Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Aina Bastholm, viser til representantforslaget om energieffektivisering på norsk sokkel, Dokument 8:145 S (2014–2015).

Komiteen viser til vedlagt brev fra Finansdepartementet v/finansministeren, datert 28. oktober 2015, hvor det bemerkes følgende:

«Jeg vil peke på at miljøhensyn og energieffektive løsninger har blitt tillagt stor vekt ved oppbyggingen av petroleumsvirksomheten. Vi har lenge hatt sterke virkemidler for å begrense utslippene av klimagasser ved utvinning av petroleum. Disse virkemidlene motiverer selskapene til å begrense utslippene. Fra 1991 har det vært CO2-avgift på sokkelen. Dette ga selskapene insentiv til å finne effektive løsninger som begrenser utslippene fra produksjonsprosesser og sikkerhetsfakling. Petroleumsvirksomheten ble inkludert i kvotesystemet i 2008 i tillegg til at virksomheten var underlagt CO2-avgift.»

Komiteen er enig i at det er behov for ytterligere tiltak for å stimulere til energieffektiviseringstiltak på norsk sokkel, og viser til Miljødirektoratets rapport M-389/2015 om klimatiltak og utslippsbaner mot 2030, hvor direktoratet har utredet kunnskapsgrunnlaget for lavutslippsutvikling i de ulike sektorene.

Komiteen viser til statsrådens brev til komiteen 28. oktober 2015.

Komiteen vil bemerke at avbrenning av overskuddsgass aldri har vært tillatt på norsk sokkel, og fakling er kun tillatt av sikkerhetshensyn. Komiteen viser til at siden 1997 har det vært krav om at alle nye utbygginger må legge fram oversikt over energimengde og kostnader ved å benytte kraft fra land framfor gassturbiner.

Komiteen vil vise til at Enova SF har program for å støtte energiledelse og teknologiutvikling, som kan redusere energibehovet og klimagassutslippene både for industrien og petroleumsvirksomheten. Komiteen viser til at den første kontrakten innenfor petroleumsvirksomheten ble inngått i 2014, og skal bidra til å forbedre energiledelsen på Oseberg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er av den formening at petroleumsvirksomheten allerede har sterke virkemidler for energieffektivisering og utslippsreduksjoner. Disse medlemmer ser ikke behov for å forsterke insentivene for energieffektivisering, og mener det ikke er aktuelt å utforme spesialregler i avskrivingssystemet for energieffektivisering.

Disse medlemmer viser til at bransjen selv har forpliktet seg til et felles prosjekt for energieffektivisering kalt «Veikart 2050» gjennom samarbeidsforumet Konkraft. Målet med prosjektet er å se på teknologiske muligheter for å redusere utslipp både på kort og langt sikt og hvordan norsk industri kan bidra til dette. Disse medlemmer har også merket seg at bransjen vil styrke og videreutvikle samarbeidet med Enova for å utløse prosjekter innenfor energieffektivisering og ny klimateknologi, som reduserer energibehov og utslipp av klimagasser i petroleumsutvinningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at i kvotepliktig sektor skal kvotemarkedet og positive virkemidler legge grunnlaget for bedriftenes arbeid for å oppnå utslippsreduksjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til det pågående bransjeprosjektet for energieffektivisering på norsk sokkel, og mener at det bør etableres et program for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren – og slik bidra til lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen. Programmet bør utvikles i samarbeid med partene i næringen som en del av eller som et supplement til «veikartet for høy produksjon og lave utslipp», som partene i næringen nå utarbeider. Målet er at nye installasjoner som har et driftspotensial utover 2050, driftes etter et slikt prinsipp.

