Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Bernt Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Siv Elin Hansen, mener at konkurransepolitikken er et sentralt virkemiddel for å sikre en effektiv ressursutnyttelse, både for private og offentlige aktører.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen foreslår opprettelse av en uavhengig konkurranseklagenemnd, og en styrking av forbrukernes posisjon gjennom å legge konsumentvelferdsstandarden til grunn i Konkurransetilsynets fusjonskontroll.

Flertallet har merket seg at ny OECD-forskning viser at en effektiv konkurransepolitikk fører til omfordeling i samfunnet, fra de mest velstående til de som har mindre. Flertallet har videre merket seg at en tidligere studie gjennomført i regi av EU-kommisjonen viser at samfunnets lavinntektsgrupper er de som klart vinner mest på konkurransepolitiske inngrep. Desto mer vekt forbrukerhensyn får i konkurransesaker, desto tydeligere blir disse resultatene. God konkurransepolitikk motvirker ulikheter og at privilegier får utvikle seg.

Flertallet mener at myndighetenes muligheter til å gripe inn mot fusjoner eller samarbeid som kan hemme eller hindre konkurranse, eller har som formål å sikre en høyere profitt enn hva en kan oppnå med fri konkurranse, er viktig. Komiteen er opptatt av hvordan ulike former for vertikale relasjoner mellom ulike ledd i produksjons- og distribusjonskjeden påvirker konkurransen i sluttmarkedet, dvs. salget til forbrukerne.

Flertallet mener likevel at både horisontalt og vertikalt integrerte fusjoner i enkelte sammenhenger kan være samfunnsøkonomisk fordelaktige. Makt og maktstrukturer i markedet må måles opp mot markedskonsentrasjon og effektivitet i markedet. Dette blir sett på som en viktig del av konkurransepolitikken og er Konkurransetilsynets ansvar.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å skille klagesaksbehandling og eventuell omgjøring av Konkurransetilsynets vedtak ut i en uavhengig nemnd slik at de konkurransemessige faglige vurderingene som gjøres i enkeltsaker, ikke blir gjenstand for politisk overprøving.

Dette flertallet støtter regjeringen i at det opprettes en uavhengig klagenemd for konkurransesaker.

Dette flertallet mener det er avgjørende at Konkurranseklagenemda har sterk faglig tyngde i konkurranserett og konkurranseøkonomi. Dette for å sikre at avgjørelsene som fattes er materielt sett riktige, slik at næringslivet vil benytte seg av klageorganet som et godt og solid overprøvingsorgan.

Dette flertallet erkjenner at Konkurransetilsynets vedtak kan være svært inngripende, og gjelde store verdier for både foretak og samfunnet. Derfor er en forvaltningsklagerett på Konkurransetilsynets vedtak en viktig rettssikkerhetsgaranti også i fremtiden.

Dette flertallet ser at en konkurranseklagenemd vil ha en viktig rolle med sin faglige tyngde som et spesialisert og uavhengig klageorgan, og vil kunne erstatte rettens bruk av fagkyndige når retten finner det tjenlig.

Dette flertallet mener at en slik nemnd vil sikre en mest mulig enhetlig og korrekt behandling av saker der konkurranselovgivningen gjelder.

Dette flertallet registrerer at det offentliges samlede ressursbruk på konkurransesaksbehandlingen kan antas å bli om lag det samme som tidligere, ved å overføre klagesakene som i dag behandles enten i departementet eller i tingretten til Konkurranseklagenemda.

Dette flertallet mener det er domstolene som til syvende og sist skal være den dømmende instans, og ikke regjeringen ved Kongen i statsråd. Dersom klageorganets praksis fører til resultater i strid med det politiske flertallets vilje, bør dette i så fall løses ved lov- eller forskriftsendringer og ikke gjennom inngripen i enkelttilfeller. Denne muligheten vil også gjelde etter en endelig klagebehandling eller endelig dom fra domstolene. Dette er et viktig prinsipp av landets form for styring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en effektiv konkurranselovgivning er viktig. Disse medlemmer vil likevel peke på at konkurransemessige hensyn ikke alltid kan avgjøres uten hensyn til andre samfunnsmessige interesser. Det kan altså oppstå saker der det er behov for å foreta bredere avveininger som gjør at dette er naturlige politiske spørsmål.

