Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, vil understreke viktigheten av at regjeringen, i en tid der både tradisjonelle sikkerhetsutfordringer og ukonvensjonelle trusler på kort tid har endret de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene, legger frem en melding som omhandler stadig mer overgripende globale trusler. Komiteen støtter formålet med meldingen; en styrket og helhetlig politikk for å møte globale sikkerhetsutfordringer med det mål å fremme våre interesser, verdier, sikkerhet og velferd.

Komiteen er enig i at vi står overfor en mer kompleks og uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon enn på svært lenge, og deler regjeringens oppfatning av at terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og digitale trusler får stadig mer omfattende konsekvenser for internasjonal stabilitet og utvikling. Komiteen viser til at flere av konfliktene og krisene er med på å forskyve geopolitiske forhold og kan skape et mer uoversiktlig aktørbilde. Komiteen viser også til at trusselbildet endrer seg raskt og at Norge berøres både direkte og indirekte av globale trusler som ofte er ukonvensjonelle i sin natur. Komiteen merker seg at regjeringen vil behandle terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom i sammenheng, og deler ønsket om en styrket og mer helhetlig innsats mot globale sikkerhetsutfordringer.

Komiteen viser til at dagens sikkerhetsutfordringer spenner vidt og innebærer både nye og tradisjonelle trusler, konvensjonelle og ukonvensjonelle, som ved hjelp av nye metoder og ny teknologi forsterkes og er mer grenseoverskridende enn tidligere. Komiteen deler beskrivelsen av at konvensjonelle militære midler gjør seg gjeldende i vår del av verden, ved Russlands opprustning og vilje til våpenmakt på Krimhalvøya, i Øst-Ukraina og i Syria. Komiteen er bekymret for at hybrid krigføring ved fordekte forsøk på destabilisering, slik blant annet Ukraina har blitt utsatt for, skal kunne destabilisere også andre deler av Europa.

Komiteen deler bekymringen for at klimaendringer, helseutfordringer og migrasjon potensielt utgjør en økt risiko for spredning av globale og grenseoverskridende trusler. I områder der tilgang på ressurser er knapp, øker risikoen for kriminalitet, krig og konflikt, som igjen fører folk på flukt.

Komiteen må dessverre også konstatere at Norge ikke går fri for organisert kriminalitet, piratvirksomhet, trusselen fra hjemvendte fremmedkrigere, terrorisme og digitale angrep. Når andre staters suverenitet svekkes, kan det skapes friområder for trusler som i neste omgang kan ramme norske mål, både hjemme og ute, noe vi har sett gjennom høynet terrorberedskap, flere cyberangrep på norske myndigheter og bedrifter, og angrep og trusler om angrep mot norske borgere i utlandet.

Komiteen viser til at norske posisjoner og politikk i enkelte tilfeller, slik som i karikaturstriden og når det gjelder vår deltakelse i kampen mot terroristgrupper, har vært medvirkende til trusler om angrep mot Norge og angrep mot norske interesser i utlandet. Komiteen presiserer viktigheten av å slå ring om verdier som menneskerettigheter og ytringsfrihet og aldri gi etter for trusler mot disse, vårt liberale samfunn og vår måte å leve på.

Terrorisme

Komiteen er bekymret for den tiltakende utbredelsen av terrorisme og voldelig ekstremisme verden har sett siden 2000. I mange konfliktområder i verden er nå transnasjonale terrornettverk ikke bare delaktig i operasjoner og enkeltangrep, men utnytter ustabile regimer til å overta store landområder. Komiteenviser til at som følge av borgerkrigen i Syria og situasjonen i Irak har man i de senere år sett flere terrornettverk springe ut. Især er terrorgruppen ISIL og deres selverklærte mål om et islamsk kalifat en fare for befolkningen i disse landene og landene i regionen, og for enkeltangrep i land i en global skala.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens bidrag til kampen mot ISIL og deler oppfatningen av at terrornettverket må stanses ved hjelp av konvensjonelle hjelpemidler.

Komiteen deler regjeringens bekymring for den tiltakende utbredelsen av terrorisme og voldelig ekstremisme globalt. Spesielt utgjør den geografiske, militære og finansielle framveksten til terrororganisasjonen ISIL en betydelig trussel både mot lokalbefolkningen i Irak og Syria, mot nabolandene, så vel som en global trussel om terrorangrep på andre lands territorium. ISIL har vokst seg sterkere i det kaotiske konfliktbildet som har utspilt seg i Irak de siste årene og i Syria etter utbruddet av borgerkrigen i 2011, og har i begge land erobret og klart å holde store landområder i 2014.

