16. Samferdselsdepartementet
Regnskapet for 2014 for Samferdselsdepartementet viser 70 655 mill. kroner i utgifter og 4 804 mill. kroner i inntekter. 1 704 mill. kroner er overført til neste år.
Departementets ansvarsområde omfatter åtte regnskaper. Jernbaneverket har fått vesentlige merknader for 2014. Jernbaneverket har fått vesentlige merknader de fem siste årene.
Arbeidet med et nytt Autosys, modernisering av førerkort- og motorvognregistret, ble påbegynt for over ti år siden med et mål om å ha dette ferdig i 2007. Per 2014 ble første del av prosjektet, ferdigstillelse av alle funksjonene på førerkortområdet, avsluttet og iverksatt. Andre del av prosjektet, ferdigstillelse av alle funksjonene på kjøretøyområdet og videreutvikling av selvbetjeningsløsningene innen både førerkort- og kjøretøyområdet, er foreløpig ikke startet opp. Riksrevisjonen har ved flere anledninger, senest i Dokument 1 (2014–2015), rapportert om svakheter ved planleggingen og gjennomføringen av prosjektet.
Samferdselsdepartementet opplyser at det for andre del av prosjektet er satt i gang en ny runde med kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag før det skal legges fram for endelig investeringsbeslutning i Stortinget. Rapporten fra dette arbeidet er planlagt å foreligge i juni 2015. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram saken for Stortinget høsten 2015.
Riksrevisjonen hadde i 2013 merknader til Statens vegvesens betydelige kostnadsoverskridelser for konsulentanskaffelser. Forutsetningene som lå til grunn for planlegging og utlysning var ikke realistiske, og konkurransegrunnlagene syntes ikke å være tilstrekkelig kvalitetssikret. Samferdselsdepartementet har orientert om at det er gjennomført et prosjekt i Statens vegvesen som har resultert i forslag til forbedringer innen blant annet planbestillinger og oppfølging av konsulentleveranser. Riksrevisjonen registrerer at det foreslås flere tiltak for å motvirke de svakhetene som ble påpekt, og at Samferdselsdepartementet vil følge opp prosjektet i etatsstyringen av Statens vegvesen.
Riksrevisjonen har gjentatte ganger de seneste årene rapportert om svak informasjonssikkerhet i Jernbaneverket. Basert på Riksrevisjonens merknader har Jernbaneverket i 2014 gjennomført flere tiltak for å bedre tilgangskontrollene i fag- og økonomisystemene, og satt i gang et prosjekt for å etablere et overordnet system for informasjonssikkerhet. Revisjonen for 2014 viser at informasjonssikkerheten ved økonomisystemet Agresso fortsatt har svakheter. Dette gjelder bruk av passord, tilgangsrettigheter og mangler ved loggføring. Samferdselsdepartementet har orientert om at Jernbaneverket har planlagt å gjennomføre ytterligere tiltak i tiden framover for å bedre informasjonssikkerheten.
Riksrevisjonen har følgende merknader til Samferdselsdepartementet for 2014:
Mangelfull oppfølging av sikkerhetstilrådninger fra Statens havarikommisjon for transport. Dette omfatter virksomhetens oppfølging av sikkerhetstilrådningene, Samferdselsdepartementets overordnede oppfølging og rapportering til Stortinget.
Merforbruk av bevilgning over kapittel 1320 Statens vegvesen.
Mindreforbruk av bevilgning til tilskudd til miljøvennlig transport og skredsikring av fylkesveger.
Riksrevisjonen anbefaler at Samferdselsdepartementet vurderer følgende tiltak:
vurdere om ansvaret for å følge opp sikkerhetstilrådningene innen vegsektoren bør skilles ut fra Statens vegvesen for å sikre nødvendig uavhengighet
sikre at Stortinget blir orientert om Statens havarikommisjon for transports arbeid og rapporter slik det er forutsatt
Komiteen viser til at Riksrevisjonen har tre merknader til Samferdselsdepartementet for 2014. Disse gjelder henholdsvis mangelfull oppfølging av sikkerhetstilrådninger fra Statens havarikommisjon for transport, merforbruk av bevilgning til Statens vegvesen og mindreforbruk av bevilgning til miljøvennlig transport og skredsikring av fylkesveger. De to siste har vært bemerket av Riksrevisjonen også foregående år. I tillegg har Jernbaneverket fått vesentlige merknader til regnskapet for 2014. Også dette har vært et gjentakende problem.