Disse medlemmer støtter ikke forslaget om å etablere konkurranseklagenemd for konkurransesaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget om å innføre en ordning med kartellforlik i konkurranseloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det ikke er grunnlag for å etablere konkurranseklagenemnd når ikke nemnda overtar den kompetansen som i dag ligger til Kongen i statsråd.

Disse medlemmer vil på dette grunnlag stemme imot følgende forslag til endringer i konkurranseloven under I: §§ 8, 12, 13, 20 a, 21, 22, 26, 27 og 29 samt nytt kapittel 8 Klagenemnd for konkurransesaker §§ 35–40.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen i proposisjonen argumenterer med at innføring av en konsumentvelferdsstandard som ny standard i konkurranselovens fusjonskontroll vil gjøre det noe lettere å gripe inn mot konkurransebegrensende foretakssammenslutninger i dagligvaremarkedet, herunder overtakelser i lokale markeder. Regjeringen mener derfor at denne lovendringen vil være ett element i oppfølgingen av Stortingets vedtak fra februar 2015 om virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet. Disse medlemmer deler ikke dette syn, og mener at lovendringen på ingen måte oppveier for de hensyn en lov om god handelsskikk skal ivareta for å sikre en velfungerende verdikjede for mat. Disse medlemmer opprettholder forslaget om at det må etableres en lov om god handelsskikk med tilsynskapasitet, i tråd med kjedemaktutvalgets konklusjoner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter forslaget om opprettelse av konkurranseklagenemd. Dette medlem mener det er prinsipielt riktig at det er en uavhengig nemnd som er klageinstans.

Dette medlem mener imidlertid at det kan være et fåtall saker der samfunnsmessige hensyn må vektlegges fremfor konkurransehensyn og at det derfor fortsatt bør være mulig for Kongen i statsråd å omgjøre vedtak. Dette medlem mener tilgangen til direkte inngripen gjennom Kongen i statsråd skal være sterkt begrenset til saker av tung samfunnsmessig betydning, og at denne ikke skal være en siste klageinstans i alminnelige saker.

Dette medlem mener at dersom Konkurransetilsynets vedtak påklages, kan tillatelse ikke gis før klagebehandlingen er avsluttet.

Dette medlem ønsker å beholde muligheten for at saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning fortsatt kan gå til Kongen i statsråd for avgjørelse. Dette medlem ønsker derfor å beholde §§ 13 og 21 uendret. Dette medlem vil på denne bakgrunn stemme imot forslaget til opphevelse av §§ 13 og 21.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen leverer et forslag som gir inntrykk av at konkurransepolitikk er et fenomen som skal leve i et rom der regler og teoretisk sett nøytrale tekniske betraktninger alene skal kunne avgjøre forhold med omfattende samfunnsmessig betydning. Dette medlem mener dette kan føre til situasjoner der samfunnet og befolkningens behov kommer i bakgrunnen for rene kapitalinteresser, og vil advare mot en slik utvikling.

Dette medlem viser til at konkurranse kan sikre bedre ressursutnyttelse. Skal det å opprettholde en sunn konkurranse lykkes, kreves en aktiv politikk som er i forkant av begivenhetene og som kan ta samfunnsmessige hensyn i det løpende arbeidet. Dette medlem mener det er for defensivt å lene seg på at problemene et nytt vil skape, kun skal løses for nye tilfeller.

For å sikre sunn konkurranse og ivartar sentrale samfunnshensyn for fremtiden vil dette medlem stemme imot samtlige forslag til lovendringer under I, bortsett fra § 18 syvende ledd, § 18 a første ledd, § 20 fjerde ledd og § 31 første ledd.

Komiteen viser for øvrig til brev av 21. februar 2016 fra Nærings- og fiskeridepartementet om feil i spesialmerknadene i Prop. 37 L (2015–2016). Brevet er vedlagt innstillingen.