Komiteen mener at i tråd med Sikkerhetsrådets resolusjoner 1267 (1999), 1989 (2011) om felles innsats mot terrorisme, og resolusjonene 2178 (2014) og 2199 (2015) om bekjempelse av al-Qaida og ISIL i Syria, må Norges innsats konsentreres om å forhindre at norske statsborgere slutter seg til ISIL eller andre terrororganisasjoner, motvirke all form for finansiering av internasjonal terrorisme og hindre at norske fremmedkrigere gjennomfører terrorhandlinger i Norge eller andre land.

Komiteen viser til at flere bevegelser som al-Qaida og Taliban og deres undergrupper utgjør en global trussel, mens Boko Haram og al-Shabaab og andre regionale terrornettverk opererer i stor skala i flere afrikanske land. Faren for at ytterligere svake stater, som for eksempel Libya og Jemen, også skal falle i hendene på terrorister, er overhengende.

Komiteen viser til sivilt samfunns rolle i å gi hjelp, forhindre radikalisering og øke tillit og samhandling blant sivile i sårbare stater så vel som andre områder som er truet av ekstremisme og radikalisering. Komiteen vil understreke at å støtte opp om sivilt samfunn er ett av flere viktige virkemidler for å hindre radikalisering og ekstremisme. Slikt arbeid bør baseres på Do No Harm-prinsippet som er vel innarbeidet i norsk bistand, for å unngå å sette lokalt sivilsamfunn og menneskerettighetsaktivister i fare eller gjøre mer skade enn gavn. Komiteen mener at arbeid som gjøres for å bekjempe radikalisering og terrorisme aktivt må involvere lokalt sivilt samfunn og lokalsamfunnene en skal arbeide i, og at Norge bør være en pådriver for en slik praksis.

Komiteen viser til at et kjennetegn ved ekstremistiske grupperinger er at de angriper kvinners rettigheter og forsøker å redusere deres økonomiske, sosiale og politiske deltakelse. Kvinner og jenter angripes direkte og indirekte, ved bruk av vold og seksualisert vold, men også gjennom ulike juridiske og sosiale strategier. I områder hvor ekstremisme og radikalisering øker, opplever kvinner og jenter økt trakassering og redusert bevegelsesfrihet.

Komiteen viser til Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 «Women, Peace and Security» fra år 2000, de viktige erfaringene som er gjort gjennom 15 år med implementeringen av resolusjonen, og anbefalingene som kom ut av høynivåmøtet i oktober 2015 for å markere 15-årsjubileet for resolusjonen. Disse inkluderer viktigheten av å inkludere kvinneperspektivet i diskusjoner og tiltak knyttet til voldelig ekstremisme, og resolusjonen fremhever blant annet viktigheten av styrket dialog med kvinneorganisasjoner som jobber i disse områdene. Komiteen mener det er viktig at regjeringen følger anbefalingene fra høynivåsesjonen i FN, og integrerer kvinneperspektivet tydeligere i arbeidet for å bekjempe ekstremisme og radikalisering.

Komiteen viser til at et annet trekk ved islamistisk ekstremisme er forfølgelse av og grove overgrep mot annerledes troende og minoriteter. Innsats for å styrke minoritetsvernet og trosfriheten i utsatte regioner er derfor en viktig oppgave.

Komiteen merker seg at høyreekstremisme også er en trussel mot vår trygghet, noe terrorangrepet 22. juli 2011 viste med all tyngde. Ytterliggående ekstremistiske bevegelser og motbevegelser har blitt forsterket blant annet som følge av sosiale problemer og økt migrasjon i Europa de senere årene. Terrorangrepene i Paris og København i 2015 er eksempler på at terrorisme ikke har noen grenser og at oppfordring til angrep i Vesten eller mot vestlige interesser er en del av den nye normalsituasjonen. Komiteen er derfor opptatt av arbeidet med å avdekke terrornettverks kommunikasjon med utsatte grupper og migranter.

Komiteen ser faren for at terrorismens globaliserte utbredelse, gjennom stadige teknologiske fremskritt og et ønske om ideologisk og religiøs spenning og polarisering, kan øke i styrke og omfang.

