Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, frå Høgre, Bjørn Erik Hollevik, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur og Ingjerd Schou, frå Framstegspartiet, Mazyar Keshvari og leiaren Helge André Njåstad, frå Kristeleg Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, frå Senterpartiet, Heidi Greni, frå Venstre, André N. Skjelstad, og frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til regjeringa sitt forslag i Prop. 45 L (2015–2016) om å avvikle samkommunen. Samkommunen har vore ein mogleg modell for omfattande samarbeidstiltak mellom kommunar, der vesentleg avgjerdsmakt vert overført til den interkommunale eininga. Forslaget om å avvikle modellen vil redusere det totale talet på tilgjengelege modellar for interkommunalt samarbeid.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at dette dermed forenklar regelverket som gjeld for interkommunalt samarbeid. Forslaget vil bli gjennomført ved å oppheve kapittel 5 B i kommuneloven.

Fleirtalet viser til at samkommunen er ein eigen juridisk person og eit sjølvstendig interkommunalt forvaltningsorgan.

Fleirtalet viser til at framlegget heng saman med regjeringas ønskje om å gjennomføre ei kommunereform, og difor ønskjer å avvikle modellen.

Fleirtalet merker seg at KS, som representerer alle norske kommunar, ønskjer å avvikle ordninga. KS skriv:

«KS’ prinsipielle syn er at lokaldemokratiet skal ivaretas gjennom direkte folkevalgte organer. KS støtter derfor forslaget om oppheving av kommuneloven kapittel 5 B – Samkommune.»

Fleirtalet meiner at kommunesamanslåing er ein betre modell enn samkommunen, fordi kommunesamanslåing er ei betre løysing for ein kommune som treng å samarbeide på så mange tenesteområde som det samkommunen gir høve til.

Fleirtalet meiner at når samkommunen skal avviklast, er det naturleg å sjå dette som ei reversering av prosessen med å overføre mynde til samkommunen; mynde og ansvar blir lagt tilbake til den enkelte deltakarkommunen med ansvar for innbyggjarane sine.

Fleirtalet har forståing for at dei to samkommunane treng overgangsordningar for å kunne avvikle verksemda på ein god måte. Det vert lagt opp til ei avvikling 1. januar 2020, noko som vil gje kommunane tid til å finne alternative løysingar.

Fleirtalet viser til forslaget til lovvedtak og dei spesielle merknadene i proposisjonen. Fleirtalet har merka seg forslaget i romertal I om å endre § 28-2 a nr. 1 slik at det ikkje lenger vert tilgang til å opprette samkommunar eller slutte seg til eksisterande samkommunesamarbeid. Samstundes er det eit forslag i romertal I om å oppheve kapittel 5 B Samkommune. Forslaga til lovvedtak inneber at ein opphevar eit kapittel i lova samstundes som ein endrar ei av føresegnene i det same kapitlet. Fordi dette kan skape tvil om kva føresegner i kommunelova som skal gjelde, vil fleirtalet særskilt peike på samanhengen mellom romertal I og romertal VII. I romertal VII går det fram at Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid og at kommuneloven kapittel 5 B gjeld for eksisterande samkommunar inntil dei er avvikla. Komiteen føreslår også ei lita endring i romertal VII for å vise denne samanhengen betre. Fleirtalet legg vidare til grunn at opphevinga av kapittel 5 B Samkommune også inneber at § 28-2a nr. 1, slik han vil lyde etter endringa, vil vert omfatta når opphevinga av kapittel 5 B Samkommune trer i kraft. Under Punkt 8 Spesielle merknader i proposisjonen går det fram at «Når begge samkommunane er avvikla, vil departementet be Kongen i statsråd sanksjonere dei resterande lovendringane for å fjerne føresegner og tilvisingar til samkommunemodellen». Fleirtalet antar at det er ein inkurie når det i proposisjonen står «sanksjonere» og at det i staden skulle stått «setje i verk». Fleirtalet føreslår samstundes nokre andre mindre språklege og lovtekniske justeringar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kommuneloven regulerer kommunens muligheter for interkommunalt samarbeid. Samkommune ble lovfestet i 2012. Før selve lovfestingen var det mulighet for prøveprosjekt med samkommunen som modell for interkommunalt samarbeid. Per dags dato eksisterer det to samkommuner; Innherred samkommune og Midtre Namdal samkommune. Disse medlemmer registrerer at på tross av at forsøksordningen har vært tilgjengelig over noe tid og lovfestingen ble gjort for snart fire år siden, er det svært liten interesse for samkommune som modell for interkommunalt samarbeid.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen sørge for at ingen nye kommuner gis mulighet til å bruke samkommune for interkommunalt samarbeid. Samtidig ønsker disse medlemmer at de to samkommunene som eksisterer, skal kunne fortsette fram til kommunene selv eventuelt velger å avslutte samarbeidet.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette stemme imot regjeringens forslag om å avvikle samkommunemodellen på det nåværende tidspunkt, men fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle samkommunemodellen på det tidspunkt hvor ingen kommuner lenger bruker modellen for interkommunalt samarbeid.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at samkommunemodellen ble etablert som en samarbeidsform mellom kommuner for å løse mer omfattende oppgaver enn det som er ønskelig å delegere til nabokommuner gjennom vertskommunesamarbeidet.

Disse medlemmer viser til at Samkommunemodellen benyttes i dag i Nord-Trøndelag, i Innherrad samkommune hvor Levanger og Verdal inngår, og Midtre Namdal samkommune hvor Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes inngår. Begge de etablerte samkommunene går imot avvikling av modellen.

Disse medlemmer registrerer at samkommunemodellen er lite brukt. Modellen har svakheter som styringsmodell fordi samarbeid om lovpålagte velferdsoppgaver ikke underlegges direkte folkevalgt styring.

Disse medlemmer viser til at regjeringens begrunnelse for å ta samkommunemodellen ut av kommuneloven ensidig er knyttet til argumentet om at kommunesammenslåing er en bedre løsning enn interkommunalt samarbeid. Dette er et altfor snevert grunnlag å vurdere lovgrunnlaget for interkommunale samarbeidsløsninger på. Sterke og svake sider ved samkommuner i forhold til vertskommunemodellen og andre former for interkommunale samarbeid er ikke behandlet på en tilfredsstillende måte i proposisjonen. Eventuelle endringer i kommunelovens bestemmelser om interkommunale samarbeid må bygge på en helhetlig gjennomgang som har til formål å lovregulere relevante og funksjonelle interkommunale samarbeidsformer mellom kommunene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot regjeringens forslag om å fjerne adgangen i kommuneloven kap. 5 B om etablering av samkommune.