Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til at de nåværende rammene for forsvarssektorens samarbeid med forsvarsindustrien ble trukket opp i St.meld. nr. 38 (2006–2007) Forsvaret og industrien – strategiske partnere; Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser, og gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 117 (2007–2008). Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2011–2012), jf. Prop. 1 S (2011–2012), ble strategien oppdatert for blant annet å tydeliggjøre hvordan samarbeidet mellom Forsvaret og industrien innrettes etter at EUs direktiv 2009/81/EF om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser ble innført.

Komiteen er opptatt av at Stortinget holdes orientert om store anskaffelsesprosjekter og ser nytten av at det er en bred politisk forståelse for de utstyrsanskaffelser og prosesser som iverksettes på dette området. Forsvarsanskaffelser strekker seg ofte over et lengre tidsrom, ofte over flere stortingsperioder. Det er derfor viktig at Forsvarsdepartementet følger opp og informerer Stortinget om fremdriften i alle relevante aspekter knyttet til større anskaffelser. Det gjelder særlig prosjektenes økonomiske, industrielle og militærfaglige avveininger.

Komiteen vil understreke behovet for å videreutvikle en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. En nasjonal forsvarsindustriell strategi vil bidra til økt verdiskaping i Norge og sikre viktige nasjonale kompetansemiljøer. Komiteen viser til viktigheten av å ha en helhetlig strategi som støtter opp om industriens muligheter til å understøtte Forsvarets materiellbehov og som samtidig styrker norsk forsvarsindustris muligheter til å delta i internasjonale anbudskonkurranser på konkurransedyktige vilkår. Videre bør strategien åpne opp for deltakelse i internasjonalt materiellsamarbeid som sørger for at norske bedrifter blir betydelige bidragsytere i flernasjonale anskaffelser av materiell, utstyr, tjenester og avanserte systemer til det norske Forsvaret.

Komiteen har merket seg at våpensystemer og sensorer må være i stand til å operere under norske forhold, og at evne til å gjennomføre operasjoner i våre nærområder forutsetter en tilpasning til våre særegne geografiske, topografiske og klimatiske forhold. Det gjør det i en del tilfeller nødvendig å utvikle og tilpasse materiell for å dekke særnorske behov. Komiteen er derfor enig i at det vil være nødvendig å opprettholde og videreutvikle kompetanse innenfor norsk forsvarsindustri på områder av betydning for vår nasjonale sikkerhet.

Komiteen viser til at opprettholdelsen av en nasjonal forsvarsindustri er sterkt knyttet til nasjonale sikkerhetsbehov. Moderne forsvarsmateriell består ofte av avansert høyteknologi. Forsvaret er avhengig av industrien, ikke bare for leveranser av materiell, men også for å opprettholde kompetanse på komplekse sensor- og våpensystemer. Komiteen er derfor enig i at det på områder som er kritiske i beredskapssammenheng er nødvendig å sikre tilstrekkelig forsyningssikkerhet og materiellberedskap for å ivareta nasjonal sikkerhet.

Komiteen viser til at forsvarssektoren er avhengig av kompetansen norsk forsvarsindustri besitter. Forsvarets valg av norske leverandører innenfor flere sentrale materiellsystemer betyr at norsk forsvarsindustri vil være av avgjørende betydning for Forsvarets operative evne i flere tiår fremover. Det innebærer at Forsvaret har en egeninteresse i at norsk forsvarsindustri opprettholder og videreutvikler sin kompetanse slik at industrien er i stand til å vedlikeholde og oppdatere Forsvarets systemer. Komiteen er enig i at dersom nødvendig kompetanse, produksjons- og vedlikeholdskapasitet på enkelte spesielt kritiske områder ikke er tilgjengelige innenlands, kan resultatet – tross vårt NATO-medlemskap og nære tilknytning til enkelte allierte – bli en uakseptabel avhengighet av en annen stat eller utenlandsk leverandør. Slik avhengighet vil kunne få konsekvenser for forsyningssikkerheten, og dermed medføre en innskrenkning av vår nasjonale handlefrihet. Komiteen mener derfor at nasjonale løsninger for utvikling, produksjon og/eller vedlikehold av enkelte typer kritisk materiell er helt nødvendig.

Komiteen har merket seg at eksport og internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å videreføre en nasjonal forsvarsindustri som kan levere materiell og systemer til Forsvaret og understøtte Forsvarets virksomhet i fred, krise og krig. Komiteen mener derfor at markedsadgang internasjonalt for norsk forsvarsindustri er direkte knyttet til evnen til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Komiteen forventer at norske myndigheter arbeider bevisst for å sikre industrien slik adgang.

Komiteen vil understreke at norsk forsvarsindustri må sikres rammebetingelser i hjemmemarkedet som er mest mulig i samsvar med rammebetingelser nasjonale forsvarsindustrier har i sine hjemmemarkeder.