Komiteen mener at arbeidet med beredskap, kontraterror, informasjons- og analysearbeid, etterretningssamarbeid og -utveksling er av stor betydning for å avverge terrorangrep og støtter at regjeringen har styrket dette arbeidet i forbindelse med Prop. 1 S (2015–2016). Komiteen støtter også de internasjonale og regionale initiativene regjeringen slutter seg til i meldingen, herunder arbeidet innenfor FNs globale antiterror-strategi, UNCCT, CTITF og CTED, samt arbeidet mot terrorfinansiering ved styrking av FN, spesielt også UNODC, UNEP, DPKO og INTERPOL. Komiteen merker seg at flere av sikkerhetsutfordringene vi står overfor omhandler forflytning av trusselindivider over landegrenser. Dette er mennesker som kan ha ulike roller basert på hvor de er i verden, men som uansett er medvirkende til trusler mot nasjonal sikkerhet. Komiteen mener det er viktig med kunnskap om personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og forventer at regjeringen vurderer tiltak for å sikre mulighet for utveksling av informasjon om individer som er mistenkt eller beviselig involvert i organisert kriminalitet, terrorvirksomhet eller piratvirksomhet, både mellom stater og ulike nasjonale etater.

Komiteen mener at muligheten for å fange opp slike individer, ved å etablere et felles register med personopplysninger og biometri over trusselaktører, må vurderes nærmere. Dermed kan etater som i ulike sammenhenger kontrollerer identifikasjon av mennesker, kontrollere om individer er mistenkt for eller beviselig involvert i organisert kriminalitet, terrorvirksomhet eller piratvirksomhet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at ei vesentleg svakheit med meldinga er at den i altfor liten grad tek opp fråvær av grensekontroll, ei av dei største sikkerheitsutfordringane Noreg har. Når fleire av sikkerheitsutfordringane vi står ovanfor handlar om trusselindivid som flytter seg over landegrenser, er det både naturleg og naudsynt å gjere ei analyse av korleis ein kan stanse denne flyttestraumen. I kampen mot grenseoverskridande organisert kriminalitet og terrorisme er grensekontroll eit naudsynt verkemiddel. Noreg veit i dag ikkje kven som oppheld seg på norsk territorium, noko som aukar risikoen i landet.

Denne medlemen viser til at avskaffinga av nasjonal grensekontroll vart gjort under føresetnad av at Schengens yttergrenser skulle verte kontrollert. Kontrollen langs ein del av Schengens yttergrenser fungerer ikkje i dag, noko som gjer at både enkeltindivid og organisasjonar nærast får fritt tilgjenge til Europa og Noreg. Denne medlemen viser til at regjeringa sjølv har uttala at når ein ikkje har kontroll på yttergrensene og ikkje registrerer dei som kjem, så har Schengen-systemet brote saman.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti røysta mot norsk tilknyting til Schengen-avtala begge gongane avtala vart handsama i Stortinget, både våren 1997 og våren 1999. Desse medlemene viser til at med den teknologiske utviklinga som har vore dei siste åra, vil innføring av personkontroll på grensa også mellom Schengen-land kunne gjennomførast på praktisk og effektivt vis. Mellom anna bruk av biometriske pass kan gjere grensekontrollen både sikrare og meir effektiv. Slik kontroll vil lettare fange opp ettersøkte kriminelle, og folk med falske pass vil bli oppdaga. Desse medlemene understrekar at stikkprøvar ikkje er nok for at Noreg med tilfredsstillande sannsyn skal evne å stanse personar som det ikkje er ønskjeleg å gje tilgjenge til norsk territorium.

Komiteen mener at radikalisering utgjør roten til terrorisme og viser til viktigheten av å styrke det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme som skal hindre rekruttering til voldelig ekstremisme, både hjemme og ute. Komiteen viser til regjeringens arbeid for å følge opp handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, samt satsingen på et forsterket arbeid på antiradikalisering, integrering og forebygging i fengsler, utdanningsinstitusjoner, barnevernet og helsevesenet gjennom Prop. 1 S (2015–2016). Komiteen støtter også at det forebyggende arbeidet skal være en del av det langsiktige utviklingssamarbeidet, herunder støtte til nasjonale programmer for deradikalisering, utdannelse og yrkestrening for utsatte grupper som også innebærer involvering av lokalsamfunn og lokalt sivilt samfunn.

