Vedlegg
Det vises til brev datert 9. desember d.å. fra helse- og omsorgskomiteen der man ber om min uttalelse vedrørende ovennevnte representantforslag. Forslagene er som følger:
1. Stortinget ber regjeringen innføre en nettverksmodell for kvalitet i sykehusene hvor fullverdige lokalsykehus med akuttberedskap innen kirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorium samhandler med mer spesialiserte sykehus.
2. Stortinget ber regjeringen fremme sak om å erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov der eierrepresentantene i styrene velges av og blant fylkestingenes medlemmer.
Det norske samfunnet vil gjennomgå store endringer i årene som kommer. Folketallet vil øke, spesielt i de store byene, og vi vil bli flere eldre. I spredt befolkede områder vil andelen eldre øke mer enn i sentrale strøk. Økningen i antall eldre vil ha stor betydning for helsetjenestene, siden personer over 70 år bruker dobbelt så mye helsetjenester som 40-åringer. De demografiske endringene stiller helsetjenesten overfor store utfordringer. Statistisk sentralbyrås fremskriving av behovet for årsverk i spesialisthelsetjenesten viser en økning på 27 prosent fram mot 2030 og på 40 prosent fram mot 2040. En slik økning i antall årsverk er verken mulig eller ønskelig. Vi må derfor handle nå for å legge til rette for en bærekraftig spesialisthelsetjeneste i fremtiden.
I Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) foreslår regjeringen flere viktige grep for å sikre at alle pasienter får trygge og gode helsetjenester i årene som kommer uavhengig av hvor i landet de bor. Planen slår fast at vi fortsatt skal ha en desentralisert sykehusstruktur i Norge, i motsetning til i flere andre land som søker å løse utfordringene ved en betydelig sentralisering av sykehusene. Dagens små akuttsykehus er etter regjeringens vurdering ikke problemet, men en del av løsningen. På områder der pasientgrunnlaget er stort nok, kan de små sykehusene levere tjenester av like god, og i noen tilfelle bedre kvalitet enn store sykehus.
Et viktig grep for å møte fremtidens utfordringer er å legge til rette for bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus. I en situasjon hvor personell og kompetanse er begrenset, kan oppgavedeling bidra til at den samlede kapasiteten blir bedre utnyttet. Hensiktsmessig oppgavedeling forutsetter godt samarbeid mellom sykehus. Jeg støtter derfor forslaget om at hver enkelt sykehusenhet må være del av et samarbeidende team. I slike team vil sykehusene ha ulike oppgaver og utfylle hverandre, slik at de sammen kan gi et helhetlig tilbud med god kvalitet. Pasientene vil kunne få den samme trygge og gode behandlingen, uansett hvilket sykehus de blir behandlet på. Pasienter som blir akutt syke, skal føle seg trygge på å få rask, god og kompetent hjelp, selv om dette ikke alltid skjer ved nærmeste sykehus.
Den faglige utviklingen utfordrer dagens akuttilbud ved sykehusene. Utviklingen innen kirurgifaget med økt spesialisering gjør det nødvendig med flere vaktlag for å kunne gi et helhetlig akuttkirurgisk tilbud. Dette er krevende for mindre sykehus med liten akuttkirurgisk aktivitet. I små sykehus er det i gjennomsnitt én pasient i døgnet som legges inn akutt og trenger kirurgisk inngrep.
Flere norske sykehus, blant annet Nordfjord og Lærdal sykehus i Sogn og Fjordane, har i dag indremedisinsk akuttberedskap støttet av anestesi, men ikke kirurgisk akuttberedskap. Denne ordningen fungerer godt og gir et akuttilbud til store deler av befolkningen, blant annet for tilstander som akutt pustebesvær, infeksjoner og hjerneslag. Dette er tilstander som er svært vanlige, ikke minst i en befolkning med stor andel eldre. Forutsetningen for at en slik modell skal fungere, er et tett samarbeid mellom sykehusene i helseforetaket om vurdering av akuttpasienter, bemanning og oppgavedeling.
I Nasjonal helse- og sykehusplan foreslår regjeringen to kategorier akuttsykehus med følgende betegnelser:
Betegnelsen stort akuttsykehus brukes om sykehus med opptaksområde på mer enn 60‑80 000 innbyggere, og som har et bredt akuttilbud med akutt kirurgi og flere medisinske spesialiteter.
Betegnelsen akuttsykehus brukes om sykehus som minst har akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig.
De endelige beslutningene om akuttfunksjonene i de enkelte sykehusene skal tas etter at det er gjennomført lokale utredninger der kommunene også skal høres. Geografi, klima og transportmuligheter vil være blant de forholdene som skal vurderes i en slik utredning.
Når det gjelder forslaget om å erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov, vil jeg vise til min uttalelse om og Stortingets behandling av Dokument 8:96 S (2014–2015) - Om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene. Jeg viser også til at det ble oppnevnt et utvalg 2. oktober 2015 som skal utrede alternative modeller for hvordan staten kan organisere eierskapet til sykehusene. De skal vurdere styringen av hele spesialisthelsetjenesten, fra Helse- og omsorgsdepartementet og ut til tjenestene. Utvalget skal også vurdere inndelingen i helseregioner og hvor mange helseforetak det bør være. NOU leveres innen 1. desember 2016. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget våren 2017 om hvordan saken skal følges opp videre.