12. Kunnskapsdepartementet
Regnskapet for 2014 for Kunnskapsdepartementet viser 81 605 mill. kroner i utgifter og 17 605 mill. kroner i inntekter. 293 mill. kroner er overført til neste år.
Departementets ansvarsområde omfatter 49 regnskaper. Syv virksomheter under departementet har fått vesentlige merknader for 2014; Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Ålesund. Norges forskningsråd, Statped, Utdanningsdirektoratet og Vox nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, Høgskolen i Bergen fikk vesentlige merknader for 2012. Ingen av de seks andre virksomhetene har fått vesentlige merknader for årene 2010–2013.
Riksrevisjonen pekte i Dokument 1 (2014–2015) på svakheter i Kunnskapsdepartementets interne styring og styringen av underlagte virksomheter. Departementet har i løpet av 2014 effektivisert egne internkontrollrutiner og utviklet målbare kriterier (styringsparametere) for vurdering og oppfølging av måloppnåelsen i sektoren. Departementet har videre satt i gang tiltak for å styrke oppfølgingen av tilskudd til private høgskoler og fagskoler.
Riksrevisjonens kontroll har vist at regelverket for etablering av regnskapsmessig åpningsbalanse ikke har vært fulgt ved fusjonering av virksomheter i universitets- og høgskolesektoren i 2014, og at Kunnskapsdepartementets formelle godkjenning av åpningsbalansene først har foreligget etter at regnskapene for 2014 var avsluttet.
Sektoren står foran omfattende strukturelle endringer med flere fusjoner av virksomheter i de nærmeste årene. Kunnskapsdepartementet opplyser at rammeverket for etablering og validering av åpningsbalanser vil bli presisert i eget brev til virksomhetene i sektoren i forbindelse med de forestående fusjonsprosessene.
Svindel ved utstedelse av vitnemål og dårlig kontroll av vitnemål ved ansettelser er et voksende problem i samfunnet. Riksrevisjonen har sett at det også er for dårlig kontroll med dette i mange virksomheter under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde. Departementet opplyser at Universitetet i Oslo er gitt oppgaven med å opprette en sentral vitnemålsbank for å sikre ekthetskontrollen for bedrifter og det offentlige. Videre at vitnemålsbanken i første omgang skal samle resultater fra fagskoler og høyere utdanning og at den vil kunne være i drift fra 2017.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité understreket i Innst. 211 S (2011–2012) til Dokument 1 (2011–2012) at det er nødvendig å føre tilsyn med virksomheten ved private skoler som mottar offentlige tilskudd.
I alt 315 privatskoler mottok i 2014 nær 3,8 mrd. kroner i statstilskudd. Virksomheten ved disse skolene er regulert gjennom lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskoleloven), som blant annet i § 6.3 slår fast at offentlige tilskudd skal komme elevene til gode, og ikke kan nyttes til utbetaling av utbytte til eiere eller nærstående parter eller andre former for samhandel med disse som ikke skjer på forretningsmessige vilkår.
Det er Utdanningsdirektoratet som utfører disse tilsynene, basert på en vurdering av sannsynlighet for regelverksbrudd og konsekvensene av slike brudd.
Riksrevisjonen har i 2014 undersøkt omfanget av tilsynsvirksomheten og hvordan denne har vært innrettet.
Undersøkelsen viser at mindre enn ti prosent av de utvidede tilsynene som Utdanningsdirektoratet gjennomførte i 2013 og 2014 var rettet mot privatskolenes etterlevelse av § 6.3, og ingen var rettet mot misbruk av statstilskudd til overføringer til eiere eller nærstående. Kunnskapsdepartementet knytter i sine egne vurderinger særskilt risiko til disse områdene, men sier seg likevel enig i de prioriteringene som direktoratet har lagt til grunn for disponeringen av kontrollressursene. Departementet mener at direktoratet per i dag har tilstrekkelig med ressurser til å gjennomføre tilsyn i et omfang som er nødvendig ut fra risikoen for lovbrudd.
Kjøp av varer og tjenester utgjør en sentral del av privatskolenes disponering av offentlige tilskuddsmidler. Riksrevisjonen har derfor tatt opp med departementet at det er behov for en avklaring av hvilket rammeverk anskaffelsesvirksomheten skal underlegges, herunder blant annet om privatskolene skal følge lov om offentlige anskaffelser.
Riksrevisjonen har følgende merknader til Kunnskapsdepartementet for 2014:
beregningsfeil i Kunnskapsdepartementets regnskap
svak kontroll og mangelfull oppfølging av rapporteringen til Database for statistikk om høgre utdanning
mangelfull informasjonssikkerhet og tilgangsstyring til sentrale fagsystemer i kunnskapssektoren
Riksrevisjonen anbefaler at Kunnskapsdepartementet vurderer følgende tiltak:
se til at det utarbeides og innføres enhetlige rutiner for hvordan data som innrapporteres til Database for statistikk om høgre utdanning, skal kvalitetssikres og dokumenteres
Komiteen bemerker at departementet har et vidt kontrollspenn med til sammen 49 regnskapsområder, og at seks av syv virksomhetsområder som har fått vesentlige merknader fra Riksrevisjonen, er nykommere.
Komiteen har festet seg ved at Riksrevisjonen, etter at Riksrevisjonen i en årrekke har påtalt svakheter i departementenes tilskuddsforvaltning, og at det gjennom årets revisjon ser ut til å ha vært bedre håndhevelse av regelverk for tilskudd, likevel gjenstår en del for å få tilfredsstillende tilsyn med skoler som er regulert gjennom lov om private skoler og som mottar offentlige tilskudd. Det ser likeledes ut til at tilsynsintensiteten fra departementets side har vært for lav. Dette virker paradoksalt når departementet selv anser tilskuddsområdet som særlig utsatt for risiko.
Komiteen har merket seg de anbefalinger revisjonen har gitt til departementet og forventer at temaene følges opp i 2016.