Komiteen mener at risikoen for at terrorgrupper eller ikke-statlige aktører skal få tilgang til kjernefysiske våpen og masseødeleggelsesvåpen er stor, og støtter regjeringens arbeid for høyere kontrollstandarder og internasjonale initiativer som hindrer tilgang og spredning av kjernevåpen, kjemiske, biologiske og radiologiske våpen.

Kjernevåpen og ikke-spredningsarbeid

Komiteen viser til Norges forpliktelser under NPTs artikkel 6, og viser særlig i den forbindelse til Norges bidrag til gjennomføringen av Iran-avtalen hvor Norge bistod med finansiering og transport av 60 000 kg naturlig uran fra Kasakhstan til Iran. Samtidig uttransporterte Iran et kvantum med anriket ubrukt brenselsmateriale.

Komiteen mener gjennomføringen av Iran-avtalen vil være en seier for det internasjonale ikke-spredningsregimet, og for internasjonalt diplomati.

Komiteen mener den norske støtten til IAEA og Iran-avtalen er nedrustnings- og ikke-spredningsarbeid i praksis. Det er også et eksempel på regjeringens satsing på konkrete og effektive tiltak på disse områdene. Gjennomføringen av Iran-avtalen vil både sikre det globale ikke-spredningsregimet og kunne bidra til en mer stabil regional utvikling i Midtøsten.

Komiteen viser til at Norge i september 2015 var vertskapsnasjon for det andre plenumsmøtet i Internasjonalt partnerskap for kontroll av kjernefysisk nedrustning (IPNDV). Partnerskapet er et samarbeid mellom 27 land og EU, og støttes av tenketanken Nuclear Threat Initiative (NTI). Komiteen mener at det å kunne kontrollere at nedrustning faktisk finner sted er avgjørende for tilliten til internasjonale nedrustningsavtaler, og at verifikasjon er et område hvor verden kan oppnå konkrete fremskritt for kjernefysisk nedrustning.

Komiteen viser til Nord-Koreas oppskyting av langdistanserakett nylig. Dette er ikke i tråd med avtalen. Komiteen mener dette utfordrer verdenssamfunnet og NPT, og bare bekrefter at det må vises fasthet overfor land som ikke overholder NPT.

Komiteen viser videre til at Norge i perioden 22. februar–20. mars vil inneha presidentskapet i Nedrustningskonferansen i Genève (CD). Nedrustningskonferansen har 65 medlemmer og skal være et forum for å forhandle frem multilaterale nedrustningsavtaler. Ikke-spredningsavtalen, biologivåpenkonvensjonen, kjemivåpenkonvensjonen og prøvestansavtalen (CTBT) har alle blitt forhandlet frem innen rammen av CD.

Komiteen viser til at CD har vært blokkert i 20 år og legger til grunn at Norge vil utføre et aktivt presidentskap og gjøre et aktivt forsøk på å bidra til å oppheve stillstanden i CD.

Komiteen viser også til at regjeringen arbeider for ikrafttredelse av prøvestansavtalen (CTBT) og for en igangsettelse med forhandlinger om forbud mot produksjon av spaltbart materiale (FMCT).

Komiteen viser til at enhver kjernefysisk detonasjon vil ha katastrofale humanitære konsekvenser og vil utgjøre en meget alvorlig global sikkerhetsutfordring. En sentral oppgave er å hindre at slike våpen havner hos terrorgrupper. Full avskaffelse av masseødeleggelsesvåpen vil gi en tryggere verden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen Stoltenberg II ved flere anledninger, blant annet 6. oktober 2011 i svar på skriftlig spørsmål nr. 1963 (2011–2012) fra representanten Gitmark, omtalte sin politikk for en atomvåpenfri verden der utenriksministeren blant annet skrev: «Vi ønsker et reelt totalforbud og arbeider aktivt både for å skape et politisk grunnlag og praktiske muligheter for å komme dit».

Flertallet viser videre til at et stortingsflertall støtter arbeidet med balansert og gjensidig atomnedrustning på dette grunnlag og innen rammen av ikkespredningsavtalen NPT, inkludert et langsiktig mål om et internasjonalt forbud mot kjernevåpen.

Komiteen viser til viktigheten av at regjeringen bygger videre på det brede engasjementet skapt under Oslo-konferansen om de humanitære konsekvensene av kjernevåpen. Målet på sikt er å nå og opprettholde en verden fri for kjernevåpen. Full gjennomføring av ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser er avgjørende for å nå dette målet.