Riksrevisjonen rapporterer at Samferdselsdepartementet både innen veg-, jernbane- og luftfartssektoren ikke etterspør informasjon fra underliggende virksomheter om oppfølging av sikkerhetstilrådningene fra Statens havarikommisjon for transport, og heller ikke evaluerer de tiltakene som iverksettes. Havarikommisjonens tilrådninger har som formål å bidra til å forhindre, eller begrense, omfanget av framtidige ulykker og alvorlige hendelser.
Komiteen mener den mangelfulle oppfølgingen er kritikkverdig, selv om effektene av hvert enkelt tiltak kan være vanskelig å evaluere isolert. Det kan være kritisk for liv og helse at tilrådninger fra havarikommisjonen ikke følges opp. Det er også en forutsetning for bedre sikkerhet og effektiv bruk av bevilgninger til sikkerhetstiltak at en har kunnskap om effekten av ulike tiltak.
Komiteen merker seg at departementet ønsker å gå igjennom nåværende rutiner med Statens vegvesen, og vurderer å gjøre Vegtilsynet mer uavhengig ved å etablere det som et eget forvaltningsorgan under Samferdselsdepartementet, slik Riksrevisjonen anbefaler. Dette er gjort allerede med tilsynene i jernbane- og luftfartssektoren. Komiteen anmoder om at dette arbeidet prioriteres. Komiteen ber videre statsråden sikre at Stortinget blir orientert om arbeidet til Statens havarikommisjon for transport slik det er forutsatt, og slik Riksrevisjonen anbefaler.
Statens vegvesen har på kap. 1320 hatt et uhjemlet merforbruk på til sammen 490 mill. kroner i 2014. Komiteen viser til at Riksrevisjonen finner dette kritikkverdig. Merforbruket er fordelt på følgende poster:
23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.
29 Vederlag for OPS-prosjekter
30 Riksveginvesteringer
36 E16 over Filefjell
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen omtalte uhjemlet merforbruk på post 30 også i fjorårets rapportering til Stortinget. Komiteen vil understreke statsrådens overordnede ansvar for at underliggende etater driver i tråd med bevilgningsreglementet, ved at det fremmes forslag til Stortinget om tilleggsbevilgning for merutgifter over 5 mill. kroner. Det gjentakende merforbruket krever tiltak, og komiteen forutsetter at statsråden følger opp dette i etatsstyringsdialogen med Statens vegvesen.
For budsjettåret 2014 er det et mindreforbruk av bevilgning til tilskudd til miljøvennlig transport (Transnova-prosjektet) på hele 140,7 mill. kroner. Komiteen minner om at Riksrevisjonen også har påpekt mindreforbruk på denne posten de foregående årene, og at komiteen i innstillingen til Riksrevisjonens revisjon og kontroll for budsjettåret 2013 (Innst. 130 S (2014–2015)) påpekte at dette er uheldig.
Komiteen vil derfor understreke at en grønn omstilling av transportsektoren er helt nødvendig for å redusere luftforurensning og Norges klimagassutslipp i henhold til Stortingets vedtatte mål og internasjonale forpliktelser. Gjennom klimaforliket på Stortinget, jf. Innst. 390 S (2011–2012), ble det enighet om at Norge innen 2020 skal forplikte seg til å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990, og at Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Miljødirektoratet ga i mars 2014 ut en rapport som viste at Norge må intensivere sitt arbeid for å nå disse målene. I den forbindelse er en omstilling av transportsektoren avgjørende. Komiteen finner det derfor kritikkverdig at Samferdselsdepartementet ikke tidligere har sørget for tilstrekkelige tiltak slik at midlene blir benyttet som forutsatt av Stortinget.
