viktige tiltak for å videreføre arbeidet med å fremme det globale ikke-spredningsregimet. Disse er ytterligere omtalt i meldingens kapittel 8.

Haag-kodeksen (HCOC) er et politisk bindende og tillitskapende instrument hvor signaturstatene påtar seg å utstede forhåndsnotifikasjoner om relevante utskytninger og testflyvninger av ballistiske missiler og bæreraketter, samt legge frem en årlig deklarasjon om sin praksis innenfor kodeksens virkeområde. Pr. utgangen av mai 2015 har 137 land sluttet seg til kodeksen.

For å styrke og effektivisere gjennomføringen av de internasjonale avtalene om ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen samarbeider sentrale leverandørland innenfor fem eksportkontrollregimer om felles varelister og retningslinjer.

De multilaterale eksportkontrollregimene støtter opp under de multilaterale avtalene som forbyr kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen og bidrar til å etablere ansvarlighet når det gjelder leveranser av strategiske varer og teknologi. Nye spredningstrusler og teknologisk utvikling har ført til at eksportkontrollen har fått en økende anerkjennelse og betydning. Dette gjelder bl.a. ved at FNs sikkerhetsråd bruker regimenes retningslinjer og varelister i sine sanksjonsregimer mot bl.a. Iran og Nord-Korea og i forbindelse med resolusjon 1540 om tiltak for å hindre spredning av MØV.

Norge har innehatt formannskapet i MTCR siden oktober 2014, og i oktober 2015 overtok Nederland og Luxembourg formannskapet i fellesskap. Det årlige formannskapet forutsetter at man også deltar i en formannskapstroika som inngående og utgående formannskap. Således strekker formannskapsarbeidet seg over tre år. Dette er andre gangen Norge har ledet MTCR.

Som formannskap har Norge lagt til rette for målrettede konsultasjoner og prosesser. For første gang på flere år har det lyktes å gjennomføre substansielle drøftelser om utvidelse av regimet samt om konkrete potensielle medlemsland. Det har lyktes Norge å bevege medlemskapsspørsmålet fremover og inn i et konstruktivt spor.

Fra norsk side legges det som utgående formannskap vekt på å videreføre et aktivt arbeid innenfor MTCR-troikaen. På generelt grunnlag vil Norge også legge vekt på å videreføre arbeidet for å styrke regimets relevans ytterligere når det gjelder teknologiske og politiske trender, og på denne måten bidra til å hindre spredning av MØV og leveringsmidler for slike våpen. Foruten Norge, Nederland og Luxembourg vil troikaen bestå av Sør-Korea, som tar over i 2016–2017.

Wassenaar-samarbeidet (WA) gjelder kontroll med konvensjonelle våpen og tilhørende militære varer og teknologi, samt strategiske flerbruksvarer som ikke er dekket av de MØV-rettede regimene. Varer som er beskrevet på WAs lister utgjør hoveddelen av de kontrollerte varene som eksporteres fra Norge.

Det finner sted et årlig ekspertmøte om lisensiering- og håndhevelse (LEOM). Her deler WA-landene erfaringer og informasjon om WA-relevant eksportkontroll. LEOM tar for seg operative og praktiske temaer knyttet til gjennomføring av kontrollen på nasjonalt plan. Norge ledet LEOM i 2015.

Cyber-teknologi er nylig blitt inkludert i flerbrukslisten til WA. Slik teknologi utgjør et helt nytt teknologisk konsept, og forhandlinger om en målrettet og tydelig kontrolltekst har vært krevende. For tiden pågår et omfattende revisjonsarbeid av kontrollteksten for romrelatert teknologi. Behovet for revisjon på dette området er særlig den pågående kommersialiseringen av rommet. Det pågår også forhandlinger om en effektiv kontrolltekst når det gjelder 3D-printing.

Neste kapittel