Komiteen understreker at en kjernevåpenfri verden må understøttes og sikres av en eller flere rettslige bindende avtaler som omfatter alle land. Et slikt juridisk rammeverk må inngå i et helhetlig og troverdig globalt ikkespredningsregime. Veien dit må gå gjennom balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av dagens kjernevåpen.

Komiteen viser til at regjeringen har meddelt Stortinget at den arbeider systematisk for å nå målet om en verden fri for kjernevåpen, og at den i tiden som kommer vil vektlegge praktiske og effektive tiltak for nedrustning. Regjeringen vil videreutvikle arbeidet for verifikasjon av nedrustning gjennom intensivert samarbeid både med kjernevåpenstater og andre ikke-kjernevåpenstater. Den varsler aktivt arbeid i formelle multilaterale nedrustningsfora innen FN og i NPT-sammenheng, herunder gjennom Norges pågående formannskap i Nedrustningskonferansen (CD), og på andre relevante arenaer slik som i Den åpne arbeidsgruppen (OEWG) og ved å følge opp det faktabaserte humanitære initiativet som Norge var vertskap for i 2013. Komiteen legger til grunn at Stortinget holdes godt orientert om dette arbeidet, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge spiller en aktiv rolle som pådriver i det internasjonale arbeidet mot spredning av atomvåpen og arbeider for et forbud mot slike våpen.»

Organisert kriminalitet

Komiteen vurderer organisert kriminalitet til å utgjøre en stor trussel mot utvikling og sikkerhet. Dette gjelder især kriminelles mulighet til å svekke utviklingen av et fungerende samfunn i svake stater og faren for å bringe stater ut i konflikt. Komiteen merker seg også at kriminelle grupper og karteller mange steder har territoriell kontroll og setter stater under press. På samme tid utgjør organisert kriminalitet som narkotika- og våpensmugling, menneskesmugling og ‑handel, IKT-kriminalitet, illegal beskatning, miljøkriminalitet og andre grove kriminelle handlinger en bro til terrorisme, og danner ofte et betydelig og nødvendig finansieringsgrunnlag for terrornettverk. Komiteen støtter innsatsen for å stanse enhver form for organisert kriminalitet og understreker viktigheten av å skape internasjonale allianser som hindrer koplingen mellom terror og organisert kriminalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at miljøkriminalitet blir trukket fram som en av hovedutfordringene hva gjelder organisert kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 7 S (2015–2016), jf. Prop 1 S (2015–2016), hvor kap. 166 post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling reduseres med 175 mill. kroner i posten sammenlignet med 2014. Disse medlemmer mener det er grunn til å frykte at dette vil kunne ramme det viktige arbeidet Norge har gjort i flere år for å bekjempe miljøkriminalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at omfanget av miljøkriminalitet har økt slik at den i dag utgjør en global sikkerhetsutfordring og et alvorlig problem for fattige land. Ulovlig fiske, ulovlig tømmerhugst og ulovlig jakt og fangst rammer miljøet, men også fattige lands ressursforvaltning og skatteinntekter. Miljøkriminalitet har ofte forgreininger til internasjonal alvorlig kriminalitet og ulovlige internasjonale pengestrømmer.

Flertallet har også merket seg at FNs bærekraftmål (15) sier at medlemslandene raskt må handle for å få slutt på ulovlig jakt og handel med truede plante- og dyrearter, og at den globale støtten til arbeid mot krypskyting og smugling av truede arter må styrkes gjennom å styrke kapasiteten berørte lokalsamfunn har til å skape seg en bærekraftig utvikling.

Flertallet viser til at Interpol og FNs miljøprogram (UNEP) i 2014 anslo verdien på det globale markedet for miljøkriminalitet til å være mellom 70 og 213 mrd. USD pr. år. Flertallet viser til etableringen av et bistandsprogram mot organisert kriminalitet og ulovlig handel, og at regjeringen skal spisse innsatsen mot kriminalitet i ulike tematiske satsinger som miljøkriminalitet. Flertallet mener arbeidet med miljøkriminalitet må styrkes videre i dette programmet og være godt koordinert med Norges innsats mot miljøkriminalitet i alle aktuelle internasjonale fora som for eksempel CITES, og at viktige tiltak som tidligere fikk støtte under kap. 166 post 72, bør videreføres i det nye bistandsprogrammet.