Disse medlemmer viser videre til klimaforliket i Innst. 390 S (2011–2012), hvor det står:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at det viktigste virkemidlet for å redusere klimagassutslippene som den norske petroleumsvirksomheten medfører, er det europeiske kvotehandelssystemet og CO2-avgiften på sokkelen som setter en pris på utslipp av CO2. Flertallet har merket seg at regjeringen i meldingen varsler at den vil øke CO2-avgiften på sokkelen med 200 kroner pr. tonn CO2 fra 209 kroner til 409 kroner. Flertallet viser til at det var bred tilslutning til at den samlede prisen for CO2-utslipp på sokkelen skulle holdes omtrent uendret da petroleumssektoren ble en del av EUs kvotehandelssystem fra 2008. Flertallet peker på at lavere kvotepris har gitt en lavere samlet pris på CO2-utslippene på sokkelen, og at det derfor er rimelig med en økning i CO2-avgiften. Flertallet peker samtidig på at dersom kvoteprisen øker over tid, gir det grunnlag for å redusere CO2-avgiften slik at samlet karbonpris forblir om lag på samme nivå. Tilsvarende bør den økes ytterligere dersom kvoteprisen fortsetter å falle fra dagens nivå.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, peker på at olje- og gassnæringen i Norge er inne i en krevende tid der kostnadskutt, prosjektutsettelser og redusert aktivitet innen utbygging, modifikasjon og vedlikehold har ført til oppsigelser og permitteringer som særlig har rammet leverandørindustrien. En lav oljepris har redusert interessen for leting, og et betydelig antall skip og rigger ligger i opplag.

Flertallet viser til at den reduserte aktiviteten i oljebransjen gir tydelig økning i ledigheten i fylker hvor oljebransjen sysselsetter mange og for yrkesgrupper som ingeniører og industriarbeidere. Flertallet er opptatt av å hindre at den kunnskapen og teknologien som Norge er verdensledende på, forvitrer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at olje- og gassektoren i dag står for om lag en fjerdepart av Norges samlede verdiskaping målt i BNP, og hadde i 2013 en like stor andel av de nasjonale CO2-utslippene. Det tilsvarer i underkant av 14 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Fra 1990 til 2013 økte utslippene fra olje- og gassvirksomheten med 79 pst. Dermed blir olje- og gassektorens bidrag til utslippskutt også en viktig del av klimaløsningen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreker at det også er positive trekk, og at næringen har stor evne til omstilling. Investeringsnivået kommer til å være høyt også fremover selv om det vil bli en nedgang fra toppåret 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at siden petroleumsvirksomheten omfattes av det europeiske kvotesystemet, vil nasjonale tiltak ikke påvirke de samlede utslippene av klimagasser i EU og EØS-området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at energieffektivisering er beskrevet i Konkraft rapport 5, Petroleumsnæringen og klimaspørsmål 2008. I St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk er det uttrykt at et realistisk, men ambisiøst anslag for mulig utslippsreduksjon av CO2 for norsk sokkel som følge av energieffektivitet, ligger i størrelsesorden 5 til 10 pst. fram til 2020.

Etter flertallets oppfatning er det ikke gjennomført omfattende analyse av energieffektiviseringspotensialet i sektoren etter dette. Teknologijusteringer som Oljedirektoratet utarbeider, kan knyttes til energieffektiviseringstiltak som er beskrevet i Konkraft 5-rapporten. Disse viser at nivået ligger på ca. én million tonn CO2-ekvivalenter i reduserte utslipp i 2020 (revidert nasjonalbudsjett 2009), og er reflektert i tiltakskurven som energieffektiviseringstiltak. Disse tiltakene antas gjennomført med dagens avgiftsnivå innen petroleumssektoren.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener den ledige kapasiteten i oljebransjen kan brukes til å løse samfunnsutfordringer, og disse medlemmer vil stimulere til tiltak som vil redusere klimagassutslippene fra norsk sokkel.