Komiteen understreker at hovedmålet med disse bevilgningene har vært å bidra til reduserte klimautslipp fra transportsektoren gjennom tilskudd til ulike prosjekter. Blant disse er støtte til landstrøm, teknologisatsing for nærskipsfart og konsepter for å flytte gods fra vei til sjø. Komiteen viser til at den i 2014 behandlet Riksrevisjonens undersøkelse av den statlige kystforvaltningens arbeid med å øke andelen godstransport til sjøs, med bakgrunn i en rekke vedtak og forutsetninger fra Stortinget. Riksrevisjonen fant blant annet at dette arbeidet manglet overordnet politisk styring og gode nok insentivordninger, noe som bekymret komiteen. Komiteen mener dette understreker behovet for mer målrettet arbeid for å sikre at bevilgninger til en mer miljøvennlig transportsektor bidrar til formålet.
Komiteen merker seg at statsråden er enig i at departementets styring av midlene til miljøvennlig transport ikke har vært god nok, og at tiltak som er iverksatt ikke har vært tilstrekkelige. Statsråden mener dette vil bli bedre nå som Transnovas oppgaver er overtatt av Enova, og finansiert gjennom Energifondet, ved at det legger bedre til rette for en mer langsiktig og forutsigbar finansiering enn årlige tildelinger. Komiteen imøteser dette og ber statsråden følge dette området nøye for å sikre seg at bevilgningene blir benyttet som forutsatt av Stortinget.
Komiteen registrerer at mindreforbruket på kapittel 1320 post 62 Skredsikring fylkesveger er redusert med omkring 189 mill. kroner fra 2013 til 2014, men mener et mindreforbruk i 2014 på 65,8 mill. kroner på denne posten er alvorlig. Også denne posten har hatt mindreforbruk over flere år, og kontroll- og konstitusjonskomiteen har også tidligere gjort bemerkninger om at dette er uheldig og forutsatt at det følges opp i tiden framover. Komiteen forutsetter at statsråden følger opp bruken av bevilgningen til skredsikring for 2015 i etatsstyringsdialogen, slik statsråden selv oppgir.
Komiteen merker seg særlig at Riksrevisjonen også for 2014 har vesentlige merknader til Jernbaneverkets regnskap, i likhet med de fire foregående årene. Merknader gjelder denne gangen brudd på administrative bestemmelser angående overføring av feriedager som ikke er i henhold til lov om ferie § 7, 3. ledd. Dette er det samme forholdet som ble tatt opp i revisjonen av 2013-regnskapet. Komiteen forutsetter at statsråden sikrer at Jernbaneverket forbedrer sine rutiner på området.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen også har rapportert om svak informasjonssikkerhet i Jernbaneverket gjentatte ganger de seneste årene. Jernbaneverket skal ha gjennomført flere tiltak i 2014 for å bedre informasjonssikkerheten, men deres økonomisystem har fortsatt svakheter. Komiteen imøteser ytterligere tiltak framover for å forbedre informasjonssikkerheten.
Riksrevisjonen hadde i 2013 merknader til Statens vegvesens betydelige kostnadsoverskridelser for konsulentanskaffelser. Planlegging og utlysning var ikke realistiske, og konkurransegrunnlagene syntes ikke å være tilstrekkelig kvalitetssikret. Komiteen merker seg at Samferdselsdepartementet har gjennomført et prosjekt i Statens vegvesen for å forbedre blant annet planbestillinger og oppfølging av konsulentleveransene, og at prosjektet skal følges opp i etatsstyringen av Statens vegvesen.
Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen ved flere anledninger, senest i Dokument 1 (2014–2015), har rapportert om svakheter ved Vegvesenets planlegging og gjennomføring av arbeidet med modernisering av førerkort- og motorvognregisteret. Komiteen er tilfreds med at det nå er gjennomført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag for del to av prosjektet, og at resultatet samt investeringsbeslutningen ble lagt fram for Stortinget høsten 2015 i Prop. 1 S (2015–2016), i henhold til planen.