Piratvirksomhet

Komiteen merker seg at piratvirksomhet i form av bording og kapring, tyveri av last og krav om løsepenger har vært et kontinuerlig og økende problem det siste tiåret. Komiteen understreker Norges rolle som en maritim stormakt. Den norskkontrollerte flåten er den sjette største i verden og består av om lag 1 800 skip som seiler over hele verden, og komiteen presiserer viktigheten av å beskytte norske interesser og norske sjøfolks liv og helse. Komiteen ser med bekymring på piratvirksomhetens sammenheng med organisert kriminalitet, herunder illegal handel med raffinerte oljeprodukter og virksomhet på land. Komiteen merker seg videre at selv om det ikke utgjør noen sikkerhetspolitisk trussel i tradisjonell forstand, bidrar piratvirksomheten til å binde opp sjømilitære ressurser, til tider også NATO- og EU-lands stående styrker. Komiteen viser til at Norges aktive bidrag til kampen mot piratvirksomhet gjennom NATO og EUNAVFOR i Adenbukta har brakt resultater ved at angrepene, siden 2012, har stanset opp. Komiteen bemerker videre at piratvirksomhet har blitt et større problem i Sørøst-Asia og Vest-Afrika, ofte av en annen karakter, og understreker derfor viktigheten av videre bekjempelse av piratvirksomhet gjennom internasjonale fora og at de militære operasjonene fortsetter også etter 2016 for å unngå ny oppblomstring av pirataktiviteten.

Sikkerhetsutfordringer i det globale rom

Komiteen merker seg at digitale trusler utgjør den raskest voksende fare for den norske samfunnssikkerheten og for cyberangrep på kritisk infrastruktur, myndigheter og næringsliv.

Komiteen merker seg videre at statlige aktører som står bak digitale etterretningsoperasjoner utgjør den største trusselen mot norske myndigheter i det digitale rom, og at faren for digital krigføring er større enn tidligere.

Komiteen ser med stor bekymring på den kapasitet offentlige og private aktører har til å foreta digitale angrep. Komiteen viser til at en av fire norske virksomheter oppgir å ha opplevd IKT-kriminalitet og at 350 mrd. kroner årlig går tapt som følge av dette. Komiteen viser videre til at digitale trusler også innebærer Internett som en kommunikasjonskanal koblet opp mot aktivisme, organisert kriminalitet og terrorvirksomhet og at det må rettes tiltak mot alle disse områdene.

Komiteen viser til at regjeringen skal utarbeide en internasjonal cyberstrategi for Norge, etablere en gruppe for koordinering av norske posisjoner i internasjonal cyberpolitikk for å styrke arbeidet med å fremme norske interesser, samt intensivere samarbeidet med EU og NATO, og støtter dette. Komiteen viser videre til viktigheten av kontinuerlig involvering av næringslivet slik at man får innhentet innsikt, vurderinger og bekymringer fra næringslivet, herunder en forsterket innsats i kontaktgruppen for forebygging av terrorhandlinger.

Utenrikspolitiske konsekvenser og tiltak

Komiteen viser til ulike former for globale trusler som hver og en og samlet utgjør sikkerhetsutfordringer med utenrikspolitiske konsekvenser for Norge. Komiteen er enig i at vi må være bedre rustet for å møte det uforutsigbare og at vi må arbeide langsiktig med en rekke virkemidler. Komiteen støtter derfor de fire elementene regjeringen bygger sine tiltak på: Kunnskap og analyse, nasjonal samordning, internasjonalt samarbeid og kapasitetsbygging. På det internasjonale området må bistand, diplomatiske, justispolitiske og militære virkemidler spille bedre sammen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til etableringen av to bistandsprogrammer som ett av flere virkemidler, og deler regjeringens ambisjon om at de ulike politiske virkemidlene må spille godt sammen. Disse medlemmer vil likevel understreke viktigheten av å opprettholde et tydelig skille mellom utviklingspolitiske, justispolitiske og militære virkemidler slik at dette ikke viskes ut over tid. Spesielt er dette viktig i en tid hvor flere politikkområder grenser til utvikling og bistand og en står i fare for at definisjonen av hva som kan kategoriseres som langsiktig bistand og humanitær hjelp, blir utvannet over tid.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i meldingen sier den vil arbeide for justering av OECD DACs retningslinjer slik at bekjempelse av alvorlig og organisert kriminalitet inngår i disse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er imot en slik utvanning av hva som regnes som bistand, og mener at regjeringen bør avklare sin holdning til justering av OECD DACs retningslinjer for bruk av bistand.