Komiteen mener det er positivt at det etableres en nasjonal forsvarsindustriell strategi. Komiteen mener strategien bør ha som mål å videreføre og styrke en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri med evne til helt eller delvis å utvikle, produsere og understøtte forsvarsmateriell og systemer innenfor prioriterte teknologi- og produktområder som er viktige for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov.

Komiteen er fornøyd med at regjeringen legger vekt på å ha et strategisk samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien som skal bidra til forutsigbarhet og langsiktighet. Komiteen vil i den forbindelse understreke viktigheten av at forsvarsindustrien gjennom tidlig dialog med forsvarssektoren gjøres kjent med Forsvarets anskaffelsesplaner og Forsvarets behov og at Forsvaret har kunnskap om hva norsk industri kan bidra med i alle faser av anskaffelsesprosjektene.

Komiteen er enig i at Norge prioriterer utvalgte teknologiske kompetanseområder som er vesentlige for Forsvarets behov og nasjonale sikkerhetsinteresser.

Komiteen slutter seg til at disse teknologiområdene er:

• 1. Kommando-, kontroll- og informasjons-, beslutningsstøtte- og kampsystemer (inkludert radarsystemer)

• 2. Systemintegrasjon

• 3. Autonome systemer

• 4. Missilteknologi

• 5. Undervannsteknologi

• 6. Ammunisjon, siktemidler, fjernstyrte våpenstasjoner og militært sprengstoff

• 7. Materialteknologi spesielt utviklet og/eller bearbeidet for militære formål

• 8. Levetidsstøtte for militære land-, sjø- og luftsystemer

Komiteen understreker at det er viktig at forholdene blir lagt best mulig til rette for å videreutvikle og styrke norsk forsvarsindustri innenfor disse områdene. Komiteen har merket seg at internasjonale avtaler og anskaffelsesregelverket åpner for å kunne rette anskaffelser mot nasjonal industri for å ivareta nasjonale sikkerhetsbehov og at andre nasjoner, med dette som begrunnelse, retter sine anskaffelser direkte til egen industri.

Komiteen forutsetter derfor at ved anskaffelser av materiell der norsk industri har forutsetninger for å levere kosteffektive løsninger som møter Forsvarets behov, og som er relevante for å opprettholde industriell kompetanse innenfor de åtte teknologiske kompetanseområdene, bør Forsvaret benytte nasjonal industri.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at norske leverandørar som hovudregel skal verte føretrekt når Forsvaret skal utvikle eller skaffe materiell og system som er innanfor dei teknologiske kompetanseområda Meld. St. 9 (2015–2016) definerer som del av nasjonen sine vesentlege sikkerheitsinteresser.

Denne medlemen viser til at det er mange døme på land som støttar seg til unntak frå EØS-avtalen ved innkjøp av forsvarsmateriell. Forsøk i EU på å skape ein betre marknad for forsvarsmateriell har ikkje lukkast, og mange nasjonar kjøper konsekvent frå sin eigen nasjonale industri. Denne medlemen understrekar at Forsvaret må gjere det heilt klart at ein ønskjer å nytte nasjonale leverandørar i alle prosjekta der dette er mogleg. Dette må vere ein viktig del av Noreg sin forsvarsindustrielle strategi i framtida.

Denne medlemen understrekar at ved anskaffingar av materiell og system som er innanfor dei teknologiske kompetanseområda, bør hovudregelen vere at Forsvaret viser til EØS-avtalen sin artikkel 123, men at ein i dei enkelte tilfella der nasjonal industri ikkje kan tilby produktet, har høve til å gjere unntak frå artikkel 123.

Komiteen mener dette er avgjørende for å opprettholde nasjonal industriell kompetanse som er nødvendig for å styrke forsvarsevnen og for å ivareta behovet for leveringssikkerhet og nasjonal beredskap på disse områdene. Videre har komiteen merket seg at leveranser til hjemmemarkedet er en forutsetning for at norsk forsvarsindustri skal kunne være konkurransedyktig internasjonalt. I de tilfeller hvor norsk forsvarsindustri har teknologi og produkter som møter Forsvarets behov, vil konkurranse mellom utenlandske og norske leverandører kunne svekke norsk forsvarsindustris mulighet til utvikling og redusere internasjonal konkurranseevne og troverdighet. Komiteen er også innforstått med at konkurranse i det norske markedet innen de prioriterte teknologiområdene legger til rette for at utenlandske konkurrenter som opererer ut fra lukkede hjemmemarkeder, av strategiske hensyn, kan presse norsk industri.

Komiteen merker seg at forskning og utvikling i tilknytning til større anskaffelser til Forsvaret er industriens klart viktigste kilde til å videreutvikle kompetanse og produkter og forbli internasjonalt konkurransedyktig. Komiteen viser til at utvikling av avansert forsvarsmateriell er svært krevende og innebærer betydelig teknisk, økonomisk og kommersiell risiko som gjør at det kun er offentlige aktører som kan finansiere slik utvikling. Komiteen vil understreke viktigheten av at det derfor legges til rette for å utnytte den samlede nasjonale forsvarsteknologiske kompetansen mest mulig effektivt enten kompetansen befinner seg i Forsvaret, i FFI, eller i norsk forsvarsindustri. Komiteen vil også vise til at nasjonal utvikling av forsvarsmateriell som er internasjonalt konkurransedyktig bidrar til store inntekter for Staten i form av skatter, avgifter og utbytte. Dette er inntekter som faller bort dersom Forsvaret utvikler og anskaffer materiell i utlandet.