Disse medlemmer mener at potensialet for å redusere utslippene fra olje- og gassvirksomheten er stort, men kostnadene kan også være høye. Gjennom arbeidet med Klimakur 2020 (2009) ble det beregnet tiltak som til sammen har et potensial for utslippsreduksjoner på rundt 5,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. I rapporten Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (2014) presenteres tiltak som er aktuelle for olje- og gassektoren fram mot 2030. Blant tiltakene som det vil være enklest å gjennomføre, er enkelte energieffektiviseringstiltak, tiltak for å redusere fakling og elektrifisering av noen nye innretninger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for ytterligere tiltak for å stimulere til energieffektiviseringstiltak på norsk sokkel. Etter disse medlemmers syn er det i dagens situasjon hensiktsmessig med bedre avskrivningsregler for energieffektivisering på norsk sokkel, og disse medlemmer mener det kan bidra til å ta i bruk den ledige kapasiteten i bransjen på en hensiktsmessig måte. Forslagsstillerne mener en slik endring bør følges av en tilsvarende økning i CO2-avgiften på norsk sokkel.

På denne bakgrunn tar disse medlemmer opp forslaget i Dokument 8:145 S (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at klimagassutslippene i Norge må reduseres drastisk de neste tiårene. Disse medlemmer støtter derfor forslagsstillernes intensjon om å be regjeringen iverksette tiltak for å realisere utslippskuttene som kan gjennomføres ved energieffektivisering på sokkelen.

Disse medlemmer er enig i at rapportene Klimakur 2020 (2009) og Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (2014) gir god oversikt over de tilgjengelige tiltakene. Disse medlemmer mener imidlertid at regjeringen fortrinnsvis ikke bør bruke forbedringer i avskrivningsreglene for petroleumsnæringen som virkemiddel for å oppnå utslippskutt.

Disse medlemmer viser til etablert praksis på en rekke områder der miljøavgifter brukes med utgangspunkt i «forurenseren-betaler»-prinsippet, som skal sikre at miljøkostnader integreres i prisen på et produkt. Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen ikke bør være noe unntak fra dette prinsippet. Næringen har over tid drevet med svært store overskudd, og har derfor mulighet til å investere i energieffektiviseringstiltak og klimakutt også uten statlige bidrag.

Disse medlemmer viser til at potensialet for kostnadsreduksjoner i næringen er betydelig, og at energieffektivisering bør inngå i disse kostnadskuttene.

Disse medlemmer vil også påpeke at Norge har sluttet seg til EU-direktivet om produksjon og forebygging av forurensning (EUs rådsdirektiv 96/61 EF), som slår fast at den ansvarlige for en virksomhet plikter å benytte «beste tilgjengelige teknikker» (BAT).

Disse medlemmer mener derfor at utslippskuttene fortrinnsvis bør realiseres ved å stille strengere krav om at petroleumsnæringen skal ta i bruk tilgjengelige lavutslippsløsninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Miljødirektoratet og Oljedirektoratet i oppdrag å gjennomgå oljeindustriens eksisterende utslippstillatelser, samt øvrige juridiske vilkår, for å oppdatere kravene slik at teknisk mulig energieffektivisering blir gjennomført og slik bidrar til at Norge når sitt klimamål for 2020.»

Disse medlemmer mener at alle fremtidige tillatelser til utbygging og modifikasjon må baseres på nullutslipp av klimagasser for kraft og varmeproduksjon.

Disse medlemmer vil legge til at de samlede utslippene fra forbrenning av norsk petroleum er på omkring 500 millioner tonn, eller ti ganger Norges samlede utslipp. I tillegg til tiltak for å redusere utslippene i produksjonsfasen er det derfor avgjørende at store deler av de gjenværende norske reservene av olje og gass blir liggende i bakken.

Disse medlemmer mener krav om at petroleumsnæringen skal ta i bruk tilgjengelige lavutslippsløsninger bør gjøres absolutte for alle nye utbygginger. I tillegg bør CO2-avgiften på sokkelen økes kraftig, slik at det blir mer lønnsomt for næringen å investere i energieffektivisering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at potensialet for utslippskutt gjennom energieffektiviseringstiltak i petroleumssektoren realiseres raskest mulig.»