Komiteen deler oppfatningen av at truslene gjør at et intensivert arbeid og forsvar for liberale verdier, en rettsbasert verdensorden og universelle menneskerettigheter er viktigere enn noen gang. Komiteen mener at den overordnede oppgaven er å trygge Norge, vår velferd og våre verdier og spille på lag med det vestlige sikkerhetsfelleskapet og de etablerte institusjoner som skal sikre at konflikter løses med fredelige midler.

Komiteen deler regjeringens satsing på internasjonalt og regionalt samarbeid, især med organisasjoner som FN, NATO og AU. Komiteen viser til at regjeringen vil styrke berørte lands og relevante organisasjoners evne til å forebygge, håndtere og bekjempe globale sikkerhetsutfordringer, og støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, ser videre at høynet terrorberedskap, behov for forsterket sikkerhet og skjerpet lovgivning er en naturlig konsekvens av dette.

Komiteen støtter en intensivering av arbeidet innenfor kapasitets- og institusjonsbygging i spesielt utsatte land som ledd i en mer oppdatert og fremtidsrettet utviklingspolitikk, og påpeker at en oppfølging av arbeidet med fokusland i sårbare stater er et naturlig utgangspunkt for en slik satsing.

Komiteen merker seg og støtter at regjeringen:

• 1. Etablerer en nasjonal ekspertgruppe som skal analysere hvordan organisert kriminalitet påvirker land hvor Norge har utenriks- og utviklingspolitiske interesser.

• 2. Etablerer en gruppe for koordinering av norske posisjoner i internasjonal cyberpolitikk for å styrke arbeidet med å fremme norske interesser og verdier i det digitale rom internasjonalt.

• 3. Utarbeider en internasjonal cyberstrategi for Norge.

• 4. Styrker felles kontraterrorsenter.

• 5. Viderefører arbeidet mot piratvirksomhet.

• 6. Bidrar til økt kunnskap om globale sikkerhetsutfordringer blant norske og internasjonale analyse- og forskningsmiljøer og skal bruke mer FoU-midler på feltet.

• 7. Arbeider for økt rekruttering av norske eksperter til relevante internasjonale organisasjoner som arbeider med disse sikkerhetsutfordringene.

• 8. Oppretter et bistandsprogram på 100 mill. kroner mot mafiavirksomhet og ulovlig handel (inkl. menneskehandel og naturkriminalitet).

• 9. Oppretter et bistandsprogram på 100 mill. kroner mot radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme.

Komiteen støtter at dette (pkt. 9) skal bidra til langsiktig forebygging og styrking av sikkerhets- og justissektoren. Det skal videre bidra til internasjonalt samarbeid mot voldelig ekstremisme, tiltak mot fremmedkrigervirksomhet og finansiering av ekstremistiske grupper.

Komiteen merker seg også at regjeringen i meldingen presenterer en oversikt på 40 konkrete og omfattende tiltak for å møte de globale sikkerhetsutfordringene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, støtter disse og kommenterer derfor ikke de enkelte tiltakene utover det som fremkommer andre steder i innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti stiller seg i stor grad bak de tiltakene regjeringen skisserer, men vil også sette spørsmålstegn ved hvorvidt ambisjonsnivået er i tråd med bevilgningene gjennom de to bistandsprogrammene som blir opprettet. Dette medlem vil videre påpeke at flere av disse er videreføring av eksisterende arbeid.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til tilskuddsordningen «Utvikling og nedrustning» som ligger under kap. 164 post 72, og at utlysningen for denne kom svært sent i 2015. Disse medlemmer ber om at midlene som utlyses under denne ordningen lyses ut tidligere i 2016, slik at sivilsamfunnsorganisasjonene som gjør et viktig arbeid for å fremme de humanitære konsekvensene av atomvåpen, får sjanse til å søke om støtte med en reell planleggingshorisont for sitt arbeid i 2016.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til Norges militære deltakelse i internasjonale operasjoner. Disse medlemmer vil fremholde at det i forbindelse med militær deltakelse i større internasjonale operasjoner bør være automatikk i at Norge foretar en ekstern evaluering av operasjonen i etterkant. Det er naturlig at dette nå bør gjøres for Norges deltakelse i operasjonen i Libya.

Disse medlemmer fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide en fast praksis med ekstern evaluering etter at Norge har hatt betydelige bidrag i internasjonale militære operasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette en ekstern evaluering av den norske deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011.»