Komiteen er enig i at forskning og utvikling i Forsvarssektoren bør innrettes mot spesifikke teknologier og produkter det norske forsvaret trenger og som samtidig kan ha en bredere anvendelse innenfor NATO. Komiteen legger til grunn at dette innebærer en satsing på forskning og utvikling innenfor de åtte teknologiområdene.

Komiteen har merket seg at det såkalte trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og norsk forsvarsindustri historisk har vært svært vellykket og forutsetter derfor at regjeringen legger til grunn at modellen videreføres. Samarbeidet er et nasjonalt komparativt fortinn som fortsatt bør utnyttes.

Komiteen forutsetter videre at når Forsvaret anskaffer materiell fra utlandet, som har relevans for norsk forsvarsindustris evne og muligheter til å opprettholde og videreutvikle kompetanse og teknologi innenfor de åtte teknologiområdene, skal det stilles krav til utenlandske leverandører til Forsvaret om forpliktende industrisamarbeidsavtaler. Komiteen anser det å være av vesentlig betydning for å ivareta nasjonens sikkerhetsinteresser at norsk forsvarsindustri sikres markedsadgang internasjonalt da slik adgang er en forutsetning for å kunne opprettholde og videreutvikle forsvarsindustrien i Norge. Komiteen har merket seg at det i Europa i økende grad også kreves industrisamarbeid ved anskaffelser som gjennomføres i henhold til regelverket i EUs forsvars- og sikkerhetsdirektiv, og at bl.a. Danmark har etablert et formelt regelverk for dette. Komiteen forutsetter at norsk forsvarsindustri sikres rammebetingelser som i størst mulig grad samsvarer med rammebetingelser i våre konkurrentland, og at det som hovedregel vil bli stilt krav om industrisamarbeid ved anskaffelser fra utlandet, også når anskaffelsen gjennomføres etter prosedyrene i Forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.

Komiteen har merket seg at det norske markedet alene er for lite til å opprettholde en nasjonal konkurransedyktig forsvarsindustri. Eksport av forsvarsmateriell er derfor avgjørende for vår industri og vår nasjonale forsvarsevne. Komiteen er svært tilfreds med at norsk forsvarsindustri har lyktes godt med å eksportere norsk forsvarsmateriell og teknologi. Det gjør det mulig å opprettholde relevant kritisk kompetanse som er avgjørende for forsvarsevnen og samtidig gir stordriftsfordeler som begrenser Forsvarets kostnader ved understøttelse og drift av materiell. Komiteen er derfor positiv til at regjeringen vil videreføre ordningen med myndighetsstøtte til markedsføring for eksport av forsvarsmateriell og vil understreke viktigheten av at industrien får støtte også på politisk nivå når det bidrar til å styrke forsvarsindustriens konkurranseevne internasjonalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, støtter at regjeringen viderefører dagens retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil vurdere om det skal innføres en ordning for myndighetssalg av forsvarsmateriell. Komiteen viser til at slike ordninger er etablert i flere land og at det forenkler anskaffelsesprosessen og reduserer risikoen for korrupsjon og risikoen for kjøperlandet. Komiteen er positiv til at det etableres en slik ordning. Myndighetssalg av forsvarsmateriell vil styrke norsk forsvarsindustris internasjonale konkurranseevne.

Komiteen vil understreke at norsk forsvarsindustri er en internasjonalt konkurransedyktig høyteknologisk industri med betydelig nasjonal verdiskaping som sikrer store eksportinntekter, industriell utvikling og arbeidsplasser i store deler av landet. Komiteen har merket seg at i en tid da deler av norsk industri har store utfordringer som følge av sviktende marked internasjonalt og høyt kostnadsnivå, opplever forsvarsindustrien økt omsetning og ordreinngang fra utenlandske kunder.

Komiteen er også kjent med at mange viktige sivile produkter bygger på teknologi som er utviklet for forsvarsformål og at satsing på forskning og utvikling på forsvarsområdet har bidratt til betydelige kommersielle suksesser innenfor teknologisk beslektede områder. Vellykkede industrielle satsinger i Norge har eksempelvis resultert i verdensledende produkter innenfor dynamisk posisjonering av skip og borerigger, produksjon av bildeler i aluminium, lette tanker i komposittmaterialer for oppbevaring av gass og fjernstyrte kontrolltårn på flyplasser. Komiteen mener dette viser at offentlig satsing på forskning og utvikling på forsvarsområdet også har store positive effekter for annen norsk industri og for sivilsamfunnet.

Komiteen ber om at regjeringen på egnet måte holder Stortinget oppdatert på fremdriften i gjennomføringen av den nasjonale forsvarsindustrielle strategien.