Vedlegg
Jeg viser til brev av 22. oktober 2015 fra Stortingets næringskomite hvor det bes om en vurdering fra Landbruks- og matdepartementet av ovennevnte forslag.
I representantforslaget foreslås følgende:
Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter.
Tilbakegangen av pollinerende innsekter synes å være en global trend og er en utfordring i store deler av verden. Landbruksnæringen er helt avhengig av pollinerende insekter, samtidig som det er en utfordring som også relaterer seg til bevaring av et biologisk artsmangfold. Jeg deler forslagsstillernes bekymring for tilbakegangen, og for de konsekvenser dette på sikt kan få for norsk landbruk og norsk natur. Regjeringen tar denne utfordringen på alvor, og det er i dag flere tiltak som på sikt vil bidra til å bevare og opprettholde den norske bestanden av villbier og andre pollinerende insekter.
Kunnskapen om årsaken til tilbakegangen er mangelfull, og mange peker på at mange av de pollinerende artene kan være følsomme for klimaendringer. Erfaringsmessig og slik det også blir påpekt i forslaget, vil økt tilgang til nektarproduserende planter virke positivt på de pollinerende artene.
Tiltak for å bevare villbier og andre pollinerende arter, er et arbeid som berører og involverer flere sektorer. Som det påpekes vil tiltak langs veier og grøftekanter kunne bidra positivt, både i form av bivennlige blomster og strategier for slått i veikantene. Dette tilligger Vegvesenet og hører under Samferdselsdepartementets ansvarsområde.
Når det gjelder introduksjon av fremmede arter som vil kunne ha negativ effekt på villbier, er dette primært Klima- og miljødepartementets ansvar. Det samme er meldingen til Stortinget om handlingsplan for naturmangfold som er under utarbeidelse. Samtidig er det viktig at landbrukssektoren er oppmerksom på denne problemstillingen bl.a. med tanke på hvilke arter som benyttes i produksjon og hvilke tiltak som kan bidra til å bevare villbier og andre pollinerende insekter i form av kulturlandskap, beplantning, plantevernmiddelbruk etc. Enkelte tiltak vil også være sektorovergripende, slik at et samarbeid på tvers av sektorer og interesser vil være nødvendig. Det er derfor viktig at de ulike sektormyndigheter samarbeider om de tiltak som initieres og iverksettes innenfor den enkelte sektor.
Forskerne peker på at pollinerende arter er avhengig av åpent landskap. Alminnelig jordbruksdrift bidrar til å holde kulturlandskapet åpent ved beiting, dyrking og slått. Noen av arealene som var brukt til beite og slått i forrige århundre er i dag gjengrodd som følge av at jordbruksarealene har gått ut av drift. For å bevare et åpent og levende jordbrukslandskap, er det viktig å stimulere til fortsatt jordbruksdrift i hele landet. I tillegg er det viktig å ivareta de spesielt verdifulle områdene i jordbrukets kulturlandskap. En rekke virkemidler i jordbrukspolitikken bidrar på ulik måte til å opprettholde et jordbruk i hele landet, redusere forsuring av vann og luft og til å ivareta spesielt verdifulle kulturlandskap som f.eks. gamle slåtteenger, verdifull kulturmark og seterområder. Drift av arealer hvor det er lite eller ingen bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, krav om å la kantsoner stå, og sette igjen vegetasjonssoner langs bekker og grøfter har også betydning. Det er også viktig å redusere den negative påvirkningen på truede arter ved omdisponering av jordbruksjord som bidrar til fragmentering av leveområder og reduserer økologiske nettverk og naturlige korridorer i kulturlandskapet. Ulike virkemidler i jordbruket legger også til rette for drift av arealer hvor det er lite eller ingen bruk av mineralgjødsel og sprøytemidler.
For å opprettholde et levende kulturlandskap med stort artsmangfold og nektarproduserende planter, er man avhengig av pollinerende insekter. Et viktig bidrag til pollinering av kulturvekster er næringsbirøkt. Det gis støtte over jordbruksavtalen til birøkt og organisasjonsstøtte til Norges Birøkterlag over Landbruks- og matdepartementets budsjett.
Generelt vil jeg understreke at det er et mål å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler og at risikoen for helse og miljø ved bruk av slike midler reduseres. Det arbeides for å nå disse målene, blant annet gjennom regelverk og oppfølging av handlingsplan på plantevernmiddelområdet. I juni d.å. trådte ny forskrift om plantevernmidler i kraft. Forskriften innfører bestemmelser om at brukere av yrkespreparater skal sette skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for integrert plantevern. Integrert plantevern innebærer at ulike planteverntiltak, som for eksempel bruk av biologiske midler og mekanisk bekjemping mv, kombineres med bruk av kjemiske plantevernmidler. Bønder og andre yrkesbrukere må altså vurdere om man kan bruke andre metoder enn kjemiske plantevernmidler for å hindre skadegjørere. Når det gjelder spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel, er det begrensninger på hvilke midler som kan brukes på beplantninger som grenser mot offentlige veier eller private hager, i parker eller i andre offentlig tilgjengelige områder. Disse begrensingene gjelder imidlertid ikke utmark.
Det er på flere områder, både i privat og offentlig regi iverksatt tiltak for å bidra til bevaring av villbiene. Som det påpekes i forslaget, er utplanting av bivennlige blomster et positivt tiltak som gjøres bl.a. både i private hager og offentlige parker. Dette ansvaret tilligger i stor grad den enkelte kommune og fylkeskommune, men det er viktig at disse er bevisste den muligheten de har til å bidra positivt til bevaring av pollinerende insekter gjennom sine beplantningsplaner og skjøtsel i parker og grøntanlegg.
Det påpekes i forslaget at import av utenlandske humler til pollinering, bør forbys. Dette er regulert gjennom ny forskrift om fremmede arter som ligger under Klima- og miljødepartementets ansvarsområde. Som utgangspunkt er det ikke tillatt å importere humler, men det er av hensyn til gartnerier med helårlig tomatproduksjon i veksthus åpnet for begrenset import av humler til pollinering i veksthus på strenge vilkår. Dette har sin bakgrunn i at det pr i dag ikke er tilstrekkelig med norske humler av god nok kvalitet til å dekke etterspørselen, spesielt vinterstid. Derfor har man denne begrensede åpningen noen måneder i vinterhalvåret. I denne perioden anses faren for rømning og negativ påvirkning på norske ville arter å være svært begrenset.
Jeg er av den oppfatning at arbeidet med bevaring av villbier og andre pollinerende insekter, må integreres i allerede etablerte strategier og tiltak for bevaring av artsmangfoldet i Norge, et arbeid som berører og involverer flere ulike sektorer i samfunnet. Jeg tror derfor ikke det er hensiktsmessig på nåværende tidspunkt å utarbeide en egen strategi for villbier og andre pollinerende insekter.
Regjeringens ambisjoner og planer for det videre arbeidet med handlingsplanen for naturmangfold vil bli lagt fram for Stortinget. Bevaring av truede arter er et sentralt tema i denne strategien, et tema som også vil omfatte villbier og andre pollinerende insekter. Også av denne grunn vil jeg ikke anbefale at det besluttes å utarbeide en egen strategi for pollinerende arter i forkant av dette.